Jeg må senke forventningene mine til det meste i livet..hvordan gjør man d?

[AnonymBruker]

Min psykolog sier til meg at en grunn til at jeg er deprimert kan være at jeg har for store forventninger til alt. Og opplever å bli skuffet. Og jeg har etterhvert skjønt at han er rett i det.

Det kan være alt fra en bursdagsfeiring jeg ikke følte var ekstravagant nok, en overraskelse hvor jeg følte mottakeren ikke virket takknemlig nok, en date som gikk ikke bare dårlig å ga meg lav selvtillit. 

Ja det meste egentlig. Det er ikke noe rart man blir deprimert når ingenting måler seg med forventningene man har laget i hode på forhånd.

 

Men hvordan senker man forventningene? Hvordan lære seg å være fornøyd og lykkelig nok med ting akkurat sånn som dem er? Føler meg i villrede 😞

Anonymkode: 430b0...386

[AnonymBruker]

Et ordtak som jeg alltid har hatt i mitt hjerte er: Kan man være glad for lite, så har en mye å glede seg over.  Denne gamle barnesangen sier mye fornuftig. Ikke bare noe om en valmue egentlig, men menneskers ønske om alltid å oppnå noe mer som nok ikke alltid er så lurt.
 

 

Anonymkode: 22e72...1ba

[Belima]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Et ordtak som jeg alltid har hatt i mitt hjerte er: Kan man være glad for lite, så har en mye å glede seg over.  Denne gamle barnesangen sier mye fornuftig. Ikke bare noe om en valmue egentlig, men menneskers ønske om alltid å oppnå noe mer som nok ikke alltid er så lurt.
 

 

Anonymkode: 22e72...1ba

Vet ikke hvorfor jeg ble anonym på denne. 

[AnonymBruker]

Har du for sterke forventninger til hva som skal skje og hvordan ting skal bli, så lever du kanskje for lite i nuet? Jeg var litt som du beskriver før, og når jeg har gjort en stor jobb med å pakke ut og granske min historie, så ser jeg at jeg nok har utvikla en strategi med å planlegge fremtiden i et forsøk på å kontrollere veldig kaotiske og brått skiftende forhold hjemme som barn. Jeg hang så igjen i denne måten å være på også etter at det slutta å være hensiktsmessig. 
 

Jeg tror svaret er å øve på å være i nuet. Det finnes mange teknikker innenfor meditasjon og yoga som jeg vet hjelper. Kanskje finnes det andre ting hvis du ikke føler det er rett for deg. 

Anonymkode: 8821a...704

[AnonymBruker]

Kanskje jeg skal svare på denne fordi jeg er motsatt av deg😆Jeg har veldig lave forventninger og blir derfor positivt overrasket hvis noe bra skjer. Det er kanskje ikke helt bra det heller, at man tenker dårlige ting skal hende. Jeg forventer å ha mindre enn andre materielt, forventer at jeg kan mindre enn andre og at andre har noe å lære meg, og jeg forventer ikke at folk skal hjelpe meg eller gjøre noe fint for meg. Forventer ingen kule bursdagsfester, eller andre morsomme ting skal skje. Men jeg er tilfreds i hverdagen, føler jeg har det godt i meg selv. Jeg har det jeg trenger, og jeg kan gjøre hyggelige ti g for meg selv. Jeg er takknemlig for gode ting som skjer meg, men prøver å akseptere det som ikke var så fint.

Anonymkode: 89226...f53

[AnonymBruker]

Er du mye på sosiale medier? Roe litt ned der kanskje pg være mer tilstede i eget liv? Ikke sammenligne seg selv med andre stadig vekk kan gjøre deg godt.

Anonymkode: 89226...f53

[AnonymBruker]

Lese litt om stoisimen.

Lese litteratur.

Fokusere på takknemlighet.

Anonymkode: 0a3e6...0aa

[Gjest Heidi Høst]

Hvor kommer disse høye forventningene fra? Bruker du for mye tid på å se for deg ting?

Enig med de andre: forsøk å flytte fokus til her og nå. Og "arrester" deg selv om du begynner å "forestille deg" hva som kommer til å skje i ulike situasjoner.

