Samboeren min liker ikke sønnen min

[tastaturet]

Jeg er i et forhold som har vart i rundt 7 år. Sønnen min hadde jeg fra før av da jeg gikk inn i dette forholdet, og han er nå 8 år gammel - så samboer har kjent guttungen nær sagt hele livet hans, eller fra han var rundt ett år gammel. Det har vært flere turbulente tider med dårlige relasjoner mellom barnet og samboeren min, noe som jo ikke er så uvanlig i en slik situasjon - men det har vært veldig opp og ned. 

Jeg har vel egentlig tenkt at det kommer til å gå over, og nå står vi med to felles barn på henholdsvis 2,5 år og 1 mnd, samt har bodd sammen i flere år. 

Nå mener jeg det har eskalert. Barnet på 2,5 og sønnen min på 7 år leker mye sammen, men samboer fokuserer mye (og stort sett kun) på det negative. 7-åringen har sine utfordringer med mulig ADHD (eller i hvert fall mange av symptomene, men er ikke utredet enda), og sliter derfor blant annet med impulskontrollen sin. Litt rotete, glemmer ting fort, vanskelig å stoppe når man sier nei, skylder ofte på andre og nekter for ting som har skjedd, etc., men er samtidig en gutt som er en populær lekekamerat på skolen og som leker veldig godt med 2,5-åringen. 

Skolen har gitt klar og tydelig beskjed om at han trenger ekstra positiv oppmerksomhet fordi han er en svært sårbar gutt med mye følelser. 

Jeg føler ikke at samboeren min respekterer utfordringene hans, snarere tvert imot. Gjerne er det latterliggjøring med nedlatende tone, og å prate over hodet på barnet slik at han føler seg liten. Det blir gjentatte ganger sagt at han fremstår umoden og barnslig for alderen, som han kan høre selv - noe jeg også irriterer meg over og synes er utrivelig å høre på. 

Når de (7-åringen og lillebror) tidligere i dag lekte på rommet hans, ble de stille en liten stund hvorpå vi spurte hva de drev med. Da størstemann svarte at han blødde fra munnen fordi lillebror sparka han, så svarte samboeren min et spydig og mindre hyggelig svar tilbake igjen og fortalte meg at det "alltid er lillebrors feil, for han gjør aldri noe feil han". Jeg fikk vondt inni meg når jeg ble vitne til dette svaret, og gikk for å se; og han viste meg at han blødde. Jeg sa at det ikke så noe godt ut, og at det kan gjøre vondt i starten, men at det heldigvis blir bra fort siden det er i munnen. 

Så gikk jeg tilbake til samboeren min og sa at jeg ikke syntes det var riktig å reagere på den måten, men der ble vi visst ikke enige. Dette er ikke første gangen, og det har skjedd gjentatte ganger at han får 0 sympati og empati i situasjoner hvor han faktisk hadde trengt det. Det har også vært mange situasjoner hvor han blir latterliggjort for ting han gjør. 

I dag tidlig ble han latterliggjort fordi han ikke ville kle på seg på morgenen da han skulle stå opp, hvorpå samboeren sa "da får vi behandle deg som en baby da, og gjøre sånn som mamma gjør med deg; kle på deg for deg" med en hånlig stemme. 

Jeg anser mye av det samboer gjør som regelrett mobbing / utdriting og har prøvd å ta det opp flere ganger uten hell. Det blir bare en stor krangel, uansett hvor pent og pyntelig jeg forsøker å legge det frem. Ingenting hjelper. Jeg begynner å bli gal, og er usikker på om det er meg det er noe galt med eller om jeg overreagerer. 

 

Hva bør jeg gjøre? 

 

Jeg vil også legge til at samboer ofte er snill med han og gir han materielle ting, smører gode matpakker og fokuserer på hva som er bra for ham osv - men uansett hvor mye snilt som blir gjort, så overskygger de negative og sjokkerende situasjonene alle de gode. Dessverre. 

Endret 18. oktober 2023 av tastaturet

[AnonymBruker]

Herregud 😳😳 Samboeren din er jo faktisk ond mot sønnen din! Ikke rart at gutten har blitt som han har blitt, med verbal mishandling fra stefar siden han var ett år 😭

Anonymkode: 777a7...b31

[AnonymBruker]

Hadde ikke nølt et sekund - hadde tatt med meg barna og gått fra idioten. 

