Ville du brukt så mye penger på en ring (ikke giftering) når familiesituasjonen er slik?

[AnonymBruker]

Jeg har fått tre millioner kr i gave fra min far. Dette er forskudd på arv, og mine søsken får det samme. Jeg er veldig nær pappa. Med hans helseutfordringer kan han gå fra oss når som helst, men han kan også leve i ti år til.

pappa har alltid hjulpet oss økonomisk når han har hatt mulighet for det, men han har aldri gitt oss gaver. Jeg har ingen konkrete og håndfaste fysiske gjenstander som jeg har fått av ham, eller som minner meg om han. 
 

jeg har flere tenåringsbarn. Vi skal bruke pengene på å oppgradere vår bolig slik at mannen min og jeg totalt sitter igjen med 3-4 millioner i lån. Vi har det helt greit økonomisk fra før, men eier et lite hus til ca 6 mill nå, og vi har lite lån. Fordi vi har mange barn bruker vi min arv på å kjøpe større hus. Jeg skal selvfølgelig ha særeie på arven.

så… fordi jeg ikke har noen fysiske gjenstander med affeksjonsverdi etter min far, så lurer jeg på å bruke ca 50 000 kroner på en ring til meg selv. Jeg tror det hadde betydd mye for meg å bære den, se på den og tenke på pappa.

Jeg vurderer også å kjøpe rimeligere ringer (kanskje til ca 10 000 kr) til mine barn som de kan få av ham når de blir 18.

Jeg er i tvil. Jeg trenger ikke egentlig en ring. Barna trenger det heller ikke. Det er mye penger, men jeg har absolutt ingenting igjen etter pappa når han går bort. Boet hans er supermoderne og up to date, ingenting er igjen fra min barndom. Det han har betyr ikke noe for verken ham selv eller oss søsken. Jeg vet jeg selvfølgelig kan ta vare på klærne hans osv, men han går bare i arbeidsklær.

jeg går allerede med en slags sorg fordi jeg vet jeg kan miste ham snart. 

Hva ville du gjort? 

Anonymkode: 652f6...f09

[AnonymBruker]

Kjøp det smykket ❤

Anonymkode: 676c0...4dd

[AnonymBruker]

Det velger du selv, ts. Det er dine penger. Men om du velger å kjøpe en ring - forsikre deg om at det er din ide. Og ikke noen andres ide om hva du skal finne verdifullt.

Men ikke kjøp et «minne fra din far» til barna. Det minnet må de kjøpe, eller la være å kjøpe. At en ring har verdi for deg betyr ikke at en ring (eller noen annen gjenstand) har verdi for noen av barna dine. De har sine egne vurderinger av hva som har verdi, som er ulike dine. Og ulike hverandres.

Anonymkode: a6754...f7d

[AnonymBruker]

De summene til ringene du snakker om er ikke mye mtp det du får i helhet.

Om du kjøper en ring til hver av dere er det jo et symbolsk verdi. Det høres veldig fint ut å legge symbolikken i det. Da pappa døde hadde han ingenting av verdi igjen. Han hadde ingen gjenstander av verdi. Så hadde jeg kunne vært i dine sko, ville jeg gjort det. Det er lett å oppbevare smykker, og en liten ring er bare en fin symbolikk. Har en gammel ring fra bestemoren min, som betyr masse for meg. Så det er helt klart en fin tanke.

Kan også anbefale deg å snakke om de ringene med ham? Kanskje han hadde likt tanken selv? Og det ville lagt enda mer symbol i disse ringene  Du får se hva du synes

Anonymkode: 3f320...fba

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det da jeg arvet mamma. Det smykket har betydd utrolig mye for meg i ettertid ❤️

Anonymkode: 2c66e...5a4

[Rosa Dartle]

Jeg synes dette er noe du skal bestemme selv og at det er fine tanker du har 😊

Jeg arvet en del penger etter min mor. Jeg brukte det meste på fornuftige ting, men jeg kjøpte også ny bunad fra stedet hun var, reiste på langtur med familien og kjøpte litt kunst, deriblant et maleri jeg liker av en kjent norsk kunstner.

