Vurderer Wegovy

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fedme i seg selv gir en høyere risiko for betennelse i bukspyttkjertelen på grunn av den kroniske betennelsesreaksjonen i kroppen som fedme fører til, samt høyre nivåer av fettstoffer og sukker i blodet. Prøver å finne studier som balanserer risikoen på akkurat dette organet. Mulig risikoen er den samme fedme/semaglutid. 

Men finner positive effekter av semaglutid på andre organer, spesielt lever (reduserer fettlever) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9657108/ og hjerte https://www.drvaesthetics.com/semaglutide-cardiovascular-benefits/

Anonymkode: aaf37...477

jeg har tenkt at nettopp på grunn av det du påpeker, altså at fedme i seg selv er en risiko, så kan jeg tolerere risikoen for bukspyttkjertelbetennelse.

Mer usikker på hvordan det forholder seg med risikoen for kreft i skjoldbruskkjertelen.

Men det som gjør at jeg foreløpig avstår fra disse medisinene, er at jeg synes det begynner å komme frem mer og mer informasjon som tyder på at wegovy gir en økt risiko for tarmobstruksjon, som har potensiale til å være veldig farlig. 

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2211383523000679#bib8

Anonymkode: 01916...e04

[AnonymBruker]

Jeg går på Wegovy. Har alltid slitt med å holde meg slank pga såkalt «food noise» - at jeg tenker på mat hele tiden. Klarer periodevis å holde vekten i sjakk ved å telle kalorier og trene, men i utfordrende og stressende perioder så gir jeg lettere etter for «food noise»

Story sett, hele livet, har jeg holdt meg mellom nederste BMI og høyeste BMI på normalvekt-skalaen ved å telle kalorier og hele tiden motstå trangen til mer mat. Men det er tøft, og det tar all viljestyrke jeg har.

Nå, etter en lang sykdomsperiode uten trening og normal hverdagsaktivitet (medisinske årsaker), og et litt mer romslig kosthold, så klatret jeg «endelig» opp til 27 i BMI og fikk Wegovy fordi jeg har en tilleggslidelse som kvalifiserer.

Det har tatt mesteparten av matsuget - i alle fall de 4-5 første dagene etter injeksjon. Mistet lysten på alt usunt. Går ned i vekt og registrerer kalorier hver dag.

Det har aldri før vært så enkelt å gå ned, for jeg går ikke hele tiden rundt og fantaserer om hvetebakst, croissanter, sjokolade, og alt som er usunt. Jeg klarer å overstyre den trangen for første gang J mitt liv.

Ville nok gått fortere ned hvis jeg hadde hatt mulighet til normal hverdagsaktivitet - dvs å kunne gå mer en 10 meter, stå i dusjen etc, men er uansett veldig fornøyd siden jeg får hjelp i Wegovy til å tilpasse kaloriinntaket til det jeg forbrenner.

Kjenner etter hvert mange som går på Saxenda/Ozempic/Wegovy, og det er få som egentlig har endret kosthold eller som er godt kjent med et sunt kosthold fra før. De spiser det samme som de alltid har gjort (og som har fått dem opp i vekt), men bare 1/3 av tidligere porsjonsstørrelser pga manglende matlyst.

De har uansett tenkt å gå på Wegovy resten av livet.

Jeg mener at hvis man bruker hjelpemidler som Mysimba/Saxenda eller GLP1 sprøyter, så bør man absolutt bruke tiden til å telle kalorier, fokusere på proteininntak, fiber, næringsverdi/vitaminer og ikke minst aktivitet for dem som kan. Det blir dyrt å gå på Wegovy for alltid, og med et godt innarbeidet sunt kosthold, så blir det lettere å stå i mot suget når det kommer.

Mange har ikke såkalt «food noise» og det er de samme som sier «det er bare å spise mindre og trene mer». Og som sier at hvis man har sug så er det fordi man spiser for lite eller evt mangler vitaminer og mineraler, evt har for lavt fett- eller proteininntak.

Etter å ha drevet aktivt med idrett, trent med PT i alle år, tatt alle relevante blodprøver hver tredje mnd og likevel slitt som bare det for å være slank, så tror jeg at vi rett og slett er satt sammen ulikt. De som ikke ligger våken om natten og fantaserer om Tiramisu eller sitter i møte på jobben og ser for seg nybakte vafler eller berlinerboller, de aner ikke hvor tøft det kan være.

