Man har tid til det man vil!

[Rødstrupa]

Folk klager på at de ikke har tid til ditt og datt. Noe så enkelt som feks. å gjøre innkjøp av dagligvarer og middagsretter for en uke burde være uproblematisk. Stikkordet er planlegging, just saying….,c’’.)

Endret 23. oktober 2023 av Rødstrupa

[visp]

Tid skal man alltids finne. Overskudd derimot..

[Anononyma]

Det handler vel ikke om fysisk tid, men konseptet tid. Vi trenger å være i balanse for å ha det godt og tidsregnskapet går ikke opp med balansen.

Jada, rent fysisk har jeg tid til å jobbe, hente i bhg, handle, lage middag, vaske klær, rydde, støvsuge, ta oppvasken, lage matpakke og legge frem klær til i morgen etc etc.

Problemet er bare at den bittelille biten av kakediagrammet som er igjen til å faktisk hente meg inn igjen er for liten.

I lengden blir man utslitt og det stopper seg.

Endret 20. oktober 2023 av Anononyma

[AnonymBruker]

Selvsagt har man tid. Problemet er bare at folk frivillig setter seg i posisjoner der tid blir en mangelvare, for så å syte over "tidsklemma" og andre toskete ting.

Anonymkode: 54db3...b3f

[AnonymBruker]

Helt enig ts. De uten barn har ikke mer tid enn de med barn, alle har den samme tiden men hva en velger å bruke den tiden på er noe annet. Har du selv valgt å være trebarnsmor med full jobb og mange hobbyer så må en også ta ansvar for det men det værste som finnes er tåpelige ynnskyldninger som tidsklemma for den er oppkonstruert. 

Anonymkode: 41680...6ea

[AnonymBruker]

visp skrev (12 timer siden):

Tid skal man alltids finne. Overskudd derimot..

Sliter man med lite overskudd, må man ta tak i livsstilen. Koshold og trening. Man får ikke mer overskudd av å ligge på sofaen

Anonymkode: 8b6a7...551

[AnonymBruker]

Hmm… jeg opplever at jeg ikke har tid til det jeg vil og ikke kan prioritere annerledes. Mulig jeg må endre på prioriteringene mine.

jeg er syk av senskader etter cellegift, men velger å jobbe 50% selvom jeg har full uføregrad. Dette gjør jeg for min psykiske hele sin skyld, og ikke minst for økonomien.

dessverre fører min 50% stilling til at mitt hvilebehov er ekstremt stort. Det er allerede stort fra før av. Jeg MÅ legge meg kl 20 om kvelden. Jeg MÅ hvile etter jobb. Jeg MÅ på oppfølgingstimer på sykehus og fysio flere ganger i uken. jeg MÅ ivareta barna i form av middag, helse, lekser, fritidsaktiviteter osv (får generelt mye hjelp her, og kan ikke bortprioritere dette totalt).

jeg MÅ egentlig ikke jobbe fordi jeg har en 90% uføregrad, men jeg velger å gjøre det fordi jeg har forsøkt å ikke jobbe. Den fysiske helsen er betraktelig bedre, men den psykiske helsen er på bånn. Jeg føler derfor at jeg MÅ likevel. Dessuten er uføretrygden så lav at jeg vanskelig kunne gitt mine barn det samme livet de er vandt med om jeg ikke hadde jobbet. Jeg føler derfor, basert på rek økonomi at jeg også MÅ.

så, basert på mine utfordringer så har jeg ikke tid til det jeg vil fordi det jeg MÅ tar all min tid.

Anonymkode: fc076...846

[Bombasi]

Tja. Tid er kompleks. Det handler om oppgavekrav, arbeidskrav, selvkrav, samfunnskrav, familiekrav og husholdsningskrav opp mot helse, ressurser, søvn, kapasitet og uforutsette hendelser. 

At folk må prioritere kravene i den begrensede tidshorisonten ett døgn tilbyr er for mange realiteten, og ofte må ting utgå iløpet av døgnet fordi tidsskjemaet ble komplekst. 

Så tidsklemma er høyst reell. 

