Hvilket øyeblikk forsto du at du ønsket ut av et forhold?

[AnonymBruker]

Hvilket øyeblikk/ hva var det som gjorde at du endelig forsto at du ønsket ut av et forhold? Sliter med å ta valget om å gå, og ønsker å høre erfaringer. 

Anonymkode: 8ab32...472

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvilket øyeblikk/ hva var det som gjorde at du endelig forsto at du ønsket ut av et forhold? Sliter med å ta valget om å gå, og ønsker å høre erfaringer. 

Anonymkode: 8ab32...472

Hva gjør at du tviler?

Anonymkode: 7fae2...5cf

[AnonymBruker]

Forstod det nok ikke akkurat i "øyeblikket", men i ettertid ser jeg jo at det helt tydelig var når jeg var blitt likegyldig til hva han gjorde og sa, ikke brydde meg om å ta opp de tingene som tidligere plaget meg, og jeg var uberørt når han forsøkte å lage dårlig stemning og lignende. Jeg brydde meg rett og slett ikke mer etter år med psykisk vold. Jeg var bare opptatt av å la hverdagen gå sin vante gang mens jeg lette etter nytt sted å bo. I mellomtiden brydde jeg meg ikke lenger om at han lå i joggebukse i sofaen dagen lang, ikke bidro med noe hjemme, kastet ut skjellsord til meg nå og da, og egentlig bare var slik han hadde vært fra start - men som jeg ikke var blind for å se lenger. Han klarte ikke å gjøre meg irritert engang lenger.

Anonymkode: 97e3d...1bf

[AnonymBruker]

Det øyeblikket hun sa hun ønsket barn og hus snart. Stakk i løpet av kort tid. Orker ikke sånt.

Anonymkode: 0caac...87b

[AnonymBruker]

I går tror jeg.

Jeg observerte andre par og innså plutselig at jeg er helt alene, selv om vi er sammen. Har egentlig visst det lenge, men det ble først virkelig for meg i går.

Anonymkode: 6882f...c40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva gjør at du tviler?

Anonymkode: 7fae2...5cf

Er glad i han. Jeg bryr meg om han og vet at det blir vanskelig for han hvis jeg går. Redd for å angre. 
Vi har det bra i perioder, men flere dårlige perioder. Har en stund håpet på at forholdet skal bli bedre, ble det en periode, men så vanskelig igjen. Er ikke vold eller psykisk mishandling inne i bildet, men en vanskelig dynamikk og dårlig kommunikasjon. 
ts. 

Anonymkode: 8ab32...472

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det øyeblikket hun sa hun ønsket barn og hus snart. Stakk i løpet av kort tid. Orker ikke sånt.

Anonymkode: 0caac...87b

Ja for en unormal ting og ønske ut av et forhold. Ingen mann jeg har datet/vært med har stukket fordi jeg har nevnt disse ønskene. Men som jeg også har sagt, la oss bli kjent først og se om det er oss som skal ha den fremtiden med. Det er lov og ikke ønske dette, men før man blir sammen si det tydelig, så får dem da selv bestemme om du er mannen for dem, for noen menn holder sånt skjult og så blir man forelsket eller ønsker dette, nevner det og så stikker den andre. Bedre og ta denne samtalen så raskt man kan.

Anonymkode: ca1b7...a68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det øyeblikket hun sa hun ønsket barn og hus snart. Stakk i løpet av kort tid. Orker ikke sånt.

Anonymkode: 0caac...87b

Alle kvinner ønsker jo minst en av delene. Du passer ikke som kjæreste for kvinner. Kanskje prøve menn?

Anonymkode: aa67e...d98

[AnonymBruker]

Første gang jeg var ensom i tosomhet. Fælt... 

Anonymkode: ce895...1fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja for en unormal ting og ønske ut av et forhold. Ingen mann jeg har datet/vært med har stukket fordi jeg har nevnt disse ønskene. Men som jeg også har sagt, la oss bli kjent først og se om det er oss som skal ha den fremtiden med. Det er lov og ikke ønske dette, men før man blir sammen si det tydelig, så får dem da selv bestemme om du er mannen for dem, for noen menn holder sånt skjult og så blir man forelsket eller ønsker dette, nevner det og så stikker den andre. Bedre og ta denne samtalen så raskt man kan.

Anonymkode: ca1b7...a68

For å utydpe: på forhånd var jeg klar på at jeg ikke ønsket barn. Over natten fant hun ut at barn og hus skulle på plass snart. Da var det bare å droppe ut.

Anonymkode: 0caac...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alle kvinner ønsker jo minst en av delene. Du passer ikke som kjæreste for kvinner. Kanskje prøve menn?

Anonymkode: aa67e...d98

Ikke alle.. jeg er kvinne og ønsker ikke det heller😉

Anonymkode: ce895...1fd

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hvilket øyeblikk/ hva var det som gjorde at du endelig forsto at du ønsket ut av et forhold? Sliter med å ta valget om å gå, og ønsker å høre erfaringer. 

