6 åring som stadig våkner

[AnonymBruker]

Holder på å bli sprø av kveldene nå. Vi har to barn (6 og 9 år) Hus, fulle jobber, osv osv. Dere vet. Kjøret går, og det er minimalt med tid til overs. Skulle være hyggelig å kunne sitte en time i sofaen etter barna var i seng, oppvaskmaskinen var tatt, klesvasken hengt opp og stua/kjøkken sånn nogenlunde var rydda. Men det er ikke mulig.

6 åringen våkner tre-fire ganger nesten hver eneste kveld. Noen få ganger bare én-to ganger. Han er sint fordi vi er nede i stua. Fly forbanna. Føler seg sviktet og forlatt. Han tramper ned trappa og sier f.eks «pappa!! Hvorfor er du her?!» Han sier vi må ligge i senga med han hele tiden. Han har nattlys på og døra er halvveis åpen. Storesøster ligger i rommet ved siden av. Vi har utallige ganger snakket om at vi er bare nede. Rydder på kjøkkenet, snakker sammen i sofaen. Vi går aldri i fra deg, det er bare oss fire her. Det er ingenting farlig hjemme. Voksne legger seg litt senere enn barn.. men nei. Det gir seg ikke.

Jeg er så lei. Utslitt. Føles som å ha en 1-2 åring fremdeles. Jeg tør ikke gå ut med søpla engang, i frykt for at han skal få sin store skrekk bevist: mamma gikk faktisk fra meg!! Hva kan vi gjøre annerledes? Forholdet går helt dukken. Sex er bare å glemme. Når som helst kan han storme inn på rommet. Låse døra går heller ikke. På rommet vårt altså. Da får han helt panikk. 

Noen råd? 

Anonymkode: fa83c...b57

[AnonymBruker]

Hvis man har så hyppige oppvåkinger på kvelden da har man betydelige plager. Det er slitsomt for dere, men stakkars, han har det nok verre. Drit nå i om stua er rydda eller ikke, det har ingenting å si. Gi han tryggheten han sårt trenger.

Anonymkode: cd8c1...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis man har så hyppige oppvåkinger på kvelden da har man betydelige plager. Det er slitsomt for dere, men stakkars, han har det nok verre. Drit nå i om stua er rydda eller ikke, det har ingenting å si. Gi han tryggheten han sårt trenger.

Anonymkode: cd8c1...3ac

Ja, det er faktisk utmattende. Han er 6 år. Har ikke én gang gitt uttrykk for at jeg er irritert eller lei til han. Vi trøster, forholder oss helt rolige, følger han til senga og holder rundt han. Må være lov å uttrykke frustrasjon anonymt på et forum.

Skal da gå an å rydde kjøkkenet før beste dag braker løs, eller ta en 15 min økt i senga med mannen, uten at det blir et h****** i huset. Jaggu ikke rart folk skiller seg..

TS

Anonymkode: fa83c...b57

[beige]

Virker som en form for separasjonsangst? Stakkars gutten er i hvertfall tydelig redd. Har han opplevd å bli forlatt på noe vis? Evt mistet dere på kjøpesenter eller noe sånt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja, det er faktisk utmattende. Han er 6 år. Har ikke én gang gitt uttrykk for at jeg er irritert eller lei til han. Vi trøster, forholder oss helt rolige, følger han til senga og holder rundt han. Må være lov å uttrykke frustrasjon anonymt på et forum.

Skal da gå an å rydde kjøkkenet før beste dag braker løs, eller ta en 15 min økt i senga med mannen, uten at det blir et h****** i huset. Jaggu ikke rart folk skiller seg..

TS

Anonymkode: fa83c...b57

Har ikke sagt at det ikke er lov å uttrykke frustrasjon?

Vet ikke om du har opplevd perioder med avbrutt søvn selv? Hos voksne er det tegn på stress, angst eller depresjon. Hvis en voksen hadde hatt det slik sønnen din har det nå ville de bestilt en time hos fastlegen, men en voksen har den fordelen at de kan forstå hva som skjer på en annen måte.

Forholdet deres kommer ikke til å gå i vasken fordi sønnen deres har en vanskelig periode. Du gjør det bare vanskeligere for deg selv med slike katastrofetanker. Dette kommer til å gå over og det går nok fortere over hvis han får tryggheten han trenger. Å våkne 3-4 ganger i løpet av kvelden og måtte gå på leting etter foreldrene med tanker om at han er forlatt hjelper ikke akkurat på stressnivået i kroppen.

Anonymkode: cd8c1...3ac