Barn som vil være det motsatte kjønn

[AnonymBruker]

Noen andre som sitter på lengre erfaring på dette punktet? 

Da gutten min var 3 år ville han ha en bestemt kjole, jeg sa at det skal vi fikse. Så sier far nei og barnet legger det fra seg. Et år senere begynner barnet å mase om langt hår, men vi har satt det på vent. Nå fortalte barnet at hen vil ha mer rosa ting, vil ha kjoler, rosa pysj, langt hår, neglelakk, etc. Først sa barnet at da måtte hen være jente og kom med et navn hen ville ha. Så sier hen at hen bare vil være en gutt i kjole. 

Så jeg lette gjennom kjøp og salg på kjoler i str i området, fant ingenting. Vi fikk heldigvis låne en kjole i rosa og siden har hen bodd i den kjolen. 

Den gleden i øynene til barnet mitt av å få på seg kjolen var utrolig. Det første var å løpe til speilet for å se seg selv også ut på gulvet å danse piruetter. 

Jeg har flere gutter, men de er ikke slik. Jeg har selv svært få kjoler og pynter meg ikke stort, mine klær er sorte og ikke rosa. Så det er ikke min påvirkning heller. 

Barnet har alltid vært veldig følsom, rolig, litt tilbakeholden. Hen har interesser innenfor alle felt, leker best og mest med gutter. På en måte ble jeg litt overrasket, samtidig ikke. 

Jeg kjenner til to som er født jenter, men nå i voksen alder har tatt kjønnsoperasjon. Jeg vet ikke så mye om barndommen deres eller hvordan det ble håndtert fra foreldrene sin side. 

Håndterer jeg det riktig med å ordne disse tingene barnet ber om? Er det noe mer jeg bør gjøre? Hvordan snakker man om slikt? 

Ellers vil jeg si at jeg godtar jo så klart, uansett hva hen velger. 

Anonymkode: 7fb87...164

[AnonymBruker]

Syntes du gjør en fin ting ved å ordne disse tingene!❤️  

Anonymkode: 9a423...f73

[AnonymBruker]

En 3 åring har jo forsåvidt ikke noe perspektiv på det. Men kan fint like "jenteting". Så jeg tenker at det gjør ingenting om han får det han ønsker.  Men bare ikke lag en stor sak ut av det. Fordi det kan være slik at han er i feil kropp, og det kan være noe han vokser av seg. Men dette er jo vanskelig når far ikke er med på greia. Men å sette en 3åring i bås allerede,  det syntes jeg lite om i utgangspunktet.  Veien er lang før han har funnet seg selv og sin egentlige identitet.  

Feks ikke presentere han som en gutt i feil kropp. Han er en gutt som liker rosa kjoler . Først og fremst er han en person. Det er kommet noen historier der familien har laget stor greie ut av det, også viser det seg å ikke stemme når de begynner i tenårene og sexuell alder. Men sitter da litt fast i et bilde de er vokst opp med, som er vanskelig å komme ut av.

Jeg har opplevd det selv. Jeg likte ikke rosa men blå og hatet kjoler. Klippet meg kort fordi jeg ble så mye lugget på skolen at jeg fikk problemer med nakken. Jeg likte å skru på syklerog lage diskolys. Fremfor  leke med dukker. Ville mye heller ha en radiostyrt bil. Men jeg har aldri identifisert meg selv som noe annet enn jente. Men ble mye plaget med å bli kalt gutt, fordi jeg litt tilfeldig så ut som en. Dessuten likte jeg ikke jenter, pga mye drama, så jeg hang med gutta. Jo eldre jeg ble , jo større ble presset på at jeg måtte være lesbisk, gutt i jentekropp osv. Lite hjalp det å si jeg var jente. Å kysse en annen jente var helt utenkelig for meg feks. 

Derfor mener jeg din gutt behøver ikke være jente i gutt kropp selv om han liker rosa kjoler. Ikke sikkert han  blir det heller om han får rosa kjoler. Jeg hadde iallefall ikke blitt mer gutt om jeg hadde fått den radiodtyrte bilen. 

