Hvorfor tåler noen ikke å høre om andres elendighet?

[AnonymBruker]

Jeg blir så irritert over folk som liksom får andres elendighet til å omhandle de.

Når man forteller de om noe vondt eller ekkelt man har opplevd, så avbryter de og sier at dette orker de ikke å høre på fordi det høres så vondt ut eller ekstremt ut, så de blir sliten eller får så vondt inni seg at de må tenke på seg selv.

Herregud, ta dere sammen, det er ikke dere som opplever å bli voldtatt, opplever at barnet deres blir hardt skadet i ulykke eller at de får en gal innbruddstyv inn på soverommet i løpet av natten.

De jeg snakker om har ikke psykiske problemer eller noe sånt.

Anonymkode: be900...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Herregud, ta dere sammen, det er ikke dere som opplever å bli voldtatt, opplever at barnet deres blir hardt skadet i ulykke eller at de får en gal innbruddstyv inn på soverommet i løpet av natten.

Hørt om trauma dumping?

Det er faktisk veldig bra at folk setter grenser for seg selv. Man må ikke høre på alt slags grusomme greier fra alle mulige folk. 

Anonymkode: 1c805...b16

[AnonymBruker]

Du veit ikke hva som foregår i hodet deres eller hva de har opplevd. Det er litt merkelig at du nesten krever at andre skal være en del av din elendighet....

Anonymkode: eee9b...d5d

[AnonymBruker]

Jeg får veldig levende bilder inne i hodet når andre forteller og det kan ødelegge hele dagen og natten min, får ikke sove, blir kvalm, har det vondt - ja. Det er sikkert irriterende for deg at andre setter grenser, men det er sunt og bra for dem.

Anonymkode: a579e...2f5

[AnonymBruker]

Jeg gidder faktisk ikke å bli brukt som en mental søppelbøtte når du absolutt bare må fortelle om voldtekten din, den traumatiske ulykken til barnet ditt, eller den psykopatiske innbruddstyven, med mindre jeg spør «vil du snakke om det?». Har nok med meg selv og egne bekymringer, trenger ikke høre detaljer om hvordan du ble voldtatt liksom. De kan du fortelle til en psykolog.

Anonymkode: 6a7f9...86b

[AnonymBruker]

Jeg er ikke psykologen din. Av og til har man mer enn nok med sitt eget hodet. Kanskje sliter h*n med ett traume selv og klarer ikke ta til seg mer dritt?

Du kan ikke se på folk om de har psykiske problemer forresten, mange skjuler det godt.

Anonymkode: 45a29...afb

[AnonymBruker]

Ok, men da kan dere ikke se Nyhetene på tv heller da?

Det handler om å være et medmenneske og støtte hverandre.

Jeg skriver ikke om mitt liv, men kjenner folk som har opplevd vonde ting og som opplever at vennene/bekjente ikke orker å høre på det de har opplevd, og det synes jeg er veldig leit for de.

Ts

Anonymkode: be900...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hørt om trauma dumping?

Det er faktisk veldig bra at folk setter grenser for seg selv. Man må ikke høre på alt slags grusomme greier fra alle mulige folk. 

Anonymkode: 1c805...b16

Enig i dette.

Men det er også slik at det er en del som ikke forteller om sine egne utfordringer eller traumer. Jeg har selv vært utsatt for bl.a. omsorgssvikt, voldtekt, og brutal vold i forhold over flere år. Men dette har jeg fortalt til svært få. Av en eller annen grunn føler folk for å lufte seg til meg, ringer meg for å få støtte og trøst. Er mange som tror at de har det mer vondt enn noen andre, men så sitter de og lufter sine problemer til meg som har ptsd, depresjon og angst. Men dette vet de jo ikke. Jeg har begynt å sette grenser, for jeg blir faktisk dårligere av å være andres emosjonelle søppelbøtte. Sier jeg blir trist, sliten og nedfor av å høre på andres problemer. Og det blir jeg jo,men jeg føler ikke jeg skylder noen å forklare dem at dette er fordi jeg sliter noe voldsomt selv.

Anonymkode: 97c48...168

[AnonymBruker]

Gidder ikke å høre på folks elendighet når de dyrker den.

