Hunden bet barnet vårt

[AnonymBruker]

Vi står i en forferdelig vond situasjon nå. Vi har en nydelig hund på 7 år (som vi er utrolig glade i) og datteren vår er 14 måneder. 
 

Hunden har fra han var valp hatt et ganske sterkt ressursforvar, og vist aggressiv atferd dersom vi har gått nære han når han feks har fått et tyggeben el. Eller dersom han får tak i noe mat han ikke skal ha, så låser det seg helt for han. 
 

bortsett fra dette er han en engel med voksne og barn. Veldig kosete og leken. 
 

Etter vi fikk barn har han ikke fått tyggeben el. Men det hender jo han får tak i noe han ikke skal ha, som vi må prøve å ta fra han. Som regel går det fint med en byttehandel, men jeg synes de situasjonene er ubehagelige. 
 

I går lekte hunden med en ball inne, og vi øvde litt frem og tilbake på at han skulle slippe den når datteren vår var i nærheten. Dette gikk veldig fint. Så gikk han unna med ballen. Hun fulgte raskt etter og prøvde å ta den fra han. Det resulterte i at han bet henne i hånden. Vet at vi gjorde alt feil i denne situasjonen. Burde ikke lekt med ballen inne med begge to, og burde ikke latt hun gå bort til han når han gikk unna. Men alt skjedde så fort. 
 

Nå er vi veldig usikre på hva vi skal gjøre. Har alltid tenkt at dersom noe sånt skulle skje, så kan vi ikke ha hunden lengre. 
det føles ikke trygt for barnet, og kan ikke utsette henne for at noe sånn (eller verre) skjer igjen. Vi har også mange andre små barn i familien som ofte er på besøk. 

Men bortsett fra denne hendelsen så er han jo en fantastisk hund. 
 

hva ville dere gjort? Er omplassering eller avlivning eneste løsning? 💔 

 

hilsen en familie på tre som elsker sin firbente

Anonymkode: be767...047

[AnonymBruker]

Ja, omplassering eller avliving er eneste alternativ!!!

Anonymkode: e25ce...290

[AnonymBruker]

Tilleggsinfo: det var et lite bitt. Blødde ikke, men mer som en klemskade/skrap hvor det så ut som det kun var blodutredelse under huden på en måte.
Men var bitemerke på begge sidene av hånden, så var ikke bare tannen som skrapte. 

Anonymkode: be767...047

[AnonymBruker]

Eh, her er det vel ingenting å lure på faktisk. Vil du gi barnet ditt traumer og bittskader, eller vil du unngå det? 

Anonymkode: 17b99...e78

[AnonymBruker]

Det er ikke flere alternativ her. 
 

en hund som biter et barn kan faktisk ikke leve i en verden sammen med barn. 
 

avliv. 
 

hilsen en som har tatt samme valget. 

Anonymkode: 91548...f1b

[AnonymBruker]

PS, flaks at det var hånda og ikke ansiktet som er i hodehøyde med hundens.. 

Anonymkode: 17b99...e78

[AnonymBruker]

Søstra mi måtte sy på halve ansiktet fordi min mor tenkte som deg. 

Avlivning er neste. Hvertfall siden dere ikke har skaffet hjelp til hunden. Da er 7 å lenge å gå med denne adferden. 

Du offrer ditt barns liv ved å beholde hunden. 

Når hunden har en vane som gjør at livet har negative sider er avliving beste alternativet. 

Anonymkode: f7118...2c2

[AnonymBruker]

Det er verre å bite et familiemedlem enn fremmede.

Jeg ble jevnlig rispet av hunden vår når jeg var liten. Det har ikke gitt meg noen traumer. Men det er et stort ansvar å leve med en hund med slik oppførsel og et lite barn i hus.

Anonymkode: a9791...c0d

[kissmequick]

Din datter er 14 mnd, og hun kommer ikke til å klare å ta hensynene hunden trenger før hun er over fem. Det vil bare bli stress og usikkerhet for begge om de skal bo sammen. Så avlivning eller en omplassering til noen som er klar over ressursforsvaret er dessverre eneste alternativ her.

[Gullungen]

Vi hadde også en hund som beit datteren vår da hun var liten. Hunden ble i samråd med dyrelegen avlivet. Du kan ikke stole på hunden rundt barnet ditt.

[AnonymBruker]

Avlivning. Beklager, men det er eneste mulighet. Den kan ikke beholdes og ikke omplasseres. Vet det gjør vondt, men den er farlig - selv om du er aldri så glad i den. 

Den bet datteren din. Ett familiemedlem. Selv om det ikke penetrerte huden, så viser det en farlig aggressiv adferd som vil forverres. 

 

Anonymkode: 82258...2eb

[AnonymBruker]

Synes det er rart at hunden har fått lov til å ha denne adferden i syv år. At dere for eksempel må forhandle med den (gjøre byttehandel) for å fjerne noe fra den. Da spørs det om det er mulig å endre dette, og avliving er vel det eneste forsvarlige.

At du i det hele tatt vurderer om det er mulig å beholde den er faktisk litt sjokkerende. Neste gang kan utfallet for barnet ditt bli veldig mye verre. 

