Når den ene katten min skader den andre

[Gjest katteeier06]

Jeg har to katter.

Begge er kastrerte hannkatter.

Den eldste katten, er 1,5 år og den yngste 10 mnd.

Den eldste har stadig kommet hjem med bittskader - noe jeg har beskyldt nabokattene for.

Nå er det derimot flere ting som tyder på at synderen er lillegutt....altså at min yngste katt angriper den eldste.

Nå er han skadd igjen, den eldste....Bitt i beinet. Dette har skjedd en 3-4 ganger, at han er synlig skadd i beinet.

Min yngste katt lider dessverre av sykelig sjalusi, og får han ikke oppmerksomhet hele tiden når han vil ha det, blir han fryktelig fornærmet.

Han kan ligge i et annet rom og sove i flere timer, men så fort han aner at den eldste katten får kos og oppmerksomhet, da er han der iløpet av sekunder, og prøver å presse seg fram og dytte vekk den andre katten.

Jeg har sett at han har vært bøllete mot han før, men jeg har tatt dette for å være aldersrelatert, altså kattungeoppførsel, og jeg har ikke trodd dette har vært ondsinnet.

Men, nå ser det ut til at han angriper fordi han er sint, og at dette rett og slett er fordi han er forbannet på konkurrenten, antakelig fordi han ikke tåler å måtte dele oppmerksomheten med en annen.

Han går rett på, og biter etter halsen og beina. Og han får tydeligvis skikkelig tak også, for om han bare var leken, ville han vel ikke bitt så hardt at den som får gjennomgå knapt kan gå skikkelig etterpå.

Jeg har observert dem spesielt i dag tidlig, og han prøvde å angripe flere ganger iløpet av en halvtime.

Problemet er at den eldste katten svært sjelden tar igjen, stort sett bare ligger han der og tar imot all den julingen min rasende lillegutt er interessert i å gi.

Selv om de begge er hannkatter, finnes det ikke temperament eller forsvarsmekanismer i min eldste katt (som er en Norsk skogkatt, min yngste er en huskatt)

Et par ganger har jeg sett han ta igjen, men han gir seg så lett at han rekker ikke bli sint engang. Han bare dasker litt med labben.

Jeg prøver å skremme vekk lillegutt, men det resulterer bare i at den eldste også blir redd, og han har jo ikke gjort noe galt.

Jeg har fått tips om å ta synderen i nakkeskinnet og fortelle han noen sannhetens ord med mørk og sint stemme, men jeg frykter da at han kommer til å bli redd meg....Og det er jo ingen som vet hva som skjer når jeg ikke er hjemme og kan passe på...

Det kan vel nevnes at min yngste var den som kom til meg først, og han var alene med oss hjemme i 4 mnd før den eldste kom.

Det er nå snart 4 mnd siden den eldste katten kom.

Det er noen som har nevnt at eldstemann kommer til å ta igjen når yngstemann blir større, fordi han ser at kattungen trenger å få rast fra seg.

Men, jeg som katteeier, kan ikke stå og bare se på dette, og akseptere at han skader den andre katten min.

Hva skal jeg gjøre ?

Hvordan er det rett å reagere på dette ?

Vi kan ikke fortsette å ha det slik, den eldste katten kan umulig trives i rollen som mobbeoffer i sitt eget hjem.

[Gjest gjest1]

Vel, det høres kanskje ut som din yngste katt er en typisk enmannskatt som ikke er interessert i selskap av andre katter og som helst vil ha sitt territorium i fred. Selv om mange påstår at alle katter liker selskap så er det faktisk ikke alltid tilfellet.

Jeg ville nok seriøst vurdert å omplassere en av kattene. Selv om den yngste kanskje gir seg med bitingen, tviler jeg på at de vil bli venner.

[Lilith]

Hvis din yngste katt er den du fikk først, er det naturlig at han ser på eldstemann som en utfordrer som må vises hvor skapet skal stå og hvem som er sjef. Det er viktig at du prioriterer yngstemann, slik at han ikke føler seg oversett og dyttet ut av territoriet sitt. Katter kan, som du har erfart, bli fryktelig sjalu ...

Når det er sagt, er det selvsagt aldri greit at yngstemann SKADER eldstemann! Du skriver ikke noe om hvor lenge dette har foregått, men gir det seg ikke etter noen måneder, ville jeg nok, som Onyx skriver, vurdert å omplassere en av dem.

Og bare for sikkerhets skyld: Du er helt sikker på at de sloss, og ikke bare lekesloss? Min yngste har stadig kutt og småsår fordi den eldste har fiker til ham når han blir for voldsom i kattungeleken sin ... Jeg bare spør fordi jeg selv ofte blir ganske forskrekket når mine nøster sloss - det går vilt for seg!

Lykke til med pusene

Endret 26. januar 2006 av Lilith

[Gjest Gjest]

De har vært 2 i fire måneder, yngstemann var alene i 4 mnd før eldstemann kom.

