Vurderer Wegovy

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg mener også dette er ansvarsforskrivelse. Jeg er slank på nederste del av normal bmi og kjemper mot å spise søtt og usunt. Frokost for eksempel - da har jeg lyst på sjokoladefrokostblanding med helmelk! Men jeg spiser to ordentlige knekkebrød med leverpostei og makrell i tomat + et eple. 
Kunne godt ha tenkt meg å ligge på sofaen og spise en pose chips til lunsj. Det hadde vært deilig! Og ordentlig sukkerbrus. Men jeg tar en skål med gresk yoghurt og topper med valnøtter og honning. Søtsuget er stort på kvelden! Hvertfall nå med julemarsipan i butikken. Jeg vet det er boller i fryseren og barnas Halloween godteri ligger i skaper. Men jeg tar en kopp te og varmer opp byggrynsgrøt og blåbær fra frysen. Trene gjør jeg også.

Og her er ikke poenget at jeg er så flink, jeg sprekker ofte. Elsker smågodt!! Det hadde vært deilig å ikke ha dette matstøyet gjennom medisin. Så jeg synes det er provoserende at mange overvektige (virker til å tenke) at slanke mennesker ikke trenger å gjøre noe som helst, og ikke engang tenker på mat.  
 

Jeg veide faktisk 20 kg mer for mange år siden og da spiste jeg sjokolade, chips, cola, usunn mat til middag og jeg og samboeren koste oss med vin mens vi spilte PlayStation. Da var vi studenter og styrte våre egne dager. Vi måtte rett og slett ta oss sammen, spise sunnere og bevege oss mer.

Anonymkode: f35b7...fd4

Og jeg synes det er provoserende at mange slanke tror at overvektige mennesker ikke gjør noe som helst for å gå ned i vekt.

Jeg synes det er provoserende at dere ikke gidder å ta inn enkel informasjon om at overvektige gjør forbanna mye for å gå ned i vekt.

Men vi har ulike genetiske forutsetninger, som gjør at lik innsats gir ulikt resultat.

Dette finnes det masse forskning på, som dere bare ikke gidder å ta inn over dere i det hele tatt, for det passer ikke inn i narrativet deres om hvor j... flinke dere er.

Anonymkode: 01916...e04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og jeg synes det er provoserende at mange slanke tror at overvektige mennesker ikke gjør noe som helst for å gå ned i vekt.

Jeg synes det er provoserende at dere ikke gidder å ta inn enkel informasjon om at overvektige gjør forbanna mye for å gå ned i vekt.

Men vi har ulike genetiske forutsetninger, som gjør at lik innsats gir ulikt resultat.

Dette finnes det masse forskning på, som dere bare ikke gidder å ta inn over dere i det hele tatt, for det passer ikke inn i narrativet deres om hvor j... flinke dere er.

Anonymkode: 01916...e04

Poenget mitt er at slanke mennesker ikke nødvendigvis alltid har vært slanke, så de VET at trening og et sunt kosthold gjør en forskjell. Jeg stiller ikke spørsmålstegn ved at spiseforstyrrelser, individuelle forskjeller og at sykdom og medisiner spiller inn på vekt. 
 

Det skrives mye her på kvinneguiden om at folk går opp i vekt eller ikke ned på 700-1000 kcal. Det tror jeg ikke på. 
Og at ikke det bare er overvektige som opplever matstøy - det stemmer ikke. 
 

Anonymkode: f35b7...fd4

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Og jeg synes det er provoserende at mange slanke tror at overvektige mennesker ikke gjør noe som helst for å gå ned i vekt.

Jeg synes det er provoserende at dere ikke gidder å ta inn enkel informasjon om at overvektige gjør forbanna mye for å gå ned i vekt.

Men vi har ulike genetiske forutsetninger, som gjør at lik innsats gir ulikt resultat.

Dette finnes det masse forskning på, som dere bare ikke gidder å ta inn over dere i det hele tatt, for det passer ikke inn i narrativet deres om hvor j... flinke dere er.

Anonymkode: 01916...e04

Om du hadde vært i det samme underskuddet som noen andre ville du gått ned like mye +/- noen ørsmå prosenter. Forskjellen ligger i masse mentale øvelser hvor du underdriver hvor mange kalorier det er i ting, overdriver aktiviteten og ikke har et reellt forhold til kalori inn vs ut. 
 

