Rykninger i ansiktet. Kronisk. Er redd

[AnonymBruker]

Jeg har merket disse rykningene i ansiktet siden september, så altså i en hel måned. 
Det oppstår dersom jeg rykker litt på nesen (som  om noe lukter vondt) eller dersom jeg lager en grimase av noe slag. Dette er rykninger som er utrolig kjappe og vedvarer med mindre jeg gir slipp på ansiktsuttrykket. Dette har gått veldig innover meg da jeg kun er ei ung person i tidlig tyveårene som er student. Jeg føler at mine drømmer om å ta utdanning samt det å være sosial og oppleve ting i verden har gått rett i dass. Jeg kjenner meg engstelig, redd og bekymret for fremtiden. Det var kun på høyre siden forrige måned, og nå har det blitt såpass ille at det har gått over til å være på begge sider + munnen noen ganger. Jeg har en nevrologisk utredning neste uke, og jeg klarer ikke å slutte å gråte frem til den tiden kommer. Er det noen som har opplevd lignende? 
 

jeg er ikke en person som løper til legen vanligvis, men dette har påvirket og gått utover livskvaliteten min skikkelig merker jeg. Eneste jeg får opp er hemifaciale spasmer, som ser ut til å være kronisk, og noe som kun blir verre og verre med tid. Jeg har ikke delt dette med noen, da jeg er flau, redd og usikker på meg selv rundt andre akkurat nå. 

Anonymkode: 2af61...a78

[AnonymBruker]

Prøv å ta magnesium, det roer ned muskelkramper og slike sammentrekninger veldig, og B12 vitaminer. 

Håper ikke det er noe alvorlig, men det høres i grunn ut som du utløser leamus og da kan magnesium være verdt å prøve. Jeg slet veldig med sånt før, men magnesium hjelper.

Jeg anbefaler sterkest den i flytende dråper om du vil prøve, føler kroppen tar den opp best og fortest. 

 

Anonymkode: e952c...afd

[AnonymBruker]

Jeg selv bruker denne. 

https://sunkost.no/shift-magnesiumdraper?gclid=EAIaIQobChMIvqKfrcaFggMVP0xBAh1hGQ6cEAQYAiABEgLNyvD_BwE

Anonymkode: e952c...afd

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er noen trøst, men det regnes ikke som kronisk før det har gått et halvt år. Du har "bare" hatt det i en måned. Prøv å ikke ta sorgene på forskudd, da gjør du bare deg selv vondt.

Anonymkode: 97a43...cdb

[Gregarious]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har merket disse rykningene i ansiktet siden september, så altså i en hel måned. 
Det oppstår dersom jeg rykker litt på nesen (som  om noe lukter vondt) eller dersom jeg lager en grimase av noe slag. Dette er rykninger som er utrolig kjappe og vedvarer med mindre jeg gir slipp på ansiktsuttrykket. Dette har gått veldig innover meg da jeg kun er ei ung person i tidlig tyveårene som er student. Jeg føler at mine drømmer om å ta utdanning samt det å være sosial og oppleve ting i verden har gått rett i dass. Jeg kjenner meg engstelig, redd og bekymret for fremtiden. Det var kun på høyre siden forrige måned, og nå har det blitt såpass ille at det har gått over til å være på begge sider + munnen noen ganger. Jeg har en nevrologisk utredning neste uke, og jeg klarer ikke å slutte å gråte frem til den tiden kommer. Er det noen som har opplevd lignende? 
 

jeg er ikke en person som løper til legen vanligvis, men dette har påvirket og gått utover livskvaliteten min skikkelig merker jeg. Eneste jeg får opp er hemifaciale spasmer, som ser ut til å være kronisk, og noe som kun blir verre og verre med tid. Jeg har ikke delt dette med noen, da jeg er flau, redd og usikker på meg selv rundt andre akkurat nå. 

Anonymkode: 2af61...a78

Bra du har fått time til utredning så kan du legge dette bak deg etterpå.
Når det er sagt høres jo dette veldig uskyldig ut, det er nok heller ikke hemifaciale spasmer da det forkommer bare på en side.("Hemi" = Halve).
Når er det i utgangspunktet utrolig lite sannsynlighet for noe alvorlig i slike tilfeller, men det at du har det på begge sider reduserer til nesten null. 
Myokymi/fasikulasjoner/leamus er ekstremt vanlige tilstander som forekommer i helt friske individer, men har stress, angst og bekymring som en av risikofaktorene. 
 

