Snart ferdig med mammaperm og tilbake på jobb..

[AnonymBruker]

Men har virkelig ikke lyst! Velkommen til ett sutre innlegg uten så mye mål og mening. 

Ja, jeg vet at vi i Norge er superheldige som får lang permisjon for å ivareta baby. Jeg angrer på at jeg ikke tok 80% istedenfor 100%, så jeg kunne vært hjemme lenger. Elsker baby og denne tiden har vært både travel og fantastisk. Har aldri hatt så lang sammenhengende "fri" fra alle andre forpliktelser som skole, jobb, militæret eller lignende. 

Kan ikke ta ulønnet fordi pengene ikke strekker så langt i disse dyre tider. Men skal spørre om jeg kan jobbe 80% med kortere dager. Ellers er jeg vekke nesten hele dagen hvor baby er våken. Det er jeg virkelig ikke klar for. Fikk aldri til ammingen, så har ikke krav på to deilige timer ammefri heller (jobber offentlig). 

Vurderer å bli gravid asap igjen for å slippe å være så lenge i jobb før ny permisjon, men det er galskap. Ikke er det en god grunn for å bli gravid, og ikke tåler kropp og psyke to så tette. Kanskje jeg skal studere noe lett istedenfor? Med masse egenstudier og bare møte på skolen for eksamen. Da får jeg jo faktisk ett stipend som holder greit for ett semester eller to. 

Baby skal være med far, og de kommer til å kose seg masse. Jeg unner dem tid sammen bare de to, men fyfaen så jeg gruer meg til å være vekke fra ungen min. 

 

Takk for at du leste, ha en fin kveld videre 😅

Anonymkode: 4af7e...3e1

[AnonymBruker]

Det kan være litt tøft å gå tilbake på jobb etter perm ja ❤️ 

Anonymkode: 3caa4...bb2

[AnonymBruker]

Jeg hadde det akkurat på samme måte da min permisjon gikk mot slutten 😅 Det var  nesten som om jeg gikk gjennom en form for sorgprosess.

Når det gjelder ammefri så har du rett på det uansett. Det er jo ingen som sjekker om du ammer. Det handler vel like mye om å ha en litt mykere overgang til arbeidslivet. Tross alt er barnet fortsatt lite og sover kanskje ikke natten gjennom. 
 

Masse lykke til ❤️

Anonymkode: 41637...b83

[Million]

Du er i godt selskap. Mange nybakte mammaer, særlig kanskje med første barnet, føler det likedan.

Husker jeg brøt sammen i tårer ved et tilfelle første uka tilbake på jobb, fordi jeg kom til å tenke på at babyen min gråt når jeg gikk fra han i barnehagen den morgenen... Uff, så vondt det gjør i hjertet å gå fra de små.

Men det går over. Barnet slutter å gråte ved atskillelse og de fleste koser seg og leker masse hele dagen i barnehagen, og man blir som mor også mer "herdet" og vant til å være borte fra barnet under arbeidsdagene. Det går seg til. 

[AnonymBruker]

Jeg gruet meg altså så fælt til permisjonen var ferdig. Føltes som at jeg ufrivillig skulle rives vekk fra barnet mitt i timesvis hver dag.

Alle sa det kom til å gå fint. Jeg ble så provosert. De kunne ikke forstå hvor mye jeg faktisk gruet meg. Fantaserte om uføretrygd og jeg vet ikke hva.

Så kom dagen. Og vettu hva? Alle andre hadde rett. Det gikk jo så fint! Det var faktisk litt ålreit å komme litt «tilbake til meg selv». Spise lunsj i fred og ro med kolleger og snakke voksensnakk.

Det var overraskende greit!

80% en periode er ingen dum ide, føles litt bedre når dagene ikke er så lange  

Anonymkode: a586b...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde det akkurat på samme måte da min permisjon gikk mot slutten 😅 Det var  nesten som om jeg gikk gjennom en form for sorgprosess.

Når det gjelder ammefri så har du rett på det uansett. Det er jo ingen som sjekker om du ammer. Det handler vel like mye om å ha en litt mykere overgang til arbeidslivet. Tross alt er barnet fortsatt lite og sover kanskje ikke natten gjennom. 
 

Masse lykke til ❤️

Anonymkode: 41637...b83

Sorry, men nei. Man har ikke krav på ammefri dersom man ikke ammer, det handler ikke om å ha en mykere overgang til arbeidslivet. Leder kanfaktisk be om dokumentasjon fra lege/helsesykepleier på at barnet ammes. 

Anonymkode: ae11d...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde det akkurat på samme måte da min permisjon gikk mot slutten 😅 Det var  nesten som om jeg gikk gjennom en form for sorgprosess.

