Bør jeg ta med halvsøsteren til barna mine med på turen?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger råd angående situasjonen jeg står over. 

Kort sagt så er jeg i midten av 30-årene og har to barn fra et tidligere forhold. Begge er gutter og i 7- og 9-års alderen. Uheldigvis så fungerte ikke forholdet mellom moren deres og meg, så vi bestemte oss for å gjøre det slutt. Jeg er egentlig ikke fra samme by som henne, jeg traff henne imens jeg studerte i hennes hjemby. Men bestemte meg for å bli værende slik at jeg kunne være se og være nærme barna mine ofte.

Moren deres traff en annen fyr et par år senere, og fikk et nytt barn (en datter). Uheldigvis døde faren hennes i en bilulykke da hun kun var et par måneder gammel. Hun har dermed aldri hatt en slags farsfigur i livet hennes. Moren til mine barn spurte om jeg kunne hjelpe henne med å oppdra henne og være der for henne på samme måte som våres sønner. Men jeg avslo, på en respektfull måte, og begrunnet det med at jeg ikke er faren hennes og at jeg ville kun fokusere på våre barn.

Det er ikke slik at jeg ekskluderer henne heller. De gangene jeg f.eks kjøper noe mat eller leker til barna mine, sørger jeg for å kjøpe noe til henne også, for det er jo tross alt halvsøsteren deres. Jenta er nå fem år gammel og forstår at brødrene hennes og henne har forskjellige fedre. Det har som regel ikke vært noen problemer med dette, selv om moren iblant presser meg til å involvere dattera mer når jeg f.eks vil gjøre noe kun med sønnene mine, eller når hun spør om litt økonomisk hjelp når hun vil kjøpe noe til dattera som er litt utenfor budsjettet hennes. Jeg har avslått det og sagt at det ikke er min datter, men at jeg skal prøve å være hensynsfull mot henne og hennes situasjon.

Det er her problemet mitt starter. Jeg tenkte å ta med barna våre til besteforeldrene mine i helga, ettersom faren min fyller år. Dette har jeg også informert moren til barna mine om, og hun hadde ikke noen problemer med det. Da jeg leverte sønnen min i dag fra trening, snakka jeg med moren deres. Hun fortalte at dattera følte seg veldig utafor og lei seg, og insisterte på at hun måtte bli med. Jeg fortalte henne at jeg ikke følte meg komfortabel med å ta henne med, i og med at det ikke er barnet mitt. Da beskyldte hun meg for å være en ‘dårlig og egoistisk’ person som utestenger søsteren deres. Hun sa at jeg hadde et ansvar og at jeg bør behandle henne på lik linje som mine to andre barn. Jeg sa at jeg skulle tenke på det, og dro hjem.

Dette fikk meg til å reflektere litt, særlig over mitt forhold til hennes datter. Det har aldri vært min intensjon å utestenge henne. Jeg følte at det var riktig å sette en tydelig grense fra begynnelsen av, i respekt for hennes avdøde far. Jeg er ikke faren hennes, men det er jo tross alt søstera til barna mine. Dette innlegget ble litt langt, beklager for det. Men spørsmålet er egentlig; hva hadde dere gjort? Hadde dere tatt henne med på turen? Og bør jeg kanskje prøve å ha et bedre forhold med henne fremover? 

 

 

 

 

 

Anonymkode: b2a05...6f9

[AnonymBruker]

Ikke vær en dørmatte. Du har null ansvar for denne jenta, det er mor som skader henne ved å bygge opp urealistiske forventninger i henne. Helt unaturlig at du skal ta henne med til din familie.

Anonymkode: 04479...215

[AnonymBruker]

Vær den største mannen, å gjør det!

Tenk om det var motsatt, at du var borte.. Jeg tror du hadde ønsket det for gutta dine da.. Men herregud så flott du er som tenker riktig vei, herregud så perfekt du er om du gjennomfører - for alle barnas skyld

Anonymkode: bfc49...f18

[AnonymBruker]

Nei. Hun er jo ikke ditt barn og heller ikke "ekte" søster til barna dine, bare sånn halvveis opplegg.

