Familien synes vi ikke så glade nok ut

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere hatt innlegg her om at jeg følte meg ikke så glad over den planlagte graviditeten og at jeg kviet meg til å fortelle det til familien. Jeg har tidligere hatt depresjon flere ganger og har antakelig en høytfungerende generalisert angstlidelse som vil si at jeg er en veldig bekymret person av meg. Jeg bruker dessverre mange timer i døgnet på å gruble og tenke worst case. Så når jeg fant ut at jeg ble planlagt gravid har tankene begynt å svirre om hvordan livet kommer til å bli, hvordan barnet kommer til å bli og hvordan forholdet vårt skal bli og hvorfan vi/jeg skal takle det hele, vi har lite hjelp vi kan forvente fra familie pga sykdom på den ene siden og avstand på den andre..

Når vi da har fortalt det til min mor så smilte jeg og fikk en klem og gratulasjoner, alt var normalt og jeg tenkte for en flaks hvorfor var jeg så bekymret.. Men så ringte hun meg senere for å spør om det var planlagt og hvorfor vi ikke så særlig glad ut og at vi må jo være glad siden det var planlagt og ja, vi bare MÅ. Ble så såret av det.. Hun vet jo om mine plager, jeg skjønner ikke at det skal være mulig å fortrenge at noen skal være sånn eller sånn og si det høyt på denne måten. Jeg sa beklager for at vår reaksjon ikke svarte til dine forventninger. Så vidt jeg leste så er det mange som har hatt det slik som jeg, at alle har ikke sånn overdådig hoppe i taket reaksjon. Min man er glad men han er genrelt en fattet person. Han smilte og klemte hva mer forventer man liksom.. Vet ikke helt hvor jeg skulle med dette men trenger kanskje noen støttende ord. 

Anonymkode: ebd50...537

[AnonymBruker]

Hvorfor må man være overstrømmende glad og lykkelig, egentlig? Det er spennende og noe nytt man går inn i, men det er også på et vis risikofylt og ikke minst slitsomt. Mange spørsmål og hvisomatte. Noen har krevende svangerskap, noen har krevende barseltid, noen har begge deler og noen ingen av delene. Man håper jo at det fine skal veie opp for det som er tøft, men man vet jo ikke. Tenker at forsiktig optimisme er fint

Gratulerer og lykke til 🥰 Jeg sitter her med nr.2 som er 6 uker, grubler og styrer litt mindre denne runden heldigvis. 

Anonymkode: 49242...f86

[AnonymBruker]

Jeg har bare nikket, smilt og sagt takk. Ser ikke grunn til å fake det. Det kunne vært 15 person dere sa det til, og man er ikke jublende glad hver gang. Så enkelt. 

Anonymkode: f484d...9e9