Det eneste jeg ville tenkt på er at man kanskje har lett for nettopp å knytte affeksjon til en ring og at den har litt lettere for å bli borte enn noe litt større. Men smykker i seg selv er veldig koselig å ha etter foreldrene sine. Jeg smeltet om noen av smykkene til moren min og brukte til gifteringer, og brukte diamantøredobber etter henne i bryllupet mitt 😊 

[ms. Perfect]

Personlig hadde jeg ikke kjøpt en ring til 50 kr engang. Hvorvidt dette er noe du ønsker deg, er det bare du som vet.

[Kratt_]

Ville gitt blanke i hva fornuften sa om at du ikke "trenger" det. Syns du skal kjøpe det, jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det velger du selv, ts. Det er dine penger. Men om du velger å kjøpe en ring - forsikre deg om at det er din ide. Og ikke noen andres ide om hva du skal finne verdifullt.

Men ikke kjøp et «minne fra din far» til barna. Det minnet må de kjøpe, eller la være å kjøpe. At en ring har verdi for deg betyr ikke at en ring (eller noen annen gjenstand) har verdi for noen av barna dine. De har sine egne vurderinger av hva som har verdi, som er ulike dine. Og ulike hverandres.

Anonymkode: a6754...f7d

Det er 100% min idé. Jeg har ikke drøftet det med noen. Min pappa bryr seg ikke om affeksjon. Selvom han ikke er gammel, så er han nok litt etter den gamle skolen. Han har jobbet hardt hele livet for å forsørge oss, gi oss det vi trenger. Han har vært generøs med penger til utdannelse, førerkort og andre nyttige ting, men vi har aldri fått gaver. Jeg har alltid brukt pengene fornuftig fordi det er slik jeg er oppdratt. 
 

Mine barn arver ikke penger fra ham, han stoler på at jeg gjør det som er riktig med pengene, og blandet seg ikke i det. De vil heller derfor aldri ha et minne fra ham. Jeg vet de hadde satt pris på det, de er alle sentimentale og veldig nære mine pappa. Jeg vet det da ville være vanskelig for de å avgjøre hvem som etterhvert skulle arvet min ring, for de ville alle ønsket den kun fordi den er fra bestefar. Derfor tenker jeg at de burde få hver sin fra ham.

Anonymkode: 652f6...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

De summene til ringene du snakker om er ikke mye mtp det du får i helhet.

Om du kjøper en ring til hver av dere er det jo et symbolsk verdi. Det høres veldig fint ut å legge symbolikken i det. Da pappa døde hadde han ingenting av verdi igjen. Han hadde ingen gjenstander av verdi. Så hadde jeg kunne vært i dine sko, ville jeg gjort det. Det er lett å oppbevare smykker, og en liten ring er bare en fin symbolikk. Har en gammel ring fra bestemoren min, som betyr masse for meg. Så det er helt klart en fin tanke.

Kan også anbefale deg å snakke om de ringene med ham? Kanskje han hadde likt tanken selv? Og det ville lagt enda mer symbol i disse ringene  Du får se hva du synes

Anonymkode: 3f320...fba

Takk for svar:) Han hadde ikke brydd seg om jeg pratet med ham om det. Han hadde forstått om jeg kjøpte en ring, men ikke på grunn av affeksjon. Han kunne ikke brydd seg mindre. Han forstår ikke min tankegang, så jeg må nok finne symbolikken selv. Jeg han en spesiell type ring i tankene fordi jeg har et konkret mentalt minne som kan assosieres med det.

Anonymkode: 652f6...f09

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen:)

Anonymkode: 652f6...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er 100% min idé. Jeg har ikke drøftet det med noen. Min pappa bryr seg ikke om affeksjon. Selvom han ikke er gammel, så er han nok litt etter den gamle skolen. Han har jobbet hardt hele livet for å forsørge oss, gi oss det vi trenger. Han har vært generøs med penger til utdannelse, førerkort og andre nyttige ting, men vi har aldri fått gaver. Jeg har alltid brukt pengene fornuftig fordi det er slik jeg er oppdratt. 
 

