Gå til innhold

Korleis skal eg klare å gløyme at mannen min var utru?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Eg vil veldig gjerne tilgi han og bli verande i ekteskapet, for eg er framleis veldig glad i han. Men det er så vanskeleg å sleppa alt det vonde. Og før eg eventuelt klarer det er eg usikker på om vi har ei framtid saman.

Det har teke nesten to år å få alle korta på bordet. Det har vore ein lang prosess, og stadig meir har kome fram etterkvart som eg har teke han i løgn og sjølvmotseiingar. Og kvar gong har dette ført til nye, små innrømmingar. Eg håpar at han no har fortalt alt som er å fortelja, men korleis skal eg klare å lite på han igjen? 
 

I ein periode gjekk vi til ein ekteskapstådgjevar. Der fekk vi høyre at vi ikkje burde snakke om det som har vore, men heller sjå framover. Dette bruker mannen min for alt det er verdt.

Korleis skal eg klare å koma gjennom dette?

Anonymkode: 31fc2...6e1

  • Hjerte 7
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Du klarer aldri å glemme det. Du kan venne deg til å leve med det, hvis du klarer. Jeg klarte det ikke. 

Anonymkode: 91ff3...8c3

  • Liker 6
  • Hjerte 3
  • Nyttig 4
Skrevet

Hvis det tok deg flere år å få ut sannheten så tenker jeg at det beste kanskje er å kvitte seg med fyren. Du kan mest sannsynlig aldri stole på denne personen igjen.

Anonymkode: 90206...b6e

  • Liker 18
  • Hjerte 3
  • Nyttig 6
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Eg vil veldig gjerne tilgi han og bli verande i ekteskapet, for eg er framleis veldig glad i han. Men det er så vanskeleg å sleppa alt det vonde. Og før eg eventuelt klarer det er eg usikker på om vi har ei framtid saman.

Det har teke nesten to år å få alle korta på bordet. Det har vore ein lang prosess, og stadig meir har kome fram etterkvart som eg har teke han i løgn og sjølvmotseiingar. Og kvar gong har dette ført til nye, små innrømmingar. Eg håpar at han no har fortalt alt som er å fortelja, men korleis skal eg klare å lite på han igjen? 
 

I ein periode gjekk vi til ein ekteskapstådgjevar. Der fekk vi høyre at vi ikkje burde snakke om det som har vore, men heller sjå framover. Dette bruker mannen min for alt det er verdt.

Korleis skal eg klare å koma gjennom dette?

Anonymkode: 31fc2...6e1

Når det har tatt nesten 2 år å få sannheten ut for han, og kun fordi du klarte å ta han i løgn. Så kan jeg nesten garantere at han ikke har fortalt alt, men kun fortalt det du har tatt han i.

Min tillit hadde vært fullstendig brudt. Ikke bare fordi han har vært utro, men at han over en periode på 2 år ikke engang har hatt respekt nok for deg til å fortelle alt. Han er ikke ærlig med deg, når du må lure ting ut av han.

Ikke noe å redde her.

Endret av Blueberrymuffin
  • Liker 10
  • Nyttig 6
Skrevet

Er du redd du ikke vil finne en annen? 

Du fortjener bedre. Og du kan finne en annen. Vær åpen for at livet forandrer seg på godt og vondt. Du vil aldri glemme utroskap, det vik ligge å gnage. En person som er utro elsker ikke partneren sin nok. Du fortjener en som virkelig elsker deg. 

Ta tiden til hjelp. Gjør noe du liker eller finn en hobby å bedrive. Da har du noe kjekt å gjøre og klarer kanskje å glemme litt. Treff venner. Dra på byen. Ikke nødvendigvis for å jakte, men ha det gøy og slappe av. Reis, alene eller sammen med noen. Lær yoga og meditasjon. Finnes ulike typer. Det kan være nyttig når du er sliten, overtenker, har vanskelige stunder. 

Anonymkode: d38c2...344

  • Liker 4
Skrevet

Det vil aldri gå tilbake til normalen. 

Du brukte to år på å dra ut av han hva han sikkert kunne fortalt deg på 5 minutter. Han ga deg smuler først når han ikke lenger kunne benekte. Trickletruthing heter dette; de innrømmer litt og litt og litt, og det betyr at man aldri kan stole på at de har fortalt den hele og fulle sannheten. 

Han er en løyner, og han vil fortsette å lyve til deg. Han vil bare bli bedre på å skjule sporene sine. 

Anonymkode: a5c33...29e

  • Liker 4
  • Nyttig 5
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dette bruker mannen min for alt det er verdt

Well, well, well... 😅

Du trenger jo ikke glemme noen ting, men samtidig må du jo på ett eller annet tidspunkt gi slipp på det som allerede har hendt, og faktisk tillgi - når du har bestemt deg for å rykke tilbake til start, og med med negativ tillitt til partner... 

