Gift, mann og barn - men føler ingenting

[AnonymBruker]

Etter å ha startet på videreutdanning hvor vi har snakket mye om følelser har jeg begynt å lure mye på dette. Jeg er følelsesmessig helt flat og har vært det siden slutten av ungdomstiden. 
 

Jeg har verdens beste mann og to unger. Vi giftet oss i sommer. På selve dagen hadde jeg ingen følelse i kroppen, men var allikevel utrolig lykkelig. Jeg tenker følelsene mine hvis det gir mening. Jeg gleder meg til helg med ungene, jeg gleder meg til mannen kommer hjem og jeg gledet meg over å planlegge bryllup. Men jeg kjenner det ikke i kroppen. Jeg vet at jeg gledet meg til å gifte meg med mannen min fordi dette betyr at jeg får leve livet mitt sammen med han. Jeg ler når ungene gjør noe morsomt, men jeg føler det ikke på innsiden. Jeg kunne like gjerne skrelt poteter og det hadde vært samme følelse. 

Mannen min er veldig følsom og beskriver at det kribler i kroppen, han blir varm i kroppen og får en lykkefølelse når han ser meg. Jeg derimot er helt flat, men tenker at jeg blir glad når jeg ser han fordi han betyr trygghet for meg. Det er som det er en stor sperre mellom kropp og tanker. 
 

Jeg har tatt opp dette med lege for mange år siden og ble testet for depresjon. Jeg scorer høyt, men føler meg allikevel ikke deprimert fordi jeg gleder meg over å male, være ute, bake, jobbe, holde på på hytta osv. Jeg bare kjenner ingen fysiske følelser tilknyttet det.

Jeg har frem til jeg var ca 18 (uten at det skjedde noe da) kjent på lykke. Jeg kunne kjenne et sånt gledesrush i hele kroppen av å kjøpe en fin topp eller fordi det var ferie. Kjente en sånn varme i kroppen og følte meg lykkelig. Den følelsen er borte selvom jeg fortsatt føler meg lykkelig. Jeg føler meg lykkelig fordi jeg husker denne følelsen og «kobler» livet mitt på denne følelsen. 
 

Jeg kjenner følelser som redsel og frykt, feks for at noe skal skje med mann og barn. Dette er en fysisk følelse med hjertebank og uvelhet, men jeg føler ikke positive følelser. 
 

Dette ble kanskje rotete.. Noen som kjenner seg igjen eller har noen tanker / innspill? 

Anonymkode: 5d026...fc9

[AnonymBruker]

Du er lett apatisk og det kan du være av mange grunner. Psykiske helst men også underliggende fysisk sykdom. Det er ikke vanlig å ha det slik og jeg hadde tatt en tur til legen igjen. 

 

Anonymkode: 9a325...da9

[AnonymBruker]

Sjekk deg for symptomer på autismespekteret.

Anonymkode: fd788...adc

[AnonymBruker]

Du sammenligner følelsene dine i dag med en følelse fra du var 18. Det kan du ikke. Følelser i tenårene er mer enn dobbelt så sterke. Jammen er jeg glad for å ikke føle som dengang. Det var lykke og ulykke som på en berg og dalbane. Du vet selv hvor dramatiske tenåringer kan være. 

Ting ER flatere som voksen. Du har opplevd alt mange ganger. Ting er fint men ikke den store følelsesmessige påvirkningen. Og takk høyrere makter for det!

Anonymkode: 08dfa...9d5

[Serafin]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Etter å ha startet på videreutdanning hvor vi har snakket mye om følelser har jeg begynt å lure mye på dette. Jeg er følelsesmessig helt flat og har vært det siden slutten av ungdomstiden. 
 

Jeg har verdens beste mann og to unger. Vi giftet oss i sommer. På selve dagen hadde jeg ingen følelse i kroppen, men var allikevel utrolig lykkelig. Jeg tenker følelsene mine hvis det gir mening. Jeg gleder meg til helg med ungene, jeg gleder meg til mannen kommer hjem og jeg gledet meg over å planlegge bryllup. Men jeg kjenner det ikke i kroppen. Jeg vet at jeg gledet meg til å gifte meg med mannen min fordi dette betyr at jeg får leve livet mitt sammen med han. Jeg ler når ungene gjør noe morsomt, men jeg føler det ikke på innsiden. Jeg kunne like gjerne skrelt poteter og det hadde vært samme følelse. 

Mannen min er veldig følsom og beskriver at det kribler i kroppen, han blir varm i kroppen og får en lykkefølelse når han ser meg. Jeg derimot er helt flat, men tenker at jeg blir glad når jeg ser han fordi han betyr trygghet for meg. Det er som det er en stor sperre mellom kropp og tanker. 
 

