Dere som er flinke til å la noen gå, hvordan tenker dere?

[AnonymBruker]

Det er lett å henge seg opp i den ene, den som virker perfekt for oss på så mange måter. Men ofte så fungerer det ikke likevel, livet står i veien eller den andre ikke føler det samme. 

Av og til må vi bare la noen gå, selv om det river og sliter. 

Jeg har evnen til å rasjonelt kunne koble av fra en person hvis jeg virkelig forstår at den andre ikke føler det samme. For det kan jeg ikke gjøre noe med. Men på den andre siden synes jeg det er deilig å holde på håpet. Hva om? Er det andre ting som gjør at vi ikke kan ha en relasjon, er jeg mer sta på å ikke la personen gå. 

Dette er vanskelig uansett når man er knyttet til noen. Jeg er i en situasjon nå hvor det er best at jeg lar en person gå. Men jeg tviler på at jeg finner noen med de samme egenskapene og kjemi noen gang igjen, og derfor er det tungt. 

Er det noen der ute som har noen gode mentale strategier for disse tingene? 

Anonymkode: f5452...7c0

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er 2 ting som er viktige i et forhold (utover min interesse og innsats): 

🤗Den andre må ha lyst/motivasjon til et forhold med meg

🤗Den andre må ha evnen til å bidra til et forhold jeg vil være i 

Mangler en/ begge, så er ikke vedkommende min person og vil trolig ikke bli det heller.

Anonymkode: 43f77...f03

[Gjest WhisperingWind]

Jeg er en som raskt blir ferdig.

For meg handler det om at om det ikke funker så funker det ikke. Å tenke på fortiden og om hva, hvis og om er totalt bortkastet når jeg ser at det ikke funket i nuet.

Livet er for kort til å funderer og leve i håp og drømmer. Livet ruller videre og jeg ønsker å leve det fullt ut hver dag.

Nå dater jeg en fyr som jeg har tro på kan bli noe magisk. 
 

Jeg hopper inn i det med hele meg. Det verste som kan skje er at det ikke funker, men den biten gidder jeg ikke å fokusere på. For det viktigste er hva jeg føler og opplever nå.

Uansett blir jeg en erfaring rikere og vil fortsette å leve livet.

Endret 22. oktober 2023 av WhisperingWind

[Majer]

Jeg tenker at om jeg elsker noen nok så vil jeg at de skal være lykkelige- med eller uten meg.

[AnonymBruker]

Majer skrev (5 minutter siden):

Jeg tenker at om jeg elsker noen nok så vil jeg at de skal være lykkelige- med eller uten meg.

Problemet er jo at mange ikke blir lykkelige uten. Samtlige av mine ekser hadde en tilsynelatende sterk forverring av livet i årene etter de gikk fra meg. Jeg tror de selv trodde de skulle føle kontroll ved å forlate meg og sette strek for et liv de ikke var sikre på om de ville ha - istedet ble det å være vitne til at jeg gikk videre, fikk nye hobbyer, sannsynlig lå med andre etc. Og 100 % mistet innflytelse over meg. Kom som et sjokk 🙃 Det var veldig rart å observere at de nettopp var så ulykkelige uten meg de hadde gått fra.

Anonymkode: 43f77...f03

[AnonymBruker]

Den rette hadde ikke forlat deg, så det er ikke vits å gå etter h*n som jetter.

Anonymkode: 21f3e...bd2

[AnonymBruker]

Så lenge livet er bedre uten, tenker jeg at det er like greit. 

Et forhold består av to personer som skal like hverandre, gjøre hverandre bedre og støtte opp om hverandre. Man skal bli sterkere sammen, på alle måter. 
 

Javel, man treffer kanskje ikke en til som den personen som det er snakk om hi, men er ikke det liksom litt av poenget? 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 5ab1a...921

[AnonymBruker]

1) Jeg vil ikke være sammen med noen som ikke vil være sammen med meg. 
2) Hvis ikke denne personen, så noen bedre (for meg).

Anonymkode: eca6c...99a

[AnonymBruker]

Jeg har vært med det som føltes som mitt livs kjærlighet, og han jeg er gift med i dag føles mulig ikke like sterkt på samme måte. Men forholdet til han er helt noen annet, jeg føler meg elsket/trygg. Jeg elsker han. Men aldri vært like stormende forelsket i han som han andre. Men selv om det er forkjellig så er ikke det det som telles i lengden heller. Så viss man skal kun let etter det igjen ender man alene eller mere turbulent, fordi blant gull går man glipp av en sølv som er mye bedre .