Om noen eks. Ikke logger sausen de har på maten og har en binge-episode i måneden kan det fort utgjøre flere kilo over 3-4 måneder. Selv om det veldig lett kan se ut som de spiser og gjør det samme som noen andre med en lignende plan. 
 

men selvfølgelig, det er mye mer behagelig å grave hodet rett ned i sandkassen fordi genene dine bruker mindre kalorier.

[AnonymBruker]

Venninna mi var overvektig og lite aktiv siden hun ver syk. Hun lå mye hjemme i senga og hun hadde ikke matlyst. Hun snakket med legen sin og han kunne ikke forstå hvorfor hun holdt den vekten når hun spiste så lite.  
Nå har hun gått masse ned i vekt og sa fortalte meg at hun ikke ante hvor mye kalorier det var i chips og sjokolade. Hun hadde fått sjokk når hun oppdaget det, for hun hadde jo spist en pose chips og masse sjokolade daglig før. Tror ikke dette er et unikt tilfelle 

Anonymkode: f35b7...fd4

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (2 minutter siden):

Om du hadde vært i det samme underskuddet som noen andre ville du gått ned like mye +/- noen ørsmå prosenter. Forskjellen ligger i masse mentale øvelser hvor du underdriver hvor mange kalorier det er i ting, overdriver aktiviteten og ikke har et reellt forhold til kalori inn vs ut. 
 

Om noen eks. Ikke logger sausen de har på maten og har en binge-episode i måneden kan det fort utgjøre flere kilo over 3-4 måneder. Selv om det veldig lett kan se ut som de spiser og gjør det samme som noen andre med en lignende plan. 
 

men selvfølgelig, det er mye mer behagelig å grave hodet rett ned i sandkassen fordi genene dine bruker mindre kalorier.

Du tar dundrende feil.

Anonymkode: 01916...e04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke denne svartmalingen av å gå på medisin resten av livet? Det må jo alle som har kroniske sykdommer. Semaglutide har vært brukt i diabetesbehandling i 10 år allerede og er dermed en godt utprøvd medisin. Det er ikke sånn at vi gambler med helt ukjente ingredienser

Anonymkode: bb635...869

Det var ikke ment som "svartmaling" men siden sprøyten koster en del er det ikke sikkert TS har økonomi til å fortsette på den resten av livet, og med dagens fokus på denne medisinen er det ikke sikkert den vil være tilgjengelig "resten av livet" heller - samt at alle typer medisiner over tid mister effekt og man må gå opp  i dose for å få samme resultat osv osv, det var bare ett innspill på at det er "enkelt" å sette den sprøyten for å gå ned - jobben med å holde seg nede må like fullt gjøres ved å ta tak i selve problemet. 

Anonymkode: 6642b...3c2

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (10 timer siden):

Det er nok mange som holder seg slanke som fremdeles fantaserer om usunn mat. Det er vel heller en måte for deg å rettferdiggjøre det ovenfor deg selv på enn at det er så mye enklere for alle andre, men håper du innser at du også aktivt undergraver den innsatsen vekttap er for de som gjør det uten wegovy. 

Det var meg du siterte. Ja, jeg syns det er vanskelig å holde seg slank. De andre på morssiden i min familie kan ta ett stykke av noe, eller én kjeks. Jeg får en «tenning» lik de som er alkoholikere får tenning på alkohol.

På farssiden er det flere med samme utfordring som meg. Det handler ikke om å ha lyst på - sånn som man kan få lyst på en god biff tartar eller nytrukket torsk. Det handler om å ikke kunne konsentrere seg på jobb fordi du tenker på kake. Å drømme om kaker og snop om natten. At tanken ligger der 24/7 selv om du trener CrossFit, er på jobb eller med venner/familie. Det handler om å kvi seg til alle anledninger der det er dessert, kake eller bakst involvert og det blir forventet at du takker ja - for det setter i gang et sug som føles umulig å stille.

Etter ca 1 år uten noen som helst utskeielser så stilner suget litt, men det kommer for fullt hvis jeg tar den ene biten.