Mine barn arver ikke penger fra ham, han stoler på at jeg gjør det som er riktig med pengene, og blandet seg ikke i det. De vil heller derfor aldri ha et minne fra ham. Jeg vet de hadde satt pris på det, de er alle sentimentale og veldig nære mine pappa. Jeg vet det da ville være vanskelig for de å avgjøre hvem som etterhvert skulle arvet min ring, for de ville alle ønsket den kun fordi den er fra bestefar. Derfor tenker jeg at de burde få hver sin fra ham.

Anonymkode: 652f6...f09

Du bør kanskje ikke involvere han i summene hvis han ikke ville sett verdien, men kunne du involvert han i designet/valget av ring? Fått inngravert signaturen hans? Eller spørre hva han ville gitt hvis han skulle gitt noe fysisk som minne? 

Anonymkode: 3a3e0...1f2

[AnonymBruker]

Hvis du kjøper ringer til dine barn så er jo ikke det et minne fra han? Mulig jeg er litt enkel, men fineste minne jeg har arvet etter mine besteforeldre er en krystallskål. Hvis mamma og pappa hadde gått å kjøpt samme krystallskålen og gitt den til meg så hadde jeg hatt 0 minner om besteforeldrene mine av den skålen, for den var tross alt kjøpt ny av mine foreldre 🤔 Da tenker jeg heller at du kan kjøpe ringer men at de er arv fra deg. 

Anonymkode: 12390...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du bør kanskje ikke involvere han i summene hvis han ikke ville sett verdien, men kunne du involvert han i designet/valget av ring? Fått inngravert signaturen hans? Eller spørre hva han ville gitt hvis han skulle gitt noe fysisk som minne? 

Anonymkode: 3a3e0...1f2

Han bryr seg ikke om pengene, de stoler han på at jeg forvalter slik jeg ønsker og at jeg er fornuftig nok til å ta gode vurderinger for meg selv og familien.

han ville aldri engasjert seg i valget og designet av en ring fordi han forstår ikke hva det betyr for meg, men jeg skal gravere inn «pappa» og et hjerte. Det kommer jeg nok ikke til å fortelle ham, for han forstår virkelig ikke affeksjonsverdien for meg

Anonymkode: 652f6...f09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvis du kjøper ringer til dine barn så er jo ikke det et minne fra han? Mulig jeg er litt enkel, men fineste minne jeg har arvet etter mine besteforeldre er en krystallskål. Hvis mamma og pappa hadde gått å kjøpt samme krystallskålen og gitt den til meg så hadde jeg hatt 0 minner om besteforeldrene mine av den skålen, for den var tross alt kjøpt ny av mine foreldre 🤔 Da tenker jeg heller at du kan kjøpe ringer men at de er arv fra deg. 

Anonymkode: 12390...7ff

Jeg forstår hva du mener, men jeg vet det ville betydd noe for barna nettopp fordi de ikke har noe annet. De er ekstremt sentimentale alle sammen. De har tatt vare på mye rart fra deres oldeforeldre når de døde. 

lik som meg, så har ikke de smykker eller annet fra min pappa som de har fått i dåp/konformasjon osv fordi pappa bare gir penger/lappen/moped. 
 

jeg er likevel usikker på hvordan jeg skal gjøre det om jeg kjøper ringer til de. Det føles kanskje ikke så spesielt om jeg gir de hver sin, og skal samme kjønn få samme type ring? Skal de få det til 18 årsdagen, til 20 årsdagen? Skal de få det mens pappa lever. Da må jeg kjøpe de selv og få han til å gi de, og da vil han antagelig synes jeg er rar og teit, for han vil bare gi penger, for i hans verden er det det eneste som er fornuftig og nyttig (nytter ikke å forsøke å få ham til å forstå)

Anonymkode: 652f6...f09

[Gjest Refreng]

Hvorfor akkurat 50 000? Dersom han har vært arbeidskar som aldri har brukt store summer på ting, så syntes jeg det blir litt rart at en overdådig ring skal være minne. Ville gitt mer mening å kjøpe noe som var ihvertfall litt relevant til han og hans liv. Tror jeg hadde kjøpt en enkel hammer som minne istedet. Det hadde også vært symbolsk for den jordnære og ydmyke holdningen han har