Likevel, det er nok mange som har mye å gå på, selv om de ikke tror det. De utsetter ting for det er liksom hyggeligere å legge seg nedpå å Netflixe med litt popkorn og et glass vin, og så skjer dette litt for ofte, som igjen gjør at kravene bygger seg opp og situasjonen blir enda verre. 

Folk har det med å være reaktive. Ting blir ikke gjort før det virkelig MÅ gjøres. Imellomtiden så har denne tingen vært et bekymringsmoment fordi det ikke har blitt gjort. 

Uansett så lever vi individuelt oppi denne komplekse tidsklemma. At noen får hverdagen til å "gå opp", så betyr ikke det at alle klarer det. 

[AnonymBruker]

Når man inviterer folk og de forteller meg at de ikke har tid, da vet jeg at de egentlig ikke prioriterer det. Senere er de furtne fordi de ikke inviteres, men da har man funnet folk som synes dette er viktig i mellomtiden. 

Anonymkode: 01a41...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

jeg MÅ egentlig ikke jobbe fordi jeg har en 90% uføregrad, men jeg velger å gjøre det fordi jeg har forsøkt å ikke jobbe.

Anonymkode: fc076...846

Altså er det å jobbe det du prioriterer, advs "det du vil" Andre ville kanskje prioritert annerledes i din situasjon

 

Anonymkode: 8b6a7...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når man inviterer folk og de forteller meg at de ikke har tid, da vet jeg at de egentlig ikke prioriterer det. Senere er de furtne fordi de ikke inviteres, men da har man funnet folk som synes dette er viktig i mellomtiden. 

Anonymkode: 01a41...6f4

Ikke sant 😉

Anonymkode: 8b6a7...551

[AnonymBruker]

"Man har tid til det man vil" er en sannhet med modifikasjoner. 

De aller fleste finner tid til det de må gjøre, men ikke alltid tid til det de vil gjøre.

Er kjøleskap og fryser tomme må man handle, og da må man finne tid til det på bekostning av noe annet.  Er det derimot noe der som kan brukes må man ikke handle, og da prioriterer man kanskje noe annet som er viktigere.

 

 

Anonymkode: 34e9c...cc4

[mereo]

Tjah, til en vise grad!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De aller fleste finner tid til det de må gjøre, men ikke alltid tid til det de vil gjøre.

Anonymkode: 34e9c...cc4

Det man virkelig vil, ikke "alt" man vil. Stor forskjell.

Anonymkode: 8b6a7...551

[AnonymBruker]

Kommer an på helse.

Jeg som har alvorlig kronisk sykdom har ikke tid eller mulighet til å gå på butikken. Jeg kan derimot få mat levert.

Jeg har ikke tid til å se en film, fordi jeg har ikke helse til det. I teorien har jeg god tid, og folk tror jeg koser meg med netflix hele dagen. I realiteten ligger jeg her med smerter og hjernetåke, og kan se litt tv en gang eller to i uka. Resten av tiden går til hvile, litt scrolling, og det er det. Og det er ikke et valg, det er en nødvendighet for å ikke bli enda verre (ja, har vært der).

Anonymkode: 7bdd9...925

[AnonymBruker]

Jeg kunne nok vært millionær på lik linje som jeg kunne hatt er strigla hus akkurat nå. 

Men jeg er nok for gjennomsnittlig til å klare noen av delene 😄

Anonymkode: bcc9d...b69

[AnonymBruker]

Enig med TS. Man har tid hvis man prioriterer. Man velger bort noe mindre viktig for å rekke det man vil. Og hvis man virkelig ikke greier å finne tid så slår man seg til ro med at " slik er det" og lar være å ergre seg over det. Slik er livet. 

Anonymkode: f33ad...25d

[_popcorn_]

Ryddet for brukerdebatt og svar til det. 

_popcorn_, adm

[AnonymBruker]

Jeg har langt fra nok til til alt jeg vil. Hadde jeg vært f.eks 100% uføretrygdet, eller så rik at jobb var et ikke-tema, så hadde jeg hatt det.

Anonymkode: 89ab9...48d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har langt fra nok til til alt jeg vil. Hadde jeg vært f.eks 100% uføretrygdet, eller så rik at jobb var et ikke-tema, så hadde jeg hatt det.

Anonymkode: 89ab9...48d

Det er jo individuelt hva en vil.

Anonymkode: 54db3...b3f