Dement far, ingenting jeg gjør er bra nok for han

[AnonymBruker]

Min far ble dement for et par år siden. Vi har alltid hatt et godt forhold, jeg har en søster, vi har vært nære alle sammen egentlig. 

Men etter han ble syk er det bare søsteren min som betyr noe. Hun nor langt unna, så er ikke jod han så ofte. Jeg bor nærmere, og ordner mye for han, og følger han til alle legetime, alt han skal. Gjør alt jeg kan for at han skal være fornøyd, men ingenting jeg gjør er bra nok. Han bare lurer på når hun ringer, er kjempe irritert/ spydig mot meg HELE tiden. Hver gang vi er sammen. 

Jeg er så utslitt av det her. Vil bare hjelpe han, men ingenting er bra. Han er bare misfornøyd når vi er sammen. 

Andre som har vært i samme situasjon? Jeg skjønner det er sykdommen som gjør det, men det er veldig sårt likevel.

Anonymkode: c8071...ddf

[Maskinfører]

Det høres ut som sykdommen som snakker han er ikke helt til stede virker det ut som ❤️ 

[AnonymBruker]

Det der er sykdommen. Han er garantert frustrert over situasjonen og så kommer det ut i form av misnøye over deg.

Kan du ta en liten pause fra faren din?

Anonymkode: 0a70a...aae

[AnonymBruker]

Pause!!

Anonymkode: 5a5c9...c08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det der er sykdommen. Han er garantert frustrert over situasjonen og så kommer det ut i form av misnøye over deg.

Kan du ta en liten pause fra faren din?

Anonymkode: 0a70a...aae

Det er litt vanskelig å ta en pause.. han må jo ha følge til legetime, er ingen andre som kan det. Og ellers liksom.. 

Anonymkode: c8071...ddf

[AnonymBruker]

Du må bare si til deg selv at det er sykdommen og ikke han som snakker. Om det blir ille så tar du en prat med fastlege eller en psykiatrisk sykepleier eller noe for å få hjelp til å tenke " riktig" og greie å stenge ut og ikke la de vonde ordene få " ta deg " og bryte deg ned. Som pårørende må man bare stå i det, går ikke an å pause slik. 

Anonymkode: 0ee8f...a5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du må bare si til deg selv at det er sykdommen og ikke han som snakker. Om det blir ille så tar du en prat med fastlege eller en psykiatrisk sykepleier eller noe for å få hjelp til å tenke " riktig" og greie å stenge ut og ikke la de vonde ordene få " ta deg " og bryte deg ned. Som pårørende må man bare stå i det, går ikke an å pause slik. 

Anonymkode: 0ee8f...a5b

Prøver gjøre det. Men er ikke så lett å ikke reagere 🙈 nei, man kan jo ikke pause. Jeg vil jo ikke det heller, ønsker jo å hjelpe han så klart, at han skal ha det fra. Er bare en frustrerende situasjon når han aldri er fornøyd. Men det er vanskelig for han, jeg skjønner det.. 

Har snakket med psykiatrisk sykepleier, går også til psykolog. Jeg prøver meg frem meg tips de lærer meg, men han han er desverre blitt veldig ufin hvis han ikke får svar eller svar det på han vil. 

Anonymkode: c8071...ddf

[AnonymBruker]

det tyngste med å være pårørende i denne settingen er å skille faren din sin oppførsel fra sykdommen, det er tungt å stå i ❤️ 

Anonymkode: 5f4bb...ef0

[AnonymBruker]

Bor han ikke på sykehjem? 

Da er det kanskje på tide? Du skal ikke trenge å følge han til alle legetime osv. 

Hva om det skjer noe så du ikke kan hjelpe? Kommunen har et ansvar. 

Anonymkode: 5a176...244

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er litt vanskelig å ta en pause.. han må jo ha følge til legetime, er ingen andre som kan det. Og ellers liksom.. 

Anonymkode: c8071...ddf

Men bor han hjemme da? Kanskje på tide med sykehjemsplass eller omsorgsbolig hvor det er bemanning? Kommunen bør stille opp mer slik at du kan avlastes! 

Anonymkode: 0a70a...aae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Prøver gjøre det. Men er ikke så lett å ikke reagere 🙈 nei, man kan jo ikke pause. Jeg vil jo ikke det heller, ønsker jo å hjelpe han så klart, at han skal ha det fra. Er bare en frustrerende situasjon når han aldri er fornøyd. Men det er vanskelig for han, jeg skjønner det.. 

Har snakket med psykiatrisk sykepleier, går også til psykolog. Jeg prøver meg frem meg tips de lærer meg, men han han er desverre blitt veldig ufin hvis han ikke får svar eller svar det på han vil. 

Anonymkode: c8071...ddf

Selv om det høres brutalt ut så får du prøve å si til deg selv at dette er bare en liten del av ditt liv. At om du holder ut og tåler nå så lever du med god samvittighet for at du gjorde ditt beste. Når han er borte. 

Det er ikke enkelt, jeg har vært i lignende situasjon selv. Men livet har sine tøffe perioder, for de fleste . Slike perioder gjør deg sterk og voksen, du kommer til å merke det senere i livet. Motgang gjør sterk. 

Anonymkode: 0ee8f...a5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Bor han ikke på sykehjem? 

Da er det kanskje på tide? Du skal ikke trenge å følge han til alle legetime osv. 

Hva om det skjer noe så du ikke kan hjelpe? Kommunen har et ansvar. 

Anonymkode: 5a176...244

Han bor hjemme. Er ingen fare enda, han har hj spl flere ganger om dagen. Vet andre kan følge han, men han er veldig utrygg, og får ikke med seg det legen sier. Han hadde blitt veldig urolig og stresset hvis ingen kjente hadde blitt med meg. 

Anonymkode: c8071...ddf