Vi skal prate masse og være sammen når "dette" er over!

[AnonymBruker]

I går ble kjæresten og min særboer begravd etter kort tids alvorlig sykdom.

Jeg og han har vært sammen i 8 år og jeg flyttet til hans hjemsted så jeg har ikke klart å få meg så mange egne venner, men har vært mest sammen med kun han og litt med hans venner.

Jeg er introvert.

Nå er alt stille og ingen tar kontakt slik de gjorde i dagene etter hans død, og i går etter begravelsen fikk jeg en melding fra en venninne som faktisk kom i begravelsen (min eneste selvstendige venninne) der hun skriver at når alt "dette" er over, skal vi være sammen og snakke masse.

Jeg tenker at det er jo nå jeg trenger selskap istedenfor å sitte alene oppe i hans leilighet, ikke om 3 uker eller 3 måneder. Jeg lurer på hvorfor folk trekker seg bort nå når han er død, og tenker at de kanskje ikke likte meg eller at vennskapet de hadde med han og meg ikke gikk så dypt?

Jeg har flere gode venner som bor i andre landsdeler og de sier jeg bare må komme på besøk eller at de kan komme og besøke meg, men jeg skulle ønske jeg hadde noen som kom hjem til meg nå og snakket med meg og at vi kunne være sammen, slik at jeg følte meg litt tryggere.

Jeg føler meg så j**** alene og synes at folk faktisk er litt til råtne🥺

Anonymkode: e8ef7...e31

[AnonymBruker]

Slutt å sett deg selv i offerposisjon, TS. Ja, det er trist at du har mistet din samboer. Men hvis du ønsker noe ifra de rundt deg, må du kommunisere. Du må si ifra. 

De fleste ønsker ikke å presse seg på når folk er i en sorgprosess.

Og det at du mener at folk er råtne, fordi at de ikke tar kontakt med deg - sier ganske mye om deg som person. 

Anonymkode: c99bd...2a8

[AnonymBruker]

De fleste tror du har noen som er nærmere. Vil ikke trenge seg på. Du må ta initiativ selv! 

Anonymkode: 5746a...098

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

I går ble kjæresten og min særboer begravd etter kort tids alvorlig sykdom.

Jeg og han har vært sammen i 8 år og jeg flyttet til hans hjemsted så jeg har ikke klart å få meg så mange egne venner, men har vært mest sammen med kun han og litt med hans venner.

Jeg er introvert.

Nå er alt stille og ingen tar kontakt slik de gjorde i dagene etter hans død, og i går etter begravelsen fikk jeg en melding fra en venninne som faktisk kom i begravelsen (min eneste selvstendige venninne) der hun skriver at når alt "dette" er over, skal vi være sammen og snakke masse.

Jeg tenker at det er jo nå jeg trenger selskap istedenfor å sitte alene oppe i hans leilighet, ikke om 3 uker eller 3 måneder. Jeg lurer på hvorfor folk trekker seg bort nå når han er død, og tenker at de kanskje ikke likte meg eller at vennskapet de hadde med han og meg ikke gikk så dypt?

Jeg har flere gode venner som bor i andre landsdeler og de sier jeg bare må komme på besøk eller at de kan komme og besøke meg, men jeg skulle ønske jeg hadde noen som kom hjem til meg nå og snakket med meg og at vi kunne være sammen, slik at jeg følte meg litt tryggere.

Jeg føler meg så j**** alene og synes at folk faktisk er litt til råtne🥺

Anonymkode: e8ef7...e31

Da hadde jeg sendt en melding til venninnen og sagt sagt det du sier her. At du føler deg alene og at det hadde vært godt med en prat NÅ. 

Jeg kjenner følelsen, det er like etterpå man trenger å snakke. Og mange er for redde for å trenge seg på, så da er det greit å si fra selv. 

Anonymkode: 23f52...d24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Slutt å sett deg selv i offerposisjon, TS. Ja, det er trist at du har mistet din samboer. Men hvis du ønsker noe ifra de rundt deg, må du kommunisere. Du må si ifra. 

De fleste ønsker ikke å presse seg på når folk er i en sorgprosess.

Og det at du mener at folk er råtne, fordi at de ikke tar kontakt med deg - sier ganske mye om deg som person. 

Anonymkode: c99bd...2a8

Slutt å være en drittsekk!

Anonymkode: 8ec9a...d8e

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg fortalte henne i går utenfor kirken at jeg syntes det var skummelt å være alene nå, og at jeg trengte noen om kvelden og kanskje til å overnatte, og det var da hun sa det som står i overskriften.

