Min nye kjæreste avviste meg helt

[AnonymBruker]

Har kun vært sammen med kjæresten min noen måneder. Vi møtes hver kveld og snakker masse sammen. Det er en av de tingene jeg liker best ved han, at han er god til å kommunisere. 

Jeg har opplevd en voldtekt tidligere og hadde bestemt meg for å fortelle han om det. Mest som en forklaring, fordi han har kommentert at jeg er veldig skvetten, og noen andre ting ved mitt reaksjonsmønster.

Men så kommer sjokket. Jeg åpnet med å si at jeg hadde blitt utsatt for en voldtekt. Han svarte da med å fortelle en lang historie om en på jobben, som hadde blitt utsatt for et ran hjemme. Ble helt satt ut og klarte ikke å reagere, men gråt da han dro. Ble så satt ut og skuffet.

Hva tenker dere om dette? 

Anonymkode: ef45b...13f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han sikkert ble litt satt ut og ikke visste hvordan han skulle reagere. For en som ikke har opplevd voldtekt selv så er det kanskje ikke like lett å forstå hvor «big deal» det er og hvor mye man blir påvirket av det i ettertid heller.

Tror ikke du skal ta det som en avvisning. Og iallfall ikke forvent at han skal skjønne at du er skuffet uten at du sier det.

Anonymkode: 2f32e...170

[AnonymBruker]

Er vanskelig for ham å takle, derfor reagerte han som han gjorde. Noen vet rett og slett ikke hva de skal si eller gjøre. 

La han tygge på dette og snakk en gang til med ham.

 

Anonymkode: b6da1...0cb

[AnonymBruker]

Du blir nesten nødt til å snakke med han om hva du synes om reaksjonen hans, ellers vil det bli liggende der som grums i bunnen av forholdet deres til evig tid. Det blir ikke bra...

Anonymkode: 554a5...50f

[anon01]

Vil ikke si at det er en avvisning fra kjæresten din.

Men det å høre at en nær har opplevd voldtekt (tross at dette dessverre er ganske normalt i denne verden) er tungt for mange. Så her må du nesten la han få lov til å fordøye og reagere slik. Om du forventer noe annet, så synes jeg du setter høye forventninger til noen som hører noe vondt og jævlig om noen de er veldig glad i.

Også må dere fortsette å snakke.

[Virrevirrevapp]

Han visste ikke hva han skulle si.

Fortell ham hva du trenger.

Snakk mer.

[icemoon]

Overhode ikke en avvisning. Skjønner at dette ikke var dette du trengte, men dette var det han hadde å komme med. Han prøvde å relatere til det du sa til han. Og fortelle noe han visste noen andre hadde opplevd. 

Du må snakke mer med han. Du må fortelle hva du trenger. Han er ikke tankeleser. Og du skal være glad han ga uttrykk for at han ikke trodde på deg feks.

 

Endret 19. oktober 2023 av icemoon

[AnonymBruker]

TS viste kjæresten tillit, ved å fortelle om noe som er vondt og vanskelig å ha opplevd, og sårbart å snakke om. Og han reagerte med å skifte tema og snakke om en helt annen person.

Det er jo en form for avvisning når en person ikke kan forholde seg til andres sårbarhet, men heller velge å beskytte seg selv og sin eventuelle usikkerhet med å f.eks. snakke om noe annet.

Folk må skjønne hvor vanskelig det kan være for TS og andre i tilsvarende situasjon: å mobilisere mot til å ta opp et vondt tema - uten å bli møtt av den andre.

Hvis man allerede kanskje strever med tillit pga. å ha opplevd overgrep, men likevel våger å vise tillit til et kjært menneske, så hjelper det virkelig ikke å bli avspist med lange utlegninger om irrelevante folk. Det ødelegger dessverre veldig for den tilliten man ønsker og trenger å ha i et intimt forhold.

Tillit i forhold er så veldig viktig for alle! Og ekstra viktig for de som opplevd å få sin tillit til mennesker skadet av andre.

Jeg skjønner godt du ble sjokkert og lei deg, TS. Hadde jeg vært i ditt sted, hadde jeg kanskje ventet litt for å se om han tok dette opp selv - jo snarere, jo bedre - og helst beklagde sin reaksjon, men var villig til å komme meg i møte og lytte. Men hvis han hadde fortsatt med å ikke ville forholde seg til det jeg fortalte, så hadde jeg nok strevd i det forholdet.

Du har min medfølelse ønsker deg alt godt!