At du har latt han være sånn med din sønn i alle disse årene. Ubegripelig 

Anonymkode: 4e235...28a

[AnonymBruker]

Da jeg flyttet sammen med min x endret han seg over natten og ble veldig sjalu på min datter. 
vi rakk kun å bo sammen i 1 år før jeg hev han ut. Hun var da 9 år. 
nå- mange år senere tar hun fortsatt opp hvor ekstremt smertefullt dette året var for henne. Hun ble rett og slett traumatisert. 
Hun opplevde mer eller mindre det samme som din sønn gjør nå, og hun følte seg mobbet og utestengt av en voksen mann. 
Jeg sliter med å tilgi meg selv for å ha utsatt henne for dette, for det var først i etterkant av bruddet at hun virkelig begynte å sette ord på hvor vondt dette hadde vært. 
 

En mann kan du bytte ut, men barnet ditt har bare en barndom! 
La ham slippe å bruke voksenlivet på psykolog fordi barndommen ble så vondt. 
Han får den aldri tilbake! 
Hjertet mitt blør for gutten din, og jeg tror du innerst inne vet hva du må gjøre!

Anonymkode: 8da65...dd0

[AnonymBruker]

Begynn å ta opptak, krev familieterapi og når han bagatelliserer sin oppførsel så kan du spille av opptak. Han må enten ta tak i dette umiddelbart, seriøst, eller du må gå fra ham. Tenk å bli mobbet i eget hjem daglig. For ja, han mobber din sønn, og det er nok årsak til utfordringer din sønn har. 

Anonymkode: 3c9d7...63b

[Gjest Chroma]

Jeg hadde kastet han ut på dagen. Barnet ditt blir mobbet og trakassert i sitt eget hjem og du lar det skje. 

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hadde ikke nølt et sekund - hadde tatt med meg barna og gått fra idioten. 

At du har latt han være sånn med din sønn i alle disse årene. Ubegripelig 

Anonymkode: 4e235...28a

DETTE. 👏

[AnonymBruker]

Han blir antakelig sånn mot sine egne også etterhvert som de vokser til.

Vil du i såfall la de to være alene med ham 50% av tiden, som skjer ved et brudd.

Anonymkode: dc13a...92d

[Gjest Refreng]

Mannen påfører gutten din traumer. Med mindre du vil ha en tenåring full av angst og depresjon, så må du kaste ut mannen. Det er mulig gutten din allerede har blitt skada nok til at dette vil prege han lenge.

Slik jeg ser det har du ikke noe valg. Det er ditt ansvar å gjøre det du kan etter din evne for å sikre han et godt og trygt liv. Det har han ikke nå. Når du får barn, så skal du gjøre det beste du kan for å skape et trygt og godt miljø for dem. Alt annet er uakseptabelt

[AnonymBruker]

Fy faen, dette går ikke an. En ting er å ikke like, men dette er jo ren mobbing. Gutten din vil jo garantert ende opp med dårlig selvfølelse pga dette her. 

Det er ikke alle 7-åringer som hadde giddet å leke så mye med lillebror. Og han får null cred for det. 

Dette her vil ødelegge sønnen din. Enten må dere flytte vekk, ellers må han bo med faren sin. Han blir utsatt for psykisk vold, og du kan ikke la det fortsette 

Anonymkode: ddf45...008

[AnonymBruker]

Din lille gutt har levd med psykisk vold i 7 av sine 8 år!

Din samboer utøver psykisk vold bevisst mot din lille gutt!

Det er for sent å tro at dette vil endre seg nok med parterapi, for din sønn vil samboeren din alltid være voldsmannen.

Man tvinger ikke voksne til å fortsette å bo sammen med en annen voksen som har begått vold mot den.

Å bli utsatt for så mye psykisk vold i så stor del av sin oppvekst, det vil prege gutten din hele livet hans.

Hva du bør gjøre?

Du bør umiddelbart avslutte forholdet til samboer, og så sørge for at din sønn får traumebehandling!

Du må gjøre det rette nå, Ts, og du kan ikke utsette det lenger. Du vet det selv! ❤️

Anonymkode: 1b5f9...2e3

[AnonymBruker]

Hun har to barn til med ham!!

Skal de bo alene med ham 50%av tiden, nå som hun vet hvordan han oppfører seg? 

Anonymkode: dc13a...92d

[Million]

Herregud.... jeg får så vondt av sønnen din! Han mobbes regelrett og rakkes ned på konstant av en voksen mann som han er tvunget til å bo sammen med! Jeg hadde aldri, og jeg gjentar aldri, funnet meg i at mitt barn ble utsatt for noe sånt og jeg hadde pakket kofferten til den voksne mannen og bedt han dra. Om han nektet, hadde jeg dratt selv og sagt at om han prøvde seg på noe tull og hevnaksjoner, ville jeg ANMELDE han for barnemishandling. Psykisk barnemishandling er like ille, om ikke verre, enn fysisk mishandel. Å ødelegge noens sinn kan være skader for livet.

