Tenåring bli møte far for første gang.

[AnonymBruker]

Barnet mitt som er i tidlig tenåring har nettopp møtt faren sin og far tar da over og introduserer for masse familie og folk pluss planlegger masse med barnet mitt uten å snakke med meg. Jeg føler veldog på dette blir for mye. Vi hadde avtalt bli kjent og så ta det derfra. Han har lagt inn nr på mobilen og masse av familiens og jeg blir holdt utenfor. Jeg tenker at i starten skal ting gå gjennom meg og det er å bli kjent som skal skje. Her er det snakk om utenlandstur til fars hjemland og andre møte snakket far og familie om at barnet skal overnatte og reise bort med de. Er jeg helt sprø og kontrollerende om jeg ber han ta et steg tilbake og å la ting og avgjørelser gå gjennom meg, bare bruke tid og bli kjent med barnet nå?

Anonymkode: f823d...04b

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet? Det er forskjell på 17 og 13 år. 
 

og hva står bak møtet nå? Hvorfor har de ikke hatt kontakt før? 
 

dette er viktige spm som vi må få svar på før vi kan svare på dine spørsmål 

Anonymkode: 34b1f...1cb

[Vikingdigin]

Hvilket land er et? Sjekk om det ville vært enkelt å barnet hjem igjen hvis far skulle bli vrang.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor gammelt er barnet? Det er forskjell på 17 og 13 år. 
 

og hva står bak møtet nå? Hvorfor har de ikke hatt kontakt før? 
 

dette er viktige spm som vi må få svar på før vi kan svare på dine spørsmål 

Anonymkode: 34b1f...1cb

Far valgte å ikke ha kontakt pga psykisk helse. Jeg har derfor fått innsyn i dokumenter som gjør jeg ikke vil at far skal ha ansvar, men kunn bli kjent med barnet. 

Barnet har hatt lyst til å vite hvem far er osv så har åpnet for å bli kjent. Barnet vet far sliter og derfor blir kontakt begrenset, men nå er bare alt fantastisk og pappa er verdens beste som bruker masse penger og lover masse ting. Barnet er 14

Anonymkode: f823d...04b

[AnonymBruker]

Vikingdigin skrev (1 minutt siden):

Hvilket land er et? Sjekk om det ville vært enkelt å barnet hjem igjen hvis far skulle bli vrang.

Uaktuelt å sende barnet dit. De har tilbrakt noen timer sammen og jeg har ingen grunn til å stole på at far kan ta ansvar for andre enn seg selv.

Anonymkode: f823d...04b

[AnonymBruker]

Nei, jeg syns ikke du forlanger for mye, jeg ville prøvd/forlangt at far roet ned og at de bruker tid på å bli kjent. En 14åring kan fort bli blendet og er ikke moden nok til å få et fullt overblikk.

Anonymkode: 6d8b6...a26

[AnonymBruker]

Jeg tenker at utenlandstur og overnattinger må avtales med deg. Men så lenge barnet selv vil, så må det være greit at de har kontakt på telefon, møtes på dagtid uten at du involveres (så lenge det ikke går ut over skolen) og at barnet introduseres for øvrig familie. 

Så ville jeg ha pratet mye med barnet om dette, på en positiv og spørrende måte. Hvis barnet oppfatter at du er skeptisk, vil det være mindre sjanse for at du får høre det dersom det er noe som blir vanskelig i relasjonen med far. Hvis barnet derimot opplever at du er positiv, og gleder seg over dette nye forholdet sammen med barnet, vil det være lettere for barnet å diskutere alle nyansene i forholdet, og søke hjelp hos deg hvis det trengs.  Det dummeste du gjør er å snakke far ned, da risikerer du å skyve barnet fra deg. 

Anonymkode: e518b...321

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Far valgte å ikke ha kontakt pga psykisk helse. Jeg har derfor fått innsyn i dokumenter som gjør jeg ikke vil at far skal ha ansvar, men kunn bli kjent med barnet. 