Anonymkode: cc227...1ba

[Aureka]

Regner med at du har barna dine hos deg noen dager i uka inkludert helger, eller? Hvor er halvsøster da? Det er vel ikke noe annerledes med denne helgen i så  fall? 

Og hva med jentas besteforeldre? Far er død, men besteforeldre er vel på banen og hun besøker vel dem? Nå skal dine barn besøke sine besteforeldre. Eller er det kanskje første gang at du tar dem med dit? 

 

[smurfebuss]

Tja. Jeg synes kanskje mor utnytter deg litt ved å spille på din dårlige samvittighet. Du har ikke noe ansvar for denne jenta. Du kan være grei og inkludere henne i gaver etc, men det er ikke noe du må. At mor ønsker en farsfigur for sitt barn er greit, men jeg stusser over at hun ber deg dekke dyre ting til jenta og kravene om å behandle alle hennes barn likt. Hennes, ikke dine. Synes også det er usmakelig at hun bruker jentas følelser som en brekkstang.

Jeg hadde sagt nei til å ta med en femåring jeg knapt kjenner på en helgetur til folk femåringen ikke kjenner. Synes ikke det høres ut som en god situasjon for verken deg eller henne. Så hadde jeg videre pratet med mor for å sette tydeligere grenser og finne ut hvor skoen trykker. Er det det at hun aldri har barnefri f.eks? Kunne du da tatt med jenta og gutta dine på noe sammen en ettermiddag i måneden? Uten overnatting. Selvfølgelig leit at faren er død, men denne jenta har antageligvis besteforeldre og annen slekt på begge sider som hun kan overnatte hos hvis mor trenger en lengre pause. Når det kommer til betaling av dyrere ting får mor barnepensjon for denne jenta. Nesten 4000 i måneden. Pluss barnetrygd. Det er mye mer enn minstebidraget f.eks, og påvirkes ikke av mors inntekt. 

[AnonymBruker]

Dette er ikke din datter, og dere har aldri levd sammen som familie. Jeg forstår at mor ønsker en far til datteren sin, men det er ikke din rolle. Flott for jenta at du tar hensyn til gaver, men setter klare grenser slik at hun vet forskjell på hvem som er pappa, hvem som er besteforeldre osv. Da slipper hun mer forvirring og skuffelser i fremtiden.

Ta deg av guttene dine, og ikke la deg utnytte av eksen til å fylle en rolle hun ønsker at «noen» skal fylle. Hadde eksen hatt en ny kjæreste hadde du nok sluppet å bli forsøkt presset inn i papparollen til en unge som du aldri har vært pappa for.

Det er helt greit at du skiller mellom og tar hensyn til dine egne barn her.

Anonymkode: d1f99...490

[AnonymBruker]

Aureka skrev (5 minutter siden):

Regner med at du har barna dine hos deg noen dager i uka inkludert helger, eller? Hvor er halvsøster da? Det er vel ikke noe annerledes med denne helgen i så  fall? 

Og hva med jentas besteforeldre? Far er død, men besteforeldre er vel på banen og hun besøker vel dem? Nå skal dine barn besøke sine besteforeldre. Eller er det kanskje første gang at du tar dem med dit? 

 

Det stemmer. Fast hver helg og noen dager i uka, varierer ettersom jeg jobber mye på kveldene. 
Besteforelder er på banen, ja. Bestemoren hennes har vel kommet på besøk noen ganger, men ikke de siste årene så vidt jeg vet. Men ja, det er første gang jeg tar dem med til hjembyen min!

Anonymkode: b2a05...6f9

[AnonymBruker]

Eg er forsåvidt enig med å ikke være en dørmatte og eg synes nå ikke noe om at moren forlanger at hun skal være med. Ungen er ikke ditt ansvar det er eg og enig med.

