Typisk norsk å late som man ikke ser noen?

[AnonymBruker]

Er det typisk norsk å late som man ikke ser noen når man ser noen man kjenner perifert? Så man slipper å si hei. Jeg har gjort det noen ganger selv fordi jeg ikke har orket å si hei, men jeg pleier å ta meg sammen og gidde å hilse. Det koster ikke så mye. Jeg har også blitt aktivt oversett av andre, på butikken osv. Jeg vet at de har sett meg, men de overser meg og later som ingenting. Teit. En gang satt jeg på toget og når jeg reiste meg opp så så jeg at den jeg hadde sittet vis a vis var en jeg hadde jobbet med. Hun hadde store solbriller og stirret rett fram, så da turte jeg liksom ikke si hei når jeg først så henne da jeg reiste meg opp for å gå.  Men jeg syns det var litt spesielt i etterkant at hun ikke hadde sagt hei, det måtte jo være hun som tok kontakt når det var hun som gjemte seg bak de brillene. Jeg syns det er litt dumt at man ikke kan si hei til en man er venn med på face, selv om det er et veldig perifert bekjentskap. Da gidder jeg ikke å være "venn" på some. Er det typisk norsk liksom? 

Anonymkode: a0204...218

[AnonymBruker]

Jeg er i hvert fall sånn 🤷🏼‍♀️

Gjør det jeg kan for å unngå å hilse på perifere bekjente. Hvorfor vet jeg ikke. Er nok ganske introvert, så vil tippe det er litt forklarende. 

Anonymkode: d5d66...a8f

[AnonymBruker]

Hvis folk går rett forbi og ikke hilser så hilser jeg først . Og da må de jo svare. 

Anonymkode: acdc6...bda

[AnonymBruker]

Å ikke orke å si hei, høres vanvittig dumt ut. Det tar mindre enn 1 sekund.

Anonymkode: 01a8b...176

[AnonymBruker]

Ja, absolutt. Jeg gjør sånn stadig vekk. Orker ikke snakke med folk jeg halvveis kjenner og egentlig driter fullstendig i på butikken etc. Da er det bedre å snu ryggen til og late som ingenting.

Hva skal vi snakke om? Været og den gangen vi var drita på byen? 

Jeg er introvert da som personen over her også skriver.

Anonymkode: 8feb9...b5e

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er typisk norsk, men det er vel gjerne noe man gjør hvis man ønsker å sitte i fred og unngå en samtale. Man kan bli redd for å fremstå som frekk hvis man sier hei og så setter seg et annet sted med hodetelefoner på. En annen klassiker er når man møter folk i gangen på jobb. Første gang sier man hei, men skal man også si hei andre og tredje gang man møter den samme personen den dagen? 

Anonymkode: 8aba1...dec

[AnonymBruker]

Jeg er sånn 😊

Anonymkode: c6c48...057

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er det typisk norsk å late som man ikke ser noen når man ser noen man kjenner perifert? Så man slipper å si hei. Jeg har gjort det noen ganger selv fordi jeg ikke har orket å si hei, men jeg pleier å ta meg sammen og gidde å hilse. Det koster ikke så mye. Jeg har også blitt aktivt oversett av andre, på butikken osv. Jeg vet at de har sett meg, men de overser meg og later som ingenting. Teit. En gang satt jeg på toget og når jeg reiste meg opp så så jeg at den jeg hadde sittet vis a vis var en jeg hadde jobbet med. Hun hadde store solbriller og stirret rett fram, så da turte jeg liksom ikke si hei når jeg først så henne da jeg reiste meg opp for å gå.  Men jeg syns det var litt spesielt i etterkant at hun ikke hadde sagt hei, det måtte jo være hun som tok kontakt når det var hun som gjemte seg bak de brillene. Jeg syns det er litt dumt at man ikke kan si hei til en man er venn med på face, selv om det er et veldig perifert bekjentskap. Da gidder jeg ikke å være "venn" på some. Er det typisk norsk liksom? 

Anonymkode: a0204...218

Sier alltid hei og smiler om jeg vet hvem de er.

Anonymkode: aa5b9...783

[AnonymBruker]

Der er typisk norsk ja, og ikke noe å være stolt av. Man kan koste på seg et hei og et smil, man trenger jo ikke starte en samtale om man går forbi en bekjent på Rema. Men å late som man ikke ser noen er bare kaldt

Anonymkode: 2e762...a64

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er typisk norsk.

Gjør det litt selv, om det er en litt perifer bekjent så later gjerne begge litt som de ikke ser hverandre 😂

Jeg er ikke introvert, synes bare det blir litt .. kleint. Ikke alle jeg er interessert i å prate med heller. Nå snakker jeg om situasjoner hvor man "må" stoppe opp og snakke.

Å bare si hei når man går forbi er noe annet, den synes jeg er fin. Jeg bare holder tempo og gjør ingen tegn på å stoppe.

Men en ting: Når jeg går i min egen verden så ser jeg jo ikke kjente med mindre de går helt opp i trynet mitt og brøler hei, det er har skjedd mer enn en gang. Eller at folk sier jeg så deg her om dagen, prøvde å vinke, men du så ikke meg. Og så har jeg genuint ikke sett dem heller. Jeg har også sagt hei til en bekjent som gikk forbi og som jeg så at bare rett og slett ikke så meg.

Anonymkode: 1d65d...695

[AnonymBruker]

Ja, jeg er sånn.

