Familielivet er en stor kontrast

[AnonymBruker]

Det er sikkert ikke alle som har en så stor kontrast fra før og nå, når det gjelder overgangen til å bli mor og ha en familie, men jeg lurer fortsatt på om noen andre tenker og føler som meg noen ganger..?

Tidligere ønsket jeg verken barn eller familie, men møtte han som jeg føler er den store kjærligheten da jeg var rundt 25. Den gang var jeg litt ute å kjøre kontra nå, kjærlighetslivet var også utsvevende og dramatisk.. Men alt snudde. På under 2 år både giftet vi oss og fikk ett barn. Jeg elsker dem utrolig mye, men samtidig var jeg alt annet enn bare en straight person da jeg og han møttes. Jeg levde et til tider litt farlig liv, på kanten, men har vel hatt draget på de "ordentlige" mennene likevel, sikkert pga. god familie, god utdanning, utseende... osv. Ikke vet jeg.
Har måttet kutte kontakten med det tidligere livet selvfølgelig, med heavy festing og slike ting. Men noen ganger kan jeg fortsatt kjenne det som om mobilen konstant skal ringe, føle meg oppjaget, trist, eller mistenksom, og føler det akkurat som jeg skal ut når det blir mørkt, helg o.l. Går selvfølgelig til terapeut og holder det for meg selv, og barnet lever i beste velgående med en super far, også! Men, jeg er småbarnsmor! Så det føles rart at man ikke psykisk sett bare kan legge fra seg alt det "gamle". 

Så ja, jeg har vel fortsatt litt traumer fra det tidligere livet, og til tross for at jeg i dag har en veldig god utdanning og jobb, og i tillegg begynner det bli en stund siden. Selv om familielivet i seg selv går supert og vi trives så godt, så kan jeg i dårlige stunder tenke at det var "der" jeg hørte til. Og det føles sinnsykt slemt å tenke.. 

Anonymkode: 390a2...52d

[AnonymBruker]

Jeg syns det var litt vanskelig å forstå hvorfor du mener du har traumer fra tidligere livet. Har du opplevd mye tøft? Hvorfor vil du tilbake dit? Føler du at du ikke fortjener dette livet?

Jeg har aldri savnet «det gamle livet», men jeg har heller ikke lagt fra meg hverken venner, reiser, restaurantbesøk, vinbarer og fester. Mitt liv har blitt beriket med barn og familieliv, men vi er veldig gode på å avlaste og gi hverandre egentid. Så jeg føler egentlig bare jeg har fått noen nye små kompiser  

Anonymkode: 2bc8e...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg syns det var litt vanskelig å forstå hvorfor du mener du har traumer fra tidligere livet. Har du opplevd mye tøft? Hvorfor vil du tilbake dit? Føler du at du ikke fortjener dette livet?

Jeg har aldri savnet «det gamle livet», men jeg har heller ikke lagt fra meg hverken venner, reiser, restaurantbesøk, vinbarer og fester. Mitt liv har blitt beriket med barn og familieliv, men vi er veldig gode på å avlaste og gi hverandre egentid. Så jeg føler egentlig bare jeg har fått noen nye små kompiser  

Anonymkode: 2bc8e...da4

Ja, en del, og jeg valgte den "feige" veien for å unngå kjærligheten etter et lengre forhold tidligere i livet, slik at det ikke skulle feile for meg igjen (eller noe sånt, sikkert). Så jeg unngikk de mennene som kunne tilby et ordentlig forhold, og tok heller de kunne tilby meg en god del issues... Men, det foregikk jo i en blanding av mye fest og "dårlig" livsstil, så det var jo ikke rart at kjærlighetslivet ikke gikk knirkefritt, sånn generelt. 

Jeg tror at etter å ha vært i et dårligere miljø (dog et med en viss sosial status, men det vil vel ikke vare for dem...), så kan det være vanskeligere å stole på de 'normale' også - at de ikke vil gjøre sånn eller sånn (utroskap, kriminalitet, osv.), selv om de er ute av livet ditt for godt.. Noe sånt. Noen ganger føles det som at man glemmer at man er i trygge rammer, det var det jeg mente. Håper det en gang tar slutt, med terapi... at man ikke føler seg "trigget" inn i et gammelt mindset.

Det høres bra ut det du sier der!  Mye av tiden er det det samme for meg, men vi er kanskje litt dårligere på egentid. Så det er jo en ting som kan hjelpe på litt. Livet med barn er jo en berikelse fremfor alt, men det kan som du sier, være at man av og til er redd for å ikke bli "bra nok" som forelder, på sikt. Men tror ikke det er en legit bekymring, for meg, sånn egentlig

TS

Anonymkode: 390a2...52d