Hva er din erfaring med barnevernstjenesten

[AnonymBruker]

er de negative til alle psykiske problemer?

Anonymkode: 2bb7f...a17

[AnonymBruker]

Min erfaring er kun som ansatt, men svaret er et definitivt nei.

Psykisk strev kan gjøre det vanskeligere å være forelder for mange, behøver ikke påvirke for alle, kan gjøre det bortimot umulig for noen få. Selvinnsikt og eventuelt ønske om helsehjelp er ofte en fordel.

Anonymkode: a38fc...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min erfaring er kun som ansatt, men svaret er et definitivt nei.

Psykisk strev kan gjøre det vanskeligere å være forelder for mange, behøver ikke påvirke for alle, kan gjøre det bortimot umulig for noen få. Selvinnsikt og eventuelt ønske om helsehjelp er ofte en fordel.

Anonymkode: a38fc...cb1

Men å snakke med psykolog i flere år er negativt ? selv om det kun er en spiseforstyrrelse?

Anonymkode: 2bb7f...a17

[AnonymBruker]

Fine og hyggelige folk som jobber der. 

Men altfor hyppig bytte av saksbehandlere, tror vi bytta 4-5stk. Fra vi hadde kontakt i en rutinemessig undersøkelsessak som jo føltes privat og inngripende fra vår side. 

Husker satt og tenkte på de barna med gru som er i systemet i mange år av sitt liv og så mange å forholde seg til, vi var i systemet i tross alt kun 3 måneder. 

Anonymkode: 586af...a70

[AnonymBruker]

Sorry leste bare overskriften. 

De er vel ute etter å hjelpe hvis det går utover barna;

Typ deprimert, sover 24/7 og klarer ikke ta deg av  hjem og barn

Rusproblem 

Sinneproblem 

Eller andre lidelser som gjør at barna ikke blir tatt hånd om 

 

 

Anonymkode: 586af...a70

[AnonymBruker]

Mannen ble meldt og de ansatte presset meg til å fortsette å være sammen med barnefar. Sa ting som at «de aller fleste skilsmissebarn ønsker at foreldrene kunne vært sammen, så du må prøve». Da hadde jeg sagt at jeg ville skilles etter at han hadde vært psykisk og fysisk voldelig. «Tiltaket» var at vi skulle ha foreldreveiledning sammen, selv om jeg flere ganger sa at han trenger hjelp til å takle sine problemer og jeg orker ikke at han skal legge ansvaret for egen helse og atferd på meg. Når jeg ikke ville gjennomføre tiltaket og sa det var feil tiltak så løy de i papirene sine og skrev at mor ikke ville stille og jeg «trengte» ikke tiltak fra BV.

Det var en fryktelig prosess. De trodde kun på voldelig far og tok ikke på alvor da jeg viste bilder av nye merker på barna. «Så fint du er ærlig», så skiftet de tema. Aldri mer om jeg bil ha noe med de igjen, de brøt meg ned. Er også endelig skilt nå.

Anonymkode: 076e2...3bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men å snakke med psykolog i flere år er negativt ? selv om det kun er en spiseforstyrrelse?

Anonymkode: 2bb7f...a17

En årelang behandling er i seg selv ikke noe problem. Ei heller en spiseforstyrrelse. Å få behandling viser at man ønsker å endre et problem, noe som barnevernet anser som positivt. Å være syk uten å ta imot hjelp, er derimot noe barnevernet kan anse som et potensielt problem.

Om den personen overfører sine problemer til barna, eller er så dårlig at hen fysisk og mentalt ikke klarer å være der nok for barna sine, så vil barnevernet kunne sette inn tiltak. 

 

Anonymkode: 4dad3...4b8

[AnonymBruker]

Har ikke hatt kontakt selv,men en venninne har det. Veldig stor forskjell fra helt totalt ubrukelig til inngripende og manglende virkelighetskontakt til veldig hjelpsom og oppegående. Verst i storby

Anonymkode: 7fcab...1b6

[AnonymBruker]

Veldig ambivalent. På den ene siden er jeg takknemlig for barnevernet, for uten at de hentet meg ut som barn, så hadde jeg neppe vært i live i dag. På den andre siden, så har de også gjort veldig mange dårlige valg som har fått store konsekvenser for meg i voksen alder. 