Jeg er en veldig introvert person. Jeg liker ikke å stoppe og småprate med folk når jeg gjør noe annet (f.eks. handler). Å være sosial er noe jeg helst vil gjøre når jeg er forberedt på det, som på fester. Jeg er sliten etter jobb, sliten etter husarbeid, sliten etter andre ting, og da orker jeg egentlig ikke å stoppe opp, være blid og hyggelig, spørre og grave om personen og hvordan de har det, og ikke minst måtte legge ut om hvordan jeg har det, hva jeg gjør, osv.

Jeg snakker med mine nærmeste venner og familie om ting jeg vil snakke om hver dag. Og har dermed null behov for å snakke om triviale ting med folk jeg ikke kjenner kjempegodt, som venner jeg ikke har kontakt meg lengre eller kollegaer jeg ser veldig sjeldent.

Men om jeg går forbi noen som går mot meg kan jeg godt finne på å si hei, for da kan jeg bare fort si hei og gå videre uten å vise noe tegn til å stoppe. Men "innestengt" i en butikk eller et tog eller noe sånt? Nei takk, orker ikke. Da blir det aldri bare et hei, det blir mer. Jeg vil gå i fred, gjøre det jeg skal gjøre, også gå videre.

Anonymkode: 08a66...383

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Å ikke orke å si hei, høres vanvittig dumt ut. Det tar mindre enn 1 sekund.

Anonymkode: 01a8b...176

Enig.Hvor lat går det an å bli liksom.

[AnonymBruker]

Det der har jeg også opplevd noen ganger. Folk som er iført solbriller og ikke hilser først, og så gjerne blir fornærmetm det er ikke så lett å kjenne igjen folk, spesielt perifere bekjentskaper når de har solbriller.

Men jeg må gjerne se på folk to ganger før jeg på en måte fastslår for meg selv at "jo, det er den personen", og da er det ofte for sent, folk har trukket blikket bort og/eller gått forbi.

Anonymkode: 07ee5...ef0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Der er typisk norsk ja, og ikke noe å være stolt av. Man kan koste på seg et hei og et smil, man trenger jo ikke starte en samtale om man går forbi en bekjent på Rema. Men å late som man ikke ser noen er bare kaldt

Anonymkode: 2e762...a64

Problemet er når andre på død og liv skal spørre 100 spørsmål, "nei er du her altså?", hvordan det går, hvor lenge det har vært siden vi sist møttes, hva man jobber med, hvor man bor, om man har mann/barn, osv. 

Det er sjeldent det bare er et hei. Som oftest er det mer.

Og det er det iallefall jeg ikke orker. Den kjedelige utspørringen av alt som de ønsker oppdatering på. Dermed unngår jeg folk/later som jeg ikke ser dem. Men hilser tilbake hvis de hilser på meg først.

Anonymkode: 08a66...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Å ikke orke å si hei, høres vanvittig dumt ut. Det tar mindre enn 1 sekund.

Anonymkode: 01a8b...176

Men det er veldig mange som ikke nøyer seg med et hei, de vil absolutt snakke.

Anonymkode: 07ee5...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Er det typisk norsk å late som man ikke ser noen når man ser noen man kjenner perifert? Så man slipper å si hei. Jeg har gjort det noen ganger selv fordi jeg ikke har orket å si hei, men jeg pleier å ta meg sammen og gidde å hilse. Det koster ikke så mye. Jeg har også blitt aktivt oversett av andre, på butikken osv. Jeg vet at de har sett meg, men de overser meg og later som ingenting. Teit. En gang satt jeg på toget og når jeg reiste meg opp så så jeg at den jeg hadde sittet vis a vis var en jeg hadde jobbet med. Hun hadde store solbriller og stirret rett fram, så da turte jeg liksom ikke si hei når jeg først så henne da jeg reiste meg opp for å gå.  Men jeg syns det var litt spesielt i etterkant at hun ikke hadde sagt hei, det måtte jo være hun som tok kontakt når det var hun som gjemte seg bak de brillene. Jeg syns det er litt dumt at man ikke kan si hei til en man er venn med på face, selv om det er et veldig perifert bekjentskap. Da gidder jeg ikke å være "venn" på some. Er det typisk norsk liksom? 

Anonymkode: a0204...218

Østlendingene er slik. Jeg er fra vestlandet, og fikk kultursjokk da jeg flyttet til Østlandet og oppdaget hvor bondske folk er her øst.

Anonymkode: a90fa...a52

[Phoenix Heart]

Jeg er sånn, grunnen er at jeg ikke alltid orker small talk 

 

[AnonymBruker]

Ikke alltid man er i humør til å hilse, kan jo ha en grusomt dårlig dag noen ganger. Da er det godt å være i fred selv om man er ute blant folk.

Ikke krev at andre skal hilse på deg, vis sosiale evner.

Anonymkode: 59763...485

[AnonymBruker]

Jeg har utviklet rutiner for matvarehandel så jeg er 100% sikker på å ikke møte kjentfolk, gidder bare ikke small talk.. Matbutikke er for det meste tomme hvis du ikke går rett etter jobb/helgene.

Tirsdag kveld er beste handletiden her jeg bor, butikkene er heeelt tomme 😂

Anonymkode: 74cf2...305

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det er veldig mange som ikke nøyer seg med et hei, de vil absolutt snakke.

Anonymkode: 07ee5...ef0

Meh.

Anonymkode: 01a8b...176