Har prøvd i 9 mnd nå, på tide å oppsøke lege...?

[Gjest Isabellas]

Vi har prøvd i 9 mnd nå, det er lenge nok det.

Begynner å få "panikk" her, skal jeg gå til legen? Vi har allerede begynt å snakke om alternativer... Adopsjon er jo en ting, men vi vil jo helst ha egne...

[Anca]

Oppsøk lege og begynn med utredning. Det er godt mulig dere kan får barn på egenhånd, kanskje trenger dere bare litt hjelp...

Det er mange leger som starter utredingen før det har gått et år!

Lykke til!

[Holly Hobbie]

Har du regelmessige sykluser og maalt at du har el? I saafall tror jeg neppe dere trenger aa bekymre dere. Men hvis du foeler at noe ikke er som det skal er det jo like greit aa ta en tur til legen. Men det er vel litt tidlig aa vurdere adopsjon - husk det er mye som kan gjoeres foer det er eneste utvei!

[Impala]

Jeg ville nok ha kontaktet lege ja.

Vi har selv prøvd i 6 måneder nå, og jeg begynner å merke at jeg blir litt mer "stresset", men kommmer nok til å vente ihvertfall 1-2 måneder til før jeg evt kontakter lege. Vi har også vært innom temaet adopsjon hvis det kommer så langt at vi ikke kan få egne barn.

Tror det er helt normalt å få litt panikk når det tar litt tid før det klaffer

[Jomfru-77]

Har prøvd i 9 mnd og jeg har nå vært hos lege. For å se om det er noe galt og sjekke om jeg har EL. Og ikke minst; sjekke svømmerne til min kjære

Så her er det bare å hive seg rundt og komme seg til legen.. også får man sjekket ut om det er noe å få hjelp til eller ikke...

[Gjest Gjest]

vi prøvde i 11 mnd med nr 2,jeg var litt stresset i begynnelsen,"skal vi ikke få flere"? osv,men etterhvert så slappet jeg av og sa at det som skjer det skjer,og den mnd jeg glemte alt ang det å bli gravid,drakk og koste meg så skjedde det ting......

jeg skjønner frustrasjonen deres ja.

i mellomtiden til dere skal til lege og utredning,så prøv å ikke fokuser sånn på det,tenk nå får jeg hjelp og skjer det noe før så er jo det bare bra.lev livet

lykke til,ingen gøy situasjon

[Minnie27]

Skjønner deg godt jeg også! Vi er i vår 7. prøveperiode og det har fremdeles ikke klaffet. Håper og tror fremdeles at det ikke er noe "feil" med meg, men det er klart at etterhvert som månedene går, så er man jo inne på tanken om at det kanskje er noe som ikke stemmer.... Vi har blitt enige om det at hvis det ikke skjer noe innen et år (altså om 5 måneder), så oppsøker vi lege. Tror ikke jeg får med mannen på noe før den tid. Hadde det vært opp til meg, så tror jeg nok jeg ville vurdert innen et par måneders tid... Men vi er jo to om dette, og har blitt enige om det. Og innerst inne har han jo rett. Hadde jeg vært noe eldre så hadde jeg nok "gått til aksjon" snart.

Men, dette vurderer du! Føler du for å oppsøke lege, gjør du det! Ser inget galt i det jeg hvertfall! Bedre det, enn å gå rundt å engste seg slik i mange måneder. det kan neppe være sunt for prøvinga.

Lykke til! Og så får vi satse på at det klaffer snart for alle oss som har venta litt....

[Gjest Isabellas]

Ja, vi har snakket om å ordne legetime for det, for å finne ut om ting er som de skal osv. Har time til gynekolog i februar, så kanskje er det lurt å ta det opp med henne.

[Lassie]

Trodde ikke man hadde rett på utredning før man hadde prøvd i over ett år jeg?

Vi har prøvd nå i snart halvannet år uten hell. Begynner å merkes at det sliter på når "alle" andre rundt oss blir gravide og får barn. Virker jo for oss som om noen blir gravide bare de vifter med trusa..

Vi kommer til å gå til utredning etterhvert, men vi vil bare "psyke" oss opp først, vi er så redde for at de skal si at vi mest sannsynlig ikke vil klare det på egenhånd, derfor kvier vi oss litt for å gå..

Lykke til!

[Gjest Bjørnsdatter]

Er det ikke sånn at 80% blir gravide innen et år, og ti prosent til innen 18 mnd?

Ting tar tid, og det er slett ikke unormalt å prøve så lenge som dere har gjort uten at det klaffer.

Vi var prøvere i 7-8 mnd før vi fikk det til.

[Litle Lady]

Legen min sa prøv et år først... å så kom tilbake.. Og han sa at d gjerne tok opp i 1,5-2 år før en fikk til saker og ting... og at d var mer vanlig enn d folk gjerne tror... <han skal jo være spesialist så...

[Gjest Gjest_tulla_*]

Jeg forstår dere blir stressa,men jeg syns det kanskje er å ta i litt når dere er redd for å ikke kunne få barn etter 6mnd...når dere har prøvd som vi,i 4år da kan dere gjerne kalle dere fortvila.sorry

[Leo]

Trodde ikke man hadde rett på utredning før man hadde prøvd i over ett år jeg?

