Ekstremt nærgående 2åring

[AnonymBruker]

2åringen min er veldig glad i kos og fysisk kontakt og har alltid vært det. Jeg og pappaen er også veldig kosete, og vi samsover gjerne, hun sitter masse på fanget osv. Men jeg kjenner at jeg blir mer og mer overstimulert og irritert av hvor mye hun "klår". Jeg setter grenser og stopper henne fysisk når det er ting jeg misliker sterkt, som at hun tar hånda ned i genseren min (hun vil helst vri brystvorta mi rundt, så nå får jeg grøsninger når hun tar hånda bittelitt ned i genseren.) Men det respekterer hun absolutt ikke. Hun kan prøve å ta hånda ned i genseren min 20-30 ganger i løpet av noen få minutter, særlig om vi ligger i senga, og jeg må holde begge hendene hennes fast for at hun ikke skal gjøre det (ja, prøvd alt av høyhalsa genser, smykke osv). Hun vil også kjenne på ansiktet mitt, inni munnen, nesa, osv. Jeg syns det er så ekstremt ekkelt og må stoppe henne fysisk, samtidig som jeg sier nei. Prøver etterpå å snakke om grenser, at man kan ikke ta på andres kropp hvis de ikke vil. Hun er flink å sette grenser for egen kropp, som  vi respekterer. 

Videre skal hun alltid klatre på meg, lugge meg, komme veldig nært meg når jeg sitter på do osv. Jeg er blir så sykt overstimumert og grøsser av den nærkontakten at jeg blir irritert ganske ofte. 

Det blir jo veldig mye stopping av hendene hennes, mye "mamma vil ikke det", mye "du kan heller ta på ryggen min", mye nei. Men nå kjenner jeg at jeg er syyykt overstimulert allerede før vi har stått opp, skikkelig irritert og vil bare ha kroppen min for meg selv. Og jeg har høy terskel for mye fysisk kontakt! 

Er det noe som gjør at noen barn er så nærgående? Det med hånda ned i genseren er ikke bare viljestyrt, for det gjør hun også i søvne, og helt automatisk når hun er sint, lei seg, trøtt osv. Også i bhg sier de at hun kan bli ganske nærgående på både barn og voksne, og hun har feks blitt bitt av de andre barna fordi hun ikke stopper når de sier ifra. 

Og før noen roper autisme..nei, det er ingenting som tyder på det. Helt normal på alle områder, godt språk, sosialt flink og barnehagen sier at at er helt normalt. 

Anonymkode: 718d2...ded

[AnonymBruker]

Det er nok bare en fase, trøst deg med at det går over og en dag vil du savne kosen, hun utforsker. Men forstår veldig godt at du blir overstimulert. Hadde litt samme greien her og det gikk over før barnet var 3 og kunne utrykker seg enda bedre med språk. 

Anonymkode: e3cb3...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

2åringen min er veldig glad i kos og fysisk kontakt og har alltid vært det. Jeg og pappaen er også veldig kosete, og vi samsover gjerne, hun sitter masse på fanget osv. Men jeg kjenner at jeg blir mer og mer overstimulert og irritert av hvor mye hun "klår". Jeg setter grenser og stopper henne fysisk når det er ting jeg misliker sterkt, som at hun tar hånda ned i genseren min (hun vil helst vri brystvorta mi rundt, så nå får jeg grøsninger når hun tar hånda bittelitt ned i genseren.) Men det respekterer hun absolutt ikke. Hun kan prøve å ta hånda ned i genseren min 20-30 ganger i løpet av noen få minutter, særlig om vi ligger i senga, og jeg må holde begge hendene hennes fast for at hun ikke skal gjøre det (ja, prøvd alt av høyhalsa genser, smykke osv). Hun vil også kjenne på ansiktet mitt, inni munnen, nesa, osv. Jeg syns det er så ekstremt ekkelt og må stoppe henne fysisk, samtidig som jeg sier nei. Prøver etterpå å snakke om grenser, at man kan ikke ta på andres kropp hvis de ikke vil. Hun er flink å sette grenser for egen kropp, som  vi respekterer. 

Videre skal hun alltid klatre på meg, lugge meg, komme veldig nært meg når jeg sitter på do osv. Jeg er blir så sykt overstimumert og grøsser av den nærkontakten at jeg blir irritert ganske ofte. 

Det blir jo veldig mye stopping av hendene hennes, mye "mamma vil ikke det", mye "du kan heller ta på ryggen min", mye nei. Men nå kjenner jeg at jeg er syyykt overstimulert allerede før vi har stått opp, skikkelig irritert og vil bare ha kroppen min for meg selv. Og jeg har høy terskel for mye fysisk kontakt! 

