Jeg skal få en gutt...

[AnonymBruker]

Og det er så uventet! Jeg vil ikke kalle det kjønnsskuffelse, jeg er bare veldig overrasket, for jeg har vokst opp i en veldig kvinnesterk familie og de få mennene som har vært der i oppveksten min har vært veldig i bakgrunnen. 

Så please, ikke angrip meg nå, jeg vil bare høre noen historier fra mødre som ikke har peiling på gutter og som har fått en sønn og hvordan det ble.

Som: Hvordan knytter dere bånd? Hvordan ble det når han ble tenåring? Fikk han veldig "guttete" interesser som du ikke klarte å kjenne deg igjen i eller delta i? (Jeg har en niese som er glad i å male og inviterer meg i dukkeleken sin, det er sånne ting jeg kan). 

Føler du at du gikk glipp av jenteting? Jeg er selv veldig jente-jente og har alltid hatt tradisjonelle jenteinteresser og har alltid sett for meg å kunne dele dem med barnet mitt. Og selv om man ikke er garantert et nært bånd bare fordi man får en datter, har jeg sett for å guide henne gjennom tenårene og snakke om mensen, kroppen som forandrer seg, trygg sex og sånne ting min egen mor ikke gjorde med meg.

Igjen, jeg er kjempeglad for at barnet er friskt, men jeg kjente et bittelite støt av: "Å, ja. Ja-ha..." Og jeg vil gjerne tenke bort dette.

På forhånd, tusen takk ❤️

Anonymkode: 0d7e4...220

[AnonymBruker]

Jeg har en av hver, og det jeg kan si med en gang er at bildene du har i hodet overhodet ikke blir som i virkeligheten 😅 Du tror du skal få en jente som liker jenteting eller de samme tingene som deg, men hun er like gjerne fullstendig uinteressert og du har kanskje mer til felles med sønnen. Når det gjelder veiledning og samtaler om trygg sex også videre så har jeg hadd dem med begge to, det er ikke noe som har vært spesifikt for henne.

 

Jeg hadde forøvrig ikke peiling på barn i det hele tatt , uansett kjønn. Men det var ikke vanskeligere å knytte bånd med sønnen enn med datteren min, og sannheten er at når de kommer ut i tenårene så er det ikke deg de er mest interessert i lenger heller. Da skal de finne seg selv, henge med venner og drive på på egenhånd. Alle har ulike personligheter, og selv om sønnen din blir svært opptatt av fiske for eksempel og du ikke kunne brydd deg mindre, så vil det være andre personlighetstrekk eller interesser som dere deler. Det kan være alt fra interesse for politikk eller historie til film og bøker, som dere har gode samtaler om. Man behøver heller ikke være kjempeinteressert i et tema for å engasjere seg i noe som er viktig for barna, det går egentlig ganske av seg selv

Anonymkode: 76786...cb6

[AnonymBruker]

Her har guttene fort blitt mammadalter, og jentene omvendt. Bortsett fra attpåklatten som er en jente, trodde hun også raskt skulle bli pappajente men der er det mamma, mamma. Tankene du sitter med er veldig vanlig, men det blir som oftes mere reelt og lettere og forholde seg til når barnet er her. Selv om kvinnene står sterk i din familie, så bryt litt det mønsteret. Det er jo mulig mennene i familien er litt den typen som liker og være litt tilbakelent og liker at kvinnene er såpass sterke. Men tenker om det er et problem, ville jeg vært mere bevist på det. Veien blir litt til når man går. Du kommer nok til og bli en god guttemamma. Men det og ha dem litt rare og forbudte tankene er som sagt helt naturlig for oss fleste. Og så kommer dette lille vesenet til verden, så blir ting gjerne annderledes 

Anonymkode: fa181...6ef

[AnonymBruker]

Nå er min gutt fortsatt under eæén måned gammel, men jeg kjente veldig på det samme som deg. Gikk fra ultralyden med en samboer som sa "jeg ser på deg at det ikke helt var det du ønska". Brukte resten av graviditeten på å omstille meg litt, og tenke at det sannsynligvis ikke kom til å bety noe. 