Anonymkode: 8ab32...472

Jeg tenker at ditt øyeblikk er NÅ. Så la meg minne deg på om dèt.

Når du allerede har kommet dit at du har dvelt over det i lang tid og sliter med å ta valget om å gå, og søker erfaringer om det på KG for å finne den ekstra motivasjonen til å ta steget, så er du i øyeblikket. Øyeblikket handler om å innse øyeblikket.

Du vet hva du må gjøre nå. 

Det er bare å få sagt ordene nå som fysisk skiller deg fra forholdet og singellivet, for du er allerede mentalt ute av det. 

Vi heier på deg. Lykke til  

Og du? Det blir bra! 

Endret 21. oktober 2023 av Bombasi

[AnonymBruker]

Når ensomheten og kjedsomheten inntraff. Da var det på tide å gå. Forsøkte å fikse opp i det, men ingen nytte

Anonymkode: 44bd9...c4f

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (30 minutter siden):

Jeg tenker at ditt øyeblikk er NÅ. Så la meg minne deg på om dèt.

 Øyeblikket handler om å innse øyeblikket.

Å lese de ordene var oppklarende. Tror jeg innerst inne vet hva jeg må gjøre nå. Det er bare så innmari vanskelig, får så dårlig samvittighet. 
Takk for gode ord 🌸

Anonymkode: 8ab32...472

[AnonymBruker]

At han sa han ikke brydde seg om min døende bror. 

Anonymkode: 53dca...84f

[fjær]

Da jeg fant ut at jeg ville heller være alene som singel, enn alene i ett parforhold.

Han irriterte meg uansett hva han gjorde, jeg hadde ikke noe ønske om nærhet og sex, og var mye sur. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Alle kvinner ønsker jo minst en av delene. Du passer ikke som kjæreste for kvinner. Kanskje prøve menn?

Anonymkode: aa67e...d98

Alle kvinner gjør ikke det nei, jeg er kvinne og har avsluttet forhold av samme årsak. Jeg har alltid vært klar fra første stund på at jeg ikke vil ha barn og helst ikke samboer heller, og menn har en tendens til å si det er greit i starten, kult til og med, og så kommer det frem etterhvert at de trodde jeg kom til å ombestemme meg en dag.

TS, jeg tror du har forstått at du skal gå. Jeg tror aldri man blir 100% sikker. For du er jo glad i personen, og det er jo fine stunder og fine ting. Man er redd for at man kommer til å angre. Man føler kanskje man ikke vil miste personen helt. Og så er det alt rundt, om det er barn, venner og slekt, økonomi,  Det koster mye og gjør stor skade å bryte opp, så man må liksomk være helt sikker. Men HELT finnes ikke. Du må bli så sikker som du kan bli, og det tror jeg du er nå. 

Tro meg, jeg har sett dette før... mange bruker altfor lang tid. Det er jo en prosess fra den gryende tanken om å forlate kommer til man faktisk reelt sett tenker at man faktisk skal gå. Men når man først har kommet dit, kanskje vært gjennom parterapi og ikke minst mange runder med seg selv, så er det gjerne ikke et poeng i å dra det mer ut. Start heller prosessen med å forlate. 

Anonymkode: 306c9...c93

[AnonymBruker]

fjær skrev (1 time siden):

Da jeg fant ut at jeg ville heller være alene som singel, enn alene i ett parforhold.

Han irriterte meg uansett hva han gjorde, jeg hadde ikke noe ønske om nærhet og sex, og var mye sur. 

Det høres veldig kjent ut. 

Og da jeg innså at jeg ikke lenger ble skuffet over alt han ikke gjorde eller bidro med. Jeg hadde gitt opp, og mistet håpet om bedring.

Anonymkode: 51329...78c

[AnonymBruker]

Da det å planlegge helgene ble noe jeg grudde meg til, for jeg ville være alene.

Da jeg tok meg selv i å sitte i bilen uten å starte den, for å forlenge tiden for å kjøre hjem etter jobb.

Da en nær slektning døde (hjemme, med familien og meg) og jeg ikke ville hjem etterpå for å få trøst - jeg ville heller være alene.

Så nå ser jeg etter noe å kjøpe selv, vi bor enda sammen. Men jeg gleder meg til å flytte. 

Årsaken? Vet ikke. Han er ikke the one antar jeg - han er en fantastisk god kar, men for meg har det dabbet helt bort og jeg ser ikke for meg livet videre sammen. Vi tok et par besøk hos parterapeut også.

Anonymkode: 0621b...7ef

[Ymse meninger]

Da mine gjentatte forsøk på å formidle at mine helt basale følelsesmessige behov ikke var møtt ble besvart med unnvikelse og "men jeg er ikke sånn"-type svar. Ja da fikk jeg jo et ultimatum da.  Akseptere forholdet akkurat slik det var, eller gå. Så da gikk jeg.