Hvordan ville dere løst dette?

[tussi84]

La meg si det slik at mannen har en jobb, hvor han plutselig kan bli beordret til å jobbe ekstra hvis det ikke er noen andre tilgjengelig. Dette innebærer også lørdagsjobbing. Han jobber opprinnelig en lørdag i mnd, resten har han fri. 

Jeg som mor legger da planer av og til på lørdagene som han har fri med feks venninner/ sier ja til å komme til feks et 40 års lag de lørdagene han har fri. Dette snakker vi om, og i morgen hadde jeg takket ja til å komme i et 40 års lag hos en venninne. Dette har min mann visst om lenge. Jeg er derfor i utgangspunktet ikke tilgjengelig for å være med felles barn i morgen. Dette visste han.

Nå sier han fra for en time siden at han har blitt beordret på jobb, og må jobbe i morgen pga sykdom. Det vil si at jeg mest Sannsynlig nok engang bare må skrote mine egne planer, og skuffe min venninne.

Jeg sa til han at han kan ikke bare forvente at jeg alltid skal endre mine planer eller være tilgjengelig for å passe barnet vårt hver gang slike ting skjer. Jeg har gjort det flere ganger, men og gjøre det hver gang syns jeg ikke blir riktig. I utgangspunktet som jeg sa så var det han som skulle være hjemme med barn i morgen fordi han har fri, og jeg hadde planer noe han visste om.

Jeg har nå bedt han fikse barnevakt selv, og at det egentlig ikke blir mitt problem om han ikke får noen. Det er ikke det at jeg ikke vil være med eget barn, men fordi jeg er lei av at det alltid er meg og mine avtaler som det går utover. Hva om jeg hadde vært bortreist?

Jeg vet at han mest sannsynlig syns dette er vanskelig selv, men jeg syns det blir opptil han nå hvordan han løser dette. Om han ikke får noen til å passe så blir det hans problem å løse det. Jeg er ikke tilgjengelig som jeg sa i utgangspunktet.

Er det jeg som er urimelig her, eller er det riktig at jeg skal skrote og avlyse planene mine hver gang?

Hva mener dere?

[AnonymBruker]

Når han er beordret så er det jo ikke hans skyld!? Er jo ikke frivillig 

Anonymkode: 6920e...e86

[AnonymBruker]

Tråden stenges snart pga manglende overskrift.

Anonymkode: da07d...fe9

[tussi84]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tråden stenges snart pga manglende overskrift.

Anonymkode: da07d...fe9

Det er jo en overskrift

[tussi84]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når han er beordret så er det jo ikke hans skyld!? Er jo ikke frivillig 

Anonymkode: 6920e...e86

Nei det vet jeg, men siden det alltid går utover meg så blir vel ikke det riktig. Da bør han finne en løsning på barnepass. Ikke bare forvente at jeg alltid skal kansellere mine planer 

Endret 20. oktober 2023 av tussi84

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (3 minutter siden):

La meg si det slik at mannen har en jobb, hvor han plutselig kan bli beordret til å jobbe ekstra hvis det ikke er noen andre tilgjengelig. Dette innebærer også lørdagsjobbing. Han jobber opprinnelig en lørdag i mnd, resten har han fri. 

Jeg som mor legger da planer av og til på lørdagene som han har fri med feks venninner/ sier ja til å komme til feks et 40 års lag de lørdagene han har fri. Dette snakker vi om, og i morgen hadde jeg takket ja til å komme i et 40 års lag hos en venninne. Dette har min mann visst om lenge. Jeg er derfor i utgangspunktet ikke tilgjengelig for å være med felles barn i morgen. Dette visste han.

Nå sier han fra for en time siden at han har blitt beordret på jobb, og må jobbe i morgen pga sykdom. Det vil si at jeg mest Sannsynlig nok engang bare må skrote mine egne planer, og skuffe min venninne.