Elsker den lille gutten min, og kjente på den følelsen med det samme jeg så ham. Da ble kjønn uviktig. Tenker fortsatt litt på at jeg ikke vil få samme tette kvinne-til-kvinne bånd med ham slik som jeg har med min mamma. Til gjengjeld får jeg oppleve å ha en sønn, noe hverken min mor, bestemor eller tanter har opplevd. Det er helt sikkert er like spesielt bånd som mor-datter. Og ikke minst får samboeren min en sønn, og hans far igjen får oppleve sin første sønnesønn.

Jeg tror, basert på den lille tiden vi har hatt vår gutt, at det kommer til å bli et foreldrebånd som er helt sitt eget. Søsteren min er tettest på pappa, mens jeg væer tettest på mamma, og sønnen min har potensiale til å bli både pappa- og mammagutt😊 Jeg var guttejente som liten, så vi skal nok få noen felles interesser også om han blir glad i turer, fiske og mekking.

Lykke til med den lille gutten din!

Anonymkode: cf6bc...cec

[AnonymBruker]

TS her

Tusen takk for fine svar, alle sammen, det varmer ❤️ Jeg glemte å nevne at jeg egentlig er litt fordomsfull mot menn, og det bunner i en stor frykt. Jeg hadde en del ugreie opplevelser med gutter i barndommen. Ble mobbet av en guttegjeng på skolen, en mobbing som etter hvert ble seksualisert (altså trakassering, klåing, ble filma med mobilen og sånne ting), og etter dette utviklet jeg en frykt for gutter og så på dem som litt farlige, rett og slett. Og så fant jeg en trygghet i andre jenter og venninner. De kunne liksom ikke gjøre meg noe på den måten. Jeg har alltid søkt kvinnefellesskap.

Jeg er ikke lesbisk, er gift med en mann, men jeg har alltid vært reservert med menn. Og har vel hele tiden tenkt at gutter er rampete og grovere, også som barn.

Men jeg skjønner at jeg må jobbe med disse tankene og at jeg må jobbe med å tilgi mine barndomsmobbere. Iblant får jeg de opp på Facebook, og det kommer et kvalmestøt gjennom hele kroppen. 

Hvordan skal jeg oppdra en god gutt som ikke mobber når jeg er så preget av "slemme" gutter som virkelig gjorde hverdagen min til et helvete?

Anonymkode: 0d7e4...220

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hvor du kommer fra. Akkurat likt for meg, og har alltid sett for meg å få jenter, kunne ikke forestille meg å ha gutt. Første ble «heldigvis» jente, men ønska meg likevel også jente som nummer to, så ble faktisk skuffa da det skulle bli gutt. Heldigvis hadde jeg jenta mi, så gikk ikke helt i kjelleren. Nå er gutten blitt 3 år og er bare det nydeligste vesenet jeg vet om. Vi har riktignok ulike interesser, det går mye i sport, bil og maskiner, men jeg koser meg virkelig med å oppleve den siden- og å se hvor fascinert han blir av sånt. Jeg tror kanskje jeg er heldig som har «fått unna» jente-jaget, og dermed kan kose meg 100% med gutten min for den/det han er, uten at jeg hele tiden lurer på hvordan det ville vært med jente og å savne en fantasi man har laget i eget hode. Jenta er jentete og liker de samme tinga som meg, men er også meg hun krangler med og er i opposisjon med. Nå er jo som sagt gutten ung, men siden det ikke er direkte meg han skal løsrives fra for å finne seg selv når den tid kommer så tror jeg tenårene blir en behagelig sfære. Tror virkelig ikke noen kan elske mammaen sin så mye som en gutt kan❤️ 

Anonymkode: ac7c4...463

[Snop]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS her

Tusen takk for fine svar, alle sammen, det varmer ❤️ Jeg glemte å nevne at jeg egentlig er litt fordomsfull mot menn, og det bunner i en stor frykt.