For min del har Wegovy åpnet en ny verden. For første gang er jeg normal i hodet når det kommer til mat. Hverdagen består ikke i å unngå fristelser (eller gi etter for dem i altfor store mengder).

MEN, få orden på kostholdet mens du bruker hjelpemiddel. Jeg har tenkt å bruke Wegovy så lenge jeg er syk. Jeg har ikke mange kg igjen og er fremdeles bare på uke 9. Når jeg kan trene igjen så er det også med på å justere matlysten ned (og forbrenningen opp), men når/hvis jeg slutter på Wegovy så er det tilbake til sånn det var før. Motivasjonen til å utholde suget er at da vil jeg være godt innenfor normalvekt, og jeg orker ikke flere runder med å være slank i ett år for så å legge på meg 10 kg på kort tid for så å tvinge med ned igjen.

Kaloritelling er et must i mine øyne, men den stillheten i hodet når det kommer til mat, og det å slippe og «kjempe» er en velsignelse som er verdt prisen på Wegovy.

Så - hvis du lander på å bruke et hjelpemiddel, bruk også den perioden til å innarbeide et godt kosthold. Da har du de gode rutinene i ryggen. Det er MYE bedre enn å bruke majonespålegg, bernaise, eplejuice som drikke og vafler i lunsjen, fritert mat og fastfood - men likevel gå ned fordi Wegovy el.l gjør at du kun klarer to tygg. Da vil du gå rett opp igjen når du evt slutter. Og veldig mange som seponerer medisinen, legger på seg igjen hvis de ikke har lagt om til et sunt kosthold.

Bruk hjelpemiddelet riktig, og du vil sannsynligvis ikke angre. Hvis bivirkningene blir for sterke så er det bare å slutte, men da har du i alle fall prøvd.

Anonymkode: bfccf...bb9

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mange har ikke såkalt «food noise» og det er de samme som sier «det er bare å spise mindre og trene mer». Og som sier at hvis man har sug så er det fordi man spiser for lite eller evt mangler vitaminer og mineraler, evt har for lavt fett- eller proteininntak.

Etter å ha drevet aktivt med idrett, trent med PT i alle år, tatt alle relevante blodprøver hver tredje mnd og likevel slitt som bare det for å være slank, så tror jeg at vi rett og slett er satt sammen ulikt. De som ikke ligger våken om natten og fantaserer om Tiramisu eller sitter i møte på jobben og ser for seg nybakte vafler eller berlinerboller, de aner ikke hvor tøft det kan være

Det er nok mange som holder seg slanke som fremdeles fantaserer om usunn mat. Det er vel heller en måte for deg å rettferdiggjøre det ovenfor deg selv på enn at det er så mye enklere for alle andre, men håper du innser at du også aktivt undergraver den innsatsen vekttap er for de som gjør det uten wegovy. 

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (1 minutt siden):

Det er nok mange som holder seg slanke som fremdeles fantaserer om usunn mat. Det er vel heller en måte for deg å rettferdiggjøre det ovenfor deg selv på enn at det er så mye enklere for alle andre, men håper du innser at du også aktivt undergraver den innsatsen vekttap er for de som gjør det uten wegovy. 

Dette viser bare at du ikke forsto det du siterte. Ikke at vi ikke er forskjellige.

Anonymkode: 01916...e04

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette viser bare at du ikke forsto det du siterte. Ikke at vi ikke er forskjellige.

Anonymkode: 01916...e04

På hvilken måte?

En forklaring på at noen trener og holder seg i form er at alt er mye lettere for de, en annen, og mer plausibel forklaring er at de faktisk tar ansvar for seg selv. Jeg har eks. Hatt lyst på is daglig i tre uker nå, men har ikke spist det fordi jeg vet det ikke er bra for meg. Det betyr ikke at det er mye enklere for meg å ikke spise det bare fordi jeg klarer det. 
 

igjen, det å påstå at alt er mye enklere for alle andre er bare en stakkarslig måte å rettferdiggjøre sin egen manglende viljestyrke og ansvarsevne. Men det er verken riktig eller rettferdig ovenfor andre.