Så la han få utfolde seg, finne ut av ting selv på sin egen reise, uten å lage mye styr ut av det. 

Men styrk hans selvfølse, fordi ved å ka han utfolde seg sånn, vil gi negativitet fra omgivelsene. Og da trenger han indre styrke iht å stå i det. Jeg ga blaffen i hva andre mente, så lenge jeg kunne kose meg med det jeg likte å gjøre. Ja jeg ble et mobbeoffer på skolen.  Men jeg setter fortsatt pris på at jeg har vokst opp med å være meg selv, og i tråd med den jeg er og ønsker å være. At andre ikke tåler det så bra, får være deres eget problem.   Men du som mamma til en gutt som ikke følger sauflokken , bør være klar over utfordringene som følger med, å byggge litt ekstra på den selvtilitten

Anonymkode: cebab...ddc

[AnonymBruker]

Jeg synes du bør være litt forsiktig med å påpeke at barnet ditt ønsker å være det motsatte kjønn, for han har ikke begrep om hva det innebærer. Han assosierer det å gå i kjoler med å være jente, og tror man må være det for å kunne gå med det. Uten at han nødvendigvis føler seg som det.

Mange gutter liker og gå i kjoler, når de er liten - men så vokser de av seg dette når de blir eldre. Det er mest sannsynligvis bare en periode i livet hans. 

La han gå i det han vil, og utfolde seg - men ikke gjør noe stort ut av det.

Anonymkode: 50736...e7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes du bør være litt forsiktig med å påpeke at barnet ditt ønsker å være det motsatte kjønn, for han har ikke begrep om hva det innebærer. Han assosierer det å gå i kjoler med å være jente, og tror man må være det for å kunne gå med det. Uten at han nødvendigvis føler seg som det.

Mange gutter liker og gå i kjoler, når de er liten - men så vokser de av seg dette når de blir eldre. Det er mest sannsynligvis bare en periode i livet hans. 

La han gå i det han vil, og utfolde seg - men ikke gjør noe stort ut av det.

Anonymkode: 50736...e7f

Det er derfor jeg presiserte for han at han må ikke være jente for å like rosa. Jeg sa vel også at det heter ikke jenteklær, for det er jo bare klær og alle bruker klær. Da tenkte jeg "håper ikke det var feil og, at jeg nektet han et nytt navn eller noe." 

Uansett hva jeg sier så kommer det en tanke om at jeg sa noe feil. 

Anonymkode: 7fb87...164

[AnonymBruker]

Bare hold han unna religiøse så går dette helt fint.

Anonymkode: 7b382...076

[Arkana]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes du bør være litt forsiktig med å påpeke at barnet ditt ønsker å være det motsatte kjønn, for han har ikke begrep om hva det innebærer. Han assosierer det å gå i kjoler med å være jente, og tror man må være det for å kunne gå med det. Uten at han nødvendigvis føler seg som det.

Mange gutter liker og gå i kjoler, når de er liten - men så vokser de av seg dette når de blir eldre. Det er mest sannsynligvis bare en periode i livet hans. 

La han gå i det han vil, og utfolde seg - men ikke gjør noe stort ut av det.

Anonymkode: 50736...e7f

Jeg er enig i dette. Han blir påvirket av de rundt seg og barn er ikke gamle før de kaller noe jenteting eller gutteting. Jeg synes du gjør rett i å la ham velge selv. Kanskje, mest sannsynlig, er det en fase (jeg vet mange små gutter som så med misunnelse på jentene som fikk gå i kjole, rosa og glitter og ha på neglelakk helt uten at de ønsket å være jenter eller er mindre gutt av den grunn) og kanskje er det ikke. Det kan du ikke vite, men det er uansett aldri galt å la ham utfolde seg. Vi har allerede en trang nok boks for hva som er akseptabel oppførsel og det er ingen grunn til å gjøre den trangere. 