Barnet har hatt lyst til å vite hvem far er osv så har åpnet for å bli kjent. Barnet vet far sliter og derfor blir kontakt begrenset, men nå er bare alt fantastisk og pappa er verdens beste som bruker masse penger og lover masse ting. Barnet er 14

Anonymkode: f823d...04b

Da regner jeg med du har fullt foreldreansvar / full omsorg ? Kan være på sin plass å minne han på at barnet ikke er myndig , å at utenlandsreiser og overnatting skjer etter avtale med deg. Hvis han ikke hører på det øret , ta kontakt med fvk eller BV å rådfør deg med dem. Skjønner du er bekymret 🤍

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Uaktuelt å sende barnet dit. De har tilbrakt noen timer sammen og jeg har ingen grunn til å stole på at far kan ta ansvar for andre enn seg selv.

Anonymkode: f823d...04b

Det håper jeg virkelig du ikke gir etter på. Det er svært mange utenlandske fedre som "bare skal på ferie til hjemlandet med barna så de kan hilse på slekta", som ender opp med å beholde barna der. Mor sitter hjemme i Norge, dødsfortvilet, og får ikke se igjen barna sine. 

Ikke la barnet reise noe sted med faren. I hvert fall ikke til utlandet, og ikke før barnet er voksen selv.

Anonymkode: 1a474...5c3

[AnonymBruker]

Når de er blitt bedre kjent, og kontakten viser seg å være noenlunde stabil kunne kanskje dere alle dratt på en tur til farens hjemland for å møte resten av familien?

Anonymkode: 817ef...888

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at utenlandstur og overnattinger må avtales med deg. Men så lenge barnet selv vil, så må det være greit at de har kontakt på telefon, møtes på dagtid uten at du involveres (så lenge det ikke går ut over skolen) og at barnet introduseres for øvrig familie. 

Så ville jeg ha pratet mye med barnet om dette, på en positiv og spørrende måte. Hvis barnet oppfatter at du er skeptisk, vil det være mindre sjanse for at du får høre det dersom det er noe som blir vanskelig i relasjonen med far. Hvis barnet derimot opplever at du er positiv, og gleder seg over dette nye forholdet sammen med barnet, vil det være lettere for barnet å diskutere alle nyansene i forholdet, og søke hjelp hos deg hvis det trengs.  Det dummeste du gjør er å snakke far ned, da risikerer du å skyve barnet fra deg. 

Anonymkode: e518b...321

Far er ufør pga psykis sykdom og han har ikke tatt mor mer en krisehjelp ved innleggelser, ikke oppfølging og terapi i etterkant. Så derfor jeg vil roe ting ned noen hakk og fokusere på å bli kjent istedefor stupe ut i det. Jeg tenker jeg ville ikke sendt barnet it med andre i den situasjonen, men barnet har også rett på å vite hvem far er. 

Anonymkode: f823d...04b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det håper jeg virkelig du ikke gir etter på. Det er svært mange utenlandske fedre som "bare skal på ferie til hjemlandet med barna så de kan hilse på slekta", som ender opp med å beholde barna der. Mor sitter hjemme i Norge, dødsfortvilet, og får ikke se igjen barna sine. 

Ikke la barnet reise noe sted med faren. I hvert fall ikke til utlandet, og ikke før barnet er voksen selv.

Anonymkode: 1a474...5c3

Akkurat. Spesielt land som Iran, Irak og opprinnelse fra muslimske land, da må man være forsiktig. Av erfaring har de en helt annen tankegang når det kommer til slikt. Håper det ikke er snakk om det i dette tilfelle. Jeg virker kanskje litt kvass nå, men jeg har vært vitne til så mye med fedre fra typiske muslimske land som ikke holder mål og det kan bli et svært lite heldig utfall. 

Kultur og opprinnelse har en god del å si. Sånn er det bare. 

Anonymkode: dafb3...2b9

[Fighter83]

 Jeg ville aldri godkjent utenlandstur uansett kjønn i denne saken. Far er ikke en stabil og trygg voksen før han har hatt en lengre relasjon med barnet sitt. Dette tar over 1 år sånn jeg ser dette. 

Legg en plan med barnet ditt ang hva som kan være trygt og fint for barnet ditt ang å bygge en sunn relasjon med faren sin. 

[AnonymBruker]

Er far fra et muslimsk land og har religiøs familie og bakgrunn så vær forsiktig om det er en jente og ikke la henne reise dit alene uten deg som en mindreårig og jente da hun kan bli kidnappet og holdt tilbake....men hun bestemmer selv ellers hvor mye kontakt hun ønsker med dem. Men hun skjønner nok ikke hva islamistisk fanatisme er.

Anonymkode: 89396...012