Anonymkode: 0d7e4...220

Jeg får vite kjønn på min neste uke, og tenker mye de samme tankene som deg. Men mens jeg før var veldig bestemt på at jeg ville ha jente, har jeg etter at jeg ble gravid tenkt mye på dette og har konkludert med at: 

- Det kan faktisk bli en lettelse for meg å få gutt, ettersom jeg ville vært en veldig engstelig mor til en jente. Jeg hadde vært redd jeg ikke kunne beskytte henne fra mennene der ute og jeg tror jeg kommer til å slite med å ikke projisere min egen PTSD til jentebarnet. 
- Dersom jeg får en gutt, kommer jeg til å bruke ekstra energi på å oppdra en gutt med riktige verdier, som ikke behandler jenter dårlig. Dersom jeg klarer det (jeg vet jo at ikke alt er i min kontroll her) kommer jeg til å kjenne på mye glede over det. 
- Som noen andre over her har nevnt, kan man like gjerne få en jente man ikke kobler bra med. Jeg tror kanskje mye av koblingen kommer til å handle om personlighet og ikke interesser/kjønn. Feks hvis jeg får en sønn, kan det hende vi har mye samme humor, syn på verden, måte å kommunisere på etc. At vi kobler godt i lek, tøys og fantasi når han er barn, selv om det er traktor og ikke Barbie. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Og det er så uventet! Jeg vil ikke kalle det kjønnsskuffelse, jeg er bare veldig overrasket, for jeg har vokst opp i en veldig kvinnesterk familie og de få mennene som har vært der i oppveksten min har vært veldig i bakgrunnen. 

Så please, ikke angrip meg nå, jeg vil bare høre noen historier fra mødre som ikke har peiling på gutter og som har fått en sønn og hvordan det ble.

Som: Hvordan knytter dere bånd? Hvordan ble det når han ble tenåring? Fikk han veldig "guttete" interesser som du ikke klarte å kjenne deg igjen i eller delta i? (Jeg har en niese som er glad i å male og inviterer meg i dukkeleken sin, det er sånne ting jeg kan). 

Føler du at du gikk glipp av jenteting? Jeg er selv veldig jente-jente og har alltid hatt tradisjonelle jenteinteresser og har alltid sett for meg å kunne dele dem med barnet mitt. Og selv om man ikke er garantert et nært bånd bare fordi man får en datter, har jeg sett for å guide henne gjennom tenårene og snakke om mensen, kroppen som forandrer seg, trygg sex og sånne ting min egen mor ikke gjorde med meg.

Igjen, jeg er kjempeglad for at barnet er friskt, men jeg kjente et bittelite støt av: "Å, ja. Ja-ha..." Og jeg vil gjerne tenke bort dette.

På forhånd, tusen takk ❤️

Anonymkode: 0d7e4...220

Jeg har en på 4 og en på 1 mnd. De er de nydeligste vesenene i verden. Jeg trodde jeg ønsket meg jente med nr en og fikk verdens nydeligste gutt. Med nr ønsket jeg meg enda en gutt. Nr en er en skikkelig kose gutt

Anonymkode: 3268b...1da

[AnonymBruker]

Åh 💛 Jeg vil dele min erfaring som mamma til tre - to gutter og ei jente. Jeg tenkte mye det samme med de to første, og når jeg fikk jente som nr tre så var det klin likt både emosjonelt og tilknyntningsmessig 🥰

Min tenåringsgutt og jeg deler felles lidenskap for flere ting - både aktiviteter, musikksjangre og annet. Jeg koser meg skikkelig med å være med og rundt han - og jeg er så stolt over den reflekterte og kloke ungdommen han har blitt. Snakker høyt om feminisme, kvinners rettigheter og er en skikkelig god kompis for sine venninner. Super gutt å ha i hus! Vi har mye mer til felles enn jeg og datteren min. Hun og pappaen deler mye av de samme interessene, og henger mye sammen på ettermiddagene ute  oss andre 🥰

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg tok feil. Jeg lever godt med å ikke være fan eller best i Fortnite 😅

Anonymkode: 0e0ed...12d

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært reservert mot menn, selv om jeg ikke har opplevd noe direkte vondt fra menn. Jeg må kjenne menn godt før jeg liker dem. Jeg er gift, så det er ikke det at jeg ikke liker menn, men jeg synes de kan være litt skumle. Jeg har to sønner, som nå er tenåringer. De har faktisk, uten at de vet det, hjulpet meg litt med dette. 