Når det gjelder ammefri så har du rett på det uansett. Det er jo ingen som sjekker om du ammer. Det handler vel like mye om å ha en litt mykere overgang til arbeidslivet. Tross alt er barnet fortsatt lite og sover kanskje ikke natten gjennom. 
 

Masse lykke til ❤️

Anonymkode: 41637...b83

Herregud, nei det gjør det da ikke! 

Anonymkode: ee3e9...1e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde det akkurat på samme måte da min permisjon gikk mot slutten 😅 Det var  nesten som om jeg gikk gjennom en form for sorgprosess.

Når det gjelder ammefri så har du rett på det uansett. Det er jo ingen som sjekker om du ammer. Det handler vel like mye om å ha en litt mykere overgang til arbeidslivet. Tross alt er barnet fortsatt lite og sover kanskje ikke natten gjennom. 
 

Masse lykke til ❤️

Anonymkode: 41637...b83

Det er absolutt forståelig å ønske en myk overgang etter permisjonen, men ammefri er selvfølgelig for de som ammer. Å oppfordre til å benytte seg av goder man ikke har rett på er ikke greit. Mange arbeidsgivere krever også dokumentasjon fra feks helsespl at man ammer. 

Anonymkode: 32cee...e48

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Jeg hadde nok gjort det jeg kunne for å være mest mulig med baby om jeg var deg. Stol på mammahjertet. Du kommer ikke til å få tiden tilbake og jeg tviler på at du vil angre. Var selv hjemme med barnet mitt til han fylte 2 år. Og da var han klar for barnehage. Jeg følte veldig sterkt at barnet burde være med meg frem til da,og er glad for at jeg fulgte det instinktet. 

Anonymkode: 84826...22a

[AnonymBruker]

Høres tøft ut å måtte tidlig tilbake i jobb ja men, jeg må jo spørre - hvis du ikke har råd til litt mer ulønnet permisjon nå, så hadde du vel heller ikke hatt råd til å ta 80 % permisjon? For du får mindre utbetalt totalt med 80% permisjon, enn om du tar like lang ulønnet permisjon etter 100 % utbetaling. Men det krever såklart at man sparer opp underveis da.

Anonymkode: 0d081...7bf

[AnonymBruker]

Jeg kommer ikke til å late som jeg ammer for å få ammefri, vi må ikke misbruke godene vi får. Da mister vi dem, så jeg kanskje ikke får ammefri til neste barn. Men hadde vært fint om alle fikk like mye fri til å følge opp barnet, det trenger jo tross alt mat uansett. 

 

Anonymkode: 4af7e...3e1

[AnonymBruker]

Vi er i samme båt, men dette var mitt tredje og siste barn, man gråter første dag på vei til jobb, tenker hele dagen på baby, skynder seg hjem/barnehagen og man ser baby blir glad, og at hun koser seg, og så gruer man seg litt mindre neste dag, og så elsker du ettermiddagen og leggetider, lese nattabok, helger❤️ elsker barna, er glad jeg ikke jobber 100% pga studie på si

Anonymkode: 7f858...2ef

[AnonymBruker]

Jeg gruet meg. Skikkelig; og når dagen kom så var det så ufattelig deilig å sette seg ned med en kopp - varm - kaffe og være i eget selskap med voksne  at jeg skjønte ikke helt hva jeg hadde gruet meg til. Det var bare sånn ekstra stas å komme hjem igjen. Det er lov å føle det slik, det er også lov å føle på at man gleder seg. Begge er like normalt!

Anonymkode: 43814...05f

[AnonymBruker]

Gruet meg selv og lengtet bare etter gutten min. Så ble savnet mindre, men der eneste jeg ville var å ha ny perm. Så nå er jeg gravid igjen og får ca 2 år mellom  mine. Gleder meg såååå til fri fra jobb 🤣👍🏻 Håper og tror at motivasjonen for jobb er mer tilbake etter det andre og siste barnet.

Anonymkode: fb050...5ad

[Mellion]

Det er vanskelig og sårt å skulle gå tilbake til jobb, savnet blir stort og tankene går ofte mot babyen. Det tar litt tid å vende seg til. Og du kan føle på dårlig samvittighet lenge men det hjelper å vite at baby å far har det fint de 2 hjemme. Og gleden av å se baby etter jobb er så fin. Det er deilig også deilig å få mer voksenkontakt igjen. Og føles seg som noe mer en mamma.. det tar litt tid å koble seg på jobben igjen.. jeg tror nok hvis alle mødre hadde hatt valget om å gå lenger hjemme med babyen sin så ville de nok valgt det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men har virkelig ikke lyst! Velkommen til ett sutre innlegg uten så mye mål og mening. 

