Er babytiden vanskelig?

[AnonymBruker]

 

Nå må jeg høre fra dere for å få en realitets orientering. 

Jeg fødte for 4 mnd siden og jeg opplever at baby tiden har vært veldig krevende. Datteren min slet mye med skriking fra dag 1. Jeg ble derfor omtrent låst inne for det var nærmest umulig å få henne med ut med mindre hun sov. Men det gikk over når hun var 2.5 mnd ca.  i tillegg fikk vi ikke til fullamming og jeg fikk litt ammesorg av det. Helsestasjon var og er utrolig vanskelige å kommunisere med og jeg har ikke et godt forhold til helsesykepleier eller jordmor. Har spurt om bytte men da lo de fordi de er så flinke i følge dems egne ord. lite hjelp å få der. 

Når datteren min var nærmere 3 mnd prøvde jeg meg på å gå ut med henne flere ganger, for vi hadde fått dreisen på søvnen hennes og våkenvinduet. Men da viser det seg at hun liker seg ikke i noen bæreseler eller bæresjal, og nå har vi testet mange. Hun gråter også i vognen, og nå har vi prøvd en rekke vogner. Har testet ut ofte når hun er blid og fornøyd men da skjærer det seg ofte etter 5 min i sele eller vogn. 

Bilen skriker hun i. Det har jeg skjønt er veldig vanlig. men det egner seg ikke å kjøre med henne da vi bor 30 minutter fra alle vi kjenner og alle sentrumer. Det har derfor ikke blitt noen barselgruppe, babysang, besøk hos venner. Fått litt besøk hjemme men de vi kjenner har ikke bil. Vi har bytta bilstolsete og det hjalp kanskje bittelitt. har testet ut det aller meste av distrahering, sitte bak med, sitte foran med, sanger, snakke, white noise +++ men nada. Det går heller ikke an å stoppe, ta baby ut av setet for å trøste. Da blir skrikingen enda verre og umulig å sette henne ned i setet igjen. 

hun er en baby som griner høyt og tydelig når hun trenger noe. derfor har jeg prøvd så godt jeg kan å lese hennes minste tegn til enhver tid for å forhindre gråt. Jeg er veldig opptatt av å få en trygg tilknytning til babyen min men nå kjenner jeg det går nesten på helsa løs å prøve å forhindre all gråt. Hun krever lang tid på å trøstes når det først bryter ut. På samme tid som at hun ikke er så glad i å bli holdt med mindre det er i kolikk grepet. hun er generelt mye urolig og blir fort overstimulert, samtidig som hun er veldig årvåken og vil få med seg ALT. hun smiler og ler og pludrer og snakker med oss så hun ser jo ut til å trives. 

Nå er hun 4 mnd og er blitt kjempe vanskelig å legge. hun griner ofte fordi hun er trøtt men det er vanskelig å få henne i søvn. Jeg er overbevist om at hun har fått søvn regresjon. men jeg føler jeg trår på glass rundt henne nå. 

Kjenner det er blitt utrolig krevende å unngå gråtingen hennes. Og nå er jeg utrolig ensom som ikke får kommet oss særlig ut sammen. jeg får avlastning det er ikke det. men det er flaut å dra steder uten henne når folk spør etter henne. 

Legen vil ikke sende videre henvisning til noe utredning og mener hun er frisk, barnelege sier hun er frisk, Helsestasjon sier hun er frisk, kiropraktor sier hun er frisk. hun har stramt bakretungebånd men ventelistene er mega lange for klipp. hun er nok rundt 1 år før vi får time hvis ikke blir det privat - og det er veldig dyrt. 

Så hva sier dere? har jeg et urealistisk syn på babytiden som syns det er krevende, eller er dette vanlig og det er vanlig at det er så krevende? skal jeg bare dra baby med ut selv om hun griner i sele, vogn, bil, er vanskelig å trøste og legge hos andre? skal jeg bare dra henne med å trøste så langt det går? Hun må jo sosialiserer på et punkt. nå har vi jo bare vært låst hjemme i 4 mnd. Hvor går grensa på å forhindre gråten?

 

Anonymkode: 7a209...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

 

Nå må jeg høre fra dere for å få en realitets orientering. 

