Har folk blitt mer likegyldig overfor folk som ikke er nære venner/kolleg

[AnonymBruker]

Min bror gikk nettopp bort og jeg er den som må "rydde opp" etter dødsfallet.

Min bror skrev testamentet og igår begynte jeg å lure på hvordan advokaten får beskjed om hans bortgang, derfor ringte jeg advokaten for å fortelle at min bror har gått bort.

Jeg møtte på en litt stresset/skarp advokat som ikke sa hverken kondolerer eller at det var trist at hennes klient hadde gått bort. Etterpå ringte jeg til hans arbeidssted for å spørre når jeg kan hente tingene hans, og sekretæren jeg snakket med reagerte heller ikke da jeg sa at min bror/hennes kollega var død, og hun sa ikke kondolerer eller noe i den duren.

Jeg tok en tredje telefon til fysioterapeuten hans for å avbestille en kommende behandlingstime, og der sa heller ikke sekretæren kondolerer eller noe sånt.

Jeg synes det er så rart at folk liksom er så likegyldige, og ikke har noen tanker om hvordan de uttrykker seg til en pårørende som har mistet sin nærmeste.

Jeg sier alltid kondolerer til fremmede folk/ bekjente/ kolleger/ forretningsforbindelser.

Har vi blitt mer likegyldige?

Anonymkode: 3707c...a98

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye. 

Jeg tror ikke dette er et tegn på samfunnet generelt. Ja det er rart at du fikk tre slike hendelser på rappen, men ikke tilegn noe ondskap, når du kan forklare det med dumskap. 

Kanskje advokaten satt med hue midt i noe annet og ikke fikk summet seg, eller ikke helt skjønte situasjonen, Kanskje sekretæren på jobb er ny, og ikke har fått opplæring i slike situasjoner, eller kanskje de har fått beskjed om å bare gi beskjeder videre uten å si noe. Jeg skjønner det er en kjempevond situasjon, men for mange unge mennesker kan dødsfall med tanke på arbeidsplass komme brått på, og man klarer ikke tenkte seg om når man står i situasjonen. 

 

Anonymkode: 2218e...932

[AnonymBruker]

Går litt begge veger: folk har blitt litt likegyldige samtidig som vi er ekstra følsomme for slik når vi akkurat har mistet noen nære. 

Anonymkode: 03609...ecb

[AnonymBruker]

Både og, først og fremst bryr jeg meg selvfølgelig mer om tragedier med folk som jeg identifiserer meg med, som folk med samme etnisitet fra Scandinavia for eksempel. Så går det jo selvfølgelig på alder og omstendigheter. F.eks. følte jeg større sorg for Torjus og hans familie enn jeg gjorde for onkel Tom på 83.

Anonymkode: 81155...0e2

[Daisy-love]

Jeg sier normalt kondolerer, og vil gjerne gi deg og dine kondolanser 💛

Godt mulig en blir litt satt ut, og ikke helt vet hva en skal si, eller står i noe når en får telefonen, og tenker i begge situasjonene etterpå at en burde kondolert. Jeg har vært usikker ett par ganger på om jeg skulle si noe. Det har vært til helsepersonell på jobb. Ene gangen overhørte jeg på legesenteret at fastlegen hadde mistet et familiemedlem, da var jeg ærlig på at jeg hadde lange ører, og ville kondolere. Jeg hadde nok latt som ingenting i en annen setting. Jeg har også latt være å si kondolerer til annen i jobb som ville bytte en time pga skulle i begravelse. Jeg har tenkt mye på det etterpå, men jeg ville ikke oppleves gravende, og holdt meg nøytral og flyttet selvsagt timen. Var ikke lett å vite om vedkommende hadde mistet noen selv, eller skulle gå i embets medfør. Siste kan det bli litt rart med kondolerer på. Jeg har selv gått i begravelser pga både jobb og verv, så derfor jeg var litt forsiktig. 
 

Så kan være mange grunner her. En bror kan være tett på en, men også ikke. Vanskelig for folk å vite. Litt spesielt at du var borti tre på rappen her da. Jeg hadde nok sagt kondolerer både som advokat, og på jobb ihvertfall. 
 

Håper det går bra med deg etter forholdene 💛