Føler skyldfølelse han har aldri prøvd seg på noen etter meg

[AnonymBruker]

Begynte første å skrive, så ble jeg usikker på hvor mange detaljer jeg burde ha med fra fortiden, føler jeg har ødelagt livet hans en gang vil ikke potensielt skade det mer. Tenkte jeg kan eventuelt fortelle den fulle historien om folk mener det ikke er nok informasjon å gå på.

For 8 år siden fikk jeg en fantastisk flott mannlig venn de siste 2 årene av videregående. I mai før vi var ferdig med skolen startet han først med å si at han ikke forventet noe, det var ikke ment som noe press og han ville fortsatt være venner selv om jeg ikke følte det same. Han beklagde å putte en slik bombe, han hadde holdt det inne så lenge og trengte å fortelle at han elsket meg. Sa jeg følte dessverre ikke det samme mens jeg var i sjokk. Etter sjokket gikk det en stund hvor han sendte meg panikk melding. Beklagde seg på nytt, at han mente det han sa, vennskapet vårt var utrolig viktig for han, og håpet vi bare kunne late som at det aldri skjedde og gå tilbake.

Jeg overreagerte, han fortjente ikke å bli anklaget for at jeg ikke kunne vite hvor mye av det han har sagt og gjort uansett hvor stort. Var bare i håp fordi han håpet jeg en dag kom til å velge han. Jeg har ingenting i mitt forsvar, jeg ble sint, var frustrert og flau over andre ting og dette ble utløpet mitt noe jeg angrer veldig på. Men noe jeg dessverre ikke innså før senere i livet, og rettet ikke opp i det før nå.

Vi klarte å fikse vennskapet vårt til en vis grad, han lovet meg han kom aldri til å gjøre det han gjorde ikke bare mot meg, men noen kvinne resten av livet sitt. Idiot som jeg var tok jeg det, isteden for å tenke meg om å si at det var ikke som at han ble forelsket i meg med vilje. Og at han aldri prøvde å unytte meg eller sabotere forhold. Vi gikk fra å ha mest kontakt via tekst etter han ble med famillien på ferie den sommeren. Møtes et par ganger når han kom hjem men livene våre dro oss i ulike retninger og lite til ingen kontakt før nå. 

Så traff vi hverandre helt tilfeldig i helgen og endte opp med å sitte å snakke noen timer. Jeg begynte å ta det opp og sa jeg ville beklage at jeg overreagerte, han ble forvirret og sa det var hans feil å putte en slik bombe på en komplisert tid i livet mitt. Bare fordi han hadde følelser skulle det ikke være mitt ansvar å måtte takle dem. Men han har holdt løfte sitt, og aldri sagt at han har slike følelser for noen andre siden. Jeg innså at han har tatt det til hjerte til det ekstreme og jeg ble helt fortvilet. Han utleverte seg ikke som om han hadde ventet på å skulle kunne fortelle. Jeg måtte grave det ut av han, jeg trengte å vite hvor dypt dette hadde gått. Viste seg han endte opp i en lignende situasjon som med meg noen år senere, men denne gangen falt han ikke for henne over tid han likte henne med en gang. Men han holdt det inne og senere fant ut at hun faktisk var interessert i han, antok han ikke følte det samme siden han ikke prøvde seg på henne. Uansett var det for det beste mente han siden de idag er gift og har to barn sammen. 

Han mente helt legitimt at han må både komme seg til et sted hvor han er verdig, og for å ikke gjøre samme feil som med meg er han okej med å være singel tils han finner en kvinne som går etter og gir han helt klar signal på at det er okej å fortelle han er interessert. Jeg beklagde til han at det som skjedde påvirket han så mye, men at det var viktig at han skjønte at han gjorde ikke noe feil. Jeg ba han om å prøve å putte seg selv ut der, hvis han noen gang trengte råd hvis han følte han fikk blanede signaler til noe så melde meg. Han virket å være i like mye sjokk som jeg var den gangen. Jeg går med en stein i magen jeg ikke blir kvitt, han er en utrolig flott fyr, ja han hadde en fortid som gjorde at han var sjenert og ikke verdens flinkeste når det kom til damer og flørting. Å være venn er mye enklere for han, jeg får vondt inni meg at ingen kvinne har følt tilbake og gått direkte etter han. Jeg vet han ville gitt et forhold så mye for den som ville hatt slike følelser for han fordi jeg vet hvor langt han går for vennene sine. Føler det er noe mer jeg må gjøre jeg kan ikke gå med slik skyldfølelse som jeg går med nå. Men jeg trenger hjelp for å finne ut hva det er jeg kan gjøre, hvis han går alene hele livet kommer jeg aldri til å tilgi meg selv. 

Anonymkode: 14352...5cf

[AnonymBruker]

Han er typen alle kvinner sier er den perfekte kjæresten, men det passer bare ikke for akkurat henne. Ingen kvinne kommer til å gå for ham.