Anonymkode: 8af00...3ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

TS viste kjæresten tillit, ved å fortelle om noe som er vondt og vanskelig å ha opplevd, og sårbart å snakke om. Og han reagerte med å skifte tema og snakke om en helt annen person.

Det er jo en form for avvisning når en person ikke kan forholde seg til andres sårbarhet, men heller velge å beskytte seg selv og sin eventuelle usikkerhet med å f.eks. snakke om noe annet.

Folk må skjønne hvor vanskelig det kan være for TS og andre i tilsvarende situasjon: å mobilisere mot til å ta opp et vondt tema - uten å bli møtt av den andre.

Hvis man allerede kanskje strever med tillit pga. å ha opplevd overgrep, men likevel våger å vise tillit til et kjært menneske, så hjelper det virkelig ikke å bli avspist med lange utlegninger om irrelevante folk. Det ødelegger dessverre veldig for den tilliten man ønsker og trenger å ha i et intimt forhold.

Tillit i forhold er så veldig viktig for alle! Og ekstra viktig for de som opplevd å få sin tillit til mennesker skadet av andre...

Anonymkode: 8af00...3ae

Det var ikke et temaskifte men et klossete forsøk på å si: "jeg har ikke særlig erfaring med å snakke om dette eller en gang noe som ligner, min nærmeste erfaring er dette som skjedde med x jeg kjenner...". 

Første gangen noen betrodde meg om en voldtekt, visste jeg heller ikke hva jeg skulle si. Ikke fordi jeg ikke hadde opplevd vonde ting selv, men fordi jeg bare hadde børstet dem av meg. Det var nytt for meg at man kunne fortelle om det til andre bare sånn. Min måte å takle mine traumer på, var nettopp å ikke gjøre meg for sårbar. En av mine erfaringer var nettopp et overgrep. 

Ikke fall i den fella at du tror bare den som forteller om noe, er sårbar. 

Anonymkode: 75b60...a23

[PurpleHippie]

Som personen over her så tenker jeg også at han fant ikke noe annet å relatere til. 
Snakk med han om hva du trenger av han. 

[AnonymBruker]

Så kjekt det må være å ha en kjæreste man kan møte hver kveld. 

Anonymkode: 9a3d4...581

[AnonymBruker]

Tror ikke det var ment som avvisning, men at han ikke visste hva han skulle si i situasjonen. Er dere unge?

Anonymkode: bf46a...d19

[Nymerïa]

Hvor gamle er dere, TS? Jeg vil si det er litt forskjell på om en 20-åring ikke klarer å uttrykke noe empati og at en 50-åring gjør det.

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (2 minutter siden):

Hvor gamle er dere, TS? Jeg vil si det er litt forskjell på om en 20-åring ikke klarer å uttrykke noe empati og at en 50-åring gjør det.

Vi er i begynnelsen av førtiårene. TS 

Anonymkode: ef45b...13f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det var ikke et temaskifte men et klossete forsøk på å si: "jeg har ikke særlig erfaring med å snakke om dette eller en gang noe som ligner, min nærmeste erfaring er dette som skjedde med x jeg kjenner...". 

Første gangen noen betrodde meg om en voldtekt, visste jeg heller ikke hva jeg skulle si. Ikke fordi jeg ikke hadde opplevd vonde ting selv, men fordi jeg bare hadde børstet dem av meg. Det var nytt for meg at man kunne fortelle om det til andre bare sånn. Min måte å takle mine traumer på, var nettopp å ikke gjøre meg for sårbar. En av mine erfaringer var nettopp et overgrep. 

Ikke fall i den fella at du tror bare den som forteller om noe, er sårbar. 

Anonymkode: 75b60...a23

Det jeg fremhevet i innlegget ditt: hvordan kan du vite at det var slik?

Du faller i en felle selv og bedømmer hans reaksjon utfra hvordan du forholder deg til dette, men faktum er at vi ikke vet hvorfor han gjorde som han gjorde.

Derfor handlet mitt innlegg om det vi vet: hvordan det er for noen i TS' situasjon, og innlegget er derfor ment som støtte.

For jeg stusser på at så mange virker å mene at man ikke kan forvente medfølende respons fra ham; det er TS som blir forventet å skulle forstå hvordan dette er for ham.

Men hva med TS?

Jeg har forståelse for det TS opplevde, og forståelse for at andre - hvemsomhelst! - gjerne har sitt å bære, men da går det faktisk an å si det som det er - "Jeg vet ikke hva jeg skal si" - i stedet for å legge ut på en lengre fortelling om noe helt annet.