Å få gutter er så morsomt. De har vært fantastiske og morsomme hele veien. Masse godt humør, aktive, men kan også være rolige og gjøre stille aktiviteter. Mammadalter, men også selvstendige. Gutter er morsomt å ha. Guttegjenger er bråkete, men også herlige. Det er så mye liv uten at det er krangling. Nå er de som sagt tenåringer og er absolutt tenåringer. Men de er fortsatt relativt enkle å ha med å gjøre. Gode gutter som jeg er stolt av. 

Jeg har bygd lego, kjørt med lekebiler, lært meg noe gaming, lært masse om dinosaurer, plukket blomster, perlet i timevis og hoppet på trampoline. Å oppdra gutter er ikke vanskelig, er min erfaring. Og de guttene jeg har blitt kjent med gjennom mine sønner er også gode gutter. 

Anonymkode: 4625b...2b1

[AnonymBruker]

Det er noe helt spesielt med mor og sønn forholdet ❤️ 

Anonymkode: bcfeb...3e0

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke noe ønske om et spesielt kjønn, har én av hver. Eldste er gutt og er nå i slutten av tenårene. Vi har et veldig nært forhold, kanskje nærere enn det datteren min og jeg har. Jeg tror rett og slett det skyldes at han og jeg er veldig like. Ikke i interesser, for alt han bryr seg om er idrett. Men vi er like som personer, vi er rolige og skravla går ikke i ett på noen av oss. Datteren vår er et fyrverkeri og skravler så å si ustanselig. Jeg har selvsagt et veldig godt forhold til datteren vår og jeg elsker selvfølgelig begge like høyt, forholdene er bare annerledes. 

Joda, jeg har mer felles interesser med datteren min (sønnen min blir ikke med muttern på shopping, liksom), men samtidig har jo han åpnet øynene mine for andre interesser. Han er en veldig aktiv, dyktig håndballspiller f.eks. Og jeg, som egentlig interesserer meg null for sport, er nå veldig glad i å se håndballkamper sammen med ham på TV og jeg elsker å se kampene han selv spiller. Det er fantastisk å være guttemamma. Gled deg! 

 

 

Anonymkode: 10b50...df7

[AnonymBruker]

Trist å høre at du har så vonde erfaringer med gutter ts. Du har nok vært veldig uheldig. Jeg vil anbefale deg å fjerne de som venner på fb, hvorfor i all verden trenger du å ha dem der når de gir deg påminnelser og kvalmestøt? Ta vare på deg selv ❤️ 
Jeg har kun gutter og kan med hånden på hjertet si at det er helt nydelig å være mor til sønner. De er så skjønne, herlige og kjærlighetsfulle. Det blir de av å bli vist kjærlighet, kos og omsorg på hjemmebane, og selvsagt trygge og faste rammer. Akkurat som jenter. 

I disse dager hvor vi mistet lille Torjus, klarer jeg faktisk ikke å sette meg inn i din tankegang og perspektiv må jeg også få lov å si. 

 

 

Anonymkode: 86c5a...4e2

[AnonymBruker]

Sønnen min er den som gir de fleste og lengste klemmene, de mest oppriktige komplimentene og den som står opp for vennene sine (og ukjente medelever) om det er noe dumt på skolen. Han kom alltid hjem full i parfymeduft fra barnehagen etter all kosen han ga og fikk av de voksne. Det er så mye kjærlighet og empati i ham, og selv om jeg er like glad i storesøsteren, har vi et eget bånd. 

Jeg ønsket meg egentlig jente da jeg var gravid, følte jeg kunne jenter etter å ha fått søsteren hans, men nå er jeg så glad for å ha opplevd å få være moren til akkurat ham. Tror du kommer til å føle det likt når barnet ditt blir født❤️

Anonymkode: a8928...e76

[AnonymBruker]

Gratulerer så mye, Ts! 😀

Anonymkode: 9cf6a...780

[Elefantenirommet]

Åh, det er så fint å ha gutt. 🥰 Min erfaring er at de er litt ekstra snille med mammaen sin. Gled deg! ❤️

[AnonymBruker]

Gratulerer! Jeg har en sønn, som nå er voksen. Rolig baby, lite trassalder, og null drama i tenårene. Ja, det har vært lego, fotball osv, men det har vært gøy 🙂.  Vi har et nært og godt forhold. Han er veldig åpen. Har aldri tenkt noe over om det hadde vært anderledes med en jente. Man elsker jo barnet sitt uansett. Om du har dårlig erfaring med menn, så får du jo mulighet til å oppdra et prakteksemplar 🙂

Anonymkode: 35e53...38e

[AnonymBruker]

Du ville vært veldig skuffet over min niese; hun driver ikke med det du ville definert som «jenteting». Barn er personligheter. De er ikke kjønn. Du kan få en jente du ikke forstår deg noe på, og en sønn du er helt påkoblet. 

