Hvor mye må man være sosial for ikke å miste venner?

[AnonymBruker]

Jeg skadet hodet i forbindelse med en kollisjon, og ble sensitiv for sanseinntrykk, sliten av å være sosial, høye lyder, fikk tinnitus og hyperakusis og det å reise på ferie feks er slitsomt, fordi jeg blir sliten av å reise og å gå rundt.

Dette er en del år siden og vennene har forsvunnet fordi jeg ikke har klart å være med på konserter, festivaler, fjellturer, være ute på byen eller jentetur til utlandet.

Det er ikke så lett å skaffe seg nye venner heller, og har én eller to jeg har hengt litt med de årene jeg har vært dårlig.

Har mest bekjente som jeg tekster med og nesten aldri ser eller er på besøk hos.

Synes det er veldig ensomt at det har blitt sånn, for jeg er utadvendt og likte å være med på det som skjedde før ulykken.

Anonymkode: 659de...fee

[AnonymBruker]

Ingen som kan svare meg?

Ts

Anonymkode: 659de...fee

[Serafin]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ingen som kan svare meg?

Ts

Anonymkode: 659de...fee

Last ned appen Venn og se om du kan finne noen venner der

[AnonymBruker]

Vel, det kommer kanskje an på hvor mye du selv tar initiativ til å treffes eller på andre måter holde kontakten. 

Jeg har en venninne som har en kronisk sykdom og som jevnlig er for dårlig til å treffes eller finne på noe. 

Det har jeg full forståelse for, men enkelte ganger er det frustrerende gang på gang bli «avvist» når jeg tar kontakt. Savner at hun er mer aktiv i forhold til å ta kontakt når hun er i form til det.

Det har medført at vi har mindre og mindre kontakt. Dessverre.  

Anonymkode: ea6cd...735

[Maskinfører]

Vanskelig og si kjenner mange som kunne er så sosiale 

[Majer]

Min erfaring er at vi må chattes eller ringes hver tredje uke om vi bor i nabobyer, annenhver måned om en bor i utlandet og annenhver uke om vi bor i samme by. Men det spørs jo litt på folk. Mine venner og jeg har nok å stresse med om vi ikke skal stresse med kontakt og.

[Nekinn@]

Dette er det ikke noe enkelt svar på.

Muligens det er høyst individuelt (håper egentlig det) men min erfaring er at om man har store livsutfordringer, blant annet det som du nevner, så vil man sjeldent klare å bevare relasjoner med personer som har vært fritatt for store livsutfordringer. Forståelsen er der på en måten men det er alltid ett "men". 

Jeg personlig tror at det er bare noe man må akseptere og forholde seg til. Håper jeg tar feil. 

[AnonymBruker]

Ingen vennskap er like, ingen relasjoner krever det samme...

Men du sier vennene har forsvunnet fordi du ikke er med på konserter og ferier. Men hvor ofte har du tatt initiativ til aktiviteter du kan gjøre? Hvor ofte inviterte du dem hjem til deg for å være sosial? Hvor ofte ringte du de? Hva gjorde du for å bevare vennskapene?

Jeg har flere venner som jeg aldri er på konserter med, og jeg har aldri vært på jentetur i utlandet.

Anonymkode: 5739d...117

[Gjest Refreng]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ingen vennskap er like, ingen relasjoner krever det samme...

Men du sier vennene har forsvunnet fordi du ikke er med på konserter og ferier. Men hvor ofte har du tatt initiativ til aktiviteter du kan gjøre? Hvor ofte inviterte du dem hjem til deg for å være sosial? Hvor ofte ringte du de? Hva gjorde du for å bevare vennskapene?

Jeg har flere venner som jeg aldri er på konserter med, og jeg har aldri vært på jentetur i utlandet.

Anonymkode: 5739d...117

Enig med dette. Om du ikke kan møte dem på deres premisser, inviter dem til dine. Be dem hjem til deg eller til en lokal kafe for eks

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg skadet hodet i forbindelse med en kollisjon, og ble sensitiv for sanseinntrykk, sliten av å være sosial, høye lyder, fikk tinnitus og hyperakusis og det å reise på ferie feks er slitsomt, fordi jeg blir sliten av å reise og å gå rundt.

Dette er en del år siden og vennene har forsvunnet fordi jeg ikke har klart å være med på konserter, festivaler, fjellturer, være ute på byen eller jentetur til utlandet.

Det er ikke så lett å skaffe seg nye venner heller, og har én eller to jeg har hengt litt med de årene jeg har vært dårlig.

Har mest bekjente som jeg tekster med og nesten aldri ser eller er på besøk hos.

Synes det er veldig ensomt at det har blitt sånn, for jeg er utadvendt og likte å være med på det som skjedde før ulykken.

Anonymkode: 659de...fee

Jeg tenker at hvis du takker nei to ganger så trenger du å finne på noe med dem den tredje gangen (kanskje oftere, kanskje sjeldnere). Finn på noe du orker selv. Det er usikkert om 2 nei og et ja er god brøk, men jeg tror det trengs å få til et ja innimellom. De er vennene dine så de vet at du har begrenset kapasitet, og respekterer sikkert det, men allikevel trengs det nok å holde de littegrann varme.

[AnonymBruker]

Hva har du gjort for å bevare vennskapet? Har du tatt initiativ til å treffes og gjøre noe på dine premisser, eller forventer du at andre skal ta ansvaret for at dere har et forhold? man må selvfølgelig treffes og ha kontakt for å opprettholde et vennskap, og det kan fint gjøres ute å dra på festival eller utenlandstur. Men helt ærlig så er jeg utrolig lei av folk som er sånn "jeg ble syk og alle forsvant", når realiteten er at de ofte har meldt seg helt ut, tatt null initiativ og ikke gjøre noe for å opprettholde kontakt selv. 

Anonymkode: f3f96...df0