Jeg fødte for 4 mnd siden og jeg opplever at baby tiden har vært veldig krevende. Datteren min slet mye med skriking fra dag 1. Jeg ble derfor omtrent låst inne for det var nærmest umulig å få henne med ut med mindre hun sov. Men det gikk over når hun var 2.5 mnd ca.  i tillegg fikk vi ikke til fullamming og jeg fikk litt ammesorg av det. Helsestasjon var og er utrolig vanskelige å kommunisere med og jeg har ikke et godt forhold til helsesykepleier eller jordmor. Har spurt om bytte men da lo de fordi de er så flinke i følge dems egne ord. lite hjelp å få der. 

Når datteren min var nærmere 3 mnd prøvde jeg meg på å gå ut med henne flere ganger, for vi hadde fått dreisen på søvnen hennes og våkenvinduet. Men da viser det seg at hun liker seg ikke i noen bæreseler eller bæresjal, og nå har vi testet mange. Hun gråter også i vognen, og nå har vi prøvd en rekke vogner. Har testet ut ofte når hun er blid og fornøyd men da skjærer det seg ofte etter 5 min i sele eller vogn. 

Bilen skriker hun i. Det har jeg skjønt er veldig vanlig. men det egner seg ikke å kjøre med henne da vi bor 30 minutter fra alle vi kjenner og alle sentrumer. Det har derfor ikke blitt noen barselgruppe, babysang, besøk hos venner. Fått litt besøk hjemme men de vi kjenner har ikke bil. Vi har bytta bilstolsete og det hjalp kanskje bittelitt. har testet ut det aller meste av distrahering, sitte bak med, sitte foran med, sanger, snakke, white noise +++ men nada. Det går heller ikke an å stoppe, ta baby ut av setet for å trøste. Da blir skrikingen enda verre og umulig å sette henne ned i setet igjen. 

hun er en baby som griner høyt og tydelig når hun trenger noe. derfor har jeg prøvd så godt jeg kan å lese hennes minste tegn til enhver tid for å forhindre gråt. Jeg er veldig opptatt av å få en trygg tilknytning til babyen min men nå kjenner jeg det går nesten på helsa løs å prøve å forhindre all gråt. Hun krever lang tid på å trøstes når det først bryter ut. På samme tid som at hun ikke er så glad i å bli holdt med mindre det er i kolikk grepet. hun er generelt mye urolig og blir fort overstimulert, samtidig som hun er veldig årvåken og vil få med seg ALT. hun smiler og ler og pludrer og snakker med oss så hun ser jo ut til å trives. 

Nå er hun 4 mnd og er blitt kjempe vanskelig å legge. hun griner ofte fordi hun er trøtt men det er vanskelig å få henne i søvn. Jeg er overbevist om at hun har fått søvn regresjon. men jeg føler jeg trår på glass rundt henne nå. 

Kjenner det er blitt utrolig krevende å unngå gråtingen hennes. Og nå er jeg utrolig ensom som ikke får kommet oss særlig ut sammen. jeg får avlastning det er ikke det. men det er flaut å dra steder uten henne når folk spør etter henne. 

Legen vil ikke sende videre henvisning til noe utredning og mener hun er frisk, barnelege sier hun er frisk, Helsestasjon sier hun er frisk, kiropraktor sier hun er frisk. hun har stramt bakretungebånd men ventelistene er mega lange for klipp. hun er nok rundt 1 år før vi får time hvis ikke blir det privat - og det er veldig dyrt. 

Så hva sier dere? har jeg et urealistisk syn på babytiden som syns det er krevende, eller er dette vanlig og det er vanlig at det er så krevende? skal jeg bare dra baby med ut selv om hun griner i sele, vogn, bil, er vanskelig å trøste og legge hos andre? skal jeg bare dra henne med å trøste så langt det går? Hun må jo sosialiserer på et punkt. nå har vi jo bare vært låst hjemme i 4 mnd. Hvor går grensa på å forhindre gråten?

 

Anonymkode: 7a209...87d

Hvorfor skal du dra med en 4 mnd baby ut ? Og ja dette er ikke uvanlig.

Anonymkode: f4e54...4dd

[AnonymBruker]

Babytiden er veldig forskjellig fra person til person og ikke minst baby til baby. Hvis amming går greit, baby sover mye og ellers gråter lite, er det klart det oppleves som mindre krevende enn det motsatte. Likevel kan selve omstillingen være krevende, det er hormoner som raser og det blir mindre søvn. Hvordan dette påvirker deg er også en viktig faktor. Selv taklet jeg gråt utrolig dårlig, så det var bare flaks mine gråt lite 😅 men jeg husker spesielt med første at jeg syntes det var SÅ vanskelig å bare skulle komme seg ut, dra på besøk osv. Stresset noe veldig. Med andre barnet var det helt annerledes, vi dro i bryllup etter 3 uker og på lang ferie etter 4 uker, så det er nok noe med at det er første barnet også. 