Anonymkode: 4aa4a...cee

[AnonymBruker]

Så det beste er å la personen gå men ikke for deg? Du vil ha håpet og holde personen fast?? 

Hvis du virkelig elsket denne personen og den var perfekt for deg hadde du jo ikke trengt å la personen gå. Så da er det mer riktig å ikke holde på noen under falske premisser 

Anonymkode: c9a62...a3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2023 den 15.30):

. 

Er det noen der ute som har noen gode mentale strategier for disse tingene? 

Anonymkode: f5452...7c0

Jeg tidsavgrenser følelsene. Veldig enkelt forklart, så gir jeg meg et vindu til å føle på disse følelsene. Feks 5 dager. Utover dette vinduet, så er det over.

Anonymkode: 261a7...472

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon. Har vært sammen med en som egentlig ikke fyller behovene mine for nærhet, mengde kvalitetstid, vise kjærligheten sin for meg i offentligheten og privaten. Men jeg føler at hun kan forandre seg på det med tid. 

Vi har blitt enig om å være gode venner og se hva som skjer. 

Anonymkode: 402fd...59a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er i samme situasjon. Har vært sammen med en som egentlig ikke fyller behovene mine for nærhet, mengde kvalitetstid, vise kjærligheten sin for meg i offentligheten og privaten. Men jeg føler at hun kan forandre seg på det med tid. 

Vi har blitt enig om å være gode venner og se hva som skjer. 

Anonymkode: 402fd...59a

Men jeg har falt ganske fort og hardt for henne. Og vil ikke slippe før jeg er helt sikker på at det er det jeg ønsker. 

Anonymkode: 402fd...59a

[AnonymBruker]

Jeg har som oftest klart å gå videre, kjærlighetssorg går over, det er nok av folk i livet hvor man var interessert/forelsket eller til og med elsket på et tidspunk, hvor man noen å senere er litt sånn "hva så jeg i han" eller "bra det gikk over for jeg møtte noen bedre/har det bedre uten" osv. Det er jo den berømte tiden som har en tendens til å fikse dette helt av seg selv, uten at man trenger å gjøre stort mer enn å leve videre.

Men jeg har også hatt en ordentlig hang up i en person, et hekt om du vil. Der hjalp det der med at hvis han ikke vil ha meg, så vil heller ikke jeg ha han. Det gikk skeis så lenge og jeg visste jo rasjonelt sett at det ikke skulle bli oss, men jeg var så sykelig opptatt av at det skulle det - nettopp siden det ikke skulle bli det! Da hjalp det å stoppe opp og tenkte, vent litt.. har han fått meg til å føle meg skikkelig bra? Hva har han gjort for meg i det siste? Er jeg egentlig like kåt på han fremdeles, eller har det egentlig dødd ut av dette opplegget og bare blitt til en usunn hekt? Hvis jeg fikk han tilbake, hvis han sto på døra mi med roser nå, hadde det bare vært en slags fantastisk bekreftelse i et kort øyeblikk, men så hadde jeg sittet der med en fyr som satt og prompet i sofaen og ikke ga noe mer, et forhold hvor jeg bare gir uten å få det jeg trenger og ønsker tilbake? Det hadde jo dødd ut av seg selv. Det hadde jo vært jeg som hadde gått til slutt, om jeg hadde fått det akkurat som jeg ville.

Anonymkode: b329b...03a

[a l'orange]

Rasjonalitet er å handle på den måten som maksimerer sjansen for det resultatet man ønsker. Dermed må man først finne ut hva slags resultat man ønsker. Deretter må man handle ut fra hva som mest sannsynlig gir dette resultatet.

La oss tenke oss person A og B.

Du er forelsket i person A og person A er forelsket i deg.

Scenario 1; Du forteller A hva du ønsker deg, A forteller deg hva A ønsker seg, dere finner en måte å være sammen på, uansett hva det krever. Det er kanskje ikke så mye mystikk eller spenning, det kan være hard jobbing, men dere vet hvor dere har hverandre og har det rolig og fint.