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (16 minutter siden):

På hvilken måte?

En forklaring på at noen trener og holder seg i form er at alt er mye lettere for de, en annen, og mer plausibel forklaring er at de faktisk tar ansvar for seg selv. Jeg har eks. Hatt lyst på is daglig i tre uker nå, men har ikke spist det fordi jeg vet det ikke er bra for meg. Det betyr ikke at det er mye enklere for meg å ikke spise det bare fordi jeg klarer det. 
 

igjen, det å påstå at alt er mye enklere for alle andre er bare en stakkarslig måte å rettferdiggjøre sin egen manglende viljestyrke og ansvarsevne. Men det er verken riktig eller rettferdig ovenfor andre.

Her beviser du at du ikke har forstått. På wegovy har jeg også lyst på is (egentlig hvetebakst) hver dag, men jeg har ikke spist det, for jeg vet at det ikke er bra for meg.

Uten Wegovy drømmer jeg om mat på natten. Jeg tenker på hva jeg skal spise til lunsj allerede under frokosten. Og hele veien frem til middag handler om å unngå snublefeller som kakefat på jobben, twistbollen i resepsjonen og sjokoladehylla i butikken. Hvis jeg holder så lenge som til middagen, så er jeg på ingen måte mett etter min tilmålte porsjon, så da tar virkelig matstøyen over ut over kvelden. Hjernen min forteller meg at jeg kommer til å dø av sult, hvis jeg ikke dytter i meg ett eller annet. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om jobb (jobber gjerne litt på kvelden) serier eller bøker, for jeg tenker bare på mat. Det har resultert i at jeg har spist kakemiks rett fra posen, eller bakt kanelsnurrer klokka 9 om kvelden.

Ser du forskjellen på dette og å "ha lyst på is"?

Anonymkode: bb635...869

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Her beviser du at du ikke har forstått. På wegovy har jeg også lyst på is (egentlig hvetebakst) hver dag, men jeg har ikke spist det, for jeg vet at det ikke er bra for meg.

Uten Wegovy drømmer jeg om mat på natten. Jeg tenker på hva jeg skal spise til lunsj allerede under frokosten. Og hele veien frem til middag handler om å unngå snublefeller som kakefat på jobben, twistbollen i resepsjonen og sjokoladehylla i butikken. Hvis jeg holder så lenge som til middagen, så er jeg på ingen måte mett etter min tilmålte porsjon, så da tar virkelig matstøyen over ut over kvelden. Hjernen min forteller meg at jeg kommer til å dø av sult, hvis jeg ikke dytter i meg ett eller annet. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om jobb (jobber gjerne litt på kvelden) serier eller bøker, for jeg tenker bare på mat. Det har resultert i at jeg har spist kakemiks rett fra posen, eller bakt kanelsnurrer klokka 9 om kvelden.

Ser du forskjellen på dette og å "ha lyst på is"?

Anonymkode: bb635...869

Ja, du har ikke viljestyrke til å ikke spise is uten wegovy, det har jeg. Derfor forsøker du å rettferdiggjøre det med at det er mye enklere for meg. Faktum er at det er like vanskelig for oss begge men jeg klarer det. Det gjelder andre også. 

Det er åpenbart et veldig bra legemiddel gitt at det ikke er overveiende negative langtidskonsekvenser av bruk, da befolkningen får en lavere BMI, lavere risiko for kardiovaskulær sykdom etc. Jeg er heller ikke negativ til bruk. Jeg er negativ til ditt forsøk på å undergrave hvor krevende det faktisk er også for de som klarer det uten. Dumt det ikke finnes wegovy for empati.

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (2 minutter siden):

Ja, du har ikke viljestyrke til å ikke spise is uten wegovy, det har jeg. Derfor forsøker du å rettferdiggjøre det med at det er mye enklere for meg. Faktum er at det er like vanskelig for oss begge men jeg klarer det. Det gjelder andre også. 

Det er åpenbart et veldig bra legemiddel gitt at det ikke er overveiende negative langtidskonsekvenser av bruk, da befolkningen får en lavere BMI, lavere risiko for kardiovaskulær sykdom etc. Jeg er heller ikke negativ til bruk. Jeg er negativ til ditt forsøk på å undergrave hvor krevende det faktisk er også for de som klarer det uten. Dumt det ikke finnes wegovy for empati.