[AnonymBruker]

Du overanalyserer! 
han er for liten til å ha boe slags begrep om dette og det eneste rette fra din side er å være et godt forbilde, men ikke gi så mye næring og oppmerksomhet rundt dette. Du bør selvsagt la han utforske de klærne han vil, men la fokuset ligge på at «jenter kan kle seg akkurat som de vil, og gutter kan kle seg akkurat som de vil»

det fins mange forskjellige måter å være gutt på og det fins mange måter å være jente på. Alle er forskjellige. Ferdig! 
 

du skal jo ikke konstruere noen virkelighet for ham. Men la han føle seg trygg og dei til å være seg selv. Uten st du definerer det med en merkelapp!

Anonymkode: a38d9...fe6

[AnonymBruker]

Arkana skrev (3 minutter siden):

Jeg er enig i dette. Han blir påvirket av de rundt seg og barn er ikke gamle før de kaller noe jenteting eller gutteting. Jeg synes du gjør rett i å la ham velge selv. Kanskje, mest sannsynlig, er det en fase (jeg vet mange små gutter som så med misunnelse på jentene som fikk gå i kjole, rosa og glitter og ha på neglelakk helt uten at de ønsket å være jenter eller er mindre gutt av den grunn) og kanskje er det ikke. Det kan du ikke vite, men det er uansett aldri galt å la ham utfolde seg. Vi har allerede en trang nok boks for hva som er akseptabel oppførsel og det er ingen grunn til å gjøre den trangere. 

Grunnen til at jeg skrev det var at han kom med et navn selv på hva han vil hete. Et navn som ikke er i bruk rundt oss eller i hans avdeling i barnehagen. Det var veldig spesifikk. 

Anonymkode: 7fb87...164

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som har blitt kledd opp i kjoler av sin søster i mange år. Ha. Har likt de rosa klærne han har arvet og kan ha følt seg fin i kjole. Valgte ofte å kle seg i kjoler. Han visste jo ikke annet enn at de var fine, han ante ikke at det var knyttet til noe jentete. Jeg lot han kle seg i det han ville og passet også på at han fikk samme skryt for å føle seg din i dress. Man trenger ikke ha kjole for å være pyntet og din. 

Jeg lot ham gjøre det han ville. MEN! Jeg legger ikke noe identitet i dette.  Vi snakker om at det ikke finnes gutteting og jenteting, og at alle kan like alt. Gutter kan like kjoler men de er fortsatt gutter. Jeg syntes det er synd med foreldre som tenker at dette skal handle om kjønnsidentitet. Jente eller gutt. Utvid heller. Gutter kan like "jenteting" det gjør dem ikke mindre til gutter. La oss utvide begrepet om hva det er å være gutt heller enn å tenke at et barn er jente om han liker noe utenfor boksen. Det finnes ikke enten eller.

 

 

Etter hvert gikk dette over hos min sønn, men han syntes det er litt synd at han ikke kan ha på de rosa hanskene på skolen lenger for han liker fortsatt de. 

 

Anonymkode: d1da2...d8c

[AnonymBruker]

Jeg tenker å imøtekomme ønsker som klær koster lite. Om han vil bruke kjole så er det ingen krise. Det å forholde seg til kjønn i så ung alder er jo egentlig uvesentlig. Han synes kjole og langt går nå er fint, og det trenger ikke å bety mer enn akkurat det. La han utvikle seg slik som er naturlig for han og ikke legg så mye i dette. 

Anonymkode: 73572...2b4

[AnonymBruker]

Jeg deler et svar jeg skrev her inne i en tråd for ei stund siden :

Som liten ville jeg desperat være gutt. Jeg øvde meg på å stå og tisse (svært lite heldig 😂), jeg klippet håret kort, lekte kun med gutter, gikk kun i nøytrale (helst store) klær og jeg gruet meg til å få pupper. 

Mine foreldre lot meg være som jeg var. Og det var liksom ikke noe snakk om noenting, jeg var meg og jeg var tøff. 