Samtidig får eg vondt i meg av dattera. Kanskje inkludere hun mer. Tross alt viktig for barna dine og at søskenflokken er sammensveiset. Helt unødvendig at hun blir med langt avgårde for å besøke dine foreldre og litt vel rart. Finne på noe annet.

Moren hennes må heller finne på noe for å få litt kvalitetstid alene med dattera si tenker eg når dere er bortreist.

Anonymkode: 3c865...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Nei. Hun er jo ikke ditt barn og heller ikke "ekte" søster til barna dine, bare sånn halvveis opplegg.

Anonymkode: cc227...1ba

Altså hva f… Du må være en bitter ekskone. 

Anonymkode: d09fd...667

[AnonymBruker]

Nei, du trenger selvsagt ikke å ta deg av datteren til eksen din, som om at det var din egen datter. Det hadde vært annerledes om dette var et barn du faktisk har vært stefar til over lengre tid og hadde en god relasjon til. Men dette er et barn du aldri har hatt noe sånn type relasjon til. Og husk at til og med steforeldre som har vært inne i livet til stebarna omtrent hele livet deres, klarer sjeldent å behandle stebarn på lik linje som egne barn de heller. Så det er utopisk å kreve det av deg. 

Jeg hadde også sagt nei, det er tross alt en 5-åring du knapt kjenner. Syns du er snill som inkluderer henne på andre måter (feks kjøper ting til henne), for det er slett ikke gitt at folk gjør sånt heller. 
 

Jeg kan forstå at eksen din ønsker noen dager helt barnefri, men da får hun høre med besteforeldre, andre slektninger eller få tak i barnevakt. Jeg kan også skjønne at lillesøster ønsker å være med storesøsken, men det er ikke ditt ansvar.   Og mor må da forklare jenta om hvorfor brødrene har en annen pappa og derfor også er sammen med deg. 
 

Jeg syns du høres snill og omsorgsfull ut, og det sier mye om deg som person når reflekterer over slike ting. Men velg å sett gode grenser for det selv, og ikke la noen påføre deg dårlig samvittighet når det ikke er noen grunn til at du skal ha det.

Anonymkode: 43aa6...193

[~white lady~]

Du virker som en fin fyr, og jeg forstår dilemmaet. 
Jenta er ikke din datter, så du har ikke noe ansvar for henne. 
Samtidig, om jeg hadde vært i din situasjon, så hadde jeg nok involvert henne i livet mitt. Hun har ingen pappa, men hun har en mamma og to halvbrødre. Og hun er ikke så stor ennå, så selv om hun vet at du ikke er pappaen hennes, så kan det kjennes sårt å bli holdt utenfor likevel. 
Men at mor forventer at du stiller opp økonomisk er over streken. Og hun kan på ingen måte forvente at du behandler hennes datter likt som dine to sønner. 
Så å ta en samtale med mor og avklare forventninger, kan være lurt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei. Hun er jo ikke ditt barn og heller ikke "ekte" søster til barna dine, bare sånn halvveis opplegg.

Anonymkode: cc227...1ba

Selvfølgelig er hun deres ekte søster! Det er viktig at hun også får opplevelsen av. 
Men det kan hun få samtidig som hun vet at hun ikke er din datter, og det er forskjell på slike ting som at du tar de med på tur til dine. 

Anonymkode: 7dd52...0b0

[AnonymBruker]

Synes det virker som du involverer deg mer enn folk flest ville gjort jeg, noe som er flott. Så lenge du ikke har adoptert henne etter hennes far døde kan ikke mor forvente alt dette. Ansvaret for datteren ligger på mor, og selv om det kan være sårt for henne at brødrene har en far så er det en del av livet dessverre. 

Anonymkode: 3f9d9...9d9

[MarianneE]

Ta henne med, vær den rause og gjør en forskjell i en liten jentes liv.

