Hva skjer hvis en innadvendt lever som en utadvendt og utadvendt lever som en innadvendt?

[AnonymBruker]

Diskuter.

Vil det bli problemer? Vil det gå bra?

Anonymkode: a21dc...195

[AnonymBruker]

Begge hadde fått psykiske utfordringer vil jeg tro. Kanskje også blitt utmattet. 

Anonymkode: f07e7...2d9

[Rotemor]

De blir slitne.

[AnonymBruker]

Og være noe annet en den du er kan umulig være bra. Det er bra vi er ulike. Jeg og min mann er stikk motsatt av hverandre her, jeg er utadvendt han er stikk motsatt. For oss to og leve sammen passer veldig bra, han roer meg ned og jeg klarer og dra han litt opp. Mange opplever og møte utadvendte som slitsomt, fordi nok en del har lite forståelse for introverte personer. Det stemmer nok, men det betyr jo ikke at alle er sånn. Mannen min lar meg være sosial og ikke forhindrer meg i det, jeg tvinger ikke han på ting som jeg vet er ubehagelig for han. Noen synes jeg burde tvinge og forvente at han burde være mere på ting med meg. Så tror nok der det ligger at man er forventet og være sånn og sånn. 

Anonymkode: a3b0a...6a5

[AnonymBruker]

Innadvendte som gir seg ut for å være utadvendte,ender ofte opp med å ta livet av seg.

Anonymkode: 2f685...41f

[AnonymBruker]

Hvis jeg som innadvendt måtte leve som utadvendt så hadde jeg blitt syk. Hadde blitt voldsomt utslitt ganske raskt. Så sikkert angst og depresjon. 

Vil tro at om du tvinger en utadvendt person til å leve som innadvendt så blir personen deprimert og syk.

Godt vi kan leve som vi ønsker, for det meste.

Anonymkode: 3cada...005

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Innadvendte som gir seg ut for å være utadvendte,ender ofte opp med å ta livet av seg.

Anonymkode: 2f685...41f

Har du kilde til dette?

[Majer]

Man klarer seg over en periode. I militæret hadde vi indre justis ovenfor de som måtte høre sin egen stemme. Det fungerte fjell.

[MyMichelle]

Jeg framstår utadvendt og i godt humør for fremmede. Det skjer «automatisk» selv om jeg til vanlig er stillferdig og innadvendt. Jeg tror det kan være en slags forsvarsmekanisme fordi jeg har sosial angst. Vil ikke la fremmede bli kjent med den virkelige meg.

[AnonymBruker]

Jeg hadde i flere år en jobb der jeg måtte være utadvendt, og ville ikke omgås en levende sjel* på min egen tid. Skulle jeg vært "utadvendt" utenom arbeidstid også ville jeg blitt utbrent, fort. Det var slitsomt nok å hente seg inn når vi hadde møter eller sosiale sammenkomster utenom ordinær arbeidstid.

 

*Sånn for ordens skyld: Korte interaksjoner med ansatte på butikk o.l. regnes ikke med her.

Anonymkode: 34d54...d51

[AnonymBruker]

Introverte blir slitne og kanskje utmattet, irritable.

ekstroverte uten selskap mister energi og kan bli deprimerte. 

Anonymkode: 64544...174

[AnonymBruker]

Jeg er veldig introvert, men har både en sosial jobb og står mye på en scene. For utenforstående er det kanskje vanskelig å vite at jeg er introvert. 

Det går helt fint så lenge jeg får tid for meg selv innimellom. Jeg er flink til å ta pauser, en tur i pausen feks, aaaah

Anonymkode: dbdc2...e0c

[skreppamedleppa]

Jeg tror to ting hadde skjedd.

1) Begge kategorier hadde generelt fått mindre livskvalitet, vært slitne, ikke hatt det bra, og fungert mindre godt i livene sine. 

2) jeg tror kanskje vi ville blitt opps på hvordan og hvorfor den andre gruppen fungerer. Kanskje litt mer empati og forståelse.

Som introvert opplever jeg en hel rekke misforståelser og jeg kan også se at ekstoverte også opplever det samme.

Som da en nær bekjent overhørte en telefonsamtale jeg hadde hvor jeg på daværende tidspunkt var på jakt etter en leilighet og etter denne samtalen sa den nære bekjente at hun var overasket over hvor utadvendt, snakkesalig, høffelig og ekstovert jeg var. Jeg ble litt satt ut for jeg er stort sett ganske høffelig mot fremmede men selvfølgelig i den situasjonen skal en jo selge seg selv som den aller beste på leiemarkedet, hvem er ikke ekstra høffelig da? Og selvfølgelig kan jeg snakke for meg men det har absolutt ingenting med hvordan jeg best lader tomme batterier.

Det er også en oppfatning i samfunnet at det er utadvendte egenskaper vi liker best. Viss jeg hadde fått betaling for hver gang jeg hadde hørt "ja vi mennesker er flokkdyr..." Vi et ikke så varme, inkluderende. Vi er sjenerte, ikke så opptatt av om andre mennesker har det bra, bryr oss lite om andre enn oss selv, er lite raus og ikke så glade. Vi er kjedelige og lever ikle et fullgodt liv. Jeg har hatt nære venner som har fått bakoversveis når de hører at jeg er introvert. "Neeei, ikke du, ikke egentlig...." Fordommene er der. Men jeg tror også utadvendte mennesker møter dogmer som kan oppleves feil og ukorrekte.

Og kanskje om vi hadde gått i noen andre sine sko for en dag at vi ville fått et annet perspektiv. Men opplevelsen av det hadde nok også kommet veldig an på om vi fikk den utadvendte/innadvendte personlighet med på kjøpet eller om vi bare fikk hverdagen og livet til den andre uten at vi egentlig var det. Begge deler kunne nok sikkert ha vært lærerikt men det ene og siste scenarioet ville ført til at begge hadde mistet mye energi og livskvalitet tror jeg.

 

Mannen er som meg og for oss fungerer det veldig bra, men jeg tror også at et forhold kan fungere veldig godt med ulikheter så lenge en respekterer. Jeg har et vennepar der hun er utadvendt/ekstovert og han er innadvendt. Det er helt topp for de.

[Gjest Lurven]

Eller dumt å tvinge seg til noe man ikke er

Endret 23. oktober 2023 av Lurven