Er det noe som gjør at noen barn er så nærgående? Det med hånda ned i genseren er ikke bare viljestyrt, for det gjør hun også i søvne, og helt automatisk når hun er sint, lei seg, trøtt osv. Også i bhg sier de at hun kan bli ganske nærgående på både barn og voksne, og hun har feks blitt bitt av de andre barna fordi hun ikke stopper når de sier ifra. 

Og før noen roper autisme..nei, det er ingenting som tyder på det. Helt normal på alle områder, godt språk, sosialt flink og barnehagen sier at at er helt normalt. 

Anonymkode: 718d2...ded

Min var alt det siste du nevner og hadde forsatt autisme 😅 om hun er så langt fremme ved 2 år som du sier, så er ikke alltid det positivt heller. Men jeg tenke ikke autisme da, måtte nevne det. Sånn i tilfelle det skulle dukke opp problemer seinere.

Jeg ville snakket med helsestasjonen, dette høres ekstremt ut. Virker som mere du sier nei jo værre blir problemet. Hun klarer ikke og slutte med ekstrem klåing. Jeg skjønner den delen at hun klyper og skal gjøre vonde ting at det bør få slutt på. Hvordan er hun i barnehagen da? Holder hun på med mye av det samme der? For da er det enten et problem her, ellers er det kun hjemme det skjer.

Anonymkode: c9eee...765

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Min var alt det siste du nevner og hadde forsatt autisme 😅 om hun er så langt fremme ved 2 år som du sier, så er ikke alltid det positivt heller. Men jeg tenke ikke autisme da, måtte nevne det. Sånn i tilfelle det skulle dukke opp problemer seinere.

Jeg ville snakket med helsestasjonen, dette høres ekstremt ut. Virker som mere du sier nei jo værre blir problemet. Hun klarer ikke og slutte med ekstrem klåing. Jeg skjønner den delen at hun klyper og skal gjøre vonde ting at det bør få slutt på. Hvordan er hun i barnehagen da? Holder hun på med mye av det samme der? For da er det enten et problem her, ellers er det kun hjemme det skjer.

Anonymkode: c9eee...765

Har fått noen kommentarer fra bhg at hun kommer veldig nært de andre barna, eller voksne, og går oppi ansiktet deres. Og at barna har slått eller bitt henne pga det...

Ts

Anonymkode: 718d2...ded

[AnonymBruker]

Høres normalt ut. Jo mer du sier nei, jo mer vil hun nok teste deg. Med noen barn hjelper det å ignorere handlingen og bare gå bort. Hun får jo veldig mye oppmerksomhet av deg med denne oppførselen.

 

Anonymkode: d4faa...487

[AnonymBruker]

Har en slik jeg også. Jeg sier stopp én gang, og fortsetter han så går jeg vekk. Har roet seg betraktelig nå, enten pga grenser eller alder og modning - han er 4,5. Forstår så inderlig godt hva du mener, kroppen blir invadert liksom. 

Anonymkode: 1357c...3d5

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok brukt et litt skarpere og mer trykket "nei". Mennesker (og andre dyr) reagerer dersom du klarer legge riktig trykk på neiet slik at lyden blir mildt ubehagelig

Anonymkode: aa946...726

[AnonymBruker]

I barnehagen til mitt barn bruker de tegn til tale da det er mange barn med dårlig språk der.

Det første tegnet de lærte var tegnet for stopp. Og de har hatt mye fokus på grenser. (noen nærgående barn på avdelingen).

Kanskje du kan høre med barnehagen om de kan prøve dette? Det kan kanskje hjelpe på de uheldige situasjonene i barnehagen.

(og skjønner behovet ditt for å ha kroppen din i fred, har en liten klegg selv, men ikke like ekstrem som din)

Anonymkode: c6d8a...f84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde nok brukt et litt skarpere og mer trykket "nei". Mennesker (og andre dyr) reagerer dersom du klarer legge riktig trykk på neiet slik at lyden blir mildt ubehagelig

Anonymkode: aa946...726

Det har jeg gjort, om enn ikke med vilje😅 

Anonymkode: 718d2...ded

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

I barnehagen til mitt barn bruker de tegn til tale da det er mange barn med dårlig språk der.

Det første tegnet de lærte var tegnet for stopp. Og de har hatt mye fokus på grenser. (noen nærgående barn på avdelingen).

Kanskje du kan høre med barnehagen om de kan prøve dette? Det kan kanskje hjelpe på de uheldige situasjonene i barnehagen.

(og skjønner behovet ditt for å ha kroppen din i fred, har en liten klegg selv, men ikke like ekstrem som din)

Anonymkode: c6d8a...f84

Bra tips, mitt barn kunne en del tegn før hun begynte å snakke. Hun sier at de andre barna sier stopp, men kanskje tegn er lurt i tillegg.