Anonymkode: 76e92...0b5

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Tilleggsinfo: det var et lite bitt. Blødde ikke, men mer som en klemskade/skrap hvor det så ut som det kun var blodutredelse under huden på en måte.
Men var bitemerke på begge sidene av hånden, så var ikke bare tannen som skrapte. 

Anonymkode: be767...047

Min hund er ikke aggressiv. Kan ta mat, leker osv i fra han uten problem. 
 

men han har bitt meg slik som du beskriver når vi leker. 
han liker «dra lek» hvor jeg holder og han drar på sin side, ble litt giret å bet hånden min isteden for leken. 
var ikke blod, men bitemerke.

Prøvde han å ta fra henne ballen, og bet henne i leken?

vil bare understreke at hvis hunden faktisk viser veldig aggressiv adferd så må den avlives. Hvis problemet er at den ikke går med barn, må den omplasseres til noen uten små barn ..
 

 

Anonymkode: df960...43b

[AnonymBruker]

Omplassering er minste tiltak, evnt avlivning. 

Anonymkode: 2b076...930

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

hilsen en familie på tre som elsker sin firbente

Tydeligvis mer enn dere elsker barnet...

Anonymkode: a3554...67e

[Fighter83]

Jeg hadde ikke turt å ha hunden mer av hensyn til barnet ditt. Du kommer aldri til å stole på denne hunden og sånt merker barn også. Vil du ha et barn som vokser opp med å være redd en hund? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Vi står i en forferdelig vond situasjon nå. Vi har en nydelig hund på 7 år (som vi er utrolig glade i) og datteren vår er 14 måneder. 
 

Hunden har fra han var valp hatt et ganske sterkt ressursforvar, og vist aggressiv atferd dersom vi har gått nære han når han feks har fått et tyggeben el. Eller dersom han får tak i noe mat han ikke skal ha, så låser det seg helt for han. 
 

bortsett fra dette er han en engel med voksne og barn. Veldig kosete og leken. 
 

Etter vi fikk barn har han ikke fått tyggeben el. Men det hender jo han får tak i noe han ikke skal ha, som vi må prøve å ta fra han. Som regel går det fint med en byttehandel, men jeg synes de situasjonene er ubehagelige. 
 

I går lekte hunden med en ball inne, og vi øvde litt frem og tilbake på at han skulle slippe den når datteren vår var i nærheten. Dette gikk veldig fint. Så gikk han unna med ballen. Hun fulgte raskt etter og prøvde å ta den fra han. Det resulterte i at han bet henne i hånden. Vet at vi gjorde alt feil i denne situasjonen. Burde ikke lekt med ballen inne med begge to, og burde ikke latt hun gå bort til han når han gikk unna. Men alt skjedde så fort. 
 

Nå er vi veldig usikre på hva vi skal gjøre. Har alltid tenkt at dersom noe sånt skulle skje, så kan vi ikke ha hunden lengre. 
det føles ikke trygt for barnet, og kan ikke utsette henne for at noe sånn (eller verre) skjer igjen. Vi har også mange andre små barn i familien som ofte er på besøk. 

Men bortsett fra denne hendelsen så er han jo en fantastisk hund. 
 

hva ville dere gjort? Er omplassering eller avlivning eneste løsning? 💔 

 

hilsen en familie på tre som elsker sin firbente

Anonymkode: be767...047

Oppsøk en profesjonell hundetrener aller først. De som jobber faglig med hund og utallige forskjellige hunder skjønner de på en annen måte enn selv folk som har hatt serieeierskap til en hund av gangen hele livet.

Anonymkode: 64bd1...3b1

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke vært i tvil. Hunden må bort. Det blir for mye å passe på, og man lever i en konstant usikkerhet frem til barnet er stort nok til å «ta igjen».

Vi har vært i tilsvarende situasjon, men i vårt tilfelle er det besteforeldre som har en hund som er redd og usikker rundt barn, og som da har sagt ifra ved å «nappe» i barnet - også helt uprovosert. I vårt tilfelle har det løst seg ved at de har hatt hundepass, vi har vært flere voksne til å passe på eller lignende når barnet er der på besøk. Men vi er ALLTID på vakt når hunden er tilstede - selv nå når barnet er 5 år. Det er selvsagt lettere å finne alternative løsninger når hunden og barnet ikke bor i samme hus, men hadde det vært vår hund hadde jeg ikke maktet å ha det slik. 

Anonymkode: b1be6...12d

[AnonymBruker]

Jeg hadde en hund som hadde lignende tendenser, med å gjemme seg og knurre hvis han hadde tyggben og noen nærmet seg.

Denne hunden kastrerte vi. Dyrlegen vår frarådet, da han mente kastrering bare ville ta fra hunden den lille selvtilliten han hadde. Men søkte hjelp hos en annen veterinær, som mente det var verdt et forsøk. 

Vi fikk en helt ny hund. Fikk 8 gode år etter kastrering, der han fungerte godt med både barn, voksne og eldre.

Anonymkode: 00dc1...d79

[AnonymBruker]

Godt tips om kastrering. Ellers må dere bare fortsette å jobbe med dette. Oppsøk profesjonell hjelp. Sørg for hunden har et sted å trekke tilbake til uten barnet har tilgang. Hadde ikke avlivd, men omplassert om dere ikke får i orden dette. Barn og hund skal jo uansett aldri være i lag uovervåket.

Anonymkode: 08398...8e8