Jeg har tatt opp dette med lege for mange år siden og ble testet for depresjon. Jeg scorer høyt, men føler meg allikevel ikke deprimert fordi jeg gleder meg over å male, være ute, bake, jobbe, holde på på hytta osv. Jeg bare kjenner ingen fysiske følelser tilknyttet det.

Jeg har frem til jeg var ca 18 (uten at det skjedde noe da) kjent på lykke. Jeg kunne kjenne et sånt gledesrush i hele kroppen av å kjøpe en fin topp eller fordi det var ferie. Kjente en sånn varme i kroppen og følte meg lykkelig. Den følelsen er borte selvom jeg fortsatt føler meg lykkelig. Jeg føler meg lykkelig fordi jeg husker denne følelsen og «kobler» livet mitt på denne følelsen. 
 

Jeg kjenner følelser som redsel og frykt, feks for at noe skal skje med mann og barn. Dette er en fysisk følelse med hjertebank og uvelhet, men jeg føler ikke positive følelser. 
 

Dette ble kanskje rotete.. Noen som kjenner seg igjen eller har noen tanker / innspill? 

Anonymkode: 5d026...fc9

Kanskje du burde slutte på den videreutdanningen så slipper du å lure og gruble på så mye da vettu 😉😁 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du sammenligner følelsene dine i dag med en følelse fra du var 18. Det kan du ikke. Følelser i tenårene er mer enn dobbelt så sterke. Jammen er jeg glad for å ikke føle som dengang. Det var lykke og ulykke som på en berg og dalbane. Du vet selv hvor dramatiske tenåringer kan være. 

Ting ER flatere som voksen. Du har opplevd alt mange ganger. Ting er fint men ikke den store følelsesmessige påvirkningen. Og takk høyrere makter for det!

Anonymkode: 08dfa...9d5

Som 18-åring var det morsomste jeg hadde opplevd russetid og en hjemme-alene fest. I senere tid har jeg opplevd å bli mor 2 ganger, gifte meg og finne mannen i mitt liv. Rart hvis ikke dette vekker noe som helst følelser.. Så jeg «har ikke opplevd alt».  Ts 

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Sjekk deg for symptomer på autismespekteret.

Anonymkode: fd788...adc

Interessant. Samme psykologen nevnte dette men avfeide det ganske fort. Jeg jobber som sykepleier og må daglig sette meg inn i situasjoner og vise empati og forståelse. Jeg har også en stor vennekrets og får lett venner. Er så ironisk at mange detter av lasset, så får ikke autisme til å stemme. Men om det er noen «skjulte» tegn er jeg villig til å høre  

Anonymkode: 5d026...fc9

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg vet at jeg ikke hadde fått en slik jublereaksjon hvis jeg vant i lotto.
Jeg har alltid lurt på hvorfor jeg ikke har opplevd gledestårer eller fått slike voldsomme positive reaksjoner med skrik, klapp og klem.

Min konklusjon har blitt at livet ikke oppleves så utfordrende og jeg takler motgang bra. Livet består derfor ikke av store nedturer og oppturene blir derfor ikke så voldsomme. For eksempel lotto som jeg nevner ovenfor, det hadde vært superdeilig å vinne, men livet og økonomien er helt ok uten også. Jeg elsker min samboer mer enn noe annet, men vet at jeg klarer meg fint uten han også. Studiene har vært greie, da er det ingen voldsom overraskelse å få en grei karakter. Jeg rasjonaliserer også det meste isteden for å «føle så mye på ting». 

Jeg skulle ønske jeg hadde et større følelsesliv. Jeg ser at på den ene siden i familien er det flere av oss, så jeg tror jeg har blitt slik gjennom arv. 

Jeg vet ikke om du kan relatere til det over, men det er det nærmeste jeg har kommet en konklusjon for meg selv.

Anonymkode: 769af...38f

[AnonymBruker]

Det er flere av oss. Har venninner som gleder seg til sydentur og har et vidt følelsesspekter.

Jeg fikk igjen 50.000 på skatten og fikk ny jobb forrige uke, leet ikke på et øyelokk. Veldig sikker på at jeg ikke har autisme. Har bare et veldig, veldig stabilt humør.

Anonymkode: 1285d...3ad

[AnonymBruker]

Jeg er sånn jeg også. Føler at jeg burde kjent mer glede. Feks når jeg fikk babyene mine på brystet første gang. Men nei..... Helt normal ellers, i full jobb, stabil psyke, ingen mistanke om noe som helst som feiler meg.

Anonymkode: a8cea...413

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres litt godt ut å ikke ha så mye svingninger i følelsene. Jeg blir helt utslitt av mine svingninger & hadde satt pris på å være litt mer flat. 
 

Du har familie, venner og lever et godt liv. Ikke la dette ødelegge for deg. 

Anonymkode: b65d7...734