Om man bruker slike "avsporinger" som en metode for å håndtere sine egne vonde minner, så må man komme på banen så snart som mulig og fortelle om det, slik at man ikke ender opp med å såre folk man er glad i, slik TS' kjæreste dessverre gjorde.

Dette mener jeg han må gjøre for forholdets skyld - samme hva han har opplevd selv. Det handler om å kunne dele også det som er vondt i livet, å ha tillit til at det man forteller blir møtt.

Tillit og fortrolighet er grunnmuren i et godt og varig forhold, og da må folk være i stand til å lytte ordentlig.

Anonymkode: 8af00...3ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det jeg fremhevet i innlegget ditt: hvordan kan du vite at det var slik?

Du faller i en felle selv og bedømmer hans reaksjon utfra hvordan du forholder deg til dette, men faktum er at vi ikke vet hvorfor han gjorde som han gjorde.

Derfor handlet mitt innlegg om det vi vet: hvordan det er for noen i TS' situasjon, og innlegget er derfor ment som støtte.

For jeg stusser på at så mange virker å mene at man ikke kan forvente medfølende respons fra ham; det er TS som blir forventet å skulle forstå hvordan dette er for ham.

Men hva med TS?

Jeg har forståelse for det TS opplevde, og forståelse for at andre - hvemsomhelst! - gjerne har sitt å bære, men da går det faktisk an å si det som det er - "Jeg vet ikke hva jeg skal si" - i stedet for å legge ut på en lengre fortelling om noe helt annet.

Om man bruker slike "avsporinger" som en metode for å håndtere sine egne vonde minner, så må man komme på banen så snart som mulig og fortelle om det, slik at man ikke ender opp med å såre folk man er glad i, slik TS' kjæreste dessverre gjorde.

Dette mener jeg han må gjøre for forholdets skyld - samme hva han har opplevd selv. Det handler om å kunne dele også det som er vondt i livet, å ha tillit til at det man forteller blir møtt.

Tillit og fortrolighet er grunnmuren i et godt og varig forhold, og da må folk være i stand til å lytte ordentlig.

Anonymkode: 8af00...3ae

Tusen takk for svaret ditt! Fikk nesten lyst til å bli sammen med deg, jeg nå. Du er en fin person! 

Anonymkode: ef45b...13f

[Gamer]

Har du normal stemme? Når skjedde overgrepet?

[AnonymBruker]

Gamer skrev (32 minutter siden):

Har du normal stemme? Når skjedde overgrepet?

Normal stemme?

Anonymkode: ef45b...13f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det jeg fremhevet i innlegget ditt: hvordan kan du vite at det var slik?

Du faller i en felle selv og bedømmer hans reaksjon utfra hvordan du forholder deg til dette, men faktum er at vi ikke vet hvorfor han gjorde som han gjorde.

Derfor handlet mitt innlegg om det vi vet: hvordan det er for noen i TS' situasjon, og innlegget er derfor ment som støtte.

For jeg stusser på at så mange virker å mene at man ikke kan forvente medfølende respons fra ham; det er TS som blir forventet å skulle forstå hvordan dette er for ham.

Men hva med TS?

Jeg har forståelse for det TS opplevde, og forståelse for at andre - hvemsomhelst! - gjerne har sitt å bære, men da går det faktisk an å si det som det er - "Jeg vet ikke hva jeg skal si" - i stedet for å legge ut på en lengre fortelling...

Anonymkode: 8af00...3ae

Fordi det er det som gir mening. Skulle man bytte tema hadde man jo byttet til et heeelt annet, ikke ett som ligner mest mulig. At det ikke fungerte bra og ikke ble oppfattet som trøst, er forsåvidt åpenbart. 

Har opplevd det mange ganger selv at folk sier "rare" ting til mine vonde opplevelser (da jeg ble dumpa, da jeg ble syk, da mamma døde etc). Men jeg skjønner jo at de fleste prøvde å si noe relevant/klokt/empatisk, selv om det ikke traff mitt behov der og da, eller tom iblant var borti natta dumt sagt. Det er ikke enkelt å finne ordene. Kanskje har jeg tom spart meg for mye dumt ved å rett og slett unngå å dele enkelte ting? De fleste er ikke supergode på å spontant vite hva som er lurt å si om de brått blir betrodd noe. 

Anonymkode: 75b60...a23

[AnonymBruker]

Det var en rar og ubrukelig reaksjon fra en voksen mann. Har selv fortalt det sammen og blitt møtt på en mye bedre måte. 

Anonymkode: aa7b8...bd6