Blitt singel, rar sorg

[AnonymBruker]

Det er slutt mellom meg og han som har vært samboeren min i flere år. Det er selvfølgelig veldig trist, for vi var (og er) veldig glade i hverandre, men vi var også veldig ulike og hadde ulike forventninger til hverandre og fremtiden. 

I forkant av bruddet hadde vi en lang periode der forholdet skranglet og prøvde å finne ut av ting, uten å lykkes. Så da bruddet var et faktum var det i grunn helt ok. Føler at jeg i prosessen hadde fått bearbeidet en del følelser, og dessuten så gledet jeg meg til å bo alene etter mange år i samboerskap med en det ikke funket å bo sammen med. 

Det som derimot overrasket meg er at jeg den siste tiden har følt en helt ny sorg, ikke over selve bruddet, men andre ting som det er naturlig å gi slipp på i prosessen. 

Jeg savner for eksempel nabolaget vi bodde i og stemningen der - selv om det var mitt valg å flytte et stykke unna, siden vi bodde nær hans og ikke mitt nettverk. Jeg savner også venner som jeg ble kjent med gjennom han, treningssenteret jeg trente på da jeg bodde der, svigerfamilien og hytta deres og favorittkafeen som vi alltid besøkte i helgene. 

Det føles veldig rart og nesten litt overfladisk å plutselig få oppheng i disse tingene, særlig siden jeg følte meg veldig mentalt klar for å gå videre, men det har vært veldig overveldende for meg at livet plutselig ser helt annerledes ut. 

Er det andre her som har følt på samme sorg eller tomhet som har noen råd?

Anonymkode: c2555...229

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er slutt mellom meg og han som har vært samboeren min i flere år. Det er selvfølgelig veldig trist, for vi var (og er) veldig glade i hverandre, men vi var også veldig ulike og hadde ulike forventninger til hverandre og fremtiden. 

I forkant av bruddet hadde vi en lang periode der forholdet skranglet og prøvde å finne ut av ting, uten å lykkes. Så da bruddet var et faktum var det i grunn helt ok. Føler at jeg i prosessen hadde fått bearbeidet en del følelser, og dessuten så gledet jeg meg til å bo alene etter mange år i samboerskap med en det ikke funket å bo sammen med. 

Det som derimot overrasket meg er at jeg den siste tiden har følt en helt ny sorg, ikke over selve bruddet, men andre ting som det er naturlig å gi slipp på i prosessen. 

Jeg savner for eksempel nabolaget vi bodde i og stemningen der - selv om det var mitt valg å flytte et stykke unna, siden vi bodde nær hans og ikke mitt nettverk. Jeg savner også venner som jeg ble kjent med gjennom han, treningssenteret jeg trente på da jeg bodde der, svigerfamilien og hytta deres og favorittkafeen som vi alltid besøkte i helgene. 

Det føles veldig rart og nesten litt overfladisk å plutselig få oppheng i disse tingene, særlig siden jeg følte meg veldig mentalt klar for å gå videre, men det har vært veldig overveldende for meg at livet plutselig ser helt annerledes ut. 

Er det andre her som har følt på samme sorg eller tomhet som har noen råd?

Anonymkode: c2555...229

Dette tror jeg er ganske vanlig.. 

Anonymkode: 02b55...a85

[AnonymBruker]

Det er såklart helt naturlig. Jeg dro fra parnter og føkte meg veldig lettet og glad for det. Men, altså jeg flyttet ut fra et hus på nesten 400kvm med stooor hage, til å bo i utleie leiligheten til min mor (riktignok er den ny og fin heldigvis 😅). Iløpet av tiden vi var sammen, så brukte vi mye tid på hans venner og familie så det er jo såklart et savn det også. 

Men, fokuser på deg selv ta kontakt med venner dra ut å spis, kjøp deg kaffemaskin og en digg stor seng eller andre greier han syntes var unødvendig men, som du har lyst på og virkelig nyte tiden. 

 

Nå tar jeg med barna og svømmer par tre ganger i uken, vi skal starte på ridekurs over nyttår og livet er helt hærlig 🤩🤩🤩

Anonymkode: 9e27f...44e