Det er forresten ikke så gÆle å være singel, altså... 

Endret av AnonymBruker 42
  • Liker 3
Skrevet

Hva vil han gjøre for å reparere forholdet, da?

  • Liker 1
  • Nyttig 5
Skrevet

Gå til en psykolog alene. Få sortert tanker. 
 

Lykke til!

Anonymkode: 6a140...af2

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Eg vil veldig gjerne tilgi han og bli verande i ekteskapet, for eg er framleis veldig glad i han. Men det er så vanskeleg å sleppa alt det vonde. Og før eg eventuelt klarer det er eg usikker på om vi har ei framtid saman.

Det har teke nesten to år å få alle korta på bordet. Det har vore ein lang prosess, og stadig meir har kome fram etterkvart som eg har teke han i løgn og sjølvmotseiingar. Og kvar gong har dette ført til nye, små innrømmingar. Eg håpar at han no har fortalt alt som er å fortelja, men korleis skal eg klare å lite på han igjen? 
 

I ein periode gjekk vi til ein ekteskapstådgjevar. Der fekk vi høyre at vi ikkje burde snakke om det som har vore, men heller sjå framover. Dette bruker mannen min for alt det er verdt.

Korleis skal eg klare å koma gjennom dette?

Anonymkode: 31fc2...6e1

Glemme vil du aldri gjøre. Tilgi og gå videre. Men det er kjempevanskelig. Så er det viktig at alt har kommet fram, og at du får lov å spørre om det du lurer på, og prate om det. Lykke til! 

Anonymkode: ba17a...c78

  • Hjerte 1
Gjest theTitanic
Skrevet
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Eg vil veldig gjerne tilgi han og bli verande i ekteskapet, for eg er framleis veldig glad i han. Men det er så vanskeleg å sleppa alt det vonde. Og før eg eventuelt klarer det er eg usikker på om vi har ei framtid saman.

Det har teke nesten to år å få alle korta på bordet. Det har vore ein lang prosess, og stadig meir har kome fram etterkvart som eg har teke han i løgn og sjølvmotseiingar. Og kvar gong har dette ført til nye, små innrømmingar. Eg håpar at han no har fortalt alt som er å fortelja, men korleis skal eg klare å lite på han igjen? 
 

I ein periode gjekk vi til ein ekteskapstådgjevar. Der fekk vi høyre at vi ikkje burde snakke om det som har vore, men heller sjå framover. Dette bruker mannen min for alt det er verdt.

Korleis skal eg klare å koma gjennom dette?

Anonymkode: 31fc2...6e1

Han bedro deg og du brukte to år på å ta han i nye løgner og få sannheten på bordet? 

Dette glemmer du aldri. Og tillit til han får du aldri igjen. Han fortjener heller ingen. 

Du kan velge å fortsette ekteskapet men da har dere begge gjort et valg. Et valg om å dele livet og hverdagene. Du velger å akseptere at han antagelig ligger rundt og lyver fra tid til annen, og han  vil dele livet med deg og dere har det som dere alltid har hatt det ellers. Kort sagt aksepter han som han er om du kan leve med det og lev som vanlig. 

Klarer du ikke det så bør dere skilles. 

Skrevet
Blueberrymuffin skrev (38 minutter siden):

Når det har tatt nesten 2 år å få sannheten ut for han, og kun fordi du klarte å ta han i løgn. Så kan jeg nesten garantere at han ikke har fortalt alt, men kun fortalt det du har tatt han i.

Min tillit hadde vært fullstendig brudt. Ikke bare fordi han har vært utro, men at han over en periode på 2 år ikke engang har hatt respekt nok for deg til å fortelle alt. Han er ikke ærlig med deg, når du må lure ting ut av han.

Ikke noe å redde her.

Skulle ynskja parterapauten gav oss andre råd. Mannen følgde råda me fekk der og vert sjølvsagt ikkje med til nokon annan no.

Nei, har ikkje mykje tillit igjen. Har på ein måte kasta vekk 5 år - dei tre han var utru utan at eg visste noko og dei to siste etter at eg fann det ut.

Kjenner meg berre brukt.

Anonymkode: 31fc2...6e1

  • Hjerte 6
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skulle ynskja parterapauten gav oss andre råd. Mannen følgde råda me fekk der og vert sjølvsagt ikkje med til nokon annan no.

Nei, har ikkje mykje tillit igjen. Har på ein måte kasta vekk 5 år - dei tre han var utru utan at eg visste noko og dei to siste etter at eg fann det ut.

Kjenner meg berre brukt.

