Vent, kan jeg være utbrent...?

[AnonymBruker]

Har ikke tenkt tanken før nå, men jeg føler jeg har forandret meg siste to årene. Hadde et hardt svangerskap med masse fysiske plager og en fysisk hard jobb. Ble sykmeldt etter hvert, men bekkenløsningen har fortsatt tak på meg og sammen med fem år med generelle ryggsmerter og nakkestivhet og symptomer fra syn og ansikt har det gått ut over psyken. I tillegg har jeg hatt kraftig indre uro så lenge jeg kan huske, tipper siden 2010, og det er kjempeslitsomt. Nå har jeg liksom ingen motivasjon til å gjøre noe som helst, det eneste i hele verden som gir meg glede er sønnen min. Orker ikke å ta vare på meg selv, det aller meste føles som en enorm oppgave. Folk ser det nok ikke på meg for jeg skjerper meg når jeg må, men jeg føler meg egentlig helt uttafor meg selv. Jeg føler meg ikke nedstemt, bare flat når det gjelder det meste. Kan dette være utbrenthet? Føler meg alt for ung til det.

Anonymkode: 5e40f...ab9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har ikke tenkt tanken før nå, men jeg føler jeg har forandret meg siste to årene. Hadde et hardt svangerskap med masse fysiske plager og en fysisk hard jobb. Ble sykmeldt etter hvert, men bekkenløsningen har fortsatt tak på meg og sammen med fem år med generelle ryggsmerter og nakkestivhet og symptomer fra syn og ansikt har det gått ut over psyken. I tillegg har jeg hatt kraftig indre uro så lenge jeg kan huske, tipper siden 2010, og det er kjempeslitsomt. Nå har jeg liksom ingen motivasjon til å gjøre noe som helst, det eneste i hele verden som gir meg glede er sønnen min. Orker ikke å ta vare på meg selv, det aller meste føles som en enorm oppgave. Folk ser det nok ikke på meg for jeg skjerper meg når jeg må, men jeg føler meg egentlig helt uttafor meg selv. Jeg føler meg ikke nedstemt, bare flat når det gjelder det meste. Kan dette være utbrenthet? Føler meg alt for ung til det.

Anonymkode: 5e40f...ab9

Om du har gått med stress/indre uro i mange så kan du selvfølgelig bli utbrent av det. Det høres jo som du har gått med en konstant alarmberedskap i kroppen .Utbrenthet er ikke forbeholdt de i 40-50 årene. 

Anonymkode: 105ba...2f8

[AnonymBruker]

Høres mer ut som depresjon egentlig. Manglende interesse og initiativ er symptomer på det, du behøver ikke nødvendigvis føle deg trist/nedstemt.

Anbefaler å ta det opp med fastlegen din uansett ❤️ Jeg har/har hatt mye av den samme problemstillingen - det som har hjulpet meg mest er gradert sykemelding over tid, og ukentlige samtaler med psykolog. Noen kan ha nytte av antidepressiva, men for meg gjorde de bare vondt verre - om jeg var flat og lite interessert i omverdenen fra før så ble det hundre ganger verre på medisin. Men for andre er medisin nødvendig igjen.

Bare husk at det kan være en lang vei å gå, men det betyr ikke at det ikke er mulig å komme seg til et bedre sted ❤️☺️

Anonymkode: fb597...e14