Jeg vil si jeg var veldig heldig med mine, de var begge babyer som sov godt. Etter litt trøblete ammestart med første, gikk ammingen veldig greit med begge to. Men jeg hadde venninner med babyer som slet med kolikk og ei venninne sin toåringer våkner og skriker flere ganger hver natt enda. Jeg er faktisk mer sliten nå når mine er 5 og 8, enn da de var babyer 😅 så det er ikke nødvendigvis slik at de med rolige sovebabyer slipper noe billigere unna 🙈 de vokste opp til å bli aktive apekatter så snart de kunne gå.

Men, til det du spør om, ja! Pass på å komme deg ut likevel. Øv på sele/vogn/bil, for å venne baby til det. (Min yngste likte ikke vogn før hun var 5 mnd tror jeg, men jeg måtte levere og hente storebror i barnehage, så her var det misfornøyd baby i vogn den perioden.) Hvor lenge hver gang ser du hva du orker den dagen. Frisk luft, komme seg ut av huset er så viktig for deg. Treffe folk. Dette blir enklere etterhvert ❤️

Anonymkode: 5d6a5...fcd

[AnonymBruker]

Høres litt ut som min babytid. Det var ikke noe særlig å skryte av. For min del syns jeg det var jævligst rundt 4 mnd (stort søvnbehov men ville ikke sove, bare følge med på alt). Etter seks måneder ble det bedre, syns jeg, så en liten knekk igjen rundt 8 måneder (dårlig nattesøvn). Nå er hun 10 mnd og jeg føler ihvertfall jeg har kontroll! Min liker bæresele, men jeg kan ikke stå stille, må bevege meg til enhver tid. Bilkjøring ble mye bedre da vi kjøpte oppreist sete rundt 7 mnd, og sittedelen i vogna hjalp også en del (rundt 5 mnd?). Hold ut! 

Anonymkode: 3ad98...bc6

[Kvinne87Rogaland]

Jeg syntes den beste tiden var 4-7 måneder. Mindre gråt og mer fornøyd baby. Så kanskje det blir bedre for deg også?

Vi begynte med fast føde ved 4 måneder også. Litt gråt helt i starten, men når magen var blitt vant til det gikk det strålende. Avføringen ble fast, og da slapp vi å vaske klær fra morgen til kveld. 

Fra 7 måneder ble det slitsom igjen siden han begynte å åle seg rundt. Han er 8 måneder nå og det er travelt!

Håper det blir bedre for deg!

[AnonymBruker]

Pleier å gi mini (2,5 mnd) masse mat før vi drar noe sted. Ammer og sitter gjerne med han på puppen leeenge. Prøver å gi han litt foodcoma, haha, og det funker. Har ingen andre råd enn det. Føler veldig med deg.  Hold ut ❤️ Det blir nok bedre etterhvert.  Forstår at det er vanskelig å bli så låst og gråting er også utfordrende. Dumt at helsestasjonen ikke møter deg bedre på det. 

Anonymkode: da166...35e

[AnonymBruker]

Tja. Det spørs hva du føler for og vil. Det er ikke en fasit. Jeg gikk ut selv med gråt og uro. Jeg kunne ikke overlevd ellers. Jeg trengte ro og luft, og input fra omverden. Lærte fort at det var ikke så farlig. Han gråt jo uansett- så da kunne jeg prøve å ivareta meg selv, OG tilby støtte, fremfor sitte inne og miste besinnelsen. Det er jo litt hva du tenker er riktig for deg?  

Anonymkode: b916e...cac

[AnonymBruker]

Jeg hatet babytiden under korona pga den isolasjonen og ensomheten du beskriver. For oss hjalp det veldig å bytte til sittedel på vogna. Da likte han vogna bedre og det var lettere å komme seg ut.

Anonymkode: bfc23...364

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hvorfor skal du dra med en 4 mnd baby ut ? Og ja dette er ikke uvanlig.