MANGE av mine overvektige venner har det på nøyaktig samme måte. Men de fleste normalvektige skjønner ikke hva jeg/vi snakker om og sier «jeg også har lyst på». Det høres nok sykt ut, men den kraften/suget er så sterk at den kan dra deg på butikken kl 23:55 eller 05:55 hvis du ikke er fokusert og bruker viljestyrke.

Selv tipper jeg at det er en kombinasjon av å ha spist mye ultraprossesert mat (men likevel innenfor kaloribudsjettet mitt), som muligens har ødelagt noe i tarmfloraen, samt et slags avhengighetsgen. Evt er det feil med Leptin og Grehlin (som du dessverre ikke får målt hos fastlegen).

Jeg tviler på at størsteparten av de normalvektige må telle kalorier hver dag for å holde seg slanke.

Jeg er en godt, godt voksen dame, som gjennom et langt liv har sett at det ER vanskeligere for noen.

I motsatt ende har jeg f.eks mye lettere for å bygge muskler enn en gjennomsnittlig kvinne. Selv etter overgangsalderen. Dette har nok også med hormoner og genetikk å gjøre og der er jeg mye heldigere enn de fleste andre. Altså, for å bruke dine ord - det er mye lettere for meg uten å måtte bruke viljestyrke.

Anonymkode: bfccf...bb9

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (4 timer siden):

Om du hadde vært i det samme underskuddet som noen andre ville du gått ned like mye +/- noen ørsmå prosenter. Forskjellen ligger i masse mentale øvelser hvor du underdriver hvor mange kalorier det er i ting, overdriver aktiviteten og ikke har et reellt forhold til kalori inn vs ut. 
 

Om noen eks. Ikke logger sausen de har på maten og har en binge-episode i måneden kan det fort utgjøre flere kilo over 3-4 måneder. Selv om det veldig lett kan se ut som de spiser og gjør det samme som noen andre med en lignende plan. 
 

men selvfølgelig, det er mye mer behagelig å grave hodet rett ned i sandkassen fordi genene dine bruker mindre kalorier.

Det er faktisk ikke sant. Noen mennesker kan spise nøyaktig det samme og likevel legge på seg mer. Vi kan kanskje sammenligne det med hunderaser? Alle vet at en labrador legger på seg raskere enn en fuglehund, selv om de begge er hunder og ca like høye. 

Og du forstår virkelig ikke forskjellen på matstøy og "lyst på is". Matstøy er en sykdom som tar over fullstendig, mens det siste er en lyst. Sier du til folk som er deprimerte at de bare må tenke positivt også? For det gjør du, og det funker for deg. Eller folk med ocd at de bare må slutte med tvangstankene sine og fylle hodet med noe annet?

Jeg var litt som deg tidligere. Jeg hadde lyst på mat, men klarte å kontrollere meg. Jeg kunne ikke forstå hvorfor ikke alle andre bare kunne gjøre som meg. Så utviklet kontrollen seg til sykdom, og bmi-en min ble sykelig lav. Alt jeg tenkte på var mat, for jeg var jo faktisk i ferd med å sulte ihjel, derfor tenkte jeg at folk som ikke klarte å kontrollere sultfølelsen var late og manglet viljestyrke. For hvis jeg klarte det, så burde jo de klare det, ikke sant? 

Årevis med spiseforstyrrelser lærte meg akkurat hvor mange kalorier det er i en kjeks, eller en brødskive, eller en halv klementin. Jeg har stålkontroll på kalorier inn og kalorier ut. Men etter årevis med spiseforstyrrelser (ferdig behandlet) så er sultfølelsen min aldri enig med antall kalorier jeg har dyttet i meg. Hjernen min forteller meg at jeg er i ferd med å sulte ihjel, selv om jeg akkurat har spist. Og overlevelsesinstinktet er en smule sterkere enn "jeg har litt lyst på". Jeg har prøvd begge deler, så jeg vet. 

(Gud, så befriende det er å bli eldre og ikke så innmari besserwisser...)

Anonymkode: bb635...869

[anon01]

Trist at hele din tråd TS gikk til diskusjon mellom de som hyller slankemedisinene og de som er mer skeptisk.