Anonymkode: e8ef7...e31

[Daisy-love]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

I går ble kjæresten og min særboer begravd etter kort tids alvorlig sykdom.

Jeg og han har vært sammen i 8 år og jeg flyttet til hans hjemsted så jeg har ikke klart å få meg så mange egne venner, men har vært mest sammen med kun han og litt med hans venner.

Jeg er introvert.

Nå er alt stille og ingen tar kontakt slik de gjorde i dagene etter hans død, og i går etter begravelsen fikk jeg en melding fra en venninne som faktisk kom i begravelsen (min eneste selvstendige venninne) der hun skriver at når alt "dette" er over, skal vi være sammen og snakke masse.

Jeg tenker at det er jo nå jeg trenger selskap istedenfor å sitte alene oppe i hans leilighet, ikke om 3 uker eller 3 måneder. Jeg lurer på hvorfor folk trekker seg bort nå når han er død, og tenker at de kanskje ikke likte meg eller at vennskapet de hadde med han og meg ikke gikk så dypt?

Jeg har flere gode venner som bor i andre landsdeler og de sier jeg bare må komme på besøk eller at de kan komme og besøke meg, men jeg skulle ønske jeg hadde noen som kom hjem til meg nå og snakket med meg og at vi kunne være sammen, slik at jeg følte meg litt tryggere.

Jeg føler meg så j**** alene og synes at folk faktisk er litt til råtne🥺

Anonymkode: e8ef7...e31

Jeg sender deg en stor klem 💛 Kondolerer! 
 

Jeg tror kanskje at noen tenker du har andre nå, og/eller vil gi deg rom til å sørge. Om jeg ikke er så tett på folk, så tenker jeg ofte at de har noen andre de heller vil være med i en krise, og at jeg ikke skal trenge meg på. Jeg er typisk en som husker på folk over tid når noen har gått bort nær folk. Sender gjerne folk et kort med noe flere måneder etter noen er død, for å vise at de er husket på. For mange, og jeg har stått i det selv også, så er det masse oppmerksomhet akkurat når noe skjer/noen dør, også innhenter hverdagen seg for mange, mens de som står igjen, der er det virkelig ikke over. Jeg fikk selv en skikkelig kald dusj ett halvt år etter noe. Da forventet de rundt meg at jeg skulle ha kommet lengre. Det var da jeg hadde trengt noen var der, mens det var virkelig mange som stilte opp når det aktuelle hendte. 
 

Folk er ulike her. Kan du spørre om de som vil komme på besøk om de kan komme nå, eller du kan komme på besøk til de nå. Ta initiativ selv, selv om det er vanskelig nå så klart 💛 Om det er godt for deg å mimres så kan du også invitere «hans» venner på noe for å bygge tettere og mer personlige bånd? Eller bare gjøre noe sammen? Vondt å (føle at en) stå alene, men ikke sikkert det er ment sånn, men folk vet ikke om det, eller er veldig usikre. 

Endret 21. oktober 2023 av Daisy-love
Skriveleif.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De fleste tror du har noen som er nærmere. Vil ikke trenge seg på. Du må ta initiativ selv! 

Anonymkode: 5746a...098

Ja det er det jeg har tenkt også, men blir så lei meg når jeg hører om andre i samme situasjon som har huset fullt av venner i en slik situasjon og at de alltid har noen.

Ts

Anonymkode: e8ef7...e31

[Daisy-love]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ts her

Jeg fortalte henne i går utenfor kirken at jeg syntes det var skummelt å være alene nå, og at jeg trengte noen om kvelden og kanskje til å overnatte, og det var da hun sa det som står i overskriften.

Anonymkode: e8ef7...e31

Den skjønner jeg er vond, men da er det mulig det handler om henne, og at det blir for vanskelig for henne å stå i, eller annen grunn for henne. At det ikke har med deg å gjøre 💛

[AnonymBruker]

Det er tydelig fra innleggene dine her at du behøver noen å snakke med. 

Du kan svare venninne din det. At du strever veldig og trenger noen å være sammen med og snakke med nå, samt spørre om hun har mulighet. Spørre, ikke kreve.

Det er også åpenbart fra innleggene dine her at du kjenner på sinne overfor mange. Det er en helt normal del av en sorgprosess. Imidlertid har det en tendens til å støte folk bort fra deg når du trenger dem mest. Jeg synes du skal snakke med fastlegen din om dette, og også høre om det finnes et psykisk helsehjelp-tilbud i kommunen der du bor som kan følge deg opp mer enn en fastlege kan. 