[AnonymBruker]

Frykt gjør nok at det vedvarer. Sånn er kroppen. Frykt og innestengte emosjoner setter seg på «svake» steder i kroppen.

Hvordan har livet ditt vært og hva bærer du på av uforløste opplevelser, kan være verdt å tenke igjennom.

Dette er mest sannsynlig ikke noe farlig og vil gå over. Tipper du har/er i en stressa situasjon på en eller annen måte. 
En venninne ble lam i halve ansiktet i ukesvis etter et virus, selv det gikk over når kroppen kom i balanse etterhvert. Så ikke vær redd! 

Anonymkode: 321dd...4f5

[AnonymBruker]

Kan det være dystoni? Veiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling ved dystoni, anbefalinger fra Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser (PDF)

Anonymkode: 86224...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Kan det være dystoni? Veiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling ved dystoni, anbefalinger fra Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser (PDF)

Anonymkode: 86224...8f4

Nei nå blir jeg ordentlig lei meg og redd. Griner så det holder. Håper virkelig ikke dette er tilfelle. Jeg har merket litt rare bevegelser men dette skremmer meg Ts

Anonymkode: 2af61...a78

[AnonymBruker]

Kjære deg. Jeg skjønner godt at du blir engstelig for dette er slitsomt. Men, veldig ofte så bare gjør kroppen rare ting som er helt ufarlig. Du skriver at du er student, har det vært litt mye stress i det siste hvis du tenker deg godt om?

Jeg tror at kroppen din begynte å rykke til pga stress og kanskje mangel på mineraler som andre har foreslått. Siden dette var uvant for deg så ble du ekstra på vakt og dermed "fortalte" du hjernen din at dette er noe vi skal følge med på. Nå gjør hjernen din akkurat som den har fått beskjed om og følger med. Hver gang du overtenker det minste nå så fyrer kroppen av og derfor rykker og napper det i hele ansiktet. Det kan også være noe så enkelt som at noen små nervetråder i ansiktet ditt er irriterte. Når du da lager grimaser så gjør du de mer irritert og fremprovoserer at de skal fyre av.

Leamus/rykninger/prikking er det vanligste som skjer i kroppen vår hvis vi er slitne, stresset, har angst er utbrent etc. Og det kan komme overalt på kroppen. I hele kroppen, halve kroppen, eller i enkelte kroppsdeler.

Jeg har rykninger/leamus overalt og har hatt det nesten konstant i et år. Jeg får det i ansiktet, munnen, bena, tærne, fingrene, lårene, magen, skuldre, rygg, armer, ekstremt mye og ofte på venstre øyelokk og ja til og med i rumpa!

Noen ganger har jeg mye på en spesifik plass mens andre ganger hopper det rundt fra sted til sted. Jeg har vært mye hos legen pga dette og de finner ingenting galt og jeg er eldre enn deg.

Jeg har angst så dette er nok grunnen i mitt tilfelle, men det finnes også hundrevis av andre ufarlige grunner til hvorfor du opplever dette.

Det jeg iallefall VET er at du ikke blir noe bedre av å sitte å google om det. Gå på youtube og finn deg noen avspenningsøvelser, ta deg et varmt bad/varm dusj og et glass vin eller to og pust med magen. 

Og du trenger ikke være flau over dette altså. Snakk med noen du stoler på om bekymringene dine, det er helt lov å være redd ❤️

Anonymkode: 9bcfa...886

[AnonymBruker]

Dette skyldes mest sannsynlig stress og angst. Legg det fra deg, antagelig er det forbigående ❤️

Anonymkode: 1210e...de2

[AnonymBruker]

Dette her jeg hatt i perioder over mange år, i ansiktet og rundt om på kroppen. Tror det ble bedre etter at jeg begynte å ta magnesium, men det kan også ha vært tilfeldig. Akkurat nå har jeg en liten muskel under et øye som driver og trimmer for seg selv. Noen ganger kan rykningene trigges av en spesiell bevegelse. Forekomsten øker i perioder med mye stress. Jeg lar meg ikke plage av det lenger, og tenker heller som så at den muskelen som holder på kanskje brenner en ekstra kalori eller to. 😅

Anonymkode: 77eb7...d5b

[AnonymBruker]

Magnesium, evnt b-12. Magnesiummangel slår ikke ut på blodprøver, men b12 kan du sjekke mer pålitelig. Du bør ligge over 350, altså godt innenfor referanseverdiene. 