[AnonymBruker]

Ja, forsøk å leve i nuet - få med seg det som skjer der du er. En annen ting… Når man virkelig opplever livets tøffe sider, lærer man å sette pris på livet akkurat slik det er, uten forventninger. For veien til lykke ER faktisk lave forventninger. Da blir man glad for alt som er som det er. Det er en falsk lykke du jakter etter hvis du har forventninger til perfeksjon, hvordan andre kommer deg i møte, etc. Psykologen din har helt rett. Så for å få det til, se utover deg selv, finn ut hva som genuint gjør deg glad, og prioriter i verdiene dine. Det er litt vanskelig å se hvorfor de tingene du nevner i innlegget skal være så viktige for deg. Så du kan jo starte der, med å tenke på hva som faktisk er viktig for deg.

Anonymkode: 6d48f...532

[AnonymBruker]

Hvorfor har du så store forventninger? Jeg ville ha begynt å finne ut av det. Drømmer du mye? Er på SoMe og får "innspill" til en perfekt verden? Har andre rundt deg et liv du ønsker deg? Og hvorfor er det så viktig for deg at disse tingene skjer? Er du ensom? Kjeder deg? Et tomt liv?

Å sette pris på de små tingene er ikke bare en klisje. Ser du de små tingene?

Anonymkode: f52db...747

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2023 den 23.35):

Det kan være alt fra en bursdagsfeiring jeg ikke følte var ekstravagant nok, en overraskelse hvor jeg følte mottakeren ikke virket takknemlig nok, en date som gikk ikke bare dårlig å ga meg lav selvtillit. 

Du kan i alle fall justere forventningene dine til andre mennesker. Alle mennesker er mennesker, men vi er alle sammen veldig forskjellige, og vi reagerer forskjellig i forskjellige situasjoner. Om du sitter å leser folk rundt deg, og de ikke reagerer/sier ting slik du forventet det, så har du lagt urettferdig mye på andre. 

En av de beste tingene for meg var å bli litt eldre, og begynne å legge mindre betydning på andre. Noen folk er mer reserverte, og vil derfor ikke utrykke seg når de blir eks ovverasket. Det betyr ikke at de ikke hadde det superfint, eller at ting ikke ble mottatt på beste måte, men noen mennesker bare holder kortene litt tettere til brystet. Om de sier at de ble kjempeglad, så må du bare ta det for god fisk.

Du må være generøs nok på andre mennesker rundt deg, til at om de sier ting er fint, eller de er glade, eller alt er ok, så er det det. Du kan ikke speile dine følelser/reaksjoner i andre, og så bli skuffet for at alle ikke er deg, da blir du aldri fornøyd. 

Anonymkode: 200e0...63d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Er du mye på sosiale medier? Roe litt ned der kanskje pg være mer tilstede i eget liv? Ikke sammenligne seg selv med andre stadig vekk kan gjøre deg godt.

Anonymkode: 89226...f53

Dette tror jeg er utrolig viktig. 

Jeg tror jeg har blitt flink til å lære meg å sette pris på hva jeg har, selv om jeg mangler ting i livet jeg gjerne skulle hatt - f.eks. nære vennskap i voksen alder. Jeg er ikke spesielt flink til å ta initiativ og holde kontakten med folk, så slik har det blitt. Men det har hjulpet meg utrolig mye å bare la vær å poste på sosiale medier. For ti år siden kunne jeg glede meg til å poste en eller annen superkul aktivitet, men bare oppleve at det alltid var noen andre som hadde det finere og flottere uansett hva det gjaldt. Føltes mye bedre å bare la vær å bidra til den galoppen der. Det hjalp nok mye å bli eldre også. 

Tenk også på om forventingene kommer fra deg selv, eller fordi du sammenligner deg med andre/tror at det er noe omverdenen forventer. 

Anonymkode: 2d83e...50b

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Dette kommer til å endre seg i takt med at man modnes.

Anonymkode: f6cd9...77a

[AnonymBruker]

Du sammenligner med 100%. 

Begynn å sammenligne med 0%. 
Da er 20% veldig bra. 

Anonymkode: aa280...a7a