Anonymkode: 31fc2...6e1

Hvis han hadde fortalt hele sannheten med en gang, og lagt alle kortene på bordet da utroskapen ble avslørt tror jeg dere kunne hatt en sjanse. Men ikke slik ting er nå. Han har løyet til deg over flere år. Du kan aldri stole på denne mannen igjen. Hva mer er det han lyver om? Garantert er det en del mer. Prioriter deg selv nå, gå videre i livet og finn deg en bra fyr.

Anonymkode: 90206...b6e

  • Hjerte 1
  • Nyttig 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Er du redd du ikke vil finne en annen? 

Du fortjener bedre. Og du kan finne en annen. Vær åpen for at livet forandrer seg på godt og vondt. Du vil aldri glemme utroskap, det vik ligge å gnage. En person som er utro elsker ikke partneren sin nok. Du fortjener en som virkelig elsker deg. 

Ta tiden til hjelp. Gjør noe du liker eller finn en hobby å bedrive. Da har du noe kjekt å gjøre og klarer kanskje å glemme litt. Treff venner. Dra på byen. Ikke nødvendigvis for å jakte, men ha det gøy og slappe av. Reis, alene eller sammen med noen. Lær yoga og meditasjon. Finnes ulike typer. Det kan være nyttig når du er sliten, overtenker, har vanskelige stunder. 

Anonymkode: d38c2...344

Eg er rimeleg trygg i meg sjølv. Klarar meg heilt fint åleine. Om eg bestemmer meg for å bryta med mannen er det ikkje det å finna ein annan som er førsteprioritet. 
 

For meg har mannen min vore den store kjærleiken. Eg har elska han over alt anna og eg er veldig glad i han. Er dette som gjer at det er så vondt

Takk for gode tips ❤️ Eg har allereie fleire hobbyar og nok å ta meg til. Kjenner at akkurat no er det veldig godt.

Anonymkode: 31fc2...6e1

  • Hjerte 7
Skrevet
Virrevirrevapp skrev (38 minutter siden):

Hva vil han gjøre for å reparere forholdet, da?

Han meinar vi har gjort det som trengs og at vi må gå videre. Akkurat som parterapauten rådde oss til.

Anonymkode: 31fc2...6e1

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han meinar vi har gjort det som trengs og at vi må gå videre. Akkurat som parterapauten rådde oss til.

Anonymkode: 31fc2...6e1

Men hvordan? Hvilke tiltak skal han gjøre for å gi deg - som inntil nylig ble løyet til - sikkerhet, ro og felleskap.

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet

Tror ikke dere har livets rett for å være ærlig med deg. Stor forskjell på om han kom angrende og legger ALT av kort på bordet, forklarer hva, hvem og hvorfor. Til at du må dra et hvert ord/handling ut av han og nærmest vet at han snx alt ned for å fremstå bedre og mindre ufin mot deg.

Har til gode og se at utroskap kan tilgis i sin fulle helhet med alt det innebærer. Du vil aldri få alle fakta på bordet og vil for alltid undre deg over hva de egentlig har gjort, sagt og slike ufortalte deler vil ligge som sand i en girkasse. 
 

Kom deg videre, finn en ny som du kan starte med blanke ark, vær hverandre fargestifter hvor dere i fellesskap setter regler og blir enige. Har tidligere tilgitt utroskap og angret på dette da det dukket opp det ene skjelettet etter det andre i ettertid. 
 

Lykke til og håper du finner The Man som virkelig elsker deg, setter deg i fokus og digger dere som forhold.

Anonymkode: 1b61c...68e

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet

Kvifor vil du gløyme? No har du endeleg noko du kan bruke mot han i all evigheit!! Halleluja seier berre eg, du har fått gullegget🥳

Anonymkode: e0d2b...934

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kvifor vil du gløyme? No har du endeleg noko du kan bruke mot han i all evigheit!! Halleluja seier berre eg, du har fått gullegget🥳

Anonymkode: e0d2b...934

Høres mer ut som en pose smuler enn et gullegg 

Anonymkode: 1db34...ba4

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Får en mistanke om at parterapauten sa en hel del annet også. Siden din mann er så opptatt av å høre på dette ene rådet - er det andre råd hen gav som kanskje kan være nyttige? Bygge opp tillit f.eks - ble det sagt noe om hvordan dette kunne bli gjort?

Også er ikke parterapi en eksakt vitenskap hvor en fasit er sannheten, veien og livet. Her må det snakkes om hva DU trenger og hva DERE trenger. 

Du sier du fortsatt er glad i han. Kan jeg spørre om du fortsatt respekterer han? Om du er i en fortvilet situasjon, er det mannen din du tenker du skal lene deg på? Kjenner du beundring, eller forakt? 

Anonymkode: 9142f...a97

  • Liker 2
  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...