Folk over 30 skulle vært døde...

[Gjest Barn og fri lek]

I følge dagens lovgivere og byråkrater skulle de av oss som var barn på 40, 50, 60 ja til og med på 70-tallet ikke ha overlevd.

Våre babysenger var malt med bly-basert maling. Vi hadde ingen barnesikring på medisinflasker, dører eller skap og når vi syklet hadde ingen av oss hjelm.

Som barn kjørte vi i biler uten sikkerhetsbelte eller airbag. Og det å sitte bakpå et lasteplan en varm sommerdag var alltid en spesiell nytelse. Vi drakk vann fra hageslangen og ikke fra flasker. Skrekk og gru!

Vi spiste brød med smør på, drakk brus med sukker i, men ble aldri overvektige, fordi vi alltid var ute å lekte. Vi delte gjerne en brus mellom oss og drakk fra samme flaske uten at noen faktisk døde av det. Vi brukte timer på å bygge Ola-biler av skrap og ingenting og raste av gårde nedover bakken bare for å finne ut at vi hadde glemt å lage bremser. Etter noen turer ut i bushen lærte vi å løse problemet.

Vi dro hjemmefra tidlig om morgenen for å leke hele dagen og var tilbake når gatelysene ble tent. Ingen hadde mulighet til å få tak i oss i løpet av dagen. Ingen mobiltelefon. Utenkelig !!

Vi hadde ikke Playstations, Nintendo 64, X -Box, ingen tv-spill i det hele tatt, ikke 99 kanaler på TV, ingen videofilmer, ikke surround lyd, mobiltelefoner, hjemme PC eller praterom på Internett. Vi hadde venner! Vi gikk ut og fant dem!

Vi falt ned fra trær, skar oss, brakk bein og armer, slo ut tenner, men ingen ble saksøkt etter disse uhellene. Det var uhell. Ingen andre kunne beskyldes - unntatt oss. Husker du uhell ? Vi sloss, ble gule og blå og lærte å komme over det. Vi fant på leker med pinner og tennisballer og spiste mark. Til tross for advarsler var det ikke mange øynene som ramlet ut og ikke levde markene inni oss for alltid.

Vi syklet eller gikk hjem til hverandre, banket på døra, gikk bare inn og blandet oss i samtalen. Noen elever var ikke så lure som andre så de dumpet og måtte gå et år om igjen. Fryktelig!!

Denne generasjonen har fostret noen av mest risikovillige, de beste problemløsere og investorer noensinne. De siste 50 år har vært en eksplosjon av nyskaping og nye ideer. Vi hadde frihet, tabber, suksess og ansvar og vi lærte og forholde oss til det alt sammen. Og du er en av dem. Gratulerer!!

Vær så snill og vis/send denne til de andre som opplevde den store lykke vokse opp som barn, før lovgivere og myndigheter regulerte våre liv til vårt eget beste....

Det gode liv var vårt!!

[Gjest Gjest]

[Gjest LoisLane]

Jeg synes du bare romantiserer.

Alt var bedre i gamle dager! Tror du ikke de som vokste opp på 1870-tallet var bekymret over sveklingene i generasjonen etter?

At barnedødeligheten i Norge har gått kraftig ned, er ikke noe å kimse av.

[Tirill]

Glad jeg ikke er fylt 30 enda...

Føler også at det er en smule hysteri. Men jeg har jo også sett resultater!

[Gjest Gjesten]

Eg må vel heilt ærleg sei at ein god del av dei poenga der er sanne slik eg ser det ja. Spesielt det der med at vi faktisk hadde skulda for ting sjølve. Likar ikkje dagens ansvarsfråskriving! Det er ei skremmande sjukleggjering av ungar og ungdommar.

[Gjest Gjest]

Denne har jeg fått på mail

[aline]

det er mye vi nok skulle tatt litt mer vare på fra "gamledager" ja, men jeg er sjeleglad for at vi stadig finner nye metoder å beskytte og hjelpe våre kjære på, om det så er med airbags og ekstra sterk beskyttelse i bilene eller medisiner og barnesikring på flasker med giftig innhold.

klart folk overlevde, men som en tidligere har nevnt, barnedødeligheten har gått ned, vi lever lenger og lenger og overlever stadig fler sykdommer folk i "gamle dager" var garantert å dø av.

så selv om vi nok burde ta med oss og lære videre endel ting fra vi selv var små, så bør vi også se hvor mange flere muligheter vi har idag, også når vi er ille ute.

[Gjest Gjesta]

Jeg er så enig i innlegget!

Joda, det har jo også vært en positiv utvikling mtp sikkerhet og helse, men jammen er det mye som har blitt verre også.

Og det som er årsaken til det er jo dette med ansvarsfraskriving og erstatningskrav.

Jeg syns det er helt forferdelig at barn ikke skal få lov til å klatre og utfolde seg. Jeg er helt sikker på at det er mer skadelig enn om barnet skulle falle ned og brekke armen.