Anonymkode: 2393f...959

[AnonymBruker]

Mistillit på det groveste. Ble ikke hørt. Og de lagde egne teorier som ikke stemte med virkeligheten. 

Anonymkode: a1811...5ce

[AnonymBruker]

Skaff deg advokat. Selv om du ikke har noe å skjule, da blir de mindre pågående og tvunget til å følge loven.

Anonymkode: 0af61...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mannen ble meldt og de ansatte presset meg til å fortsette å være sammen med barnefar. Sa ting som at «de aller fleste skilsmissebarn ønsker at foreldrene kunne vært sammen, så du må prøve». Da hadde jeg sagt at jeg ville skilles etter at han hadde vært psykisk og fysisk voldelig. «Tiltaket» var at vi skulle ha foreldreveiledning sammen, selv om jeg flere ganger sa at han trenger hjelp til å takle sine problemer og jeg orker ikke at han skal legge ansvaret for egen helse og atferd på meg. Når jeg ikke ville gjennomføre tiltaket og sa det var feil tiltak så løy de i papirene sine og skrev at mor ikke ville stille og jeg «trengte» ikke tiltak fra BV.

Det var en fryktelig prosess. De trodde kun på voldelig far og tok ikke på alvor da jeg viste bilder av nye merker på barna. «Så fint du er ærlig», så skiftet de tema. Aldri mer om jeg bil ha noe med de igjen, de brøt meg ned. Er også endelig skilt nå.

Anonymkode: 076e2...3bd

Jeg har opplevd det samme som deg, de mistrodde meg men trodde på far (voldsutøver). De har brutt meg ned og trodde på en sjarmerende far. Det var et helvete og istedet for å hjelpe barna og  meg, den faktisk trygge forelderen, å få et trygt og godt liv, så ble de en del av det som ødela. Så det behøves et stort kunnskapsløft og holdningsendringer hos bv.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mistillit på det groveste. Ble ikke hørt. Og de lagde egne teorier som ikke stemte med virkeligheten. 

Anonymkode: a1811...5ce

Ja. Opplevd. Utrolig trist at det går an.

Anonymkode: eca45...49c

[AnonymBruker]

Barnevernet er skumle saker! Både min lege og psykolog har vært på min side i kampen. De har kjempet sammen med meg, og latt seg bli overrasket av hva barnevernet (dessverre flere enn en saksbehandler) har fått seg til å si og gjøre. 
 

Legen har også sagt på timer jeg har vært på, at av erfaringen han har fått med meg og barnevernet, forsøker å unngå (så langt det er mulig) å dra andre familier inn i barnevernets «hjelp».

Anonymkode: 3d2a1...b7e

[AnonymBruker]

For min del utelukkende positivt, det var dem som hjalp familien og skjønte oss, når alle andre rundt oss sviktet og skyldte på oss som foreldre. Jeg har hatt to store runder der skole har meldt oss 2 ganger. Men barnevernet sa tydelig nå, at kom det en bekymringsmelding til fra skolen, kom dem ikke til og åpne sak om det ikke var noe veldig spesielt og nytt dem hadde på oss. Da var det snakk om alvorlige anklager. Vi har mye dokumentert fra dem om alt, og som dem sa vi har hatt 4 forkjellige saksbehandlere i tilegg til veileder som alle sier det samme. Det er ikke hjemmet som er problemet, men skolen som ikke skjønner barnas sine vansker og problemer og derfor unnlot dem og gjøre jobben sin, og mente vi var problemet. Vi har hatt rett om barna hele veien, men ikke blitt hørt av skolen.  Skolen har ikke gjort det dem burde annet en og samle bevis og bruke mot oss. Men det gjenomskuet barnevernet og skjønte fort at skolen ikke forsto barnas problemer skyldtes det vi mistenke var grunnen. Jeg frykter ikke barnevernet, skolen er det verre med. Men heldigvis fått nye lærere og ting er annderledes nå. Vi har bestem når lillesøster startet på skolen om et par år, skal hun gå på en helt annen skolen, fordi vi vil møte på dem lærerne igjen 