Anonymkode: f4e54...4dd

Jeg hadde blitt GAL hadde jeg ikke hatt mulighet til å gå ut. Jeg er totalt avhengig av å kunne dra ut på ting som babysang, baby svømming, gå tur, kafé besøk etc. med baby. Å tråkke inne oppå hverandre dag inn og dag ut tror jeg ingen har godt av hvis man har mulighet til å ikke gjøre det. 

Anonymkode: 73813...a30

[AnonymBruker]

Syns det var bare slit frem til barnet ble rundt 1 år.

Anonymkode: 96694...7aa

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært så miserabel som de ni månedene jeg var hjemme med baby. Han sov aldri, ville ikke i vogn, bæresele, bæresjal, bil, ligge på gulvet, osv. Det eneste han likte var at jeg bar ham rundt i huset. Hadde ikke familie i nærheten, mannen meldte seg ut og var aldri hjemme. Jeg prøvde barselgruppe, men babyen hylte i bil og jeg kunne ikke sitte ned og prate, jeg måtte bare vandre rundt på gulvet med ungen i armene mens de andre babyene sov i bilstolen etter bilturen 🙈 

Mitt beste råd er å legge fra deg alt av tanker om hva du bør gjøre, og bare bruk tida di på å gjøre hverdagen best mulig og mest mulig behagelig for dere begge. Det er virkelig ingen vits i å gjøre ting fordi du føler du bør eller må. Og bare aksepter at livet er litt kjipt akkurat nå, men vit at det går over! Jeg husker jeg ofte følte at "Det er sånn livet mitt er nå ja, her er jeg stuck i dette svarte hullet av helvete" (ja, jeg hadde det tøft 🙈), men med barn endrer alt seg hele tiden 😊 

Babytiden var helt grusom for meg. Hadde heller hatt fjorten toåringer med trass enn en baby igjen 😄 

Anonymkode: e1a29...ee2

[AnonymBruker]

Tror det er ekstremt ulikt, både med tanke på at alle babyer er ulike og at man har personlige preferanser. 

Jeg har to barn og babytiden var ingen høydare med noen av de. Ingen av mine barn har hatt kolikk eller store plager, men de har trengt mye støtte for søvn, blitt lett overstimulert og hatt mye frustrasjon før de lærte å krype/krabbe, slik at de har krevd mye underholdning. 

Her løsnet ikke ting før de ble mer mobile nærmere året, og perioden fra ett år og opp har vært helt fantastisk med begge barna. Ikke bare fordi barna har vært mer forutsigbare og dermed enklere å ha med å gjøre, men også fordi jeg personlig synes det er mye mer moro å leke eller finne på ting med en toddler enn en baby, så selv om det ikke har blitt mindre jobb i den forstand så har det blitt mer givende. Elsker også den interaksjonen og kommunikasjonen som man har med de fra ett år og opp. 

Jeg har rett og slett konkludert med at jeg ikke er en «babyperson» 😅 Synes livet med baby er skikkelig tøft når de har det vanskelig og litt kjedelig når de har det bra. Har heldigvis ikke latt meg skremme av alle advarende kommentarer om at «bare vent til de blir toddlers…», for det har virkelig vært en drøm i forhold. 

Anonymkode: c635c...cb0

[Kjempeliten]

Min er straks 6 mnd nå, og det er ikke før nå jeg kjenner at jeg kan slappe LITT av og gjøre ting. Jeg tror mange forventer litt mye når babyen er så liten. Fordi "alle andre" har så enkle babyer. Men det er disse vi ser ute og trener og shopper og reiser til utlandet med en 2 mnd gammel baby.. alle vi andre holder oss hjemme. Det beste for mange er faktisk rett og slett bare å holde seg hjemme. Babysang kan du dra på når ungen er 7 mnd+ også.

Ikke stress med det. Ta det med ro og ta tiden til hjelp. Det går over 😊

[AnonymBruker]

Noen unger er mer krevende enn andre. 

Men ungdomstiden er laaaangt mer krevende. #perspektiv

Anonymkode: c878c...e60

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Nå må jeg høre fra dere for å få en realitets orientering. 

Jeg fødte for 4 mnd siden og jeg opplever at baby tiden har vært veldig krevende. Datteren min slet mye med skriking fra dag 1. Jeg ble derfor omtrent låst inne for det var nærmest umulig å få henne med ut med mindre hun sov. Men det gikk over når hun var 2.5 mnd ca.  i tillegg fikk vi ikke til fullamming og jeg fikk litt ammesorg av det. Helsestasjon var og er utrolig vanskelige å kommunisere med og jeg har ikke et godt forhold til helsesykepleier eller jordmor. Har spurt om bytte men da lo de fordi de er så flinke i følge dems egne ord. lite hjelp å få der. 