Om et barn brekker armen i dag så snakker man ikke om hva barnet har opplevd eller erfart av det - nei, da snakker man om hvordan det skjedde, hva som kunne vært gjort for at det skulle vært unngått, og om noen stod ansvarlig for det som skjedde... (Barnehageperspektiv...)

Fordi barn vokser opp i barnehager i dag, går de glipp av så utrolig mye av den naturlige leken og utviklinga. Jeg ser bare i barnehagen jeg jobber - hvilke restriksjoner og retningslinjer man har å følge når det gjelder lekeapparater. For noen år siden falt ei jente ned fra et lekeapparat og brakk armen, og fortsatt diskuteres det om dette apparatet skal fjernes.

Klatre/ribbevegg er også diskutert opp og ned, noen syns det er altfor skummelt at barna kan klatre og tross alt falle ned - og kanskje til og med brekke nakken og bli livsvarig skadet. Mens noen ser nytten i at barna faktisk kan få klatre og lære kroppen sin og kjenne, og lære å mestre den.

Selvfølgelig kan ulykker skje, og det gjorde det jo før i tiden også det. Men jeg mener at man må regne med at det blir noen skader, alvorlige sådan, det er ingenting unatrulig ved det.

Jeg tror alternativet er mye mer skadelig på sikt uansett. Ingen er tjent med en inaktiv, lite fysisk befolkning som er lært opp til at hvis en ulykke skjer så er det noen som må betale for det.

Det var dagens lille utblåsning fra denne kanten!

[aline]

Ingen er tjent med en inaktiv, lite fysisk befolkning som er lært opp til at hvis en ulykke skjer så er det noen som må betale for det.

Det var dagens lille utblåsning fra denne kanten!

←

og akkurat der er deg jeg er enig også, barn bør aktiviseres, læres og kreves at er mer ute og leker og koser seg.

ihvertfall når det kommer til litt større barn, hvor mange får lov til å velge vekk fritidsaktiviteter og heller sitte hjemme forran pcn.

vi ble sendt ut vi, med beskjed om at vi fikk være ute å leke nå.

Det var ikke noe spørsmål selv om vi kanskje heller hadde lyst til å sitte hjemme forran tvn. (ikke det at jeg kan huske vi ville det men)

men der er det hver enkelts ansvar, hva lærer vi barna våre?

lærer vi dem om naturen?

lærer vi dem og lar vi dem leke og fantasere selv om det er på måter vi ikke forstår og som da setter dem i situasjoner som kan være litt skumle?

men en annen ting, når jeg var liten, så var det mye tryggere å slippe oss unga ut på egenhånd.

vi løp rundt i skauen og susa vi, vet ikke om jeg ville løpt rundt i den skauen selv nå på ettermiddagen lenger....

det er så mye gale mennesker...

så det at det faktisk også har blitt mer, eller mer synlig, kriminalitet, gjør vel sitt til at vi også blir mer forsiktig med å slippe barna ut alene på samme måten som vi gjorde før?

(jeg har ikke barn altså, så dette er bare mine spekulasjoner.)

[monja]

Enig med trådstarter

[Gjest Betty Boop]

Jeg elsket dette innlegget trådstarter! Takk for en god tur ned memory lane!

Først og fremst ser jeg ikke på 40, 50, 60 og 70 tallet som gamle dager. Kan ikke akkurat sammenlignes med 1800-tallet heller.

For det andre mener jeg at unger i dag vokser opp i en glassboble og ikke lærer å være selvstendige. Alle tilløp til selvstendighet og uorganisert aktivitet ser ut til å være uønsket eller virke skremmende? Organiserte aktiviteter ser jo ut til å være et must.

Og til og med i barnehagen blir ungene organisert ihjel. (Enkelte barnehager.) Jeg jobbet en kortere periode deltid i barnehage. I den barnehagen jeg var skulle ungene ha en halvtime på hver aktivitet. Det er liksom ikke så mye rom for å leve i sitt eget tempo, å styre dagen sin litt selv.

Er det rart vi får stressede barn?

[Sun Mei]

Enig med trådstarter. Mye jeg kjenner meg igjen i der ja

[jeg og ;)]

Beste innlegget jeg har sett på lenge

alle ære til deg og til oss!

[Gjest Gjest]

I følge dagens lovgivere og byråkrater skulle de av oss som var barn på 40, 50, 60 ja til og med på 70-tallet ikke ha overlevd.

Våre babysenger var malt med bly-basert maling. Vi hadde ingen barnesikring på medisinflasker, dører eller skap og når vi syklet hadde ingen av oss hjelm.

Som barn kjørte vi i biler uten sikkerhetsbelte eller airbag. Og det å sitte bakpå et lasteplan en varm sommerdag var alltid en spesiell nytelse. Vi drakk vann fra hageslangen og ikke fra flasker. Skrekk og gru!