Hvis de lekeslåss, er det uansett ikke akseptabelt at det går så voldsomt for seg at en av dem ender opp med stygge bittskader på hårløse områder med betennelse inni.

Det er overhodet ikke synd på yngstemann, han får den oppmerksomheten han bør få, og mer enn det, han krever oppmerksomhet spesielt når fanget er opptatt av den andre katten, og da kommer jeg ikke til å prioritere han.

Den som trenger oppmerksomhet og kos, det er han som får juling.

Den andre, han som angriper, er naturlig pågående, og krever sin oppmerksomhet støtt og stadig.

Når jeg har to katter, kan jeg ikke prioritere en av dem foran den andre, kosen bør fordeles likt.

[Gjest gjest1]

Jeg tviler på at kattene vil bli venner når det har gått så lang tid allerede. Til nå burde de ihvertfall godtatt hverandre, om ikke akkurat blitt venner. Ikke kan du satse på å opdra den yngste til å ikke være agressiv mot den eldre. Som sagt, virker det som den yngste er en typisk dominant enmannskatt som aldri vil trives med å dele sitt revir og sine mennesker med andre katter. Den er ikke slem, den bare følger sine naturlige instinkter!

[Gjest Gjest]

Jeg tviler på at kattene vil bli venner når det har gått så lang tid allerede.

←

Jeg har hørt om katter som har trengt mer enn 4 måneder for å godta hverandre. Katter er veldig sære på sånt og trenger tid på seg.

For det første: er det lenge siden yngste katten ble kastrert? Hvis han allerede var kjønnsmoden da han ble kastrert, tar det flere måneder før hormonene er ute av kroppen, og typisk hannkattadferd (=territorial og slossing) slutter.

Jeg vil anbefale deg å prøve feliway for å bedre stemingen. Kjøpes hos veterinær, det mest effektive er å kjøpe en diffusor som du plugger i stikkontakten.

Når man får seg ny katt, må man alltid gi mest oppmerksomhet til den katten som alelrede bodde i huset. Hvis du har fordelt oppmerksomheten 50/50, har du gitt den yngste pusen for lite oppmerksomhet, og han har følt posisjonen sin truet.

[Gjest gjest 0]

Foreldrene mine har to katter som er sjalu på hverandre og sloss støtt og stadig. De har bodd sammen i snart 10 år og de er begge gamle puser. Den ene er kasterert hannkatt, og den andre er sterilisert hunnkat. Likevel sloss de noe forferdelig innimellom.

Jeg tviler på at de noengang blir venner... Sjalusien forsvinner nok dessverre ikke, så enten må du bare godta slossingen eller kvitte deg med den ene.

[Gjest Gjest]

De ble kastrert for en måneds tid siden.

Den som angriper stjeler mer oppmerksomhet enn den som blir angrepet, i og med at den hissige fotfølger meg overalt, og sitter på mitt fang hele tiden, om han fikk bestemme.

Han kan ikke kreve min oppmerksomhet hele døgnet, jeg har enda en katt som også trenger oppmerksomhet, derfor må han finne seg i å dele oppmerksomheten med en annen.

Jeg prøver å gi begge to like mye oppmerksomhet, den nye katten trenger også omsorg og kos, uten å bli dyttet vekk hver gang.

Jeg kan ikke alltid la hensynet til den som er sjalu gå foran.

[Gjest Gjest]

Jeg prøver å gi begge to like mye oppmerksomhet, den nye katten trenger også omsorg og kos, uten å bli dyttet vekk hver gang.

Jeg kan ikke alltid la hensynet til den som er sjalu gå foran.

←

Vel, det er jo ikke så rart at han blir sjalu hvis du har denne holdningen. Det anbefales å gi katten du har hatt lengst mest oppmerksomhet. Det er ganske stor overgang for katten å gå fra å få 100% av din oppmerksomhet til kun å få 50%. Det er snakk om en overgangsperiode på noen måneder du må passe på å gi mest kos til den katten du fikk først. Den nye katten vil klare seg helt fint, selv om den får minst oppmerksomhet.

Den yngste katten har sannsyenligvis fortsatt hormoner i kroppen, siden det er så kort tid siden den ble kastrert.

Jeg anbefaler altså feliway, gi mest oppmnerksomhet til den første katten, samt vente med å se effekten av kastreringa. Jeg ville gitt proisjektet litt mer tid, siden det er endringer du kan gjøre som kan bedre situasjonen

[LarsLarsere]

De ble kastrert for en måneds tid siden.

Den som angriper stjeler mer oppmerksomhet enn den som blir angrepet, i og med at den hissige fotfølger meg overalt, og sitter på mitt fang hele tiden, om han fikk bestemme.

Han kan ikke kreve min oppmerksomhet hele døgnet, jeg har enda en katt som også trenger oppmerksomhet, derfor må han finne seg i å dele oppmerksomheten med en annen.