JEG er en av de som er skeptisk. Samtidig som jeg tenker; om du har råd til det; SÅ KJØR PÅ.

 

Jeg ser du har tidligere i tråden skrevet at du har aktivt holdt på i ett år med livsstilsendring. Vil bare si at det ikke er nok, du må holde på leeeenge, egentlig resten av livet.

Jeg er en av de som gikk ned 30kg med psyko kaloriunderskudd + streng diett, og hard trening 6 dager i uka. iløpet av 6 måneder. Var i ett fitnessteam, der jeg ble målt fettprosent med klype, samtidig som vi aktivt veide oss selv hjemme privat. 

Jeg var så stolt, jeg var NEEESTEN på skalaen "normalvektig", og så kom det en krise i livet. Rett etterpå kom pandemien. Og jeg ble gradvis slått helt tilbake til start. 30 kg OPP igjen.

Nå jobber jeg livet av meg igjen, for å finne en balanse mellom dietten jeg gikk på den gangen, og livet. For jeg er helt ærlig: Jeg kan ikke leve resten av mitt liv uten øl eller sjokolade samt 17k skritt, og trening hver dag. 

Jeg unner alle som får til å gå ned 20++++ kg på bare noen uker med disse sprøytene. Også håper jeg for alle dere, at dere ikke går de opp igjen. Dere er heldige som får snarveien.  

Endret 6. november 2023 av anon01

[AnonymBruker]

Det er så provoserende når slanke alltid spammer slike tråder med det samme "jeg har også lyst å spise usunt, men jeg har viljestyrke nok til å la være, så da kan du også klare det uten medisin". 

Poenget er at fedmen i seg selv er en sykdom, og "matstøy" bare er en del av bildet. Overvekt forstyrrer hormoner og gir en kronisk betennelsesreaksjon i tarm og organer. Overvekt gir en økt risiko for en rekke sykdommer, og er belastende for hele organismen. 

Disse medisinene skal ikke skrives ut til personer som syns det er krevende å motstå god mat, men til personer med en stor overvekt for å få dem ut av en kritisk helsesituasjon. Det er det som behandles her. 

Anonymkode: aaf37...477

[AnonymBruker]

anon01 skrev (17 minutter siden):

Trist at hele din tråd TS gikk til diskusjon mellom de som hyller slankemedisinene og de som er mer skeptisk.

JEG er en av de som er skeptisk. Samtidig som jeg tenker; om du har råd til det; SÅ KJØR PÅ.

 

Jeg ser du har tidligere i tråden skrevet at du har aktivt holdt på i ett år med livsstilsendring. Vil bare si at det ikke er nok, du må holde på leeeenge, egentlig resten av livet.

Jeg er en av de som gikk ned 30kg med psyko kaloriunderskudd + streng diett, og hard trening 6 dager i uka. iløpet av 6 måneder. Var i ett fitnessteam, der jeg ble målt fettprosent med klype, samtidig som vi aktivt veide oss selv hjemme privat. 

Jeg var så stolt, jeg var NEEESTEN på skalaen "normalvektig", og så kom det en krise i livet. Rett etterpå kom pandemien. Og jeg ble gradvis slått helt tilbake til start. 30 kg OPP igjen.

Nå jobber jeg livet av meg igjen, for å finne en balanse mellom dietten jeg gikk på den gangen, og livet. For jeg er helt ærlig: Jeg kan ikke leve resten av mitt liv uten øl eller sjokolade samt 17k skritt, og trening hver dag. 

Jeg unner alle som får til å gå ned 20++++ kg på bare noen uker med disse sprøytene. Også håper jeg for alle dere, at dere ikke går de opp igjen. Dere er heldige som får snarveien.  

Det er ingen snarvei. Jeg teller kalorier, trener 5-7 dager i uka og i tillegg har jeg noen mindre hyggelige bivirkninger. I tillegg koster det en del. Og jeg går ned i snitt 1-2 kg i måneden. Noen raser nok ned i vekt, men jeg tror de fleste satser på livsstilsendring som skal vare livet ut, altså...