Det er helt normalt å streve voldsomt i den sorgen du står i nå. Men det er likevel ikke noen andre som har ansvar for sorgen din. Jeg håper du får lettere dager etter hvert. 

Anonymkode: e7e45...509

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Slutt å være en drittsekk!

Anonymkode: 8ec9a...d8e

Har du ikke bedre argumenter å komme med, enn å kalle meg drittsekk? Jeg er ikke en drittsekk, men jeg er derimot tydelig.

Jeg har selv mistet noen nære, men da har jeg vært tydelig på hva jeg trenger, ønsker og har behov for. Det hjelper ikke å låse seg inne i fra omverden, man må ta initativ selv til å gjøre en endring.

Hvis du ikke vet det allerede, så har TS skrevet flere innlegg her inne den siste tiden. Og det er tydelig at hun sitter med et sinne. Det er mange som har gitt henne råd om hva hun bør gjøre, uten at hun gjør noe med det. Sorgen er hennes, men hvis hun sier ifra til sine nærmeste er det alltid noen som rekker ut en hånd. Hvis ikke, så kan hun ta kontakt med hjelpetelefoner for å ha noen å prate med. 

Anonymkode: c99bd...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du ikke bedre argumenter å komme med, enn å kalle meg drittsekk? Jeg er ikke en drittsekk, men jeg er derimot tydelig.

Jeg har selv mistet noen nære, men da har jeg vært tydelig på hva jeg trenger, ønsker og har behov for. Det hjelper ikke å låse seg inne i fra omverden, man må ta initativ selv til å gjøre en endring.

Hvis du ikke vet det allerede, så har TS skrevet flere innlegg her inne den siste tiden. Og det er tydelig at hun sitter med et sinne. Det er mange som har gitt henne råd om hva hun bør gjøre, uten at hun gjør noe med det. Sorgen er hennes, men hvis hun sier ifra til sine nærmeste er det alltid noen som rekker ut en hånd. Hvis ikke, så kan hun ta kontakt med hjelpetelefoner for å ha noen å prate med. 

Anonymkode: c99bd...2a8

Ts her

Har du tenkt over at jeg ikke har noen "nærmeste" her hvor jeg bor, og forresten sitter jeg ikke inne med sinne men ensomhet.

 

Anonymkode: e8ef7...e31

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ts her

Jeg fortalte henne i går utenfor kirken at jeg syntes det var skummelt å være alene nå, og at jeg trengte noen om kvelden og kanskje til å overnatte, og det var da hun sa det som står i overskriften.

Anonymkode: e8ef7...e31

Hun kom i begravelsen. Litt mye å forvente hun skal dra hele lasset, so to speak. Hvis du trenger sorgterapi må du oppsøke det. 

Anonymkode: 2e153...8af

[AnonymBruker]

Kondolerer TS ❤️ 

Jeg har også mistet noen som sto meg veldig nær for ikke så lenge siden. Jeg har som deg, heller ingen stor omgangskrets, så det var ikke mange som var der for meg. Jeg tror (som andre også skriver) at folk går ut i fra at det er andre personer som står deg (og meg) nær og gir deg støtte. Ingen vil trenge seg på i noe så personlig som en stor sorg. 

For min del hadde jeg en som var nær og som hjalp meg uvurderlig. Uten han hadde det vært vanskelig. Du har mistet din nærmeste og må se om du kan finne trøst andre steder. Jeg tror du må være veldig tdelig. Du skriver at dere hadde noen venner (opprinnelig hans?). Kan det være mulig at du sender en gruppechat der du er bånn ærlig og ber om besøk, samtaler, hjelp? Du har iallefall ikke noe å tape. Situasjonen din er umenneskelig tøff og jeg kan ikke tenke meg at noen dømmer deg for det!

Eller kan jeg anbefale å søke hjelp i kirka. Der er det gode sjelesørgere. De har ofte sorggrupper også. Jeg har brukt kirka uten å være spesielt religiøs, og det har vært en utrolig god hjelp-

Jeg ønsker deg alt godt 

Anonymkode: ff129...f75

[AnonymBruker]

Men hva forventet du TS? Du skriver jo at du er introvert og at du har slitt med å få egne venner. Du høster det du sår. Dette er jo konsekvensen av egne valg. Så attpåtil kaller du folk råtne? Se deg selv i speilet du.