Jeg prøver å gi begge to like mye oppmerksomhet, den nye katten trenger også omsorg og kos, uten å bli dyttet vekk hver gang.

Jeg kan ikke alltid la hensynet til den som er sjalu gå foran.

←

Som det er nevnt her bør den første få mest kos. Katter tenker annerledes enn oss mennesker...

Endret 26. januar 2006 av LarsLarsere

[Gjest Gjest]

Poenget mitt er at jeg har to katter, og jeg ønsker ikke å ignorere den nye katten, det er tross alt han som er "på nytt sted", derfor er jeg opptatt av at han også skal føle seg velkommen.

Han er ikke pågående, så han må gjerne inviteres til å koses med.

Jeg syns ikke det er akseptabelt at den sjalu katten kommer og legger seg oppå den nye katten når han ligger på fanget, for å dytte han vekk.

Er fanget opptatt, er fanget opptatt.

Den katten som er sjalu får svært mye oppmerksomhet, som nevnt. Han kan ikke få mer oppmerksomhet enn det han får, ifra meg, i og med at han dilter etter meg hele tiden.

Det første han gjør om morgenen er å sitte på fanget mitt, dette er også det siste han gjør før jeg legger meg.

Har jeg ikke den andre katten allerede på fanget, får han alltid sitte på mitt fang, jeg dytter han selvsagt aldri ned, og han er med meg på badet og overalt.

Jeg vet tross alt hvor mye oppmerksomhet han får, og tro meg, det er svært mye.

Jeg håper dere har rett i at denne aggressive oppførselen kan være fordi han nylig er blitt kastrert.

Kan du fortelle litt mer om hvordan Feliway virker ?

[Gjest Flix]

Hei trådstarter. Til å be om råd her inne, virker du utrolig fastlåst og arrogant.

Det virker nesten som om du tror at katter er lik mennesker, og at menneskelig logikk mht psykologi kan direkte overføres til katter. Det er en stor feil at mennesker tillegger dyr menneskelige egenskaper.

Lytt til de rådene du har fått her, de er kloke. Tviler du på dem, ring en dyrlege og spør. I verste fall må du omplassere den ene. Man kan kanskje lykkes i å formane to barn i å holde fred. Det er ikke like lett med katter.

Lykke til!(PS: Mange fine kattepsykologibøker på markedet!)

[Gjest Gjest]

Som det er nevnt her bør den første få mest kos. Katter tenker annerledes enn oss mennesker...

←

Det stemmer. Den nye pusen blir sett på som en inntrenger på hans territorium, derfor er det viktig at han får vite at han ikke skvises ut. Men du har tydeligvis bestemt deg for hvordan det skal være, så jeg skjønner ikke hvorfor du kom hit og spurte i førstninga.

[Gjest Varg-Menja]

Jeg har fått tips om å ta synderen i nakkeskinnet og fortelle han noen sannhetens ord med mørk og sint stemme, men jeg frykter da at han kommer til å bli redd meg....Og det er jo ingen som vet hva som skjer når jeg ikke er hjemme og kan passe på...

←

Det trenger du ikke være redd for, dersom du tar han på riktig måte. I en katteflokk er det helt normalt at lederen for flokken, dvs deg, setter de andre på plass når de bryter reglene. Hver gang du tar han på fersken bør du ta ett fast tak i nakkeskinnet hans og holde han nede, mens du ser han inn i øynene og sier bestemt "nei" eller noe lignende. Hold han i nakkeskinnet til han viker meg blikket, det er ett tegn på at han har mottatt beskjeden og gir seg. Det er også bra at den andre katten ser at du gjør dette, han vil da få bekreftet fra lederen sin at slik oppførsel ikke er lov.

Fire måneder er heller ikke for lang tid for å få det til å funke, det yngste katten min brukte nesten ett halvt år på å skli inn i flokken hvor det var tre fra før, men det går helt utmerket nå.

Endret 30. januar 2006 av Varg-Menja

[Gjest Gjest]

Vel, gjest.

Hvis jeg er arrogant og fastlåst fordi jeg vet hvor mye oppmerksomhet katten min får, da får det heller være.

Jeg tar gjerne, som sagt, imot tips om hvordan man skal reagere, men ikke kom og fortell meg hvem som trenger mer oppmerksomhet enn de allerede får, for dette vet ikke du gjest noe om, om hvordan ting foregår hjemme hos meg !

Katten min får som nevnt flere ganger så mye oppmerksomhet at jeg ikke er istand til å gi han mer.

Det betyr ikke at jeg har "bestemt" meg, men det er faktisk bare slik det er.

Takk for tips til dere som er istand til å diskutere og komme med råd uten å slenge slike kommentarer.

Dessuten så virker Feliway, og katten har nå ikke angrepet siden denne kom i hus.