Anonymkode: bb635...869

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det høres nok sykt ut, men den kraften/suget er så sterk at den kan dra deg på butikken kl 23:55 eller 05:55

Nettopp dette forstår ikke folk. La være å ha hjemme/handle. Det forstår alle, men det er et sug som er umulig å ikke forfølge. Jeg kan kjøre langt, bruke mye penger for å få det jeg ønsker. Veldig tungtvann det er sånn. 

Anonymkode: 06dad...d69

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Nettopp dette forstår ikke folk. La være å ha hjemme/handle. Det forstår alle, men det er et sug som er umulig å ikke forfølge. Jeg kan kjøre langt, bruke mye penger for å få det jeg ønsker. Veldig tungtvann det er sånn. 

Anonymkode: 06dad...d69

Uten wegovy får jeg ikke sove dersom det er is I fryseren fordi tanken på den isen fyller hele tankerommet mitt. Uten wegovy er det heller ingen bunn i meg, jeg kan spise en hel grandis, stor plate med sjokolade, en hel pose med pottis og smågodt for 100kr uten å tilfredsstille suget, er sprekkferdig og smekkfull, men ikke tilfredsstilt. På wegovy er jeg fornøyd med noen ruter sjokolade, da har lysten blitt tilfredsstilt.

Dette sykelige suget og hvor mye plass dette tar i hodet til en som er ødelagt som meg er det tydelig at mange ikke kan forstå eller forestille seg. Etter wegovy har jeg plutselig mye mer plass og tid til hodet. Tidligere føltes det som jeg hele tiden stod på bremsen men bilen bare trillet like fort mot stupet som var sykelig overvekt og livsstilssykdommer. På wegovy kan jeg faktisk gjennomføre alle grepene jeg har hele tiden visst at jeg måtte gjøre men det var for krevende.

En måte å illustrere dette temaet er at alle er utstyrt med 100 poeng viljestyrke, men vi har forskjellig pris på å stå i mot. Det koster meg 1 poeng å ikke kjøpe noe i en klesbutikk, det å shoppe gir meg ingen ting, jeg synes det er kjedelig og dyrt. For andre vil det kanskje koste de 60 poeng å ikke bare kjøpe noe fordi det er det beste de vet.

Slik er det også med mat, alle fristelser koster mer enn mitt viljestyrkebudsjett til den grad at jeg drar på butikken på kvelden etter kveldsmat for å kjøpe drit som jeg vet er dumt, jeg skammer meg over å være på butikken og har enorm skyldfølelse etter å ha frotset i drit for å tilfredsstille suget i en kort stund 

 

Anonymkode: b1c75...bca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette sykelige suget og hvor mye plass dette tar i hodet til en som er ødelagt som meg er det tydelig at mange ikke kan forstå eller forestille seg. Etter wegovy har jeg plutselig mye mer plass og tid til hodet. Tidligere føltes det som jeg hele tiden stod på bremsen men bilen bare trillet like fort mot stupet som var sykelig overvekt og livsstilssykdommer. På wegovy kan jeg faktisk gjennomføre alle grepene jeg har hele tiden visst at jeg måtte gjøre men det var for krevende

Kanskje jeg bør starte på Wegovy og trosse alle bivirkninger jeg frykter. Du høres ut som meg. 

Anonymkode: 06dad...d69

[AnonymBruker]

Jeg gikk på Mysimba og så over på Ozempic, nå er jeg på Wegovy. Det har seriøst endret livet mitt. 
 

I alle år har jeg vært overvektig, blitt henvist til overvekts.pol på sykehuset, blitt fulgt opp med dietter osv.. Ned noen få kg, å rett opp igjen. Gått til psykolog for å utrede for en evt spiseforstyrrelse, da jeg alltid har styrt følelser med mat. 
 

For 3 år siden fikk jeg prøve Mysimba, gikk ned 10 kg ganske kjapt, effekten uteble etter en stund. Gikk så over på Ozempic, gikk da ned 35 kg til på 1 1/2 år. Hatt ett år uten Ozempic, gått opp ca 10 kg igjen. Startet på med Wegovy for 1 mnd siden. 
 