Scenario 2; Du holder A på en armlengdes avstand eller jager A bort eller du tester A ved å la A gå, mens du innerst inne håper på at A skal kjempe for deg. Her er det duket for dramatikk og voldsomme følelser. Du sårer A, du sårer deg selv, dere krangler, dere sårer hverandre, ting går ikke som håpet, dere skiller lag, dere etablerer dere på hver deres kant, dere finner deretter ut at dere var hverandres ‘the one that got away’ og så blir det utroskap og skilsmisse og ektefeller som kommer og banker dere, svigermor som kommer med kjevla, hylende unger og gud vet hva.

Du er forelsket i person B, men person B er ikke forelsket i deg.

Scenario 1; Du forteller muligens B om dine følelser, men blir avvist og trekker deg umiddelbart unna. Bedre å komme seg helt bort og satse på en ny person, enn å stadig gå og håpe på at B skal falle, det skjer ikke, og den neste som faller for deg, vil ikke like at B er i livet ditt.

Scenario 2; Du unngår å fortelle B om dine følelser, eller du blir avvist, men trekker deg ikke unna. Du liker å gå og håpe, kanskje utvikler følelsene seg etterhvert. Når B sier at du må holde deg unna, så intensiverer og eskalerer du jakten. Du sender brev, bombarderer med blomster, sover på B sin trapp. Nå er det spennende, kanskje det skjer noe, lurer du. Jada, det som skjer er brev og besøksforbud, men det er romantisk, tenker du. Kanskje blir det bøter og fengsel, kanskje kommer B sin nye kjæreste og banker deg opp, men det er lidenskap, tenker du.

Ut fra det du skriver, trådstarter - om at ‘det er deilig å håpe’ og om å ‘la en person gå’, gjensidige følelser til tross, fordi ‘livet kommer i veien’, etc - kan det virke som du åpner opp for en del drama i livet ditt.

La en person gå, liksom, hvorfor skal du det? Best at du gjør det, sammenlignet med hva? Livet kommer i veien, hva håper du på? At vedkommende skal kjempe for deg og gi deg en boost? At vedkommende skal gå sin vei uten å kjempe og du kan sukke og si at det var det du visste, du er ikke verdt å kjempe for? Still gjerne spørsmål ved det du tenker og føler og drømmer om.

Hvis det er dette du ønsker, hvis du ønsker deg hjerte-smerte og mye tankekjør og potensiell lidelse, så er metodene dine rasjonelle.

Hvis ikke det er dette du ønsker deg, hvis du ønsker deg stabilitet og ro og støtte fra en person fremover i livet ditt, så vil jeg si de er det motsatte.

Lykke til  

[AnonymBruker]

Har du ingen verdighet og stolthet TS? 

Jeg er ikke patetisk, og den strategien fungerer. 

Anonymkode: 9dab1...e49

[AnonymBruker]

Fikk nettopp et enormt grønt flagg fra hun jeg egentlig ønsket å fortsette som kjæreste med om å gå og finne en som kan få meg til å føle met lykkelig i et forhold. 

Så da håper jeg at jeg ikke føler noe annet imorgen enn det å faktisk ønske å gå videre nå. 

Anonymkode: 402fd...59a

[KallePils]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2023 den 15.30):

Det er lett å henge seg opp i den ene, den som virker perfekt for oss på så mange måter. Men ofte så fungerer det ikke likevel, livet står i veien eller den andre ikke føler det samme. 

Av og til må vi bare la noen gå, selv om det river og sliter. 

Jeg har evnen til å rasjonelt kunne koble av fra en person hvis jeg virkelig forstår at den andre ikke føler det samme. For det kan jeg ikke gjøre noe med. Men på den andre siden synes jeg det er deilig å holde på håpet. Hva om? Er det andre ting som gjør at vi ikke kan ha en relasjon, er jeg mer sta på å ikke la personen gå. 

Dette er vanskelig uansett når man er knyttet til noen. Jeg er i en situasjon nå hvor det er best at jeg lar en person gå. Men jeg tviler på at jeg finner noen med de samme egenskapene og kjemi noen gang igjen, og derfor er det tungt. 

Er det noen der ute som har noen gode mentale strategier for disse tingene? 

Anonymkode: f5452...7c0

Ingen er innerst inne noe annet enn en i mengden. Du bare lurer deg selv til å tro det. Og når du først får øye på dette blir det enkelt.