Anonymkode: d4253...0af

[Gjest Piinki]

Folk har da mer en nok med seg sjøl og sine egne traumer. Du vet ts, at når du forteller om dine sorger og plager, kan den som må høre på deg være

stuptrøtt, margesliten, ha sine egne traumer, ha fatigue, ha smerter, begynnende hodepine eller ha familiemedlemmer med problemer. 

Da blir det med deg som med nyhetene. Vi slår deg av. 

 

[AnonymBruker]

Piinki skrev (2 minutter siden):

Folk har da mer en nok med seg sjøl og sine egne traumer. Du vet ts, at når du forteller om dine sorger og plager, kan den som må høre på deg være

stuptrøtt, margesliten, ha sine egne traumer, ha fatigue, ha smerter, begynnende hodepine eller ha familiemedlemmer med problemer. 

Da blir det med deg som med nyhetene. Vi slår deg av. 

 

Jeg skriver ikke om meg selv, men folk jeg kjenner som har opplevd vonde ting som de forteller om én gang.

Jeg har en søster som opplevde innbrudd midt på natten og våknet av at en mannen sto og holdt en revolver mot ansiktet hennes.

Min søster fortalte til sine venner hva som hadde skjedd den natten, og da var de to som begynte å si: "Nei nå må du stoppe, jeg klarer ikke å høre på dette fordi det er så forferdelig"

Har en venninne som ble voldtatt da hun var 18 år og endte opp med å bli gravid og måtte abort, og dette fortalte hun oss venner noen år etterpå i en fortrolig samtale.

Det var ikke noe å syting eller gråting, bare en helt vanlig samtale og da var det en av jentene som sa at hun ikke hadde lyst å høre dette nå fordi vi skulle ha en hyggelig kveld der vi skulle se film og spise smågodt!

Det er ikke snakk om hverdagslige klaging  men at man forteller én gang om en vond ting som har skjedd med en selv.

Ts

Anonymkode: be900...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ok, men da kan dere ikke se Nyhetene på tv heller da?

Anonymkode: be900...675

Hender jeg ser litt nyheter ja, men styrer også unna mye, særlig hvis jeg har en dårlig periode.

Når det er saker om dyremishandling må jeg bare scrolle kjapt forbi og la være å sjekke nyheter mer på et par dager. Leste en artikkel om en bonde en gang som overrasket meg veldig, den var helt fryktelig og det angrer jeg på ennå. Det satt i meg i ukesvis.

I eksemplet ditt med venninnen din som ble voldtatt ville jeg nok ikke bedt henne om å være stille, nei. Jeg ville lyttet, som du sier, vært et medmenneske. Men så har ikke jeg kompliserte følelser rundt det med voldtekt og det kan det jo hende at hun som ba om stillhet hadde.

Anonymkode: a579e...2f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg blir så irritert over folk som liksom får andres elendighet til å omhandle de.

Når man forteller de om noe vondt eller ekkelt man har opplevd, så avbryter de og sier at dette orker de ikke å høre på fordi det høres så vondt ut eller ekstremt ut, så de blir sliten eller får så vondt inni seg at de må tenke på seg selv.

Herregud, ta dere sammen, det er ikke dere som opplever å bli voldtatt, opplever at barnet deres blir hardt skadet i ulykke eller at de får en gal innbruddstyv inn på soverommet i løpet av natten.

De jeg snakker om har ikke psykiske problemer eller noe sånt.

Anonymkode: be900...675

Men herlighet hvorfor er din virkeligheten viktigere. Du har ingen anelse om hva andre har opplevd med mindre du spør de. Ha litt respekt.

Anonymkode: 019bb...743

[AnonymBruker]

Dette er et vanlig psykologisk fenomen TS.

En skulle tro at folk har dess mer sympati for, omtanke for og ønske om å være til hjelp for folk dess verre ting de har opplevde eller står i.

Men dessverre er virkeligheten ofte helt motsatt.

Folk som får kreft eller blir alvorlig syke på annet vis opplever ofte å miste venner. Folk unngår dem, og går over på motsatt fortau om de møter dem ute.

Noen ting virker som blir for vondt for folk å ta inn over seg at er virkelig, og faktisk kan skje. At det er lettere å stenge ørene og ikke høre om, ikke støtte sin venn, fordi da må de også ta inn over seg at voldtekt eller ran hjemme er noe som reelt kan skje.

Folk liker seg best i lykkeboble og fornektelse.

Å støtte folk som virkelig trenger det brister boblen.