Jeg hadde mye kramper/tics i fjeset da jeg var veganer, til tross for tilskudd. Løste seg da jeg begynte å spise animalsk igjen. 



 

Anonymkode: 4047d...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nei nå blir jeg ordentlig lei meg og redd. Griner så det holder. Håper virkelig ikke dette er tilfelle. Jeg har merket litt rare bevegelser men dette skremmer meg Ts

Anonymkode: 2af61...a78

Kjære deg, pust rolig med magen, basert på alt du har fortalt her som ung stresset student, og med tanke på alle vi som i årevis har hatt rykninger i alt fra fjes til rumpe, så håper jeg inderlig at dette er noe helt ufarlig som blir verre når du stresser og tenker på det 

Anonymkode: e952c...afd

[AnonymBruker]

Har du fått sjekket vitaminstatus? B12 mangel kan gi rykking i muskulaturen f.eks.

Anonymkode: e7c14...5e1

[AnonymBruker]

Stress kan gi leamus. Hadde rykninger rundt øye/øyelokket ett halvt år. Sklir over av seg selv.  

Anonymkode: dd5c1...511

[AnonymBruker]

Hei ts. Hvordan går det? Har du vært på utredning ennå? ❤️

Anonymkode: 9bcfa...886

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2023 den 2.25):

Kjære deg. Jeg skjønner godt at du blir engstelig for dette er slitsomt. Men, veldig ofte så bare gjør kroppen rare ting som er helt ufarlig. Du skriver at du er student, har det vært litt mye stress i det siste hvis du tenker deg godt om?

Jeg tror at kroppen din begynte å rykke til pga stress og kanskje mangel på mineraler som andre har foreslått. Siden dette var uvant for deg så ble du ekstra på vakt og dermed "fortalte" du hjernen din at dette er noe vi skal følge med på. Nå gjør hjernen din akkurat som den har fått beskjed om og følger med. Hver gang du overtenker det minste nå så fyrer kroppen av og derfor rykker og napper det i hele ansiktet. Det kan også være noe så enkelt som at noen små nervetråder i ansiktet ditt er irriterte. Når du da lager grimaser så gjør du de mer irritert og fremprovoserer at de skal fyre av.

Leamus/rykninger/prikking er det vanligste som skjer i kroppen vår hvis vi er slitne, stresset, har angst er utbrent etc. Og det kan komme overalt på kroppen. I hele kroppen, halve kroppen, eller i enkelte kroppsdeler.

Jeg har rykninger/leamus overalt og har hatt det nesten konstant i et år. Jeg får det i ansiktet, munnen, bena, tærne, fingrene, lårene, magen, skuldre, rygg, armer, ekstremt mye og ofte på venstre øyelokk og ja til og med i rumpa!

Noen ganger har jeg mye på en spesifik plass mens andre ganger hopper det rundt fra sted til sted. Jeg har vært mye hos legen pga dette og de finner ingenting galt og jeg er eldre enn deg.

Jeg har angst så dette er nok grunnen i mitt tilfelle, men det finnes også hundrevis av andre ufarlige grunner til hvorfor du opplever dette.

Det jeg iallefall VET er at du ikke blir noe bedre av å sitte å google om det. Gå på youtube og finn deg noen avspenningsøvelser, ta deg et varmt bad/varm dusj og et glass vin eller to og pust med magen. 

Og du trenger ikke være flau over dette altså. Snakk med noen du stoler på om bekymringene dine, det er helt lov å være redd ❤️

Anonymkode: 9bcfa...886

Hvis jeg er veldig stresset så kan jeg få det i ansiktet, men med engang stresset er over, forsvinner det. 

Anonymkode: 166cc...ea3

[Gjest Refreng]

Jeg syntes det blir feil å skulle tillegge TS så mye angst og stress fordi hun har denne type symptomer. Kanskje er det ufarlig, kanskje er det noe som krever mer oppfølging. Men å skulle mene at det er et liv med stress som gir disse symptomene og det er umulig at det er noe annet- er en måte å avfeie og ikke ta ts seriøst på. Dere kan ikke så sterkt mene at det bare er i TS sitt hode før hun har vært utredet. Det er heller ikke en god strategi for å forsøke roe ned TS. Dersom det skulle vise seg å være noe alvorlig, kan det gjøre at TS stoler mindre på andre mennesker neste gang. Fordi de fortalte henne at det var i eget hode når det faktisk var noe fysisk. Det kan forsterke helseangst, fordi man mister tillit til at andre mennesker klarer vurdere om noe er alvorlig eller ei. Så dersom hun stresser om noe i fremtiden, så kan hun tenke at alle som sier det er normalt tar feil- for det gjorde de sist gang.