Det var visst vanskelig, dette her. Kjenner du deg igjen i beskrivelsen min? Eller har du "lyst på is". I min verden handler store deler av dagen om neste måltid, hva jeg kan unne meg og hva jeg ikke kan unne meg. Jeg tenker på mat absolutt hele tiden. Det er noe helt annet enn "å ha lyst på is". På wegovy er hjernen min på ditt nivå, og vi er likestilt. 

 

 

Anonymkode: bb635...869

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (2 timer siden):

Det er nok mange som holder seg slanke som fremdeles fantaserer om usunn mat. Det er vel heller en måte for deg å rettferdiggjøre det ovenfor deg selv på enn at det er så mye enklere for alle andre, men håper du innser at du også aktivt undergraver den innsatsen vekttap er for de som gjør det uten wegovy. 

Den matstøyen det snakkes om er ikke bare dantasier og lyst på mat altså.

Det er likt tvangstanker i styrke og intensitet. Jeg har tvangstanker, ikke OCD men er diagnosert med tvangstanker relatert til autismen jeg også er diagnosert med. Det er en gjennomgående trang som er fysisk i tilegg til psykisk. Jeg kan ikke slappe av, roe meg ned eller avlede tvangstankene noe mer enn jeg kan det med matstøyen. Det er et sus i ørene og en indre uro som kun kan roes midlertidig med å gjøre det tvangen krever. Ørten år i terapi for tvangstankene har tatt brodden av de, wegovy vil forhåpentligvis hjelpe til å ta brodden av matstøyen.

 

Anonymkode: 37349...cd6

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (44 minutter siden):

På hvilken måte?

En forklaring på at noen trener og holder seg i form er at alt er mye lettere for de, en annen, og mer plausibel forklaring er at de faktisk tar ansvar for seg selv. Jeg har eks. Hatt lyst på is daglig i tre uker nå, men har ikke spist det fordi jeg vet det ikke er bra for meg. Det betyr ikke at det er mye enklere for meg å ikke spise det bare fordi jeg klarer det. 
 

igjen, det å påstå at alt er mye enklere for alle andre er bare en stakkarslig måte å rettferdiggjøre sin egen manglende viljestyrke og ansvarsevne. Men det er verken riktig eller rettferdig ovenfor andre.

det ER forskjell på folk. Det er f.eks forskjell på nivåer av sult- og metthetshormoner mellom individer.

Anonymkode: 01916...e04

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det var visst vanskelig, dette her. Kjenner du deg igjen i beskrivelsen min? Eller har du "lyst på is". I min verden handler store deler av dagen om neste måltid, hva jeg kan unne meg og hva jeg ikke kan unne meg. Jeg tenker på mat absolutt hele tiden. Det er noe helt annet enn "å ha lyst på is". På wegovy er hjernen min på ditt nivå, og vi er likestilt. 

 

 

Anonymkode: bb635...869

Du ser at du igjen bagatelliserer andres innsats. Det er nok en del av en uhensiktsmessig forsvarsmekanisme for deg for å forklare hvorfor du spiser (spiste) for mye, men igjen, vis respekt for de som legger ned innsatsen. Det er forskjell i selvrespekt og disiplin, som dere så fint sier.

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (18 minutter siden):

Du ser at du igjen bagatelliserer andres innsats. Det er nok en del av en uhensiktsmessig forsvarsmekanisme for deg for å forklare hvorfor du spiser (spiste) for mye, men igjen, vis respekt for de som legger ned innsatsen. Det er forskjell i selvrespekt og disiplin, som dere så fint sier.

Og du hevder at alle er like, med like forutsetninger, noe som heller ikke stemmer. 

Du kaster enda mer "du har ikke viljestyrke nok" i trynet på folk, som på ingen måte hjelper noen. Du føler deg bare litt bedre med deg selv fordi du har denne viljestyrken. 
 

Jeg har aldri skjønt hvordan mine venninner kan spise så lite som de gjør. For jeg blir ikke mett på samme mengder som dem, og hodet mitt kretser alltid rundt om det er mer mat. Det er jo flaut å spise dobbelt så mye som dem, og likevel føle seg sulten. Og sulten, og trangen til å spise, går ikke over på 10 minutter som nevnt over her. Den er mer eller mindre konstant. Den er der om jeg vasker badet, går tur med hunden, ser på TV eller leser en bok. Jeg får ikke fred fra den. 
 