[AnonymBruker]

Her tror jeg du med god samvittighet du kan sette noen grenser. Du trenger ikke å ta med jenta til din familie. Vil mor ha barnefri for egen del? Det er tydelig at mor utnytter deg, spesielt det her med å kreve noe økonomisk fra deg. Har ikke jenta kontakt med farens familie? Ellers er det jo flott at du prøver å gi jenta en liten oppmerksomhet også, når det gjelder gaver og liknende. 

Anonymkode: a97f5...1aa

[AnonymBruker]

MarianneE skrev (4 minutter siden):

Ta henne med, vær den rause og gjør en forskjell i en liten jentes liv.

Dette. Jeg forstår deg hundre prosent, det er en spesiell situasjon - det er ikke ditt barn, men det må heller ikke være ditt barn for at du skal være raus og inkluderende. Det kunne like så godt vært kompisen ditt sitt barn, som trengte litt nærhet og støtte. Hadde du sagt nei da? Eller sier du nei for å holde avstand og indirekte avstand til eksen for alt som har skjedd mellom dere? Nettopp fordi situasjonen er så spesiell, med et barn som har mistet faren sin, mens hennes brødre har en far igjen som stiller opp, ville jeg tatt henne med. Hun føler seg som deres ekte søster selv om du ikke er faren hennes. Hun ber ikke om at du skal være faren hennes. Men hun er et lite barn som ser brødrene sine forsvinner og kommer tilbake ukentlig, og har det vondt. Det er kjempelett å sette en grense og si nei, som mange ville gjort, men hva koster det deg å inkludere henne? - ikke økonomisk, men å bryte ned denne veggen og tenke: disse barna er en union, selv om de ikke har samme fedre, de vokser opp sammen, de lever sammen, de trenger både hverandre og nå trenger faktisk begge meg og en familie? Jeg ville gjort det for nabogutten, om jeg så dette mennesket trengte noen, uten å blunke. 

Anonymkode: b72fc...aab

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes ikke du skal ta henne med. Hun er tross alt ikke ditt barn, selv om dine sønner er hennes brødre.

Barnets mor får vel også barnepensjon til sin datter, så hun får vel forvalte det beløpet litt bedre i stedet for å be deg om økonomisk hjelp. 
 

Anonymkode: 23647...a2d

[fru Alving]

Jeg synes vel egentlig ikke du kan forventes å ta med denne jenta på en sånn tur. Mor er litt ute når hun gir deg skyldfølelse slik. Det er mye mer jobb med et barn på fem enn de litt eldre guttene og jeg tror og at familien din ønsker å treffe guttene dine.

Det er fint at du tar hensyn i hverdagen, dette er et fem år gammelt barn som savner en farsfigur.Det hadde jeg og gjort.

[AnonymBruker]

At hun skal være med i familieselskap til noen hun hverken kjenner eller er i slekt med blir vel å dra det litt langt.

Kom til å tenke på  Bob Geldof, som adopterte barnet som eksen fikk med ny mann da begge foreldrene tragisk døde, men det var en ganske spesiell situasjon.

Min eks. tar seg av mitt særkullsbarn nesten som sin egen (de hadde ikke vanlig samvær, men ellers er hun inkludert i hans familie fortsatt), men han var bonuspappa for henne i mange år først og hennes egen far er stort sett fraværende. Jeg er evig takknemlig for dette og tar det ikke som en selvfølge. Hadde jeg derimot fått et nytt barn etter vi gikk fra hverandre, og dette barnets pappa døde tror jeg ikke det ville falt meg inn at min eks. skulle ha/ta noe som helst ansvar der.

Jeg kunne vurdert å fungere som et slags avlastningshjem noen helger i året om jeg så min eks slet, fordi jeg vet at en utslitt forelder også ville gått ut over mine egne barn, men det er ikke noe noen kan forvente.

Anonymkode: e0af9...e6f