Anonymkode: c1f55...8b9

[AnonymBruker]

Vanskelig å bare si en følelse, hovedsakelig har de hjulpet meg og barna, hadde en partner som har vært voldelig mot meg, vi har vært på voldskurs, og cos kurs, og om ting skulle gå galt, så vet eg at de hjelper meg, at man ikke må bli for man ikke har råd er en lettelse om om om

men samtidig skremmende, det var maktsyke unge jenter på undersøkelsen,

men familieterapeuten og kontaktperson var godt voksne og tvers gjennom gode mennesker

Anonymkode: 218f0...185

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2023 den 23.16):

er de negative til alle psykiske problemer?

Anonymkode: 2bb7f...a17

Jeg har angst og ptsd. Samarbeider godt Med BV og jeg har sagt mye rart i samtaler med de. Har gråtet masse og vært hysterisk og sagt jeg ikke klarer være mor blant annet. Sagt ting mens jeg har vært over toleransevinduet mitt. Har bare fått forståelse tilbake. Fått masse skryt av ærligheten min og de ser jeg er en god mor. Jeg sliter psykisk pga barnefar.

Anonymkode: 8ef56...8cc

[AnonymBruker]

De har ikke brydd seg om noen ting, ikke noe er ille nok. 
F eks da far kvælte barna= de unnskylder med at han hadde en tøff tid siden han var anmeldt for vold i nære relasjoner. Vi ser han som en god far for det. 
Far angrep mor foran barna. Bvt ringte mor og kjeftet på henne for at de hadde møttes tilfeldig på hverandre og hun utsatt barna for dette. 

Anonymkode: cdd9f...f70

[AnonymBruker]

Foreldrene mine å meg ble terroriserte i 10 år av barnevernet. De ville ikke gi slipp å gjorde alt får å ødelegge. Det var virkelig ille å mye "frivillig tvang". Får å si det sånn , vi rømte til en annen kommune å der fikk jo de en veldig alvorlig bekymringsmelding fra gamle kommune. De kom å hilste på å var helt forskrekket å alle barnevernsproblemene var over. Men etter 10 år med det livet så hadde jeg fått ptsd å ble uføre. Foreldrene mine ble å uføre kort etter vi flytta. Det ble meldt videre av noen i kommunen men vi ville ikke bli innblandet i den syke kommunen vi hadde bodd i igjen så holdt oss borte.

Anonymkode: 475bc...ab8

[AnonymBruker]

Super erfaring 

Anonymkode: 33579...0a1

[AnonymBruker]

Jeg har blitt meldt ut av hevn fra andre to ganger. Min erfaring er at barnevernet har god forståelse av mennesker. 

Første gangen møtte jeg en veldig direkte saksbehandler som kjapt forsto at alt er feil. Første gang ble jeg meldt for vold, saken var over på 6 uker og jeg fikk god støtte av barnevernet. Ingen ekstra tiltak ble satt inn, jeg fikk bare ros. 

Neste runde var det psykisk jeg ble meldt for. Denne saksbehandleren var mer forsiktig av seg, var mor til små selv. Ingenting negativt skjedde, vi hadde besøk flere ganger. Tilslutt hadde meldere ringt å fortalt at alt var løgn. Saken varte i 3 mnd, jeg fikk ros underveis også var saken ute av verden. 

Psykisk har jeg slitt 12 år tilbake i tid og blitt erklært frisk, kun ptsd. Jeg har ingenting negativt å si om barnevernet for min del. Jeg var redd de skulle tro mer på meldere enn på meg, men tror de faktisk ser folk. 

Anonymkode: 593d3...c55