Barnet vil ikke til sin far hva nå?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har en datter på 3 år. Jeg og barnefar er skilt og han har henne 3 ganger i uken. Jeg pleier å kjøre henne til sin far iblant etter barnehagen da vi bor i nærområdet. i det siste så gruer hun seg til å reise til sin far. Hun sier ikke til pappa, pappa er streng'' slem'' og blir lei seg begynner å gråte i baksetet. 😵 så da kjøre jeg hjem istedenfor 🫣

Og ja faren hennes er litt gammeldags og kan vare streng men aldri opplevd at han var slem mot sin datter. 

Har snakket med barnefaren om dette. Han sier jeg er for blaut! At han har vise regler hjemme og noen må disipliner barnet. 

Har snakket med søsteren til far om dette. Da de har et godt forhold til hverandre. Hun har 4 barn selv. Hun sa når broren er på besøk med barnet så er han alt for streng mot barnet og når hun sier ifra sier far imot. 

Så nå skriver jeg på kvinneguiden og lurer på hva jeg skal gjøre? Jeg har barnet 100% far har kun samvær. 

Har noen hvert I en lignende situasjon? man vil jo at barnet skal trives og ikke mistrives hos sin far. 

Anonymkode: 67854...d02

[Snublefot62]

Det høres ut som om dere i hver deres ende av skalaen.

Tar barnet skade (fysisk eller mentalt) av å være der?

Er det tre besøk i uken eller er det tre dager med overnatting i uken?

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (1 minutt siden):

Det høres ut som om dere i hver deres ende av skalaen.

Tar barnet skade (fysisk eller mentalt) av å være der?

Er det tre besøk i uken eller er det tre dager med overnatting i uken?

2 ganger etter barnehagen ifra 15:30 til 18:00 og engang I helgen ifra 11 til 18:30 

Hun tar nok ikke fysisk skade men mentalt skade kanskje. Vi begge har vår egen barne oppdragelse 😅 far er streng helt klart. 

Det var en av grunnen til hvorfor vi skilte oss. Istedenfor å si ifra til barnet på 3 år med en rolig passe stemme. Så kan han fikke på å Brøle! rope! Det er snakk om et lite barn og ikke en tenåring 😅 

Dette sa jeg ikke var greit og han sa at han ikke skal gjøre det igjen. Men man vet jo alldri om han har gitt seg med det. Ungen synes ikke det er koselig og det skjønner jeg. 

Anonymkode: 67854...d02

[AnonymBruker]

Hadde holdt igjen på samvær om han brøler og roper til små barn. Særlig når hans egen søster bekreftet at han er for streng med ungen. Han får ta seg en tur på foreldrekurs. Du skal ikke levere henne til han om du tenker det kan være skadelig for henne. 

Anonymkode: 0c5b0...00d

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

2 ganger etter barnehagen ifra 15:30 til 18:00 og engang I helgen ifra 11 til 18:30 

Hun tar nok ikke fysisk skade men mentalt skade kanskje. Vi begge har vår egen barne oppdragelse 😅 far er streng helt klart. 

Det var en av grunnen til hvorfor vi skilte oss. Istedenfor å si ifra til barnet på 3 år med en rolig passe stemme. Så kan han fikke på å Brøle! rope! Det er snakk om et lite barn og ikke en tenåring 😅 

Dette sa jeg ikke var greit og han sa at han ikke skal gjøre det igjen. Men man vet jo alldri om han har gitt seg med det. Ungen synes ikke det er koselig og det skjønner jeg. 

Anonymkode: 67854...d02

Utfordringen nå er at du ikke har noe du skulle sagt hjemme hos han. Det er en del av pakken med å gå fra hverandre. Selv om man har barn sammen.

Jeg er enig i at det høres litt voldsomt ut og at han ikke klarer å møte barnet på en god måte. Her ville jeg nok hatt en åpen dialog med far, sagt at dette er utfordringen og at han må og bidra til at barnet vil til han når han skal ha samvær.

Men samtidig må du huske på at du bestemmer ikke dette alene og med mindre du vet at barnet er i fare hos faren så må du i bunn og grunn følge avtalen.

Men det høres for meg ut som om det er på tide med en ny runde med familievernkontoret og prate om nettopp disse utfordringene. Få det dokumentert og få noen utenfor som er upartiske til å komme med innspill og forslag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

2 ganger etter barnehagen ifra 15:30 til 18:00 og engang I helgen ifra 11 til 18:30 

Hun tar nok ikke fysisk skade men mentalt skade kanskje. Vi begge har vår egen barne oppdragelse 😅 far er streng helt klart. 

Det var en av grunnen til hvorfor vi skilte oss. Istedenfor å si ifra til barnet på 3 år med en rolig passe stemme. Så kan han fikke på å Brøle! rope! Det er snakk om et lite barn og ikke en tenåring 😅 

Dette sa jeg ikke var greit og han sa at han ikke skal gjøre det igjen. Men man vet jo alldri om han har gitt seg med det. Ungen synes ikke det er koselig og det skjønner jeg. 

Anonymkode: 67854...d02

Det er ikke greit til en tenåring heller.

Anonymkode: 2e6fb...e9b

[AnonymBruker]

Hvis barnet ikke ønsker å dra til far og gråter, så ville jeg faktisk bedt om en time på familievernkontoret. Du kan ikke forventes å tvinge barnet til far med makt. Spesielt en som sier at han disiplinerer ungen sin. Ikke trekk fars søster inn i dette, det vil kunne ødelegge en relasjon og hun virker som en tante som barnet kan ha glede av.

Anonymkode: 8db15...487

[AnonymBruker]

Det er dumt dere har deres "egne" måter å oppdra barnet på. Er du bekymret for barnet, kan du melde i fra til bv. Kanskje far har godt av et kurs og litt veiledning.

Anonymkode: 7c073...87f

[AnonymBruker]

Du er med å skape et stort problem når du kjører hjem. Barnet vet det kan si nei, og du adlyder. Trenger ikke engang være det ikke vil til far eller det er noe galt hos far. 

Anonymkode: 611c2...c81

[AnonymBruker]

Hvis han roper og skriker til en 3 åring på den måten , og både du og søsteren hans (som har 4 barn) mener han er så streng (du ikke orket å være sammen med han) så tenker jeg det er såpass ille at det ikke er noe et barn skal utsettes for. Det kan gjøre ganske mye skade på psyken, barnet kan bli redd, nervøs, usikker. 

Anonymkode: 018df...7ce