Vi spiste brød med smør på, drakk brus med sukker i, men ble aldri overvektige, fordi vi alltid var ute å lekte. Vi delte gjerne en brus mellom oss og drakk fra samme flaske uten at noen faktisk døde av det. Vi brukte timer på å bygge Ola-biler av skrap og ingenting og raste av gårde nedover bakken bare for å finne ut at vi hadde glemt å lage bremser. Etter noen turer ut i bushen lærte vi å løse problemet.

Vi dro hjemmefra tidlig om morgenen for å leke hele dagen og var tilbake når gatelysene ble tent. Ingen hadde mulighet til å få tak i oss i løpet av dagen. Ingen mobiltelefon. Utenkelig !!

Vi hadde ikke Playstations, Nintendo 64, X -Box, ingen tv-spill i det hele tatt, ikke 99 kanaler på TV, ingen videofilmer, ikke surround lyd, mobiltelefoner, hjemme PC eller praterom på Internett. Vi hadde venner! Vi gikk ut og fant dem!

Vi falt ned fra trær, skar oss, brakk bein og armer, slo ut tenner, men ingen ble saksøkt etter disse uhellene. Det var uhell. Ingen andre kunne beskyldes - unntatt oss. Husker du uhell ? Vi sloss, ble gule og blå og lærte å komme over det. Vi fant på leker med pinner og tennisballer og spiste mark. Til tross for advarsler var det ikke mange øynene som ramlet ut og ikke levde markene inni oss for alltid.

Vi syklet eller gikk hjem til hverandre, banket på døra, gikk bare inn og blandet oss i samtalen. Noen elever var ikke så lure som andre så de dumpet og måtte gå et år om igjen. Fryktelig!!

Denne generasjonen har fostret noen av mest risikovillige, de beste problemløsere og investorer noensinne. De siste 50 år har vært en eksplosjon av nyskaping og nye ideer. Vi hadde frihet, tabber, suksess og ansvar og vi lærte og forholde oss til det alt sammen. Og du er en av dem. Gratulerer!!

Vær så snill og vis/send denne til de andre som opplevde den store lykke vokse opp som barn, før lovgivere og myndigheter regulerte våre liv til vårt eget beste....

Det gode liv var vårt!!

←

Dette var flott skrevet hilsen en levende 71 modell.

[Donnie Darko]

Jeg var barn på 80 tallet og dette gjaldt for meg og.

[Gjest Gjest]

Selv jeg som er født i 1980 kjenner meg godt igjen i dette. Men så vaks jeg opp på landet og da, har vel sikkert ganske mye med saken å gjøre!

[Gjest Gjest]

Jeg er også en levende 72 modell!

Tror at familiesituasjonen til mange barn i dag har mye å si med hvordan utendørsaktiviteter og egen lek blir påvirket.

Mange barn har "flere" hjem i dag, og av egen erfaring (har stebarn) ser jeg at når barnet er på "besøk" hos oss er leking ute ikke et tema. Det er kjedelig, ingen å være med, kjenner ikke noen, osv. Og det er mye lettere å plassere barnet foran tv (som viser tegnefilmer døgnet rundt) , så er alle fornøyde...

[Gjest Miloine]

Syns det trådstarter siterer er bra!

....jeg sier siterer fordi dette er hentet ut fra et skriv på en "humor" og "sitat" side av noe slag

Dette leste jeg for minst 2 år siden og venninnen min har det hengende på veggen i ramme.

Ikke fordi inholdet forandrer seg av den grunn, men bare nevner at trådstarter IKKE er forfatter av inholdet h*n skrev.

Kun som en oplysning

hilsen sladdra

Endret 26. januar 2006 av Miloine

[Gjest Gjest]

Jeg er "bare" 25 da, født i 1981, men da jeg var liten var vi ute hele tiden, vi lekte, vi stakk hjemmefra, vi slo oss, slæddet på sykkel, slåss, kastet oss med vilje (!) ned i store grøftkanter med brennesle "for å se om det var vondt" og vi klatret så høyt i trærne at vi faktisk ble litt usikre på om vi ville komme ned igjen.

Og vi lever i beste velgående i dag.

Er glad jeg har en mor som er slik hun er, hun har vært mest fornøyd når hun har hentet oss i barnehagen hvis vi har vært skikkelig møkkete og fæle, for det tyder på at vi har hatt en strålende dag

[Gjest Gjest]

Jeg er "bare" 25 da, født i 1981, men da jeg var liten var vi ute hele tiden, vi lekte, vi stakk hjemmefra, vi slo oss, slæddet på sykkel, slåss, kastet oss med vilje (!) ned i store grøftkanter med brennesle "for å se om det var vondt" og vi klatret så høyt i trærne at vi faktisk ble litt usikre på om vi ville komme ned igjen.

Og vi lever i beste velgående i dag.

Er glad jeg har en mor som er slik hun er, hun har vært mest fornøyd når hun har hentet oss i barnehagen hvis vi har vært skikkelig møkkete og fæle, for det tyder på at vi har hatt en strålende dag

←

Akkurat sånn jeg hadde det også!