Som pretenåring, og tenåring, fant jeg ikke min plass. Og jeg er redd for at hvis jeg hadde vokst opp i dag, så hadde jeg plassert meg selv i transboksen. Og jeg hadde overbevist meg selv om at det var her jeg hørte til. Men det var en boks som ikke fantes i min verden på 90tallet. Så jeg var aldri i en annen boks enn boksen "Petra". 

Nå er jeg voksen, og selv om jeg fremdeles ikke bryr meg nada om sminke eller å pynte meg  så er jeg definitivt kvinne. Og jeg fant meg en mann som fikk meg til å føle meg hjemme i boksen kvinne. 

 

Jeg tenker det er svært skummelt å sette folk i bokser så tidlig. Noen venner av meg hadde en gutt som gikk i kjole hele barneskolen. Men det var ingen boks, det var kun "Per", han liker kjoler. Og ingen tenkte noe mer over det - ikke høyt ihvertfall. Nå er Per i voksen og han er fremdeles, som han alltid har vært, mann. Fremdeles mer feminin enn maskulin. Men mann likevel. 

 

Selvfølgelig finnes det folk som er født i feil kjønn.  Men det finnes også mange som bare ikke finner sin plass i en boks som føles for snever. Og dette må vi fikse ved å endre boksene rammer, ikke ved å operere dem som ikke føler umiddelbar tilhørighet. 

Anonymkode: 1079d...2a3

[AnonymBruker]

Det er snakk om en treåring. Mest sannsynlig så har han fått med seg at rosa, langt hår og neglelakk er jenteting og så tenker han at han må være jente for å få dette. De begynner tidlig å kategorisere ting i jenteting og gutteting, godt hjulpet av voksne med gammeldagse holdninger som ser på rosa som jentefarge og blå som guttefarge. Teit at det må være sånn, men min datter sluttet i hvert fall tidlig å gå med gravemaskingenser selv om det var favorittgenseren, fordi hun fikk høre det i barnehagen at det var gutteklær. Jeg synes du kan fortsette å kjøpe rosa jeg, når gutten har lyst på deg. Tipper han bare liker å pynte seg, ikke at han er trans. Skjønner at det er vanskelig å vite hva man skal si altså. 

Anonymkode: 3cc4e...b79

[AnonymBruker]

*lyst på det ikke "deg"

Herlighet så mye feil jeg skriver 

Anonymkode: 3cc4e...b79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Det er snakk om en treåring. Mest sannsynlig så har han fått med seg at rosa, langt hår og neglelakk er jenteting og så tenker han at han må være jente for å få dette. De begynner tidlig å kategorisere ting i jenteting og gutteting, godt hjulpet av voksne med gammeldagse holdninger som ser på rosa som jentefarge og blå som guttefarge. Teit at det må være sånn, men min datter sluttet i hvert fall tidlig å gå med gravemaskingenser selv om det var favorittgenseren, fordi hun fikk høre det i barnehagen at det var gutteklær. Jeg synes du kan fortsette å kjøpe rosa jeg, når gutten har lyst på deg. Tipper han bare liker å pynte seg, ikke at han er trans. Skjønner at det er vanskelig å vite hva man skal si altså. 

Anonymkode: 3cc4e...b79

Det begynte da han var 3, nærmere 6 år nå. 

Anonymkode: 7fb87...164

[Uglems]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg deler et svar jeg skrev her inne i en tråd for ei stund siden :

Som liten ville jeg desperat være gutt. Jeg øvde meg på å stå og tisse (svært lite heldig 😂), jeg klippet håret kort, lekte kun med gutter, gikk kun i nøytrale (helst store) klær og jeg gruet meg til å få pupper. 

Mine foreldre lot meg være som jeg var. Og det var liksom ikke noe snakk om noenting, jeg var meg og jeg var tøff. 

Som pretenåring, og tenåring, fant jeg ikke min plass. Og jeg er redd for at hvis jeg hadde vokst opp i dag, så hadde jeg plassert meg selv i transboksen. Og jeg hadde overbevist meg selv om at det var her jeg hørte til. Men det var en boks som ikke fantes i min verden på 90tallet. Så jeg var aldri i en annen boks enn boksen "Petra". 