Jeg sa til han at han kan ikke bare forvente at jeg alltid skal endre mine planer eller være tilgjengelig for å passe barnet vårt hver gang slike ting skjer. Jeg har gjort det flere ganger, men og gjøre det hver gang syns jeg ikke blir riktig. I utgangspunktet som jeg sa så var det han som skulle være hjemme med barn i morgen fordi han har fri, og jeg hadde planer noe han visste om.

Jeg har nå bedt han fikse barnevakt selv, og at det egentlig ikke blir mitt problem om han ikke får noen. Det er ikke det at jeg ikke vil være med eget barn, men fordi jeg er lei av at det alltid er meg og mine avtaler som det går utover. Hva om jeg hadde vært bortreist?

Jeg vet at han mest sannsynlig syns dette er vanskelig selv, men jeg syns det blir opptil han nå hvordan han løser dette. Om han ikke får noen til å passe så blir det hans problem å løse det. Jeg er ikke tilgjengelig som jeg sa i utgangspunktet.

Er det jeg som er urimelig her, eller er det riktig at jeg skal skrote og avlyse planene mine hver gang?

Hva mener dere?

Jeg synes vel i grunnen at DERE ikke er så gode til å planlegge. Den 21. Oktober skal du ut i bursdag og mannen KAN bli beordret. Hva med å sørge for en back-up plan i forkant? 

Slik situasjonen er nå så tenker jeg at det er naturlig at du er irritert, men det er lite mannen kan gjøre. Det som er mest fornuftig er at dere setter dere ned sammen og saumfarer nettverket etter barnepasser fremfor å henge her og klage (u)rettmessig.

Anonymkode: 35b6e...d96

[Brunello]

tussi84 skrev (3 minutter siden):

Det er jo en overskrift

Som ikke sier noe som helst. Men tråden blir ikke stengt, da det er veldig tilfeldig hvilke som stenges.

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (4 minutter siden):

Nei det vet jeg, men siden det alltid går utover meg så blir vel ikke det riktig. Da bør han finne en løsning på barnepass. Ikke bare forvente at jeg alltid skal kansellere mine planer 

Tydeligvis er barnet ditt. Siden han anser seg selv som fri til å avtale hva han vil den dagen han egentlig skal passe. 

 

Anonymkode: 9ce84...d13

[Rosa Dartle]

Jeg tenker at dere som Familien AS bør ha en felles backup-plan. Dersom det var noe personlig han ville på måtte han fikset barnevakt. Men når det er en jobb med de retningslinjene, tenker jeg det er noe dere bør løse i fellesskap. Tror også jeg hadde vurdert å heller planlegge for de helgene han faktisk er hjemme, slik at dere vet at dere ikke havner i denne situasjonen.

[Brunello]

Saken har flere sider. Mange som jobber slik som mannen har godt betalt. Da lever partnere bra med at det er ustabilt. Og dersom det skjer forholdsvis ofte, bør dere ha en plan med faste barnevakter. 
Jeg ville ha prøvd hos barnas venner om dere ikke har besteforeldre eller andre som stiller på kort varsel. Forklare situasjonen og spurt om de kunne ligge over hos en venn.

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en som kan bli beordret på jobb, og en som ikke nødvendigvis kommer seg hjem når han skal pga sykdom eller andre uforutsette hendelser. Jeg visste det før jeg inngikk et samliv med ham, og er innstilt på at det er sånn det er. Han kan ikke nekte beordring, eller insistere på å dra hjem heller, det er en del av yrket hans. Er det skikkelig rottefelle har vi min mor som bor et par kilometer unna og som har egen nøkkel.

Anonymkode: a6e22...10c

[tussi84]

Rosa Dartle skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at dere som Familien AS bør ha en felles backup-plan. Dersom det var noe personlig han ville på måtte han fikset barnevakt. Men når det er en jobb med de retningslinjene, tenker jeg det er noe dere bør løse i fellesskap. Tror også jeg hadde vurdert å heller planlegge for de helgene han faktisk er hjemme, slik at dere vet at dere ikke havner i denne situasjonen.

