Når glede seg til å bli mor?

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg er i andre trimester og vi var prøvere i noen mnd før dette klaffet. Begge har lyst på barn og det er noe vi har pratet mye om og gledet oss til. 

I starten var jeg redd for å glede meg over det mtp. SA/MA som har roet seg betraktelig etter første trimester var over. Er bare det at jeg nå ikke vet om jeg får "lov til" å glede meg, kjøpe ting og få denne graviditeten til å virke ekte. Jeg er også redd for at jeg ikke er egnet til å bli mor, føler jeg ikke vet noen ting og det skremmer meg litt. 

Til sist så er jeg redd for at min "ta det som det kommer" adferd enten er at jeg sparker boksen nedover veien, som til slutt må tas hånd om, eller om det er så mye rundt dette at jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Tror min største frykt er at jeg ikke klarer å gjøre permisjonsåret innholdsrikt for den lille, eller lager egen barnemat etterhvert og alt sånt der.. blir stressa jeg. Hva med de ordentlig "flinke" mødrene som steller i stand masse moro i hverdagen, tenker på alle detaljer og virkelig brenner for denne morsrollen.. Jeg er ikke lat, men jeg er heller ikke en som streber etter å være best. Men føler av en eller annen grunn at det er meningen å føle det sånn. 

Hvordan taklet dere å gå fra å bare tenke på seg selv og sitt, til å være omsorgspersonen til dette mennesket du ikke er kjent med enda? Var det slik at baby ikke kunne komme fort nok, eller trengte du tiden til å la dette synke inn? Var du bekymret av den abstrakte ideen om deg som forelder? 

Anonymkode: ad0c1...11a

[AnonymBruker]

Disse bekymringene og tankene er ganske normale.. Og det vil bare bli flere bekymringer de neste 18+ årene ❤️  

Gleden kommer snikende på ett punkt. For noen tidlig , for andre i det baby er født, for noen tar det lengre tid. 

Fokuser på det positive, kjøp inn det du har lyst til. Ta ukene som de kommer..

Og IKKE sammenlign deg selv med andre mødre. Alle er forskjellige, alle har forskjellige barn. Du kommer til å finne din flyt ❤️ 

 

Anonymkode: 09dc4...458

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen, har under 2 mnd igjen nå. For meg hjalp det med å tørre å glede seg etter ordinær UL, da kunne jeg liksom slå meg til ro at alt som kan sjekkes er sjekket.

Men jeg går jo ikke rundt og forholder meg til at jeg skal bli mamma hele tida, eller gleder meg vilt. Det er skummelt og uvirkelig og noe man vet blir krevende og en stor omveltning, selv om det er ønsket. Og så vet man jo aldri hvordan livet med ungen blir, på alle måter. Så jeg tror jeg bare tenker at jeg skal ta det som det kommer, og at jeg er spent.

 Men jeg prøver å glede meg litt likevel, kjøper litt klær og ting til barnerom når jeg føler for det, vi har tidlig landet på navn (for meg var det veldig viktig for å føle at det faktisk er en baby på vei). Han blir liksom litt mer en person da<3 

Anonymkode: c543b...2ee

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Gleden kom til slutt, men jeg klarte aldri å virkelig prøve å forestille meg livet etter fødselen.

Med nummer to fikk jeg egentlig aldri den voldsomme gleden. Mine er veldig tette, så fikk kanskje ikke tid til å kjenne på det😅

Uansett er det lite poeng i å bekymre deg veldig over å være den perfekte mammaen hele tiden. Jeg er nok litt som deg, og man må ikke elske hvert sekund av hverdagen, det har ikke jeg gjort.

Jeg elsker barna mine, men elsket jeg også tiden for meg selv da de la seg for en lur? Absolutt! Og det er helt greit. Det samme er det om du ikke gir mat og grøt laget fra bunn til alle måltider.

Anonymkode: d4e50...5a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kjenner meg igjen. Gleden kom til slutt, men jeg klarte aldri å virkelig prøve å forestille meg livet etter fødselen.

Med nummer to fikk jeg egentlig aldri den voldsomme gleden. Mine er veldig tette, så fikk kanskje ikke tid til å kjenne på det😅

Uansett er det lite poeng i å bekymre deg veldig over å være den perfekte mammaen hele tiden. Jeg er nok litt som deg, og man må ikke elske hvert sekund av hverdagen, det har ikke jeg gjort.

Jeg elsker barna mine, men elsket jeg også tiden for meg selv da de la seg for en lur? Absolutt! Og det er helt greit. Det samme er det om du ikke gir mat og grøt laget fra bunn til alle måltider.

Anonymkode: d4e50...5a4

Må bare presisere at det bare var i svangerskapet, fikk gleden etter fødsel😅 Med første kunne jeg fortelle at jeg var 29+4, men med nummer to hadde jeg ikke peiling og måtte sjekke hvis noen spurte.

Anonymkode: d4e50...5a4