Savn etter tilknytning og tilhørighet

[AnonymBruker]

Jeg er 40 år, har liten familie. Flyttet til andre kanten av landet i 20-årene, og har en destruktiv forelder og ett søsken langt unna. Fikk ett barn for 10 år siden, men det ble slutt med faren, og jeg fant aldri en ny kjæreste. Har alltid drømt om en familie, som mange andre. Føler jeg ikke hører til noen steder, alltid slitt litt psykisk, og vanskelig for å holde på vennskap. Har heldigvis noen få venner, men de er opptatte med familie. Føler meg ikke 40, mer som ett barn som har brhov for tilhørighet, tilknytning og kjærlighet. Har virkelig prøvd i alle år å få ett nettverk, men det er så vanskelig. Føler meg så alene..

Anonymkode: 92f54...18d

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mange som sliter med det samme. Jeg har alltid slitt med det. Jeg er 46 år. Har kun mine 2 barn og samboer. Har kontakt med mine foreldre. Men ellers ingenting annet på privaten. Møter mye folk i jobben min men er egentlig veldig ensom ellers i livet.  Det har blitt sånn at jeg ikke orker engang å forsøke å få venner lenger. 

Anonymkode: c9300...4b9

[Rødstrupa]

Får veldig vondt av deg. Kjenner meg litt igjen når det gjelder behov for tilhørighet, tilknytning og  kjærlighet…Håper du treffer en snill, empatisk og flott mann som kan gi deg følelsen av å være ønsket og elsket. ♥️

Endret 22. oktober 2023 av Rødstrupa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror det er mange som sliter med det samme. Jeg har alltid slitt med det. Jeg er 46 år. Har kun mine 2 barn og samboer. Har kontakt med mine foreldre. Men ellers ingenting annet på privaten. Møter mye folk i jobben min men er egentlig veldig ensom ellers i livet.  Det har blitt sånn at jeg ikke orker engang å forsøke å få venner lenger. 

Anonymkode: c9300...4b9

Du er heldig som har to barn og samboer. Hadde alltid ønsket to barn, og er så trist at barnet mitt er enebarn, i tillegg til liten familie ellers. Bor i en kant av landet der det ikke er lett å få ett nettverk heller, hvis man ikke er veldig trygg på seg selg og utadvendt. 🫤

Anonymkode: 92f54...18d

[AnonymBruker]

Psykolog. Du må bygge deg opp for sønnen din sin skyld 

Anonymkode: e98f0...670

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du er heldig som har to barn og samboer. Hadde alltid ønsket to barn, og er så trist at barnet mitt er enebarn, i tillegg til liten familie ellers. Bor i en kant av landet der det ikke er lett å få ett nettverk heller, hvis man ikke er veldig trygg på seg selg og utadvendt. 🫤

Anonymkode: 92f54...18d

Hvor i landet hører du til?

Anonymkode: 5877e...488

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Psykolog. Du må bygge deg opp for sønnen din sin skyld 

Anonymkode: e98f0...670

Det har jeg gått til tidligere. Er altfor dyrt, og de kan ikke hjelpe meg med det jeg trenger, nettopp ett nettverk og trygghet. Sønnen min har det fint og jeg er en god mamma, er bare dette med å føle at man hører til og har nære relasjiner jeg savner så utrolug mye.

Anonymkode: 92f54...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor i landet hører du til?

Anonymkode: 5877e...488

Bor på vestlandet.

Anonymkode: 92f54...18d

[AnonymBruker]

Dette er også min store sorg. Jeg er 41, har et barn, en eks. Savner en familie hovedsakelig. Har en kjæreste med barn men han ønsker helst at de vokser opp uten en "ste" så det er ikke alltid så lett selv om man skulle møte noen heller. Er ensom men det er mine kort i livet. Må gjøre det beste utav det. 

Anonymkode: f8fb2...3a5

[AnonymBruker]

Det finnes nettverkgrupper en kan melde seg inn i. Anbefaler Hey woman på fb, finnes flere steder i landet.

Det er ingen organsiert forening som "tar deg i mot". Men en legger ut forslag om å treffes på fb, så kan en bli med om en vil. Kan være alt mulig, turer, kafe, ut og spise, konsert osv.

Jeg har truffet noen flotte damer derfra og vi treffes jevnlig.

Anonymkode: c4bc0...2f6

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Flyttet mye i hele mitt liv først pga foreldres valg så pga samboers valg så pga egne.. føler meg rotløs, mister jo alle små vennskap som akuratt har begynt på en måte, så det blir ikke til noe. De venner jeg har hatt lengst er de jeg har studert med, men de bor nå i alle deler av landet. Har samboer men  ryker det forholdet vet jeg ikke helt hva jeg skal. Ikke har jeg spesielt godt forhold med mor, hun har alltid vært opptatt av seg og sitt og aldri hatt tid til meg mentalt, og ingen forhold med far som bor utenlands. Er så sårt. Jeg er i midten av 30 årene men føler meg som et barn noen ganger

Anonymkode: 5e3a3...b97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det finnes nettverkgrupper en kan melde seg inn i. Anbefaler Hey woman på fb, finnes flere steder i landet.

Det er ingen organsiert forening som "tar deg i mot". Men en legger ut forslag om å treffes på fb, så kan en bli med om en vil. Kan være alt mulig, turer, kafe, ut og spise, konsert osv.

Jeg har truffet noen flotte damer derfra og vi treffes jevnlig.

Anonymkode: c4bc0...2f6

Jeg er med i en sånn gruppe på facebook, og har truffet noen. Men veldig vanskelig å finne noen der man har riktig kjemi. Hører ikke til på dette stedet.. Mange er så veldig selvsikre, eller bare helt annen personlighet.

Anonymkode: 92f54...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er med i en sånn gruppe på facebook, og har truffet noen. Men veldig vanskelig å finne noen der man har riktig kjemi. Hører ikke til på dette stedet.. Mange er så veldig selvsikre, eller bare helt annen personlighet.

Anonymkode: 92f54...18d

Har heller ikke helt fått det til å klaffe. Det blir liksom litt kunstig, jeg prøver å oppføre meg naturlig og som om vi allerede er kjent og snakke om triviale ting men det ble rart. Spurte jeg om noe "bakgrunn" ble det også veldig rart. Vet ikke hva er innafor å snakke om.. 

Anonymkode: 5e3a3...b97