"okey å fortelle han er interessert" - Trist lesing. Denne fyren er helt ødelagt av feminisme og damer som reagerer negativt på ham siden han ikke er kjekk. Sånne menn får ikke damer. Tviler på at du har klart å ødelegge ham alene.

Anonymkode: 550c8...12a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han er typen alle kvinner sier er den perfekte kjæresten, men det passer bare ikke for akkurat henne. Ingen kvinne kommer til å gå for ham.

"okey å fortelle han er interessert" - Trist lesing. Denne fyren er helt ødelagt av feminisme og damer som reagerer negativt på ham siden han ikke er kjekk. Sånne menn får ikke damer. Tviler på at du har klart å ødelegge ham alene.

Anonymkode: 550c8...12a

Har han six pack? Nei men jeg synes faktisk han er kjekk og nei jeg sier ikke det på en "fordi han er en fin fyr" men han virker ikke som at han kom seg ut av den mentale biten folk som går igjennom ugly duckling fasen av livet deres. Ikke at jeg er en super model på noe hvis men jeg gikk fra å se ganske nerdete ut og generelt sett hatet hvordan jeg så ut. Tils jeg fylte 16 og puppene mine endelig kom og vokste enormt mens ansikte mitt endret seg ganske mye. Viste seg at jeg hadde litt hormon ubalanse så etter oppretting fikk jeg alt på en smell. Det gjorde at jeg fikk mye oppmerksomhet fra gutter så det hjalp. Han opplevde desverre ikke det samme når utseende hans endret når det kom til oppmerksomhet fra jenter. De som kjente han før holdt det mot han så når vi ble kjent var vi første ordentlige vennegjengen hans. 

Anonymkode: 14352...5cf

[AnonymBruker]

Du avviste bare en fyr, han står til ansvar å finne ut av jenter.

Stakkars fyr, men kun han som kan endre seg og finne en jente

Anonymkode: 6bb06...ffe

[AnonymBruker]

Det er ikke din feil at han er veldig usikker. Det har gått flere år hvor han kunne ha vokst mentalt, med å bli eldre og både se andres erfaringer og gå gjennom sine egne. Du var også ung, hvorfor skal din oppførsel og reaksjon være en som burde vært bedre, men ikke hans? Han er den som skal leve sitt liv og har ansvaret med å komme seg videre når det kommer til kjærlighet, som vi alle gjør. Du bar ikke stor utro hvor du knuste hjertet hans på julaften med å si at du har hatt en affære med hans bror i 5 år, du avviste han da du ikke følte det samme, noe som var det rette å gjøre. 

Om han går alene i livet er det på egen vilje, vet det er hardt men det er sannt. Han kan jobbe seg gjennom dette, og kjenner han på lengsel etter forhold vil han også gjøre akkurat det. Noen trenger mer tid, men det blir vel. 

Anonymkode: c8393...b9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har han six pack? Nei men jeg synes faktisk han er kjekk og nei jeg sier ikke det på en "fordi han er en fin fyr" men han virker ikke som at han kom seg ut av den mentale biten folk som går igjennom ugly duckling fasen av livet deres. Ikke at jeg er en super model på noe hvis men jeg gikk fra å se ganske nerdete ut og generelt sett hatet hvordan jeg så ut. Tils jeg fylte 16 og puppene mine endelig kom og vokste enormt mens ansikte mitt endret seg ganske mye. Viste seg at jeg hadde litt hormon ubalanse så etter oppretting fikk jeg alt på en smell. Det gjorde at jeg fikk mye oppmerksomhet fra gutter så det hjalp. Han opplevde desverre ikke det samme når utseende hans endret når det kom til oppmerksomhet fra jenter. De som kjente han før holdt det mot han så når vi ble kjent var vi første ordentlige vennegjengen hans. 

Anonymkode: 14352...5cf

Det er ikke six pack som drar damer. Det er ansikt og høyde.

Anonymkode: 550c8...12a

[AnonymBruker]

Det er mange damer som blir sinte om en mann er interessert i dem, så sånn sett er det ganske tricky. På Tinder slipper man jo denne problemstillingen, men det forder jo at han har et veldig bra utseende.

Kanskje vil noen prøve seg på han en vakker dag? Frem til da vil det ikke skje noe.

Anonymkode: ab88a...17e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er mange damer som blir sinte om en mann er interessert i dem, så sånn sett er det ganske tricky. På Tinder slipper man jo denne problemstillingen, men det forder jo at han har et veldig bra utseende.

Kanskje vil noen prøve seg på han en vakker dag? Frem til da vil det ikke skje noe.

Anonymkode: ab88a...17e

Han kan ikke leve livet sitt i skjul fordi noen kanskje blir sinnte. Mange vil ikke bli sinnte. Han må bli voksen emosjonellt og få en større distanse til avslag ved hjelp av forståelse for hvordan verden generelt fungerer og at det er så mye som spiller inn, det er sjeldent personlig ment. 