←

Nå er det jo ikke så lett å bevise/motbevise hvor lenge man faktisk har prøvd da ... Det er imidlertid vanlig å si at man bør prøve ett år etter naturmetoden først fordi ofte tar så lang tid før det klaffer uten at det er noe galt. Hvis kvinnen er over 35 år (Som i mitt tilfelle) bør man imidlertid ikke vente mer enn 6 måneder fordi man rett og slett ikke har all verdens tid.

Jeg forstår dere blir stressa,men jeg syns det kanskje er å ta i litt når dere er redd for å ikke kunne få barn etter 6mnd...når dere har prøvd som vi,i 4år da kan dere gjerne kalle dere fortvila.sorry

←

Hvis dere har prøvd i fire år, er det vel på tide å søke hjelp når mulighetene faktisk finnes? Det må jo være mye bedre å ha fakta å forholde seg til m.h.t. fertiliteten enn å føle skuffelsen måned etter måned og kanskje slite ut både hverandre og forholdet?

Men det er vel litt tidlig aa vurdere adopsjon - husk det er mye som kan gjoeres foer det er eneste utvei!

←

Jeg synes ikke det er dumt å gjøre seg opp noen tanker omkring det allerede nå selv om det skulle vise seg å aldri bli aktuellt. Å velge adopsjon er en følelsesmessig modningsprosess og jo tidligere man tenker gjennom det, jo mindre vanskelig tror jeg den endelige avgjørelsen er. Selv ser jeg heller ikke på adopsjon som noen siste utvei, men et godt alternativ. Jeg kjenner f.eks. mange kvinner som har gått gjennom utallige prøverørsforsøk og har sett på nært hold hva dette kan gjøre med kropp og sjel. Selv om metodene stadig forbedres, er jeg på ingen måte sikker på at dette er noe jeg ønsker for egen del. Foreløpig er det ikke aktuellt, men jeg tenker likevel (Ofte høyt sammen med samboeren) på om dette er en mulig løsning for meg/oss hvis det kommer så langt. Vi har også diskutert adopsjon og jeg synes det gir trygghet å vite litt om hva min partner mener om disse tingene før de dukker opp som reelle valg vi må ta.

Nå skal det sies at mine tanker omkring dette helt sikkert er farget av at jeg ikke er helt ung lenger. Jeg har også stor forståelse og respekt for at det å få barn innebærer en lang rekke personlige valg og hva som er best for hvert enkelt par, må være opp til dem selv å avgjøre.

[Gjest Gjest_tulla_*]

ja vi har vært til utredning og vet hva som er galt,men vi klarer det ikke for det.

[Leo]

ja vi har vært til utredning og vet hva som er galt,men vi klarer det ikke for det.

←

Huff, det høres slitsomt ut

Hvis dere ikke allerede har gjort det, tror jeg at jeg ville ha vurdert å skifte lege. Mange forskjellige teorier og metoder ute og går...

[Murmelmy]

Trodde ikke man hadde rett på utredning før man hadde prøvd i over ett år jeg?

Vi prøvde kune et halvt år før vi fikk hjelp. Ble sendt til utredning av fastlege pga manglende EL. To måneder senere var jeg jaggu gravid (med hjelp fra pergotrollet).

Lykke til!

[Holly Hobbie]

Vet ikke om det kalles utredning, men pg.a mine rare sykluser begynte vi prosessen med aa finne ut hvordan dette virker inn paa fruktbarheten allerede foer vi begynte aa proeve. Har kanskje en veldig forstaaelsesfull lege....

DERSOM man mistenker noe er galt (f.eks. uregelmessig mens) saa burde man dra til lege med en gang (medmindre det er rett etter pilleslutt). Men jeg tror ikke man trenger aa bekymre seg etter 6 mnd. dersom alt virker som det er som det skal vaere.

[Gjest Betty Boop]

Trodde ikke man hadde rett på utredning før man hadde prøvd i over ett år jeg?

←

Jeg forstår dere blir stressa,men jeg syns det kanskje er å ta i litt når dere er redd for å ikke kunne få barn etter 6mnd...når dere har prøvd som vi,i 4år da kan dere gjerne kalle dere fortvila.sorry

←

Vi var gift i to år før jeg ble gravid. Vi hadde jo noen år bak oss før vi giftet oss også. Dro til gynekolog etter å ha bedt om henvisning hos legen selv. Gynekologen snøftet bare da hun hørte vi "bare" hadde prøvd i tre år. Hun mente det var normalt å vente fire år før man gjorde noe "vesen" ut av det. Ble forøvrig gravid like etter vi hadde vært hos henne. Nå ligger dette snart femten år tilbake i tid, og ting endrer seg jo hele tiden, så det kan nok være de ser annerledes på det i dag?

[Gjest Gjest]

Gynekologen snøftet bare da hun hørte vi "bare" hadde prøvd i tre år. Hun mente det var normalt å vente fire år før man gjorde noe "vesen" ut av det.

←

Da hadde jeg iallefall byttet lege, det går bare ikke an å reagere på den måten når man kommer dit i den hensikt å finne ut hvorfor en ikke blir gravid.

[Murf]

Da hadde jeg iallefall byttet lege, det går bare ikke an å reagere på den måten når man kommer dit i den hensikt å finne ut hvorfor en ikke blir gravid.

←

Kikker du litt nøyere i teksten over, ser du at det er femten år siden... og det er jo endel holdninger og kunnskaper som har endret seg på 15 år.