Hvilken øyekontakt bruker du under samtale med venner/kollegaer?

[Bumoa]

Hei.

Jeg er litt usikker på min egen «oppførsel» under samtale med andre mennesker på nært hold, når det kommer til blikkontakt. Jeg er en mann på over 40 år og at jeg ikke har tenkt mer på dette gjennom livet er kanskje litt rart.

Når jeg snakker på nært hold med en venn/kollega av begge kjønn, så er jeg litt usikker på hvordan det oppfattes dersom jeg ser dem rett inn i øynene under samtale. Jeg føler det er «flørtende» å se personen rett i øynene over flere sekunder, så derfor flakker jeg rundt med blikket tror jeg. Er det flere som kjenner på dette? Jeg ender derfor ofte med å se mest på munnen for da å lettere oppfatte hva som sies, dersom det er litt støy rundt. Men så tenker jeg det er rart å glo på munnen også, så da glir blikket opp på nesen kanskje slik at det blir en mellomting, og svinger innom øynene med jevne mellomrom😅

Er det en dame jeg liker godt så blir det mye mer øyekontakt, noe jeg har mer sansen for med begge kjønn, men jeg ønsker ikke å sende feil signaler til hverken menn eller damer da jeg har partner.

Er det andre som tenker over dette?

Hvor ønsker du helst at andre ser på deg under samtale?

Øyne, munn, nese, flakke rundt, eller pupper og skritt? 😄

Dagens «hverdagsproblem».

Endret 21. oktober 2023 av Bumoa
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Det er forsåvidt et godt "hverdagsproblem".

Jeg oppfatter ekstremt fort mønstre mellom hva personen foran meg sier og hvordan øynene korrelerer med det personen sier. Det skal ikke mange samtaler til før jeg har lært dette mønsteret og reagerer da når mønsteret plutselig avviker fra "det vanlige". Da oppstår et nytt mønster som er veldig interessant å følge med på.

Anonymkode: ff5a1...0ba

[Bumoa]

Ingen?

[AnonymBruker]

Mener det er vanlig å holde blikkontakt når andre snakker. 

Anonymkode: a1ff2...056

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne på 46 og har ingen problemer med at menn ser meg i øynene når dem prater med meg. Og jeg oppfatter det ikke som flørting heller. Anser det som en normal høflighet 

Men det er mann på jobb som er rundt min egen alder som jeg oppdager ofte stirrer på meg. Det syns jeg er ubehagelig. Jeg begynte å observer dette en gang at han har nesten hele tiden har kontroll på hvor jeg befinner meg. Og nå unngår jeg han mer og mer.
Har også oppdaget når vi sitter i møter med 8-10 personer og andre har ordet, så kan jeg ofte føle at han har blikket min vei. Jeg sveiper øyene over rommet bare for å sjekke og merker han prøver å holde øyen kontakt, men jeg sveiper bare videre og for så ha ha fokuset på den personen som prater.
 

Jeg har tenkt tanken om jeg kan være innbilsk, men det kommer støtt og stadig kommentarer at han får med seg både det ene og det andre når det dreier seg om meg 

Hadde han vært attraktiv, så hadde jeg bare syns det var litt spennende, men han finnes ikke attraktiv, så jeg syns nesten det er litt kreepy og jeg smiler minimalt når jeg må snakke med han (jeg er veldig kort i svarene og litt tilbakeholden).

For å si det slikt. Jeg er litt god på å flørte, så når jeg flørter, så smiler jeg litt når øynene streifes. Men jeg kan også smile og småflørte med menn som jeg ikke er intressert i og. Men da føler jeg det er ofte gjensidig og at vi har en flørtet eller rettete sagt en fleipete uskyldig tone i mellom oss

Anonymkode: 57db9...205

[Gjest beirut]

Ønsker at den jeg snakker med skal være seg selv, slappe av og bry seg om meg og samtalen vår. 

Det er slitsomt å snakke ned veldig selvbevisste mennesker, som flakker med blikket og ikke er ordentlig tilstede i samtalen.

[AnonymBruker]

Tenker ikke på blikk kontakt som flørt, men det spørs jo på blikket og den ellerse tonen og mulig kjemien oss imellom. 
Må aktivt se folk i øynene til tider, for ser helst alle andre steder i rommet, men også på dem litt. Ikke i skrittet da haha. Når jeg ser at noen ser på meg, håret, nesen osv, så tenker jeg litt at de har aktive tanker om akkurat det trekket og ser dit for en grunn, å må jo da lure hva dommen for trekket ble, om håret er stygt eller fint osv. 

Har kun hatt et problematisk øyenkontakts problem, å det var at han konstant så meg rett i øynene, veldig intenst. Kanskje i et kvarter, måtte prøve å se på han i ny å ne for å gi samme oppmerksomhet tilbake, og det var hardt. 

Anonymkode: 1dc71...b2a

[AnonymBruker]

Pleier å se folk i øynene på en rolig måte. Liksom åpent blikk. Føler meg trygg på at jeg ikke har noe å skjule i blikket og jeg lytter og er tilstede med den jeg snakker med. Men ser jo litt ned og vekk innimellom stirrer ikke intenst i flere minutter😅

Anonymkode: bcfb4...ac3

[Bumoa]

Ja det er mulig jeg blir litt selvbevisst av og til, og kanskje jeg må øve meg litt på å holde blikket rett i øynene til det føles naturlig for meg. 
Det er vel bare slik at om jeg holder blikket rett i øynene i mer en kanskje 3 sekunder når jeg er på nært hold, så føles det så intenst, og jeg viker unna.

Og er det f. Eks en person som har en «rarietet» i fjeset som avviker litt fra det normale, så innrømmer jeg gjerne at jeg må jobbe med meg selv for ikke la blikket havne på akkurat det stedet. 

Her er det nok bare å prøve seg frem 😊 Men jeg tror jeg har klart meg greit frem til nå i livet, så tenker det går seg til 😅Men litt spennende å høre om andre har gjort seg tanker om temaet, så fyr løs.

[AnonymBruker]

Det har jeg ikke tenkt på. Men kommer sikkert til å gjøre det nå 😄

Anonymkode: 61ba0...ed8

[AnonymBruker]

Jeg forsøker alltid å se på fjeset til folk. Men jeg blir veldig lett ubekvem, og ser sjelden noen rett i øynene. 
Sånn sett tror jeg ikke folk har direkte øyenkontakt med meg heller, for da vil jeg automatisk se vekk. 

Om jeg skulle hatt direkte øyekontakt med folk, hadde jeg antagelig fokusert så mye på å klare det, at jeg ikke hadde fått med meg et ord de sier. 

Jeg pleier derfor å konsentrere meg om å lytte til det folk sier, og ikke tenke så mye på hvor blikket beveger seg. 

Anonymkode: 281ae...9f7

[Phoenix Heart]

Jeg ser folk jeg prater med i øynene,  men stirrer ikke.