Nå går ikke jeg på Wegovy foreløpig, men beskrivelsen av å faktisk få ro fra mattanker gjør at det frister. Disse tankene er dessuten mye mer slitsomme for meg enn overvekten min, for det hjelper jo heller ikke å overspise. Jeg har like fordømt disse tankene etterpå, jeg bare føler meg ille over å ha overspist i tillegg. 

Anonymkode: f699d...3c2

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (26 minutter siden):

Du ser at du igjen bagatelliserer andres innsats. Det er nok en del av en uhensiktsmessig forsvarsmekanisme for deg for å forklare hvorfor du spiser (spiste) for mye, men igjen, vis respekt for de som legger ned innsatsen. Det er forskjell i selvrespekt og disiplin, som dere så fint sier.

du på din side bør vise litt ydmykhet i forhold til din manglende kunnskap. Du bagatelliserer selv. Vi vet at gener forklarer 70 prosent av overvektsproblematikken. Ja, du gjør en innsats, men det er genene dine som gjør at du har effekt av innsatsen. Jeg gjør og en innsats, men jeg har ikke noe særlig effekt av den.

Anonymkode: 01916...e04

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

du på din side bør vise litt ydmykhet i forhold til din manglende kunnskap. Du bagatelliserer selv. Vi vet at gener forklarer 70 prosent av overvektsproblematikken. Ja, du gjør en innsats, men det er genene dine som gjør at du har effekt av innsatsen. Jeg gjør og en innsats, men jeg har ikke noe særlig effekt av den.

Anonymkode: 01916...e04

Det som bestemmer vekten din er kalorier inn vs ut. Du kan godt påstå at genene styrer hvor mye mat man spiser og hvor mye man trener, men den logiske følgen av det er jo at man mener alt er forhåndsbestemt og at fri vilje ikke finnes. Det finnes selvfølgelig forhold som gjør ting vanskeligere for enkelte, men det betyr ikke at det ikke finnes mennesker med like forhold som fremdeles lykkes. Til tross for at du hevder det motsatte.

[AnonymBruker]

Kastanjefrø skrev (27 minutter siden):

Det som bestemmer vekten din er kalorier inn vs ut. Du kan godt påstå at genene styrer hvor mye mat man spiser og hvor mye man trener, men den logiske følgen av det er jo at man mener alt er forhåndsbestemt og at fri vilje ikke finnes. Det finnes selvfølgelig forhold som gjør ting vanskeligere for enkelte, men det betyr ikke at det ikke finnes mennesker med like forhold som fremdeles lykkes. Til tross for at du hevder det motsatte.

Men hva vil du gjøre for de som ikke lykkes? 

Svaret er jo åpenbart ikke selvkontroll, siden forskning viser at det ikke er nok for veldig, veldig mange. 

Anonymkode: f699d...3c2

[Gjest Kastanjefrø]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men hva vil du gjøre for de som ikke lykkes? 

Svaret er jo åpenbart ikke selvkontroll, siden forskning viser at det ikke er nok for veldig, veldig mange. 

Anonymkode: f699d...3c2

Wegovy er som jeg har sagt et svært godt alternativ. Virker ikke som du verken har lest eller forstått noe jeg har skrevet. 

[AnonymBruker]

Det er "enkelt" å ta sprøyten i ett års tid og gå ned i vekt, problemet er at når du slutter går du opp igjen om du ikke tar tak i det som er det faktiske problemet - forholdet ditt til mat. 

Alternativt vil du måtte gå på denne medisinen resten av livet. 

