Andre enn meg som hater festsituasjoner?

[AnonymBruker]

Jeg er tidlig i 20-årene, har mange gode venner og en høy sosial status, men har absolutt ingen lyst til å gå på fest. 
Høy musikk, drikkeleker og fremmede er kanskje min mest forhatte kombinasjon. Det blir rett og slett for ubehagelig. Jeg drar i bursdagene til min nærmeste venner, men dette er kun for å være støttende. De har ofte flere vennegjenger de da samler. Drar som regel hjem litt før de andre drar ut på byen. Selv har jeg vært på byen én gang i mitt liv.
Jeg er ikke avholds, men liker å hygge meg med noen drinker i rolige omgivelser med folk jeg kjenner. Blir helt sliten av støy, drikkeleker med fysisk aktivitet i et rom av fremmede. Og jeg er skuespiller, så jeg er vant med oppvarmingsleker🤪
 

Er dere flere som meg? De siste årene har jeg bortprioritert fester, fordi det ikke gir meg noe. Likevel føler jeg meg jo litt sær og lite tilpasningsdyktig. Moren min mener jeg ikke kommer til å finne meg en mann når jeg ikke går ut på byen, men håper noen kan berolige meg med at det er haugevis av andre steder å finne seg noen.

Anonymkode: b3fa9...318

[AnonymBruker]

Vi er flere som deg, ja  Nå er jeg i midten av 30-årene, og har små barn, så det er ikke så mye fest av den typen du snakker om, eller turer på byen, i omgangskretsen min mer. Men jeg har aldri likt det.

For min del handler det litt om interesser, litt om at jeg er ganske introvert og litt om at jeg tenderer til å være a-menneske, som blir trøtt utover kvelden. Jeg liker godt å ta et glass vin eller to, eller en kopp te med en eller noen få venner, være på tur i naturen, gå på konsert (som ikke innebærer fest etterpå), kino eller teater, men fest har jeg alltid holdt meg unna. Jeg blir også litt sliten av å være sosial, og liker kvelder hjemme med bare mann og barn, samtidig som jeg er glad i folk, og har venner. Heldigvis er vi ikke alene om å ikke være særlig interesserte i festing. Det er alltids noen som blir glade for å bli invitert med på andre ting. 

Anonymkode: a2492...21e

[AnonymBruker]

Tror det er mange andre arenaer å finne en mann, enn på fest😊

Anonymkode: d877d...ab0

[AnonymBruker]

Unngår de som pesten. Bare så synd at de fleste nå unngår meg også som pesten.

Anonymkode: 1767c...f29

[AnonymBruker]

Det og feste tilfører meg ikke like mye lengre, sist var på en klassefest etter en del år siden vi sluttet. Men er nå rett over 40 og kjeder meg fryktelig fort, ihverfall om vi havner på byen. Jeg likte det mye som ung, er en utadvendt type og veldig sosial. Men jeg foretrekker vinkvelder med skravling. Sist jeg ble litt full, nei det var heller ikke noe lengre. Kose drikking helt greit. Jeg rører alkohol typ 3-4 ganger i året nå, og da er det vinkveld med venner ikke fest. Så må man på fest? Mulig man mister noen venner, men er det venner? Finn noen du kan gjøre andre ting med en og feste om det ikke er noe for deg

Anonymkode: de4f5...828

[AnonymBruker]

Helt enig! Festekulturen er rett og slett uhyggelig. 

Anonymkode: df480...961

[Cata]

Helt enig, kunne ikke fordra det da jeg var ung. Nå er heldigvis ikke den type fest særlig aktuelt lenger. 

[AnonymBruker]

Hils din mor og si at de fleste ikke treffer mannen i sitt liv ute på byen en lørdagskveld. Det er jo helt umulig å bli kjent med noen når musikken er så høy at man må rope til den som sitter ved siden av. Jeg fant min mann på jobb, mitt søsken fant sin bedre halvdel gjennom Røde Kors.

Jeg har alltid vært som deg, liker ikke fest og fyll, men stiller opp i bursdager o.l. Har nå gruet meg siden august til julebord med mannens kolleger (der jeg jobber har vi alkoholfritt julebord, og alle gleder seg). Jeg liker et glass god vin til maten, og gjerne en drink utpå kvelden, men jeg drikker ikke for å bli full.

Jeg er sannsynligvis på alder med din mor, forresten…

Anonymkode: e05aa...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Helt enig! Festekulturen er rett og slett uhyggelig. 

Anonymkode: df480...961

Helt enig. Var mye ute før og kjenner jeg gremmes over det nå når jeg har alt på avstand og ser hvordan denne festningen påvirker alle rundt. Verstingene er faktisk de på min egen alder, voksne nyskilte som oppfører seg som tenåringer.

Anonymkode: e8745...c63

[miamiamia]

Enig, er i 40-årene her og HATER fester med drikking og alt det der. Bare mas, vil mye heller være hjemme med familien, spise god mat og legge meg tidlig. 

[AnonymBruker]

Ts her! Takk for alle svar. Godt å vite flere kjenner det på samme vis!

Anonymkode: b3fa9...318

[AnonymBruker]

Jepp! Fest og byen er ikke noe for meg.. er 22

Anonymkode: 369b0...927

[AnonymBruker]

Hadde det som deg. Hater drikkeleker. Hater å måtte sosialisere med fremmede. Ikke misforstå, men jeg har nok venner, jeg trenger ikke å bli kjent med flest mulig på fest. Dessuten er vennegjenger ulik. Ikke alle gjenger klaffer sammen. 

Har klart å få meg noen nye venner. Vi koser oss i helgene med god mat, forsøker ulike drinker og smaker kanskje på en ny vin. Brettspill og prat. Rolige omgivelser med lav musikk. 

Anonymkode: 10225...52f

[AnonymBruker]

Har det likt, men begynner å komme i en alder hvor det blir mindre av det. Hender jeg angrer fordi jeg valgte bort fester siden så mye sosialisering skjer rundt alkohol, men hver gang jeg ser fulle folk så kommer følelsen igjen. Liker konseptet, pynte seg, danse, flørte, prate, tull og tøys, men ikke fyll. 

Anonymkode: 80b23...af1

[AnonymBruker]

Er 45 og har vært på 20-30   fester/byturer oppgjennom som jeg synes har vært genuint morsomme og som ikke har blitt kjedelige eller hvor jeg har savnet senga. Har med andre ord aldri likt det særlig godt for som ung var jeg ganske ofte på fest eller byen- kun fordi det ble forventet av meg.

Anonymkode: e9246...44d