For mange kan det være en turn off i segselv å være så usikker, noe som er synd. Det trengs en jobb med innstillingen her. 

Anonymkode: c8393...b9e

[AnonymBruker]

Deg igjen 😂 Hvis noen vinner KG, så blir det du! 

Anonymkode: e735a...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er ikke din feil at han er veldig usikker. Det har gått flere år hvor han kunne ha vokst mentalt, med å bli eldre og både se andres erfaringer og gå gjennom sine egne. Du var også ung, hvorfor skal din oppførsel og reaksjon være en som burde vært bedre, men ikke hans? Han er den som skal leve sitt liv og har ansvaret med å komme seg videre når det kommer til kjærlighet, som vi alle gjør. Du bar ikke stor utro hvor du knuste hjertet hans på julaften med å si at du har hatt en affære med hans bror i 5 år, du avviste han da du ikke følte det samme, noe som var det rette å gjøre. 

Om han går alene i livet er det på egen vilje, vet det er hardt men det er sannt. Han kan jobbe seg gjennom dette, og kjenner han på lengsel etter forhold vil han også gjøre akkurat det. Noen trenger mer tid, men det blir vel. 

Anonymkode: c8393...b9e

Ja det var den rette tinge å gjør fordi jeg følte ikke noe for han, men måten jeg reagerte på og direkte kjeftet han opp var uakseptabelt. Har smått tenkt tilbake og skammet meg, følt jeg burde tatt kontakt og beklage at jeg kastet dritt i ansikte hans bare fordi jeg hadde gjort noe jeg var veldig flau av. Så når han innrømte hva han følte tok jeg det alt for personlig og brukte han som en verbal punching bag, og det er ikke ok, spesielt etter hvordan han hadde stilt opp for meg, og ønsket å fortsatt gjøre det. Men jeg dro meg mer og mer unna tils det ble naturlig at vi ikke hadde den kontakten. Jeg håpet virkelig når jeg traff han at han kom til å fortelle at han hadde møtt noen. Når jeg fikk vite det totale motsatte, og skjønte at den opplevelsen satt et så stort spor i han. Klarer jeg ikke å la være å føle meg ansvarlig, kan ikke ta på meg 100% av ansvaret selvfølgelig.

Men jeg vet nøyaktig hva han har vært igjennom, jeg vet hvor mye tiden ikke bare med meg men den sirkelen av venner betydde for han. At han er typen som når han først sier at han skal gjøre noe så kan du stole på at det blir gjort og går alltid det lille ekstra steget hvis han ser at det er noe han kan gjøre. Å vite at etter det som skjedde har han tenkt at han var en dårlig person, og ville vært en dårligere person på nytt hvis han ikke venter på at kvinnen skal ta det første steget, så dermed behandler han dem han er interessert i på lik linje som han gjør venner. 

Skulle ønske jeg hadde noen single venniner jeg kunne prøvd å matche han med, så hvis de endte opp med å like han kunne jeg coachet dem og sagt de må være litt mer aktiv å vise interesse. Et eller annet for å gjøre opp for den tapte tiden. Det finnes "nice guys" som bare putter på det fordi de ikke har selvtilitt til noe annet men som snur hvordan de oppfører seg så fort de innser at de ikke vil bli noe, eller de finner ut at man har vært ute med noen andre. 

Han tilhører kateogrien av ordentlig nice guy, og til de som kommenterte om utseende hans eller høyden. Det er ikke noe feil på han der heller. Hvis jeg skal kategorisere problemet hans er at han nok setter kvinner på en litt for høy pedestal ved å underkutter seg selv og sin verdi. 

Kan garantere den kvinnen som ikke bare ser det jeg og venninene i gjengen vår har sett. Men også får følelser for han, kommer aldri til å ha blitt behandlet så bra. Snakket med et par av dem som har hatt mer kontakt med han enn jeg, han har ikke endret seg stiller fortsatt opp, deltar i veldedigheter og generelt sett er veldig sosialt aktiv. De mistenker at det er måten hans å ikke være alene på.

Hadde jeg hatt mer følelser for han skulle jeg gjerne gått ut med han selv, eller om jeg kunne kontrollert følelsene, gått ut med han lenge nok til at han får litt erfaring som han kunne tatt med seg videre.

Anonymkode: 14352...5cf

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å forstå hva du vil frem til. Spør du om noe?

Du skriver dårlig og halvveis engelsk. 

Anonymkode: 93e3d...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er veldig vanskelig å forstå hva du vil frem til. Spør du om noe?

Du skriver dårlig og halvveis engelsk. 

Anonymkode: 93e3d...88f

Det slutter å være morsomt den dagen han skriver forståelig. 

Anonymkode: e735a...f68