Hvor mye krangling er greit i et forhold?

[AnonymBruker]

Hvor mange diskusjoner og småkrangler er vanlig i et sunt forhold? 
Jeg og ny samboer har så mange negative diskusjoner, småkrangler og generelt dårlig kommunikasjon så ofte at jeg vurderer å bryte. Når jeg sier at dette går utover min tro på vår felles fremtid så er han uenig. Han mener at det er fordi vi er så forskjellige (ja både personlighet og bakgrunn) og at dette er naturlig. Han sier også dette kan være positivt fordi da vokser vi som par, finner ut av uenigheter og kan legge et godt grunnlag sammen. 
 

Men jeg blir så usikker. Jeg ønsker ikke en hverdag med så mange opp og nedturer. Jeg ønsker et fredelig forhold. Men er det urealistisk å ha? Er det vanlig å ha det slik? 
 

Skal sies at vi også har mange fine stunder sammen og at når vi har det bra, så har vi det bra. Han er også veldig romantisk og kommer med mange fine gester. Hjelper til i huset og har mange fine sider. 
 

Men er dette et sunt forhold? Hvordan ser sunn kommunikasjon ut i et forhold? 
Trenger andres perspektiver 

Anonymkode: 52560...495

[AnonymBruker]

Hm. Vi krangler så å si aldri. Det nærmeste vi kommer krangling er noe av la han sier noe litt surt og så sier jeg hey, hva f var det der og hisser meg litt opp, men si sier jeg hm, vi er sikkert begge slitne og så sier han, ja, jeg er veldig sliten faktisk, la oss sove. Og så sover vi, og våkner, og knuller. 

Men jeg kranglet mye med ekser. Trodde det måtte være sånn. Særlig siden han er sær og en del ulik meg. Men vi er greie med hverandre, og ser praktisk på uro. Vi lever med ulikheter på en måte som var vanskeligere å få til med ekser. 

Anonymkode: 08c87...441

[AnonymBruker]

Hvis krangling er et problem allerede, så tidlig, vil jeg si at det er et problem. 

Anonymkode: b5b53...fc1

[Andro]

Orker ikke krangling i det hele tatt. En og annen nødvendig diskusjon ja, men ikke kverulering og kjekling. Alt jeg blir sliten av kutter jeg ut. Partnere inkludert.

[AnonymBruker]

Alt er relativt. Noen krangler mens andre ikke.

Jeg mener det kan være ødeleggende for et forhold.

Er forskjell på å være uenig om ting, vs.å krangle.

Jeg er i et forhold med null krangling.

Vi har ingenting å krangle om,liker ikke å krangle. Diskuterer gjør vi heller ikke så veldig ofte, men kan være uenige om ting,og dermed snakker vi rolig om det,uten å måtte såre hverandre.

Vi passer veldig godt sammen,vi mener det samme om veldig mye.

Anonymkode: cbe69...8ac

[AnonymBruker]

Usunn kommunikasjon er vel når man havner et sted der man egentlig har det bedre når man er alene, enn sammen med partner. Hvor mye krangling som er ok er individuelt. Noen er så konfiktsky at de har nulltoleranse for krangling, andre trenger at der er friksjon og kjeder seg uten motstand.

Anonymkode: f2c18...ba3

[AnonymBruker]

0. Fullstendig tullete og uvettig bruk av tid.

Anonymkode: 11cef...375

[AnonymBruker]

Vi kranglet ekstremt mye og voldsomt, men holdt sammen fordi vi var glad i hverandre og etterhvert roet det seg. Vi ble bedre kjent, fant ut av ting og ble eldre. 

Anonymkode: 2c613...54c

[Tulling]

Folk er forskjellige. Noen har krangling som "morsmål" og blir ikke spesielt stressa av det. Andre får høye skuldre og blir rett og slett uvel av det. Mulig han tar lettere på det enn deg. Hvis du befinner deg i sistnevnte kategori tviler jeg på at noen med hans hodning passer for deg.

Ut fra det du skriver høres det egentlig ut som at du allerede er ferdig.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke taklet mye krangling. Maks noen ganger i året. Og hvis den andre ble stygg mot meg, hadde jeg ikke orket det overhodet. Han jeg er sammen med nå har jeg aldri kranglet med, mens han jeg var sammen med før ble det vel fire krangler med på to år, og det opplevde jeg som enormt kranglete.

Hvor ofte krangler dere da? Hvis det er ukentlig, er det ihvertfall ikke sunt, da er det bare negativt for relasjonen mellom dere. 

Anonymkode: 5dbb4...ced

[AnonymBruker]

Krangling i det hele tatt hadde vært en dealbreaker for meg.

Anonymkode: b60a2...e6f

[Gjest WhisperingWind]

Krangling er ikke sunt. 
 

Klart det kan skje innimellom, men jeg vil ha en partner som jeg kan diskutere og lufte tanker, følelser og meninger med der vi faktisk snakker og kommuniserer med hverandre og finner en løsning sammen.

Kranglet masse med ex fordi han alltid ble offensiv eller defensiv hver gang jeg prøvde å snakke eller diskutere noe.