Jeg føler at jeg har en viss kontroll uten Ozempic/Wegovy, men tydeligvis ikke siden kiloene kommer snikende på meg. Prøvd å holde samme kosthold, men alikevel går jeg opp i vekt… For min del med Oz/Wegovy så slipper jeg konstant å tenke på mat, det går av seg selv. Automatisk tar jeg sunnere og lettere valg i butikken. Det store plusset var også at jeg mistet lysten på røyk, så sluttet å røyke av Ozempic også. 

Anonymkode: 6c408...3d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.11.2023 den 19.29):

Uten wegovy får jeg ikke sove dersom det er is I fryseren fordi tanken på den isen fyller hele tankerommet mitt. Uten wegovy er det heller ingen bunn i meg, jeg kan spise en hel grandis, stor plate med sjokolade, en hel pose med pottis og smågodt for 100kr uten å tilfredsstille suget, er sprekkferdig og smekkfull, men ikke tilfredsstilt. På wegovy er jeg fornøyd med noen ruter sjokolade, da har lysten blitt tilfredsstilt.

Dette sykelige suget og hvor mye plass dette tar i hodet til en som er ødelagt som meg er det tydelig at mange ikke kan forstå eller forestille seg. Etter wegovy har jeg plutselig mye mer plass og tid til hodet. Tidligere føltes det som jeg hele tiden stod på bremsen men bilen bare trillet like fort mot stupet som var sykelig overvekt og livsstilssykdommer. På wegovy kan jeg faktisk gjennomføre alle grepene jeg har hele tiden visst at jeg måtte gjøre men det var for krevende.

En måte å illustrere dette temaet er at alle er utstyrt med 100 poeng viljestyrke, men vi har forskjellig pris på å stå i mot. Det koster meg 1 poeng å ikke kjøpe noe i en klesbutikk, det å shoppe gir meg ingen ting, jeg synes det er kjedelig og dyrt. For andre vil det kanskje koste de 60 poeng å ikke bare kjøpe noe fordi det er det beste de vet.

Slik er det også med mat, alle fristelser koster mer enn mitt viljestyrkebudsjett til den grad at jeg drar på butikken på kvelden etter kveldsmat for å kjøpe drit som jeg vet er dumt, jeg skammer meg over å være på butikken og har enorm skyldfølelse etter å ha frotset i drit for å tilfredsstille suget i en kort stund 

 

Anonymkode: b1c75...bca

Akkurat slik har jeg det og. 

Anonymkode: 4d952...28c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Akkurat slik har jeg det og. 

Anonymkode: 4d952...28c

Jeg og. Kanskje bare å krype til korset (og kontoen) og starte. 

Anonymkode: 06dad...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.10.2023 den 9.42):

Jeg har hele livet slitt med overvekt og sliter fælt med å gå ned i vekt. Er 1,73 høy og veier nå rundt 92kg og har en BMI på 30. Ønsker å gå ned 20kg men etter over et år med taktisk kaloritelling og nøye tracking gir jeg snart opp. Jeg har så mye matstøy i hodet og har forsøkt å fikse synet og forholdet mitt til mat men til ingen nytte. Dette med vekten og utseende mitt er noe jeg tenker på fra jeg står opp til jeg legger meg og lar påvirke livet mitt såpass mye at jeg for eksempel ikke klarer å kose meg på ferie eller ta bilder sammen med kjæresten min. Har vært negativ til å forsøke medisin fordi jeg har følt det er ''juks'' og at jeg heller ønsker å klare det på naturlig vis men innser nå at jeg kanskje ikke klarer det selv og at problemet er større enn bare viljestyrke. Jeg er veldig redd for at legen min skal si nei til forespørsel, og jeg lurer på hva dere som går på Wegovy sa til legen da dere ba om resept? 

Anonymkode: edc5a...f2d

Altså, du har virkelig ingen grunn til å tenke at det er noe nederlag eller skamfult. Det er ikke juks, det er hjelp! Jeg er normalvektig, men med matstøy som jeg klarer å holde i sjakk med viljestyrke, men skulle gjerne brukt medisin for å sluppet dette. Selv om jeg ikke er overvektig. Så jeg har absolutt ingen problemer med å forstå at overvektige vil ha det.

Anonymkode: 507c3...888

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.11.2023 den 13.33):

Og jeg synes det er provoserende at mange slanke tror at overvektige mennesker ikke gjør noe som helst for å gå ned i vekt.