TS: Ta en dag om gangen. Du vet ikke om det er alvorlig eller ikke. De kan vise seg være noe ufarlig som lave mengder av magnesium. Og dersom det skulle være noe mer innviklet, så kan du tenke og føle på det når du får svaret fra undersøkelsene dine. Det hjelper ikke deg å stresse om det nå før du vet hva problemet er. Vent og se. Pust med magen. Forsøk å gjøre noe lite hver dag som muntrer deg opp, om det er noe så enket som å drikke en kopp god te. Ikke sørg over noen du ikke vet om du trenger sørge over enda.

[Gregarious]

Refreng skrev (9 timer siden):

Jeg syntes det blir feil å skulle tillegge TS så mye angst og stress fordi hun har denne type symptomer. Kanskje er det ufarlig, kanskje er det noe som krever mer oppfølging. Men å skulle mene at det er et liv med stress som gir disse symptomene og det er umulig at det er noe annet- er en måte å avfeie og ikke ta ts seriøst på. Dere kan ikke så sterkt mene at det bare er i TS sitt hode før hun har vært utredet. Det er heller ikke en god strategi for å forsøke roe ned TS. Dersom det skulle vise seg å være noe alvorlig, kan det gjøre at TS stoler mindre på andre mennesker neste gang. Fordi de fortalte henne at det var i eget hode når det faktisk var noe fysisk. Det kan forsterke helseangst, fordi man mister tillit til at andre mennesker klarer vurdere om noe er alvorlig eller ei. Så dersom hun stresser om noe i fremtiden, så kan hun tenke at alle som sier det er normalt tar feil- for det gjorde de sist gang.

TS: Ta en dag om gangen. Du vet ikke om det er alvorlig eller ikke. De kan vise seg være noe ufarlig som lave mengder av magnesium. Og dersom det skulle være noe mer innviklet, så kan du tenke og føle på det når du får svaret fra undersøkelsene dine. Det hjelper ikke deg å stresse om det nå før du vet hva problemet er. Vent og se. Pust med magen. Forsøk å gjøre noe lite hver dag som muntrer deg opp, om det er noe så enket som å drikke en kopp god te. Ikke sørg over noen du ikke vet om du trenger sørge over enda.

Jeg er ikke enig i denne framstillingen, det er sant at ingen her kan si med noe sikkerhet hva det er eller det ikke er, men en kan gjøre en generell observasjon. 
Dette har med sannsynlighet å gjøre, om en person her bekymrer seg for hodepine så kan de teoretisk være en tumor, men sannsynligheten er ekstremt lav. 

Slike uspesifikke symptomer som fascikulasjoner, muskelspenninger eller essensiell tremor er svært vanlige tilstander som rammer mange mennesker, da kan det lønne seg å se på om frykten er proporsjonal med risikoen.
Det er for øvrig ikke nødvendigvis at slikt "sitter i hodet", men det kan definitivt øke symptomene og reaksjonen på disse.
Benign fasciculation syndrome som er en ufarlig lidelse som kan gi lignede symptomer har eksempelvis ekstremt stor korrelasjon med angst. Når slike plager også er koblet så sterkt mot det autonome nervesystemet så ser en hvordan psyken kan manifestere fysiske symptom.  

Jeg ser heller ikke argumentasjonen om at en "ikke" bør berolige noen siden det teoretisk kan være noe mer. Dette blir helt feil når en vet at det er overveldende sannsynlighet for at det ikke er noe farlig. 
Det å stole på andre handler om å få mest mulig korrekt og sannsynlig informasjon ikke fokusere på alle teoretiske muligheter.

 

[AnonymBruker]

Jeg få rykninger rundt munnen og på kinnene når jeg er veldig stresset. Pinlig der og, og for det er sikkert lett å se, men i motsetning til TS tar jeg det som en selvfølge at det er av angst og stress. Så blir ikke stresset av det som TS. 

Anonymkode: 166cc...ea3