 

[AnonymBruker]

Løser dere problemene, eller er det de samme kranglene igjen og igjen? 

Bare tull at krangling er sunt. Jeg og mannen har aldri kranglet, som i å heve stemmen, være helt uenige og bastante. Hvis vi er uenige i noe snakker vi sammen og finner en løsning. Ingen av oss tror at vi er den eneste som har rett i alt. Og vi lytter til hverandre. Ja, vi er ulike, men har jo et felles mål om at begge skal ha det bra. 

Hvis det er de samme kranglene må dere ha hjelp utenfra. Er det nye krangler hele tida må dere se etter tema, og igjen kanskje få hjelp. Noen kommuniserer veldig unikt. Men sunt er det ikke nei. 

Anonymkode: 092ce...5b9

[Honey Dew]

Ingen krangling.

[AnonymBruker]

Tulling skrev (13 timer siden):

Folk er forskjellige. Noen har krangling som "morsmål" og blir ikke spesielt stressa av det. Andre får høye skuldre og blir rett og slett uvel av det. Mulig han tar lettere på det enn deg. Hvis du befinner deg i sistnevnte kategori tviler jeg på at noen med hans hodning passer for deg.

Ut fra det du skriver høres det egentlig ut som at du allerede er ferdig.

Takk for godt svar. Der tror jeg du traff spikeren på hodet, jeg tror han har krangling som morsmål noen ganger, ser han krangler/diskuterer med familie også. Han blir ikke stressa eller særlig påvirket av det. Mens jeg får høye skuldre, blir uvel og går rundt med klump i magen ofte. 
 

Usikker på om vi passer sammen, da kommunikasjon er ganske grunnleggende ting, som er vanskelig å endre. 
Men er vanskelig, da vi er glade i hverandre. Spørsmålet er kanskje hvor lenge skal man prøve å se om vi kan endre dynamikken. Tror følelsene mine allerede har begynt å endre seg. 

Anonymkode: 52560...495

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg hadde ikke taklet mye krangling. Maks noen ganger i året. Og hvis den andre ble stygg mot meg, hadde jeg ikke orket det overhodet. Han jeg er sammen med nå har jeg aldri kranglet med, mens han jeg var sammen med før ble det vel fire krangler med på to år, og det opplevde jeg som enormt kranglete.

Hvor ofte krangler dere da? Hvis det er ukentlig, er det ihvertfall ikke sunt, da er det bare negativt for relasjonen mellom dere. 

Anonymkode: 5dbb4...ced

Hvor ofte varierer. Noen ganger ukentlig med små krangler eller diskusjoner. Men så kan det være en måned som er mer fredelig, med bare «små diskusjoner», men synes likevel de «små diskusjonene» våre ofte er negativt preget. 
I løpet av et år har vi vel kanskje hatt 3 veldig store, hvor vi nesten slo opp etterpå. En veldig humpete start kan man si, men det har roet seg noe. Men usikker på om man skal satse videre, eller om man i ettertid angrer på at man ikke reagerte på store røde flagg. Og så plutselig så har man barn og en usunn familie dynamikk. 

Anonymkode: 52560...495

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen (snart 45), og mannen min og jeg hadde mange krangler de første årene da forholdet skulle gå seg til og vi skulle tilpasse oss hverandre. Vi fikk liksom slepet av noen kanter begge to, og vi kranger aldri nå. Vi har veldig god forståelse av hvordan den andre tenker om det meste, og har alltid noe å prate om og har det helt utrolig bra. Vi kan diskutere litt, men ingen av oss får de samme vonde reaksjonene som de første årene. Så hvis dere er glade i hverandre og fordelene oppveier ulempene og kranglene - hold ut! 

Anonymkode: 4be21...409

[AnonymBruker]

Rødt flagg!

Anonymkode: 4fe02...04e

[AnonymBruker]

Har dere funnet ut av mye og vokst som et par da? Eller er det kun noe han sier?

Anonymkode: 9b824...4ae

[AnonymBruker]

Som du skriver i en kommentar her så blir du stresset av kranglingen mens han ikke, det er jo et tydelig tegn på at du går på akkord med deg selv ved å leve i så mye krangling. Så her ville jeg startet med å snakke litt med han om nettopp dette, hva det gjør med deg, og at du bærer det med deg lenge etter hver krangel. Dersom han tar det til seg tror jeg dere fint kan finne en løsning. 
 

Noe jeg skulle ønske jeg visste om når jeg valgte partner, var dette med tilknytningsstiler og dynamikken mellom de forskjellige. Og jeg hadde nok bevist gått inn for å finne en partner med trygg tilknytning. Jeg har engstelig tilknytning og mannen min er unnvikende, og den dynamikken med push/pull fører til en del krangling da vi begge lett blir aktivert. En med unnvikende tåler feks konfrontasjoner svært dårlig. Kanskje du tenderer mot unnvikende feks? Det er lettere å unngå krangling når man er klar over dette og hva som trigger🙂

Anonymkode: beea6...cd5