Dårlig samvittighet ovenfor både baby og eldre barn

[AnonymBruker]

Har en baby på 3 mnd og en datter på 3 år. Babyen sover kun på puppen eller (i rolige omgivelser, for han er så nysgjerrig på lyder) bæresele på dagtid. Dette resulterer at jeg blir nokså låst.

Jeg er mye alene med begge barna pga. mannen min jobber offshore. Når eldste er i barnehagen går det veldig greit, da sover baby godt i bæresele og jeg får gjort det jeg skal. Det er verre på ettermiddagene og helgene, for baby roer seg ikke i bæreselen når eldste er hjemme. Da må jeg såfall få baby til å sove godt før jeg kan prate osv, noe som ikke er lett med en 3 åring i hus🙈 det hjelper dog å gå ut sammen, da roer baby seg selv om vi prater. Likevel blir det noen timer i sofaen, og det blir mye tv eller boklesing på eldste. Dvs. at når baby er våken så må jeg gi mye oppmerksomhet og leke med eldste og baby blir mye sittende i vippestol/babygym alene og se på, snakker jo selvfølgelig til innimellom leken. Samme når jeg må stelle, finne mat eller hjelpe på do. Må av og til vekke baby (prøver å legge ned men han våkner uansett) hvis eldste feks trenger hjelp til å gå på do osv..

Føler at jeg ikke klarer å være til stede for begge 100%. En av de blir liksom litt passive. Enten eldste som må finne seg i at jeg må sitte med baby som sover på meg, eller baby som blir mer tilskuer når han er våken. Alt hadde vært så mye enklere om han bare godtok å sove i vogna, da kunne jeg hatt alt fokus på eldste når baby sov, så kunne han fått mer oppmerksomhet når han var våken🥺

Tror dere barna tar skade av dette? Egentlig virker begge fornøyde, baby liker å observere og eldste klarer seg stort sett med tv/lese bok eller styre litt på med sitt mens jeg er låst. Men samvittigheten gnager, føler jeg ikke strekker helt til. 3 åringen er også helt fantastisk, aldri vist tegn til sjalusi og elsker å tulle og snakke med babyen, det utnytter jeg til å få gjort litt husarbeid innimellom slagene🙈

Er det slik det skal være med to barn? Hva er deres erfaringer? Andre i samme situasjon? Når løsnet det med at baby godtok å sove i vogna? Føler jeg har prøvd alt; brukte klær oppi vogna som lukter meg, sleepy troll, minimizer, byttet vognpose til en lunere osv. Nå har jeg ikke en gang giddet å prøve å legge baby i vogna den siste uka for det resulterer bare i at jeg bruker lang tid å prøve å roe han og så må ta opp og legge på meg likevel, som gjør at 3 åringen må vente enda lenger på mamma🥺

Anonymkode: f8469...f8c

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon, men barna er 5 og 3 år nå. Og jeg tenker først og fremst at begge tåler å vente. Selv om de er små, så trenger de ikke oppmerksomheten vår hele tiden.

Likevel så kjente jeg på det samme som deg til tider. Her var den eldste veldig sår og sjalu, særlig de første turene mannen var offshore, men så gikk det gradvis bedre. Fra 3 mnd. var det en fin tid, men det var delvis fordi vår yngste er født tidlig på året, og da hun var 3 mnd., gikk det mot sommer og var lett å være mye ute. For å være ute på tur sammen var det som fungerte best her og. Det stadig flere ting vi kunne gjøre sammen hele gjengen etter hvert som den yngste ble større og lært mer og mer.  

Ellers så tenkte jeg mye på at begge to fikk mindre av meg siden de var to, men de hadde hverandre også. Nå som de begynner å bli "store", har de en nær relasjon, er glade i hverandre og leker mye sammen. 

Anonymkode: a448b...b30

[AnonymBruker]

Det er sånn det er å ha flere barn, sjokket kom over meg også og alle mine venninner.. det er nok veldig lite pratet om dessverre.

I dag har vi alle disse hjelpemidlene med vaskemaskin, oppvaskmaskin, lettvindte middager og stelleprodukter som kan kastes i søpla. Vi får dermed ekstremt mye tid til førstemann, noe som gjør at det blir et sjokk når det kommer flere unger. Tror nok ikke dette var et problem før da de uansett hadde husarbeid opp til ørene, så ungene måtte ligge å gråte/lære seg å vente fordi husarbeidet måtte bli gjort. Så når det da kom flere unger så var man jo allerede vant til å ikke vie 100% av tiden sin til babyen.

Barna dine vil ikke bære preg av å måtte lære seg å vente, dele på mammaen sin eller leke for seg selv. Selv om det føles ut som man er en forferdelig mamma som ikke er tilstede. 
Babyer er forskjellige, så man må prøve å finne noe som kan funke for seg. Har du prøvd slyngevugge? Vognvugger? Lydbok til eldste? Eventuelt se på noe søvndyssende ved legging, hørt at asmr videoer er effektive men aldri prøvd selv. Ville fullført leggingen med eldste, og sagt at du kommer tilbake når baby har sovnet. Ja eldstemann vil ligge å vente men har likevel fått en ‘fullverdig’ legging.

Jeg gjør klar ALT før henting i barnehage, altså alt til middag og legging. Så får rot bare være rot til dagen etterpå eller til kvelden om man rekker og orker å ta det da. 
 

du er en god nok mamma! Det at du tenker disse tankene viser bare hvor bevisst du er på dine barns behov ❤️

Anonymkode: 1f6d8...166

[AnonymBruker]

Er i nøyaktig samme båt! Har en på 2,5år og en på 1,5mnd. Sistnevnte våkner også ganske straks hun legges ned. Dessverre blir det da mange avbrutte og korte dupper fordi ting må gjøres iblant. Hun kan heldigvis ligge litt for seg selv i våken tilstand, så får gjort bittelitt med eldste da. Pga. føkka underliv etter fødsel kan jeg ikke bære så mye så bruker bæretøy kun når jeg må (ved levering i bhg, på butikken, etc.). Far gjør mye når han er hjemme, men når han er offshore så må jeg jo gjøre det jeg må gjøre for å ta vare på de to. Uff. Noen dager kjenner jeg på dårlig samvittighet for at vi fikk én til, eldste er i en sånn fin alder og jeg føler at jeg får ikke verdsatt det fullt ut fordi babyen spiser meg opp.

Anonymkode: 34808...402