Da er det lettere å støtte den som er blitt litt forkjøla, eller har mistet yndlings ringen…

 

Anonymkode: 3e6c4...cb2

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg blir så irritert over folk som liksom får andres elendighet til å omhandle de.

Når man forteller de om noe vondt eller ekkelt man har opplevd, så avbryter de og sier at dette orker de ikke å høre på fordi det høres så vondt ut eller ekstremt ut, så de blir sliten eller får så vondt inni seg at de må tenke på seg selv.

Herregud, ta dere sammen, det er ikke dere som opplever å bli voldtatt, opplever at barnet deres blir hardt skadet i ulykke eller at de får en gal innbruddstyv inn på soverommet i løpet av natten.

De jeg snakker om har ikke psykiske problemer eller noe sånt.

Anonymkode: be900...675

Jeg tåler å høre alt og tar det ikke innover meg, og lytter og kan spørre litt her og der av interesse. Jeg tar det ikke innover meg fordi det er ditt og ikke mitt. Men det er ikke interessant i det uendelige. Man må kunne snakke om andre ting også. Og du må også kunne lytte til andre tilbake. Selv om deres problemer er små i forhold til dine. Fordi små problemer også er problemer. Og man må kunne snakke om ting som ikke er relatert til problemer. Det er noe du kan tenke på. Ender alle samtaler i det samme så går folk lei. Noen vil også bli syntes synd på. Det syntes jeg er feil. Man må prøve å behandle hverandre med likeverd. Og det går ikke om en vil bli behandlet som om hun er av glass. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men herlighet hvorfor er din virkeligheten viktigere. Du har ingen anelse om hva andre har opplevd med mindre du spør de. Ha litt respekt.

Anonymkode: 019bb...743

Hva skal med venner som ikke støtter en når en går gjennom noe vanskelig?

Skal en aldri kunne snakke med venner om noe tøft en har opplevd, fordi kanskje de har opplevd noe vondt de holder inne?

Blir jaggu ikke mye gode relasjoner utav det.

Men en finner fort ut hvem som kun er overfladiske ‘venner’, hvem trenger medgangsvenner en ikke kan stole på når en virkelig trenger de….?

Ville ikke du selv ønsket deg trøst og støtte fra venner om du opplevde noe tøft?

 

Anonymkode: 3e6c4...cb2

[AnonymBruker]

Hvis noen nettopp har opplevd noe vondt og som er traumatisk, så kan det hjelpe å bare fortelle det til noen. Man skal ikke bruke noen som hobbypsykolog, og man skal heller ikke være ufrivillig hobbypsykolog, men det går helt fint an å vise naturlig medmenneskelighet. Det er ikke vanskelig engang , helt uavhengig av om man har det vanskelig selv eller ikke faktisk.

Anonymkode: b4007...fea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva skal med venner som ikke støtter en når en går gjennom noe vanskelig?

Skal en aldri kunne snakke med venner om noe tøft en har opplevd, fordi kanskje de har opplevd noe vondt de holder inne?

Blir jaggu ikke mye gode relasjoner utav det.

Men en finner fort ut hvem som kun er overfladiske ‘venner’, hvem trenger medgangsvenner en ikke kan stole på når en virkelig trenger de….?

Ville ikke du selv ønsket deg trøst og støtte fra venner om du opplevde noe tøft?

 

Anonymkode: 3e6c4...cb2

Jo selvfølgelig, men hvis de viste at dette tålte de ikke å høre på hadde jeg jo stoppet. Og vært fullstendig klar over at andre også sliter med sitt. 

Anonymkode: 019bb...743

[AnonymBruker]

Enig ts. Det er lite tillitsvekkende når venner avviser en i en sånn fortrolig situasjon. Det skaper utrygghet og avstand. Synes venner burde kunne romme hverandre på godt og vondt. Ikke grenseløst, men likevel på det jevne.

Anonymkode: d8ec8...682

[ruffen29]

Det er ikke alle som klarer å ta innover seg for mye negativitet. Spesielt hvis en person er konstant negativ så blir man dratt ned og det påvirker ens egen psyke og humør. Derfor er det like viktig å sette grenser som å stille opp. Faren ved å være en "god lytter" er at man ender opp som en skyllebøtte.

Selv om man har det vondt så bør man være obs på å ikke overbelaste venner. Da søker man heller profesjonell hjelp.