Nå er jeg voksen, og selv om jeg fremdeles ikke bryr meg nada om sminke eller å pynte meg  så er jeg definitivt kvinne. Og jeg fant meg en mann som fikk meg til å føle meg hjemme i boksen kvinne. 

 

Jeg tenker det er svært skummelt å sette folk i bokser så tidlig. Noen venner av meg hadde en gutt som gikk i kjole hele barneskolen. Men det var ingen boks, det var kun "Per", han liker kjoler. Og ingen tenkte noe mer over det - ikke høyt ihvertfall. Nå er Per i voksen og han er fremdeles, som han alltid har vært, mann. Fremdeles mer feminin enn maskulin. Men mann likevel. 

 

Selvfølgelig finnes det folk som er født i feil kjønn.  Men det finnes også mange som bare ikke finner sin plass i en boks som føles for snever. Og dette må vi fikse ved å endre boksene rammer, ikke ved å operere dem som ikke føler umiddelbar tilhørighet. 

Anonymkode: 1079d...2a3

Dette er så utrolig viktig det du skriver ❤️ jeg er så enig med deg. 

Vi er som oftest født i det kjønnet man har. Men personlighetene er mange og det må vi godta 😊

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Det begynte da han var 3, nærmere 6 år nå. 

Anonymkode: 7fb87...164

Da kunne det være et alternativ å ta kontakt med transaktivister for å få høre deres mening om hva man skal gjøre videre; de har opplevd kjønnsdiskriminering selv og kan sikkert komme med gode råd.

Anonymkode: f80e0...dae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da kunne det være et alternativ å ta kontakt med transaktivister for å få høre deres mening om hva man skal gjøre videre; de har opplevd kjønnsdiskriminering selv og kan sikkert komme med gode råd.

Anonymkode: f80e0...dae

Jeg tenker det er lurt i la være. 

 

Til trådstarter: La gutten være seg selv, ikke gi han noe særlig mye på det å være jentete, og det å gjøre jenteting.

Du kan lett dytte ungen over i "feil retning", bare med å gi oppmerksomhet ved det. All oppmerksomhet er god oppmerksomhet, litt sånn som med bikkjer.

 

Med "feil retning", mener jeg en konstruert retning, som kanskje foreldre føler at ungen vil i. 

Det er for mye tilrettelegging for dette, i altfor tidlig alder, dette har vi gode eksemper og studier på nå. 

Anonymkode: 66e40...c7d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tenker det er lurt i la være. 

 

Til trådstarter: La gutten være seg selv, ikke gi han noe særlig mye på det å være jentete, og det å gjøre jenteting.

Du kan lett dytte ungen over i "feil retning", bare med å gi oppmerksomhet ved det. All oppmerksomhet er god oppmerksomhet, litt sånn som med bikkjer.

 

Med "feil retning", mener jeg en konstruert retning, som kanskje foreldre føler at ungen vil i. 

Det er for mye tilrettelegging for dette, i altfor tidlig alder, dette har vi gode eksemper og studier på nå. 

Anonymkode: 66e40...c7d

En trans er et menneske som alle andre, og det er ingen grunn til å ikke være stolt av å være trans.

Det å anerkjenne at man er født med feil kjønn har derfor ingen sammenheng med å gå i "feil retning".

Anonymkode: f80e0...dae

[AnonymBruker]

Det absolutt viktigste du gjør er å støtte barnet ditt for den hen er. Klær og div barnet ønsker seg. Det finnes noen bøker jeg vet om, Her er Teddy, Prinsesse Henrik, og Prinsesse Ivar, det finnes nok fler enn de tre altså, bare å søke litt. 
Da kan det hende du får litt input til hvordan man prater om det også. Se "født i feil kropp", evnt også sammen med barnet. Man kan prate om dette med navn og, for å få en følelse av om det faktisk er viktig eller ikke. 

Anonymkode: 658fd...413