Kjære deg, dette må du stoppe. FLYTT med barna eller be mannen flytte! Ikke la sønnen din vokse opp med en så grusom mann og bli utsatt for dette hele oppveksten sin! Han kan være ødelagt allerede. Kanskje samboeren din er årsaken til din sønns mentale utfordringer, kanskje er det ikke ADHD i det hele tatt, kanskje glemskheten hans er forårsaket av stress og redsel for å bli uthengt og plaget igjen?

 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hun har to barn til med ham!!

Skal de bo alene med ham 50%av tiden, nå som hun vet hvordan han oppfører seg? 

Anonymkode: dc13a...92d

De er hans barn. Skal ikke se bort i fra at det gjør forskjell. Mange stebarn blir behandlet dårlig mens biologiske barn behandles ok. Det gjør ting på en måte bare verre

Anonymkode: ddf45...008

[Kratt_]

Gå fra han før han ødelegger ungen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun har to barn til med ham!!

Skal de bo alene med ham 50%av tiden, nå som hun vet hvordan han oppfører seg? 

Anonymkode: dc13a...92d

Han er sikkert ikke sånn mot egne barn, han er nok bare sånn mot den eldste fordi denne gutten ikke er laget av hans egen sæd. Helt utrolig. 

Jeg forstår ikke, klarer ikke fatte og begripe hvordan man ikke blir glad i stebarn når man har vært der siden de var baby. 

 

TS. Vet ikke om det var dette var svar du var ute etter, men du ser at alle som har svart i denne tråden har vært helt enig i at gutten din blir mobbet av stefaren sin. Det kan ikke fortsette. 

Du må beskytte gutten din og flytte fra denne mannen. 

Anonymkode: af269...778

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun har to barn til med ham!!

Skal de bo alene med ham 50%av tiden, nå som hun vet hvordan han oppfører seg? 

Anonymkode: dc13a...92d

TS skriver at det utelukkende er stebarnet samboeren mishandler sånn. Jeg kan ikke se et ord om at hans egne biologiske barn behandles sånn. Vi har et uttrykk når noen behandles dårligere enn andre, og det er at noen behandles "ste-moderlig". Som illustrerer at det er "vanlig" at stebarn behandles dårligere enn egne barn.

Anonymkode: 5fe61...1e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De er hans barn. Skal ikke se bort i fra at det gjør forskjell. Mange stebarn blir behandlet dårlig mens biologiske barn behandles ok. Det gjør ting på en måte bare verre

Anonymkode: ddf45...008

Når de to begynner å bli så store at de forstår hva han sier så blir han nok sånn mot dem også, utdritende og ingenting er bra nok.

Anonymkode: dc13a...92d

[AnonymBruker]

Har gutten din en pappa han kan bo hos? For det livet du tvinger ham til å leve er helt uakseptabelt .

Anonymkode: b8bdc...4c2

[AnonymBruker]

Det virker som om samboeren din føler seg litt maktesløs i møte med sønnen din fordi han ikke får han til å gjøre det han gir beskjed om. Det virker som om han går tom for resurser på en måte, ikke vet hva han skal si eller gjøre for å lede sønnen din på riktig måte. Men i stedet for å legge det på seg selv, og akseptere sin egen følelse av å bli overveldet og sikkert litt redd (litt sånn shit jeg mister kontrollen her) så oppfører han seg som en liten bitch og legger alt over på sønnen din. Dette er jo ikke bra... Du må stå opp for sønnen din her, ikke la han bli tråkket på på denne måten. Det kan sette dype sår.

Samtidig så kan det jo være mulig at samboeren din kan endre seg her dersom han/dere får mer hjelp, flere verktøy til å klare å møte gutten din på en bedre måte. Da vil sikkert ikke samboeren din føle seg så liten og dermed prøve å tråkke ned sønnen din for å liksom vise at "det er ikke meg det er noe feil med her" (dette er jo en overlevelsesmekanisme mange menn ser ut til å ha)...

Jeg tenker at hvis han gjør andre ting som viser at han ønsker å ta vare på sønnen din, så trenger det ikke bety at han ikke liker gutten, mer det at han ikke takler den han selv blir når han ikke får til å lede. Også legger han det på sønnen din isteden for på seg selv. Så dersom du kan finne frem til nye metoder du kan hjelpe samboer lede sønnen din, så kanskje problemet løser seg og samboers frustrasjon avtar. Snakk med noen profesjonelle hvis du ikke aner råd, dette må du ta tak i! 💚

Anonymkode: 84967...52f