Når datteren min var nærmere 3 mnd prøvde jeg meg på å gå ut med henne flere ganger, for vi hadde fått dreisen på søvnen hennes og våkenvinduet. Men da viser det seg at hun liker seg ikke i noen bæreseler eller bæresjal, og nå har vi testet mange. Hun gråter også i vognen, og nå har vi prøvd en rekke vogner. Har testet ut ofte når hun er blid og fornøyd men da skjærer det seg ofte etter 5 min i sele eller vogn. 

Bilen skriker hun i. Det har jeg skjønt er veldig vanlig. men det egner seg ikke å kjøre med henne da vi bor 30 minutter fra alle vi kjenner og alle sentrumer. Det har derfor ikke blitt noen barselgruppe, babysang, besøk hos venner. Fått litt besøk hjemme men de vi kjenner har ikke bil. Vi har bytta bilstolsete og det hjalp kanskje bittelitt. har testet ut det aller meste av distrahering, sitte bak med, sitte foran med, sanger, snakke, white noise +++ men nada. Det går heller ikke an å stoppe, ta baby ut av setet for å trøste. Da blir skrikingen enda verre og umulig å sette henne ned i setet igjen. 

hun er en baby som griner høyt og tydelig når hun trenger noe. derfor har jeg prøvd så godt jeg kan å lese hennes minste tegn til enhver tid for å forhindre gråt. Jeg er veldig opptatt av å få en trygg tilknytning til babyen min men nå kjenner jeg det går nesten på helsa løs å prøve å forhindre all gråt. Hun krever lang tid på å trøstes når det først bryter ut. På samme tid som at hun ikke er så glad i å bli holdt med mindre det er i kolikk grepet. hun er generelt mye urolig og blir fort overstimulert, samtidig som hun er veldig årvåken og vil få med seg ALT. hun smiler og ler og pludrer og snakker med oss så hun ser jo ut til å trives. 

Nå er hun 4 mnd og er blitt kjempe vanskelig å legge. hun griner ofte fordi hun er trøtt men det er vanskelig å få henne i søvn. Jeg er overbevist om at hun har fått søvn regresjon. men jeg føler jeg trår på glass rundt henne nå. 

Kjenner det er blitt utrolig krevende å unngå gråtingen hennes. Og nå er jeg utrolig ensom som ikke får kommet oss særlig ut sammen. jeg får avlastning det er ikke det. men det er flaut å dra steder uten henne når folk spør etter henne. 

Legen vil ikke sende videre henvisning til noe utredning og mener hun er frisk, barnelege sier hun er frisk, Helsestasjon sier hun er frisk, kiropraktor sier hun er frisk. hun har stramt bakretungebånd men ventelistene er mega lange for klipp. hun er nok rundt 1 år før vi får time hvis ikke blir det privat - og det er veldig dyrt. 

Så hva sier dere? har jeg et urealistisk syn på babytiden som syns det er krevende, eller er dette vanlig og det er vanlig at det er så krevende? skal jeg bare dra baby med ut selv om hun griner i sele, vogn, bil, er vanskelig å trøste og legge hos andre? skal jeg bare dra henne med å trøste så langt det går? Hun må jo sosialiserer på et punkt. nå har vi jo bare vært låst hjemme i 4 mnd. Hvor går grensa på å forhindre gråten?

 

Anonymkode: 7a209...87d

Gir du MME til barnet ? Isåfall hvilken? 

Anonymkode: fb7fb...64a

[AnonymBruker]

Det er flere som har det som deg, men det er vanlig at det er lettere. Det er stor forskjell på babyer. Og så er det forskjell på omgivelser og omstendigheter rundt. F.eks. kan det at dere bor et stykke unna det meste, og må kjøre bil til alt, spille inn?

Jeg har hatt to betydelig enklere babytider. Mens venninnen min i barselgruppen hadde det omtrent som du har det. Og det var ikke enkelt for henne å delta i den gruppen, men hun bodde i sentrum i vår kommune, og trengte ikke å kjøre bil eller dra langt. 