Nå skulle han jo hatt fri i morgen i utgangspunktet da. SÅ HAN skulle jo ha vært hjemme. Men ja ellers skjønner jeg hva du mener.

[tussi84]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tydeligvis er barnet ditt. Siden han anser seg selv som fri til å avtale hva han vil den dagen han egentlig skal passe. 

 

Anonymkode: 9ce84...d13

Felles barn.

[Diverse]

Han må si fra til jobben at han ikke har noen til å passe barnet, så får de beordre noen andre. Jeg har selv en jobb der vi kan beordres, men jeg har ved et par anledninger sagt i fra at det ikke går pga. barn. 

[AnonymBruker]

Dette ville vi løst ved at begge forsøkte finne barnevakt. 

Anonymkode: f0608...021

[Gjest Piinki]

Jeg mener helt bestemt at din mann skal si til arbeidsgiver at:     

 - beklager, min familiesituasjon i dag gjør det desverre ikke mulig for meg å jobbe ekstra. 

Er det arbeidsgiver som skal bestemme over konas sosiale liv? 

Da bør han minst være den eneste akuttkirurgen i mange mils omkrets som kan redde et barn fra en grusom skjebne. 

Sjøl har jeg løst slikt med:                     

beklager, jeg har drukket en del. 

Jeg hadde jo ikke det da, men kommentarfeltet skjønner. 

Familie først, deretter penger. 

 

Endret 20. oktober 2023 av Piinki
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dere må samarbeide dersom et samliv mellom dere skal fortsette å fungere. Det vil si at du har takhøyde for å forstå at han har en uforutsigbar(og sikkert viktig) jobb. Da må nok du svelge noen kameler sånn sett, da han kommer til å få slike vakter kastet på seg også framover. Dersom du har planer som du IKKE er villig til å ofre på sparket, må DERE sammen finnen en back-up plan(feks barnevakt) de aktuelle lørdagene. Dersom du "bare" skal på kaffe med venninne går det gjerne greit å kansellere, mens et 40 års lag er det greit å ha en barnevakt i bakhånd til. 

 

Anonymkode: e7cc1...cd5

[Frk Midnattsol]

Jeg lurer på hvordan han hadde løst dette med barn og beordring generelt?

Hvordan hadde han løst det hvis du var bortreist og han var  alene med barna når han fikk telefon fra arbeidsgiver? Han kan jo ikke la barna være alene hjemme, og hvis han da ikke hadde noen til å passe de, så kunne han jo ikke forlatt hjemmet.

Tenker at han må kunne formidle til sin arbeidsgiver at akkurat denne helgen så er barnas mor bortreist og han alene med ansvaret, og at han derfor ikke er beordringsbar. Dette må også være noe han kan formidle til arbeidsgiver i forkant når han vet at hans kone ikke er disponibel. 

Jeg tenker at dere begge har likeverdige liv, og at jobb ikke bestandig skal gå på bekostning av den andre partens sosiale liv. 

[AnonymBruker]

Jobb trumfer fritid og siden du vet at han kan bli beordret på jobb den aktuelle dagen burde dere fikset en backup barnevakt i god tid på forhånd. 

Anonymkode: b5149...f0b

[AnonymBruker]

Kommer litt an på jobben og stillingen hans synes jeg. 

Er det en butikkjobb hvor leder ikke klarer å skaffe bemanning, og det skjer ofte, er det helt innafor å si «nei, denne gangen kan jeg faktisk ikke. Jeg er alene med barna.»

Men er han for eksempel daglig leder og selv har ansvar for bemanninga, har han kanskje ikke noe valg hvis han ikke vil risikere jobben?

(Jeg tolker det som at han jobber i butikk eller lignende og ikke helsevesen, ettersom du kun nevner lørdager og ikke søndager/andre fridager)

Anonymkode: 7f49b...6a7