Anonymkode: 718d2...ded

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde nok brukt et litt skarpere og mer trykket "nei". Mennesker (og andre dyr) reagerer dersom du klarer legge riktig trykk på neiet slik at lyden blir mildt ubehagelig

Anonymkode: aa946...726

Nei stakkar. Hun er to år og ute etter kos. Å skape ubehag er ikke greit. 
Hun er for liten til å forstå at mamma synes dette er ubehagelig. Hadde en sånn jeg også. Som ville «hude» hele tiden. Lot henne få ta armen under ermet på genseren. Eller bare holde litt på magen. Det handler om kos og trygghet. Å gjøre det ubehagelig og skambelagt er ikke greit. Hun er 2 år…

Anonymkode: 5ddf5...40a

[Ebbeliten]

Dette er veldig trist og bekymringsverdig lesing. En mor som opplever barnets reguleringsatferd som så ekkel at hun grøsser. Dette er en helt normal 2-åring med masse behov for fysisk kontakt som reguleringsstøtte. Her er det mors reaksjon som er problemet. 

[AnonymBruker]

Tenkte umiddelbart autisme. Greit å få gjort noe med det før hun blir så stor at dette kan bli mer problematisk ift. andre barn.

Anonymkode: 55f3d...a4b

[AnonymBruker]

Det er helt normalt at de er ekstremt fysisk nærgående i perioder, og det er helt normalt at mor får helt noia av det. (Spesielt hvis mor er gravid igjen). 

Se på dyreriket også, på et tidspunkt får mødre nok av de nærgående ungene sine. 

Det som er viktig er at man prøver at barnet får dekket sitt behov uten at man selv blir spist opp. Og uten at man lar det gå så langt at man eksploderer mot barnet. 

(Jeg har våknet av at toåringen hadde fingrene sine langt inn i nesa mi!, så jeg vet utmerket godt hvor ekstremt nære de kan være).

Hos både meg og min søster var det keisersnittbarnet som var verst, så vi pleide å spøke med at de aldri hadde opplevd den ekstreme klemme-skvisinga under fødselen, og dermed hadde et større kroppslig savn etter nærhet. (Ikke at vi trodde det altså, men det stemte liksom så godt).

 

Det er en fase, og den vil gå over. Det bare føles ikke sånn akkurat nå. Og du nok reagerer nok sterkere på dette nå enn du gjorde for en kort tid tilbake grunnet hormonene dine. Dette gjør at barnet føler seg avvist, og blir enda mer intens. 

Jeg bare flyttet hånda når den kom steder jeg ikke ville ha den. Jeg tok den ikke bort, men bort fra brystet og over til en annen del jeg følte meg komfortabel med. 

Det er slitsomt, men helt vanlig, og det går over. 

Anonymkode: 167f3...35a

[AnonymBruker]

Ebbeliten skrev (1 time siden):

Dette er veldig trist og bekymringsverdig lesing. En mor som opplever barnets reguleringsatferd som så ekkel at hun grøsser. Dette er en helt normal 2-åring med masse behov for fysisk kontakt som reguleringsstøtte. Her er det mors reaksjon som er problemet. 

Det er jeg ikke enig i. Moren beskriver også at barnet får mye kos og nærhet. Men jeg mener det er både rett og viktig at foreldrene setter noen grenser for seg selv og egen kropp. Gjennom det bidrar de til å lære barnet å sette grenser for seg selv og sin kropp. Så er det så klart noe med måten en gjør det på.

Å rope "nei" eller dytte barnet unna når det søker nærhet, er ikke noen god idé. Å flytte barnets hånd rolig og gi alternativer er noe annet. Og det går bra om en blir frustrert og utbryter nei, det er min mage/pupp/etc. innimellom også. I tillegg til å lære å sette egne grenser, skal det lille barnet også lære at andre mennesker har grenser. Som de andre barna og de voksne i barnehagen. Det er ikke ok å stikke hånda ned i genseren og ta på puppen til den ansatte i barnehagen, eller å kose den jevnaldrende vennen når han eller hun ikke vil det. 

Anonymkode: 0c0b4...395

[AnonymBruker]

I de 20 årene jeg har jobbet med barnehagebarn så har jeg hatt et tilfelle av det du beskriver. Språket var på plass, og alt det andre, men det viste seg likevel at barnet hadde autisme. Veldig utypisk, men alle barn med autisme er forskjellig. Har du sett et barn med autisme så har du sett et barn med autisme (Selv om de kan ha fellestrekk). Sier ikke at ditt barn har det, kan hende at det er en fase. Likevel så er det ikke så normalt, så ville fulgt med. 

Anonymkode: 013ce...cb3

[AnonymBruker]

Jeg ville godtatt ytre kos. Dvs.,der hun kommer til uten å måtte gå under genseren. Litt intimsone må man få beholde selv om man har barn.

Anonymkode: 96049...812