En ser nok ofte flest av de som har det enklere. Jeg hadde f.eks. ikke noe problem med å ta med den eldste på kafé, og jeg gjorde ofte det, bare jeg og babyen på kafétur, fordi jeg også bor litt øde til og jeg syntes det var godt å komme ut. Jeg hadde en baby som nesten som ekstra godt i stemmesurret og lydene på kaféen. 

Jeg har inntrykk av at en del tenker at det er lett eller vanskelig å ha baby ut i fra hvordan de selv opplevde det, og kommer med råd ut fra hva som virket for dem selv. Sånn sett tenker jeg det er bra at jeg hadde en venninne med baby som gråt masse, sånn at jeg forstår at dette er virkelig ikke likt for alle fordi jeg så det på nært hold. Min første var urolig og gråt hvis hun ikke lå ved brystet og virket utilpass der og noen timer hver kveld. Men det var det, for etterpå sov hun godt og våknet bare for melk et par ganger gjennom natten, og var rolig og fornøyd neste dag. Jeg kunne trodd at den kveldsuroen var det vanskelige med å ha baby de første månedene, og lurt på hvorfor folk syntes det var så tøft. Men min venninne hadde det slik store deler av døgnet. 

Jeg vil si det du opplever er ikke unormalt. Men det er ikke slik det er for alle, du har det nok mer slitsomt enn gjennomsnittet. 

Anonymkode: c3918...132

[AnonymBruker]

Prøv å gi d-vitamin-dråper uten kokosolje. Noen babyer får vondt i magen av det. Jeg kjøpte noen fra Semper og de fungerte bedre for oss

Anonymkode: 3ebb5...fab

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Noen unger er mer krevende enn andre. 

Men ungdomstiden er laaaangt mer krevende. #perspektiv

Anonymkode: c878c...e60

Folk som deg altså 🙄 "Bare vent"-folket kan ta seg en bolle. Så man kan aldri synes noe er krevende fordi det alltid finnes noe verre? 

TS, du har min fulle sympati. Hos oss ble det lettere etter 4 måneders-kneika. 

Anonymkode: 70be2...9b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gir du MME til barnet ? Isåfall hvilken? 

Anonymkode: fb7fb...64a

TS

Har gitt nan pro 1. siden fødsel, samt at hun får den morsmelken hun får de gangene hun vil amme. Og får på flaske. har bare blitt mindre morsmelk og mer erstatning da hun spiser ned produksjonen når vi har fullammet. Har pumpet og fullammet samtidig men det var sååå tungt at det ga vi opp. Jeg er ganske usikker på om det er erstatningen som gjør henne urolig, men hun har jo aldri hatt en eneste normal bæsjebleie - selv om helsestasjon sier hun har normal avføring. Hun har slimete eksplosive bleier 1 gang i døgnet. Eller hvert 2 døgn ettersom. hun slet hvertfall med litt magevondt når hun var 2-7 uker. Jeg syns ikke det var noe forskjell hvertfall når hun fikk mye morsmelk kontra erstatning. Jeg fikk dog antibiotika under fødsel pga infeksjon, og vet at det kan evt klusse med tarmflora hos baby, men hvordan det skal ordnes opp i aner jeg ikke og det vet vist ikke legen heller haha

Anonymkode: 7a209...87d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

TS

Har gitt nan pro 1. siden fødsel, samt at hun får den morsmelken hun får de gangene hun vil amme. Og får på flaske. har bare blitt mindre morsmelk og mer erstatning da hun spiser ned produksjonen når vi har fullammet. Har pumpet og fullammet samtidig men det var sååå tungt at det ga vi opp. Jeg er ganske usikker på om det er erstatningen som gjør henne urolig, men hun har jo aldri hatt en eneste normal bæsjebleie - selv om helsestasjon sier hun har normal avføring. Hun har slimete eksplosive bleier 1 gang i døgnet. Eller hvert 2 døgn ettersom. hun slet hvertfall med litt magevondt når hun var 2-7 uker. Jeg syns ikke det var noe forskjell hvertfall når hun fikk mye morsmelk kontra erstatning. Jeg fikk dog antibiotika under fødsel pga infeksjon, og vet at det kan evt klusse med tarmflora hos baby, men hvordan det skal ordnes opp i aner jeg ikke og det vet vist ikke legen heller haha

Anonymkode: 7a209...87d

Det fikk jeg også, og aldri hørt det kunne være noe problem når de ble eldre. 

Anonymkode: b916e...cac