Tror du folk som har masse folk rundt seg ikke har lagt ned masse innsats for å ha det sånn? Som flere skriver her, de tror garantert du har andre som er nærmere, derfor er de ikke veldig på heller. At du ikke har det, får du skylde deg selv.

Anonymkode: 249b9...09a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men hva forventet du TS? Du skriver jo at du er introvert og at du har slitt med å få egne venner. Du høster det du sår. Dette er jo konsekvensen av egne valg. Så attpåtil kaller du folk råtne? Se deg selv i speilet du.

Tror du folk som har masse folk rundt seg ikke har lagt ned masse innsats for å ha det sånn? Som flere skriver her, de tror garantert du har andre som er nærmere, derfor er de ikke veldig på heller. At du ikke har det, får du skylde deg selv.

Anonymkode: 249b9...09a

Det stemmer selvsagt ikke. Å gjøre noe for andre er ikke alltid en gjengjeldelse for det du selv har mottatt. Det finns godhjerta folk som gjør ting uselvisk og fra hjertet. 

Jeg opplevde slik da jeg mista noen. Folk sendte meldinger, ringte, sendte blomster, tok meg med på tur og kom på besøk. Opplevde en voldsom varme som hjalp meg veldig. 

Og jeg har aldri vært flink til slik. Men etter det gjør jeg det for andre. Ikke fordi de gjorde det for meg men fordi jeg selv hadde opplevd hvor mye det betydde i en sårbar og vond situasjon. 

Anonymkode: 23f52...d24

[Gjest Lurven]

Det er mange som ikke helt vet hvordan de skal oppføre seg i nærheten av noen som nettopp har mistet en nær.

[AnonymBruker]

Mange trenger alenetid etter et dødsfall, så mulig både din venninne og andre forsøker å gi deg rom? Kanskje de trenger alenetid selv for å sørge? Om det ikke er hva du trenger, ta kontakt med venninnen din:) Si du trenger en god venn.

Anonymkode: 5df13...3ae

[Baktusen]

Jeg tenker det kan både gå på at de ikke føler seg så nære deg. Du er ikke så mange venner der, og ei venninne du har der kan ikke bære hele byrden selv. Å forvente at noen vil bære deg på det viset kan være ganske heftig. 

Jeg har vært I flere begravelser hvor jeg ikke nødvendigvis er så nære. Hvis jeg var forventet å stille opp på en slik måte, ville jeg bli forundret. Det handler også om at jeg er introvert. Jeg ønsker ikke å stille opp slik for andre mennesker, og ønsker ikke det samme selv. Men, for mine nærmeste hadde jeg gjort det. Og kanskje følt meg påtvunget å gjøre det for alle som spurte, men det er en stor ting å spørre om. 

Jeg mistet min mor brått og brutalt for noen år siden. Da stilte folk opp som bare juling. Blomster på døra, meldinger, telefoner, uventet besøk osv. For meg var det en byrde. Jeg ville være alene. Hver gang døra ringte ble det en ny kolapos. 

Folk er forskjellige. Jeg opplever at du ønsker å krever mye av de rundt deg nå, i en grusom vond tid. Og det er fint om man har nettverk, men når du ikke har det så blir man dessverre alene..

[AnonymBruker]

Kondolerer. Så vondt!

 

Jeg vil anbefale deg å oppsøke et profesjonelt hjelpeapparatet og få noen å snakke med. Det er antagelig et lavterskel-tilbud for psykisk helsehjelp i kommunen. Og så vil jo fastlegen kunne hjelpe deg, enten selv eller ved å henvise deg videre. 

 

Jeg har prøvd å tenke etter hvem jeg hadde "kommet på" å oppsøke rett etter et dødsfall.  Og det er virkelig ikke mange. Jeg ville antatt at de fleste hadde folk som var nærmere enn meg som stilte opp hvis de trengte det. Eller eventuelt tenkt at de sikkert trengte å sørge i fred. Jeg er jammen meg ikke sikker på om det hadde kommet noen på døra her heller,  om jeg hadde vært i din situasjon. 

De som folk flokker seg rundt i en krisesituasjon er nok dem som selv har stått først i køen for å hjelpe andre.

Du er i sorg nå. Jeg håper du klarer å jobbe med sorgen i stedet for å bruke kreftene på å ønske noe fra folk som du ikke får. 

Anonymkode: 19e68...e36