Oppstart i bhg som ettåring

[AnonymBruker]

Jeg vet det finnes forskning som sier st det ikke er bra for barn å begynne i bhg som ettåringer pga de er midt i en tilknytningsfase. Men, kan det være individuelle forskjeller her?

Min gutt har vært tydelig sosial og trygg fra veldig tidlig. Da han begynte i bhg som ettåring virket han klar. Han har nå gått i bhg et par mnd og han trives altså så godt! Når jeg spør han om morgenen om vi skal reise i bhg løper han til døra!

Det kan da umulig være skadelig for han å være i bhg når han har det så fint der? 

Anonymkode: 983a7...027

[Sofakona]

Mine 2 begynte når de var 14 mnd og 11 mnd og begge er 2 glade, sosiale og flotte barn 

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vet det finnes forskning som sier st det ikke er bra for barn å begynne i bhg som ettåringer pga de er midt i en tilknytningsfase. Men, kan det være individuelle forskjeller her?

Min gutt har vært tydelig sosial og trygg fra veldig tidlig. Da han begynte i bhg som ettåring virket han klar. Han har nå gått i bhg et par mnd og han trives altså så godt! Når jeg spør han om morgenen om vi skal reise i bhg løper han til døra!

Det kan da umulig være skadelig for han å være i bhg når han har det så fint der? 

Anonymkode: 983a7...027

Har samme erfaring som deg😊

Anonymkode: 11d8c...ff9

[AnonymBruker]

Det er nok individuelle forskjeller ja. Min startet da hen var 17 mnd. Har ikke funnet deg helt tilrette selv etter 2,5 mnd og virker egentlig litt trist og veldig sliten med hele opplegget.

Anonymkode: 071fb...e42

[Gjest Anonyme-meg]

Min startet da han var 11 mnd. Trivdes godt. 

[AnonymBruker]

15 måneder var en perfekt alder for mitt barn. Hun stortrives med de andre barna (og voksne). Jeg har store traumer fra barnehagen selv, fra barndommen. Jeg var veldig skeptisk da vi begynte tilvenningen. Vi ble møtt med gode å trygge barnehageansatte og ledelse. Frykten min forsvant med en gang. For en fantastisk gjeng ❤️

Tenker det har mye og si for barnas trivsel, om de voksne har et godt arbeidsmiljø og trives. 

 

Anonymkode: 05e7c...9ea

[tussi84]

Vår startet like etter han fylte 1, og stortrivdes fra dag 1. Vi kunne på tilvenningen allerede bare levere på dag 3 og så  gå hjem. Nå er han en tillitsfull gutt da som knytter seg fort til nye personer og steder. 

[AnonymBruker]

Ja, det er individuelle forskjeller. Og de er ganske store også, opplever jeg som barnehageansatt. Det er jo slik for oss voksne også, store forskjeller på hvor godt vi vil trives i en slik setting og hvor mye ro og støtte vi trenger.

Ellers opplever jeg at lengde på dagene også betyr mye. Både mtp at barna blir slitne, men også fordi barnehager er lavt bemannet på slutten og starten av dagen. Jeg har prioritert å gjøre det jeg kan for å levere mine små etter at mellomvakten har kommet på morgenen og hente før senvakten er igjen alene. Det er jo ikke mulig for alle. Men at de som kan, gjør det, er jo også en fordel for barna til dem som ikke kan pga arbeidstider og reisevei.

Anonymkode: 34877...8f9

[AnonymBruker]

Jeg så veldig svart på at min lille, sjenerte 1-åring skulle starte i barnehagen 18mnd gammel. Hadde lest forskning og fikk vondt i magen av tanken. Men økonomisk sett var hun helt nødt til å starte. 

I starten var det vanskelig å gå fra et gråtende barn, det stritter fullstendig i mot alle instinkter. Men om de ansatte ikke klarer å trøste barnet, så sier de ifra. I tillegg var de ansatte helt fantastiske, rolige og kjempehyggelige.

Det som hjalp her var nok en rolig start. Jeg tok de tre tilvenningsdagene, deretter tok mannen 2 uker ferie og kunne bidra til en bedre overgang for ungen. Det tok ca. 1 måned med gråt eller sutring ved levering, men nå gleder hun seg til å dra i barnehagen. Hun lærer så utrolig mye nytt og virkelig blomstrer. Det er herlig å se.

Nå jobber vi slik at ungen aldri er lenger i barnehagen enn til kl 3, noe som gjør at hun ikke rekker å bli ordentlig sliten og lei. 

Alt i alt så tror jeg mye handler om flinke ansatte, og ikke for mye vikarer og utskifting av personale. En rolig tilvenning og ikke for lange dager i barnehagen. Når mitt sjenerte barn kan trives så godt, så bør et utadvendt barn også kunne trives godt. Men det er nok ingen fasit på dette.

Anonymkode: 86ba9...f34

[AnonymBruker]

Min på litt mer enn 1,5 år vil også veldig gjerne i barnehagen om morningen men vil også hjem og er merkbart veldig sliten når vi henter og på ettermiddagen (har ikke kjempelange dager men vi får ikke til kortere enn 7,5 timer pga jobbene våre)

Tenker at det er store forskjeller på barn som du også sier. Og det er så fint når de trives i barnehagen. Men tenker også at selv om barnet trives og vil dit så går de glipp av/mister de likevel den tryggheten og den roen det er å være kun sammen med primære omsorgspersoner til de blir litt større, og hele tiden få den 1-1 kontakten. Og selv om de har voksne de er trygge på er det ikke sikkert de er til stede hele tiden og de må iblant forholde seg til andre voksne de ikke er trygge på (vikarer, fra andre avdelinger), dette er det nok litt varierende hvordan påvirker barn. Og selv om det er gøy i barnehagen kan det og være stressende og bråkete til tider som jo vil påvirke de mindre barna mer naturlig nok. 

Anonymkode: 7e321...195

[AnonymBruker]

Absolutt. Barnet mitt har en fysisk funksjonshemming, og spesialistene som behandler han pushet på med barnehagestart mellom 10 og 12 måneder for å sikre en mest mulig normal utvikling.

Anonymkode: e5d5d...4e6