Anonymkode: 5be70...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Du ville vært veldig skuffet over min niese; hun driver ikke med det du ville definert som «jenteting». Barn er personligheter. De er ikke kjønn. Du kan få en jente du ikke forstår deg noe på, og en sønn du er helt påkoblet. 

Anonymkode: 5be70...89f

Greit nok at det finnes jenter som liker biler og data og gutter som liker barbie og disneyprinsesser, men det er en grunn til at kjønnsstereotypiene er der. Det er vanligst at jenter liker såkalte "jenteting" og gutter vice versa. Så at sjansen for at man har mer tilfelles med gutter hvis man liker fotball, biler og data er større enn at man har noe til felles med jenter. Mitt inntrykk også at det er flere jenter som kan like både fotball, dukker og hårpynt enn at gutter liker det. 

Jeg har 10 tantebarn 6 gutter og 4 jenter. Jeg har absolutt mest til felles med jentene. Da de var små likte de Disneyprinsesser og nå er de opptatt av kjendiser og tiktokere, mens gutta er opptatt av Pokemon og fotballspillere. Jeg jobbet også i barnehage i mange og og det er uten tvil forskjell på kjønnene.

Kjære ts. Jeg skjønner hvor du kommer fra. Jeg fikk en gutt i fjor og kjente på skuffelsen da jeg fikk vite kjønnet på ultralyden. Alle sa at jeg kom til å elske ham med én gang han var født, men en traumatisk fødsel, kolikk og hylgråt i et år og det jeg antar var fødselsdepresjon gjorde at jeg slet med å knytte bånd til ham. Dette hadde selvsagt vært tilfellet uavhengig av kjønn, men jeg hang meg litt opp i at jeg hadde lest at gutter er mer krevende når de er små enn jenter og trodde derfor at det var grunnen til at det var så tøft. Nå har ting gått seg til og selv om han enda er "litt ekstra" er jeg veldig glad i ham og han kunne ikke vært noen andre.

Jeg har fundert mye på hvorfor jeg hadde så lyst på en jente og tror mye av det handler om at jeg selv er mye nærmere min familie enn mannen er sin. Men nå er svigermor en ganske dominant kvinne som har styrt gutta sine og vært dronningbien hele veien. For eksempel er både hun og sønnene glade i å lage mat, men hun slipper dem ikke til på kjøkkenet (og gjorde det ikke i oppveksten heller). Det hadde jo vært en kjempefin interesse å bonde over. Det er mange lignende eksempler som gjør at jeg forstår hvorfor de er litt "frakoblet" henne. 

Jeg roet meg også ned da det slo meg at min favorittperson i verden har jo vært mannen min, så da kan jo ikke gutter være så ille? 😘 Tenker som så at hvis sønnen min og jeg har helt ulike interesser så får jeg heller bruke venner (og nieser) til å få utløp for interessene  mine og så får jeg bruke litt tid på å sette meg inn i det franske landslaget i fotball for å ha noe å snakke med sønnen min om😅

Og hvis du har et litt anstrengt forhold til menn pga din historikk er jo dette sjansen til å oppdra en kankanes god kar som behandler de rundt seg med respekt ❤️

Anonymkode: 1560b...8e7

[AnonymBruker]

Jeg er også mamma til en herlig gutt. Som person er jeg ganske feminin av meg og mannen min og jeg har ganske ulike interesser. Sønnen min elsker fart og spenning som sin far. Det er herlig at faren har en kompis som er med på alt mulig gøy. 

Jeg var litt bekymret fordi jeg husker guttene i klassen på barneskolen som ganske bøllete og bråkete. Men guttene i barnehagen til min sønn er kjempesnille og gir de mindre barna både klemmer og omsorg. Så den bekymringen har jeg ikke i det hele tatt. 

Anonymkode: b6f7c...e15