Ja, jeg vet at vi i Norge er superheldige som får lang permisjon for å ivareta baby. Jeg angrer på at jeg ikke tok 80% istedenfor 100%, så jeg kunne vært hjemme lenger. Elsker baby og denne tiden har vært både travel og fantastisk. Har aldri hatt så lang sammenhengende "fri" fra alle andre forpliktelser som skole, jobb, militæret eller lignende. 

Kan ikke ta ulønnet fordi pengene ikke strekker så langt i disse dyre tider. Men skal spørre om jeg kan jobbe 80% med kortere dager. Ellers er jeg vekke nesten hele dagen hvor baby er våken. Det er jeg virkelig ikke klar for. Fikk aldri til ammingen, så har ikke krav på to deilige timer ammefri heller (jobber offentlig). 

Vurderer å bli gravid asap igjen for å slippe å være så lenge i jobb før ny permisjon, men det er galskap. Ikke er det en god grunn for å bli gravid, og ikke tåler kropp og psyke to så tette. Kanskje jeg skal studere noe lett istedenfor? Med masse egenstudier og bare møte på skolen for eksamen. Da får jeg jo faktisk ett stipend som holder greit for ett semester eller to. 

Baby skal være med far, og de kommer til å kose seg masse. Jeg unner dem tid sammen bare de to, men fyfaen så jeg gruer meg til å være vekke fra ungen min. 

 

Takk for at du leste, ha en fin kveld videre 😅

Anonymkode: 4af7e...3e1

Du har lov å ha 1-2år ulønnet permisjon uten å miste jobben dersom dere har råd å avse pengene.

Anonymkode: 9c904...066

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men har virkelig ikke lyst! Velkommen til ett sutre innlegg uten så mye mål og mening. 

Ja, jeg vet at vi i Norge er superheldige som får lang permisjon for å ivareta baby. Jeg angrer på at jeg ikke tok 80% istedenfor 100%, så jeg kunne vært hjemme lenger. Elsker baby og denne tiden har vært både travel og fantastisk. Har aldri hatt så lang sammenhengende "fri" fra alle andre forpliktelser som skole, jobb, militæret eller lignende. 

Kan ikke ta ulønnet fordi pengene ikke strekker så langt i disse dyre tider. Men skal spørre om jeg kan jobbe 80% med kortere dager. Ellers er jeg vekke nesten hele dagen hvor baby er våken. Det er jeg virkelig ikke klar for. Fikk aldri til ammingen, så har ikke krav på to deilige timer ammefri heller (jobber offentlig). 

Vurderer å bli gravid asap igjen for å slippe å være så lenge i jobb før ny permisjon, men det er galskap. Ikke er det en god grunn for å bli gravid, og ikke tåler kropp og psyke to så tette. Kanskje jeg skal studere noe lett istedenfor? Med masse egenstudier og bare møte på skolen for eksamen. Da får jeg jo faktisk ett stipend som holder greit for ett semester eller to. 

Baby skal være med far, og de kommer til å kose seg masse. Jeg unner dem tid sammen bare de to, men fyfaen så jeg gruer meg til å være vekke fra ungen min. 

 

Takk for at du leste, ha en fin kveld videre 😅

Anonymkode: 4af7e...3e1

Kan trøste deg med at ammefri er mest arbeid. Blir jo å pumpe siden man kan ikke bruke så mye bensin og bompenger på å amme babyen to ganger i løpet av vakten det er ikke mulig rett og slett så da var det pumpe pumpe pumpe. Slitsomt men verdt slitet. 

Har du melk i brystene har du fått til å pumpe?

Anonymkode: 9c904...066

[AnonymBruker]

Beklager på forhånd at jeg er litt negativ 😅 Men det er faktisk en ganske drastisk redusering i inntekt å gå ned til 80% stilling. Og ved studier får man ikke bare stipend, men også gjerne lån - som da skal betales tilbake. Var jeg deg ville jeg regna litt på de forskjellige alternativene, kanskje litt ulønna permisjon faktisk ikke er så ulønnsomt allikevel 👍🏼

Anonymkode: 96df8...75d

[AnonymBruker]

Veldig gjenkjennelig. Synes fortsatt det er helt grusomt at ettåringer må tilbringe støeste del av dagen med andre enn mor og far  Men det er jo sånn arbeidslivet er lagt opp. Dessverre. Har ikke råd til ulønnet perm vi heller.

Anonymkode: b84d0...a36

[AnonymBruker]

Eg gråt kvar dag i ei veka før eg måtte tilbake. Når eg begynte igjen på jobb var det heilt greitt. Det gjekk heilt supert. 

 

Anonymkode: 90980...391