Jeg synes det er provoserende at dere ikke gidder å ta inn enkel informasjon om at overvektige gjør forbanna mye for å gå ned i vekt.

Men vi har ulike genetiske forutsetninger, som gjør at lik innsats gir ulikt resultat.

Dette finnes det masse forskning på, som dere bare ikke gidder å ta inn over dere i det hele tatt, for det passer ikke inn i narrativet deres om hvor j... flinke dere er.

Anonymkode: 01916...e04

Dette er jo ikke helt sant da. Litt ulikt resultat kanskje, men ikke veldig. Da hadde jo ikke medisinene virket for dere da. Om det ikke hjalp å spise mindre. For det er jo bare apetitten som blir redusert. Men at man har ulik apetitt, ulik impulsivitet, ulik personlighet og psykologisk bruker mat på ulike måter er jeg helt enig i. Men det er der den store ulikheten ligger. 
Jeg er også slank og må jobbe hardt for det. Jeg skulle gjerne også fått tilgang til denne medisinen slik at jeg kunne slappe av og la apetitten styre matinntaket. Men jeg er heldig som klarer dette selv, og unner virkelig alle som ønsker det, å få denne medisinen (inkl meg selv). Det er ikke juks, det er hjelp!

Anonymkode: 507c3...888

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dette er jo ikke helt sant da. Litt ulikt resultat kanskje, men ikke veldig. Da hadde jo ikke medisinene virket for dere da. Om det ikke hjalp å spise mindre. For det er jo bare apetitten som blir redusert. Men at man har ulik apetitt, ulik impulsivitet, ulik personlighet og psykologisk bruker mat på ulike måter er jeg helt enig i. Men det er der den store ulikheten ligger. 
Jeg er også slank og må jobbe hardt for det. Jeg skulle gjerne også fått tilgang til denne medisinen slik at jeg kunne slappe av og la apetitten styre matinntaket. Men jeg er heldig som klarer dette selv, og unner virkelig alle som ønsker det, å få denne medisinen (inkl meg selv). Det er ikke juks, det er hjelp!

Anonymkode: 507c3...888

Helt enig. Før jeg selv begynte på Wegovy, så hørte jeg fra fjern og nær som gikk på Ozempic (da det ble gitt for overvekt) og Wegovy, at medisinene kun var et hjelpemiddel, men «jobben må vi gjøre selv» - samtidig som de hele tiden snakket om hvor lite mat de klarte å få i seg.

Reagerte også på at så få brukte sjansen til å legge om kostholdet og sette seg inn i ernæring/kalorier, men fortsette med maten som gjorde dem overvektig i utganspunktet - bare i mindre mengder.

Etter at jeg selv begynte på Wegovy, så opplever jeg at det faktisk ER medisinen som gjør hele jobben. Jeg hadde strengt tatt ikke trengt å løfte en finger. Jeg registrerer alt jeg spiser for å følgd med på kalorinivået, men når alt av matsug og sultfølelse er borte, så går jo «jobben» helt av seg selv.

Etter flere år som syk og sengeliggende, uten ork til å stå oppreist lenge nok til å lage sunn mat, og dermed har tydd til enkle men usunne løsninger i matveien, så må jeg si at Wegovy er en gudegave. Jeg har ikke plutselig fått energi til å lage all mat fra bunnen, men innkjøp av en god airfryer har kortet ned tiden det tar.
 

Heldigvis hadde jeg sunt kosthold før jeg ble syk og med Wegovy er det mye enklere å velge Skyr fremfor berlinerboller, for å ta et eksempel.

Så, utfra min erfaring, er det uten tvil Wegovy som skal ha all ros for vektnedgangen. Og heldigvis fikk jeg Wegovy, pga sykdom som ga tilleggsproblemer, før det gikk for langt.

Det å få hjelp til å gå ned i vekt samtidig som jeg ikke er i stand til å trene og ikke overskudd til å ta tak i vektoppgangen mens jeg håndterer alvorlig sykdom, har virkelig vært et lyspunkt i hverdagen som ikke en gang kan beskrives med ord. Jeg ER så takknemlig - og det er ikke tvil om at det kan tilskrives medisinen alene,

Anonymkode: bfccf...bb9