Anonymkode: 6642b...3c2

[Gjest Angry Man]

On 10/22/2023 at 2:18 PM, anonymisert2001 said:

Jeg har jo helt sikker en spiseforstyrrelse, og det tror jeg at mange andre overvektige har. Jeg har blitt mye sunnere enn hva jeg var for 1 år siden, jeg går 10k skritt hver dag, spiser sunt og rent og er i det hele tatt veldig interessert i kosthold og ernæring. Jeg holder på med 14:10 faste også. Så jeg har jo selvfølgelig lyst til å klare det på den naturlige måten, men noe må det jo være som ikke er riktig om jeg fortsatt ikke klarer det. Har gått ned en del kilo på egenhånd men har stått på et platå siden sommeren. For min del er det en vanskelig kabal å legge opp, og ikke så enkelt som kalorier inn - kalorier ut. Det er vel blitt bevist også? Jeg er jo dog utrolig bevisst på hva jeg putter i meg. Problemet er jo denne støyen som er svært plagende, og spesifikke cravings jeg kunne vært uten.

Muskler forbrenner kalorier bedre en fett så det er jo en liten ting å ha i tankene. 

 Å drikke mye vann er også bra. Man føler ofte ikke sult i samme grad da.

Og drikke mye før et måltid gjør at man fortere føler seg mett.

Masse gode tips dere ute. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er "enkelt" å ta sprøyten i ett års tid og gå ned i vekt, problemet er at når du slutter går du opp igjen om du ikke tar tak i det som er det faktiske problemet - forholdet ditt til mat. 

Alternativt vil du måtte gå på denne medisinen resten av livet. 

Anonymkode: 6642b...3c2

Jeg skjønner ikke denne svartmalingen av å gå på medisin resten av livet? Det må jo alle som har kroniske sykdommer. Semaglutide har vært brukt i diabetesbehandling i 10 år allerede og er dermed en godt utprøvd medisin. Det er ikke sånn at vi gambler med helt ukjente ingredienser

Anonymkode: bb635...869

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Her beviser du at du ikke har forstått. På wegovy har jeg også lyst på is (egentlig hvetebakst) hver dag, men jeg har ikke spist det, for jeg vet at det ikke er bra for meg.

Uten Wegovy drømmer jeg om mat på natten. Jeg tenker på hva jeg skal spise til lunsj allerede under frokosten. Og hele veien frem til middag handler om å unngå snublefeller som kakefat på jobben, twistbollen i resepsjonen og sjokoladehylla i butikken. Hvis jeg holder så lenge som til middagen, så er jeg på ingen måte mett etter min tilmålte porsjon, så da tar virkelig matstøyen over ut over kvelden. Hjernen min forteller meg at jeg kommer til å dø av sult, hvis jeg ikke dytter i meg ett eller annet. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om jobb (jobber gjerne litt på kvelden) serier eller bøker, for jeg tenker bare på mat. Det har resultert i at jeg har spist kakemiks rett fra posen, eller bakt kanelsnurrer klokka 9 om kvelden.

Ser du forskjellen på dette og å "ha lyst på is"?

Anonymkode: bb635...869

Jeg mener også dette er ansvarsforskrivelse. Jeg er slank på nederste del av normal bmi og kjemper mot å spise søtt og usunt. Frokost for eksempel - da har jeg lyst på sjokoladefrokostblanding med helmelk! Men jeg spiser to ordentlige knekkebrød med leverpostei og makrell i tomat + et eple. 
Kunne godt ha tenkt meg å ligge på sofaen og spise en pose chips til lunsj. Det hadde vært deilig! Og ordentlig sukkerbrus. Men jeg tar en skål med gresk yoghurt og topper med valnøtter og honning. Søtsuget er stort på kvelden! Hvertfall nå med julemarsipan i butikken. Jeg vet det er boller i fryseren og barnas Halloween godteri ligger i skaper. Men jeg tar en kopp te og varmer opp byggrynsgrøt og blåbær fra frysen. Trene gjør jeg også.

Og her er ikke poenget at jeg er så flink, jeg sprekker ofte. Elsker smågodt!! Det hadde vært deilig å ikke ha dette matstøyet gjennom medisin. Så jeg synes det er provoserende at mange overvektige (virker til å tenke) at slanke mennesker ikke trenger å gjøre noe som helst, og ikke engang tenker på mat.  
 

Jeg veide faktisk 20 kg mer for mange år siden og da spiste jeg sjokolade, chips, cola, usunn mat til middag og jeg og samboeren koste oss med vin mens vi spilte PlayStation. Da var vi studenter og styrte våre egne dager. Vi måtte rett og slett ta oss sammen, spise sunnere og bevege oss mer.

Anonymkode: f35b7...fd4