Fødselsdepresjon hos far?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg tror kanskje far har fødselsdepresjon, han føler seg for det meste nedfor. Det kommer av at han føler seg «låst», og at dagene går i det samme med baby. Han er veldig sliten, trøtt og blitt mer likegyldig til alt - også ovenfor meg. Han føler ikke en spesiell tilknytning til barnet, men er kjempeflink med hen og gjør det han skal.  Han sier også at han trodde han skulle bli gladere ved å bli far. Jeg kommer med forslag på ting vi kan gjøre, men enten så vil han ikke eller så blir det for mye tiltak. Han vet han kan gå til venner, men han vil ikke (for avbrekk). Jeg har bedt han snakke med helsesøster men han vil ikke, og vil helst at ingen andre skal få vite om det. Hva skal jeg gjøre? Prøver å vise støtte og omsorg men såklart påvirker det også meg som også er sliten og trøtt, og jeg føler også at mine behov ikke blir møtt da han er blitt likegyldig, og virker også mer irritert/sint for ting.

 Edit: vi har kranglet en del. Jeg slet også under svangerskap da jeg hadde et vanskelig svangerskap med kvalme og bekkenløsning, og følte meg ofte ensom. Vi pusset opp 5 mnd i strekk, og han brukte tiden sin på det og prioritere ikke meg, selv ikke på bursdagen min. Han var kjempeflink og stod på får å bli ferdig, men det ble bare en negativ dynamikk da jeg så han kun på morgen før han reiste på jobb, så spise middag fort og så var det Godnatt. Dette gjorde noe med meg, også hadde jeg en dramatisk fødsel i tillegg, som gjorde at jeg var ute av spill i 2 uker før jeg kom meg bedre til hektene. Jeg gråt mye og var mye sint/lei meg i ettertid. Følte meg ensom og lite prioritert og dette vet han. Kan ikke understreke nok at han stod vanvittig på, dag og kveld. Derfor har jeg dårlig samvittighet også ovenfor det at jeg følte meg ensom… det går endelig litt bedre, men det sliter på at han er nedfor. Har spurt om det er noe med forholdet, men han sier nei, det tror han ikke.  

måtte bare få ut litt tanker.  Kan fødselsdepresjon gå over av seg selv? Hva kan jeg gjøre ? 

Anonymkode: 171a6...0b0

[AnonymBruker]

Høres veldig likt ut sånn min mann hadde det. Han var i tillegg mye sint på meg. Røsket ungen ut av fanget mitt under amming osv. Han var rett og slett en egoistisk kjempedust i månedsvis. Prøvde også å oppfordre han til å gå ut med venner og gjøre noe hyggelig, det skulle han hvertfall ikke! Å foreslå at vi skulle gjøre noe sammen som familie var også bare å glemme. Alt var tiltak og han ville bare sove.

Det løsnet da han gikk ut i pappaperm selv.

Da barnet begynte i bhg fikk jeg mannen min tilbake. 

Aner ikke hvorfor det første året var så vanskelig for han, men min beste gjetning må være at han hadde en depresjon.

Anonymkode: 284fd...741

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres veldig likt ut sånn min mann hadde det. Han var i tillegg mye sint på meg. Røsket ungen ut av fanget mitt under amming osv. Han var rett og slett en egoistisk kjempedust i månedsvis. Prøvde også å oppfordre han til å gå ut med venner og gjøre noe hyggelig, det skulle han hvertfall ikke! Å foreslå at vi skulle gjøre noe sammen som familie var også bare å glemme. Alt var tiltak og han ville bare sove.

Det løsnet da han gikk ut i pappaperm selv.

Da barnet begynte i bhg fikk jeg mannen min tilbake. 

Aner ikke hvorfor det første året var så vanskelig for han, men min beste gjetning må være at han hadde en depresjon.

Anonymkode: 284fd...741

Kjedelig og trist når det er sånn. Godt at det løsnet for dere når han gikk ut i i pappaperm🥰 ts

Anonymkode: 171a6...0b0

[AnonymBruker]

Bli med han til fastlegen, hvis han går med på det. Jeg er helsesykepleier og har hatt støttesamtaler med flere deprimerte fedre (ser han ikke ønsker kontakt med hs, men det kan hjelpe å vite at det ikke er uvanlig at far får postpartumdepresjon). 

Anonymkode: cdade...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Bli med han til fastlegen, hvis han går med på det. Jeg er helsesykepleier og har hatt støttesamtaler med flere deprimerte fedre (ser han ikke ønsker kontakt med hs, men det kan hjelpe å vite at det ikke er uvanlig at far får postpartumdepresjon). 

Anonymkode: cdade...b8d

Skal forsøke. Har du noen andre tips? TS 

Anonymkode: 171a6...0b0

[AnonymBruker]

Her hjalp, i tillegg til psykolog, det at han fikk roe ned med det praktiske, og bare fokuserte på å underholde og leke med barnet.  gradvis slapp det. 

Anonymkode: 68baf...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Aner ikke hvorfor det første året var så vanskelig for han, men min beste gjetning må være at han hadde en depresjon.

Det er ikke alle menn (og kvinner) som takler å 

Miste frihet 

Måtte bli voksen og ta et nytt stort ansvar, som man i tillegg har valgt selv

Innse at det ansvaret er der i mange år framover 

Måtte innse at å ha barn er like mye hardt arbeid som det er kjærlighet, og at ens eget barn kommer med de samme utfordringene som alle andre unger 😁

Anonymkode: 1cae4...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke alle menn (og kvinner) som takler å 

Miste frihet 

Måtte bli voksen og ta et nytt stort ansvar, som man i tillegg har valgt selv

Innse at det ansvaret er der i mange år framover 

Måtte innse at å ha barn er like mye hardt arbeid som det er kjærlighet, og at ens eget barn kommer med de samme utfordringene som alle andre unger 😁

Anonymkode: 1cae4...cf5

Så alle deprimerte er de som ikke takler livet? Som ikke tålte bli voksne?

Anonymkode: 68baf...b85