Dersom barna dine arver den pragmatiske siden av din far, så tenker jeg de ikke nødendigvis vil bry seg om ringer heller. Jeg vet ikke hvor utbredt det er å like smykker som arvegods. Personlig har jeg ingen interesse i arvede smykker. Jeg er en pragmatisk type. Hadde hatt like stor betydning for meg å få 10 000 kr som ville vært mye penger når jeg var 18 eller 20. Hadde husket hva jeg brukte de pengene på resten av livet. Fikk faktisk en stor pengegave da jeg var tenåring og jeg husker fortsatt hva de pengene gikk til. Det betydde mye for meg

[Eva-Lena]

Jeg er ingen person som bruker ringer. Jeg ville heller hatt bilder av han til den dagen han ikke er her mer. Da min mor døde, så fikk jeg tilsendt mange bilder av henne fra hennes venninner. De betyr mye for meg.

En ring kan du bli lei og ender opp i ett smykkeskrin eller du kan også miste den.

Sånn prismessig er det ikke galt å kjøpe til den prisen du nevner. Allikevel så ville ikke jeg sett på det som affeksjon da du selv velger den og betaler for den. Hadde vært annerledes om faren din hadde kjøpt den til deg, da er det affeksjon i mine øyne.

[AnonymBruker]

Bare å kjøpe det er jo faktisk noe som beholder verdien over tid og kan arves videre i sin og din fars ånd:)

Anonymkode: 9c5ab...032

[PM75]

Kjøp ringen til deg selv & kjøp akkurat den du har lyst på!

Jeg ville ikke kjøpt til barna. Ville heller passet på at de hadde bilder som minner. 

[Baker Harepus]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har fått tre millioner kr i gave fra min far. Dette er forskudd på arv, og mine søsken får det samme. Jeg er veldig nær pappa. Med hans helseutfordringer kan han gå fra oss når som helst, men han kan også leve i ti år til.

pappa har alltid hjulpet oss økonomisk når han har hatt mulighet for det, men han har aldri gitt oss gaver. Jeg har ingen konkrete og håndfaste fysiske gjenstander som jeg har fått av ham, eller som minner meg om han. 
 

jeg har flere tenåringsbarn. Vi skal bruke pengene på å oppgradere vår bolig slik at mannen min og jeg totalt sitter igjen med 3-4 millioner i lån. Vi har det helt greit økonomisk fra før, men eier et lite hus til ca 6 mill nå, og vi har lite lån. Fordi vi har mange barn bruker vi min arv på å kjøpe større hus. Jeg skal selvfølgelig ha særeie på arven.

så… fordi jeg ikke har noen fysiske gjenstander med affeksjonsverdi etter min far, så lurer jeg på å bruke ca 50 000 kroner på en ring til meg selv. Jeg tror det hadde betydd mye for meg å bære den, se på den og tenke på pappa.

Jeg vurderer også å kjøpe rimeligere ringer (kanskje til ca 10 000 kr) til mine barn som de kan få av ham når de blir 18.

Jeg er i tvil. Jeg trenger ikke egentlig en ring. Barna trenger det heller ikke. Det er mye penger, men jeg har absolutt ingenting igjen etter pappa når han går bort. Boet hans er supermoderne og up to date, ingenting er igjen fra min barndom. Det han har betyr ikke noe for verken ham selv eller oss søsken. Jeg vet jeg selvfølgelig kan ta vare på klærne hans osv, men han går bare i arbeidsklær.

jeg går allerede med en slags sorg fordi jeg vet jeg kan miste ham snart. 

Hva ville du gjort? 

Anonymkode: 652f6...f09

Jeg hadde absolutt kjøpt noe til minne etter han, også til barna. Det eneste jeg hadde vurdert ut over det du beskriver hadde vært å sette av deler av det du arvet i BSU til barna slik at de hadde noe egenkapital til sin første bolig. Ut over det - et smykke er et fint og varig minne.