1-åring som kaster mat osv

[AnonymBruker]

Hvordan skal jeg reagere når 1åringen feks begynner å kaste all maten sin på gulvet? Ser hun er ute etter en reaksjon, og dessverre så har jeg en tendens til å si "nei", eller "sånn gjør vi ikke" før jeg rekker å få tenkt meg om. Da kaster hun bare mer 😅 Vet det er for tidlig å begynne å "oppdra", men kan jo begynne å øve meg på å reagere riktig. 

Anonymkode: 97d76...cf5

[AnonymBruker]

Jeg sier at Maren skal være på bordet. Kaster hun igjen, tar jeg maten vekk, da er hun jo mett

Anonymkode: cc023...e49

[AnonymBruker]

Du sier at du tar vekk mat hvis hun kaster en gang og gjennomfører. 

Det er ikke for tidlig å oppdra.

Anonymkode: 2f197...ee8

[AnonymBruker]

Er hun ferdig med maten? Her kaster barnet vårt ned mat når han er ferdig, eller ikke sulten, og vi ikke har lest signalene og har fortsatt å gi (dette er en antakelse jeg har basert på mønsteret jeg ser, han snakker ikke enda). Vi pleier bare ta det opp, si at maten må være der - spørre om han er ferdig, og finne på noe annet i mellomtiden. 

Anonymkode: f1579...dcf

[AnonymBruker]

Mine begynte typisk å kaste på gulvet når de var mette, så ville tatt det som et tegn på det og avslutta måltidet.

Anonymkode: 387dd...61f

[AnonymBruker]

Jeg setter maten uten for rekkevidde eller rydder den bort, men uten å være streng. Sier at maten skal i munnen eller på bordet. De små gjør det gjerne enten fordi de er mette. Eller fordi det er spennende eller gøy. De vil finne ut som skjer med maten på gulvet, om den lager lyd, hvordan vi reagerer, om vi plukker opp så den kommer opp til dem igjen. 

Det er veldig lett å si nei, for det ligger jo dypt i oss at vi ikke skal kaste maten på gulvet. Men som du sier, så hjelper ikke det. Ikke at det gjør noe om en sier det i en nøytral tone heller, tenker jeg. Men det funker gjerne bedre å si hva de skal gjøre. Eller si at man ser at de er mett, hvis man har grunn til å anta det. Og så en dag, så har de lært de ordene, og kan si at de er mette selv. 

Anonymkode: 62f45...115

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg setter maten uten for rekkevidde eller rydder den bort, men uten å være streng. Sier at maten skal i munnen eller på bordet. De små gjør det gjerne enten fordi de er mette. Eller fordi det er spennende eller gøy. De vil finne ut som skjer med maten på gulvet, om den lager lyd, hvordan vi reagerer, om vi plukker opp så den kommer opp til dem igjen. 

Det er veldig lett å si nei, for det ligger jo dypt i oss at vi ikke skal kaste maten på gulvet. Men som du sier, så hjelper ikke det. Ikke at det gjør noe om en sier det i en nøytral tone heller, tenker jeg. Men det funker gjerne bedre å si hva de skal gjøre. Eller si at man ser at de er mett, hvis man har grunn til å anta det. Og så en dag, så har de lært de ordene, og kan si at de er mette selv. 

Anonymkode: 62f45...115

Jeg tenker en god løsning er bare å stille spørsmål og svare på dem selv fremfor å si nei - «Mista du den? Her er en annen bit» «Kasta du den? Maten skal være på bordet.» «Er du ferdig? Da kan vi tørke og gå fra» «Er du mett? Det var godt med X og Y» fremfor å bare si nei. 

Anonymkode: f1579...dcf

[AnonymBruker]

Pleide å bare ta det opp og si at maten skal være på tallerken/bordet/inn i munnen. Ga også bare litt og litt mat av gangen, aldri en hel porsjon. Hjelper ikke å si nei etter at det er kastet men om jeg så at hun var på vei for å kaste kunne jeg si "maten skal inn i munnen!" feks for å stoppe henne. Ikke le så det blir en gøy lek men heller ikke kjefte  Jeg ga alltid maten tilbake og ga henne en sjanse til å spise men om det bare ble tull så avsluttet jeg måltidet, sa "nå tuller du bare så da er du kanskje mett, da sier vi takk for maten". (og prøvde igjen litt senere om hun hadde spist lite, hun gikk ikke i bhg ennå så det var ikke så låst med tidspunkter for måltider) 

Nå er hun 1,5 og kaster ikke mat på gulvet lenger med mindre hun er mett og ingen følger med på henne   Nå kan hun og svare bekreftende på om hun er mett/ferdig eller om hun vil ha mer så litt lettere med kommunikasjon. Så om hun begynner å tulle så kan jeg ta maten litt bort fra henne og spørre om hun er ferdig og om hun sier nei og vil ha mer så får hun maten tilbake så minner jeg på at da må maten i munnen ikke leke, da pleier hun å spise pent igjen litt til. 

Så ja jeg føler det gikk helt fint her uten noe form for "oppdragelse/disiplin" men jeg fulgte jo med da og veiledet, det er jo en form for oppdragelse. 

Anonymkode: 6f939...93c

[AnonymBruker]

Jeg holdt skarpt øye med ungen mens vi satt og han ble matet/spiste, og så når han skulle til å svinge armen ut over gulvet. Stoppet da hånden hans før han rakk å svinge den helt ut og kaste fra seg maten, holdt fast i den mens jeg førte den tilbake over tallerkenen mens jeg sa "maten skal enten spises eller ligge på tallerkenen. Ikke kastes på gulvet". Så åpnet jeg fingrene hans over tallerkenen, så maten falt ned på tallerkenen, ikke gulvet. "Der skal den ligge når du ikke spiser" sa jeg.

Han ble selvfølgelig rasende over å få sine planer om å lage kaos spolert, rasende grining ble det, men det gikk fort over. Og han lærte etter hvert at maten ikke skal på gulvet og sluttet med å forsøke og få kastet den ned. Han visste at jeg bare stoppet det likevel.

Man kan jo bare stoppe uønsket atferd og forklare med enkle ord. Småunger skjønner langt mer av språket vårt enn vi tror, selv om de ikke kan snakke enda selv. De skjønner jo også at når de blir hindret i noe, og maten blir ført tilbake så den ikke blir kastet, så er dette med kasting uønsket oppførsel.

Anonymkode: b31d0...4bd

[AnonymBruker]

Ved første kast sier jeg "ojda, maten skal være på bordet". Ved neste sier jeg "ok, du er ferdig med å spise, da rydder vi bort" og gjør det. 

Anonymkode: 6dc66...ae8

[AnonymBruker]

Det er så fascinerende hvordan barn utvikler seg likt i lik alder og gjør akkurat de samme tingen. Akkurat som de er forhåndsprogrammerte alle sammen😅

Anonymkode: c53f7...9b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Det er så fascinerende hvordan barn utvikler seg likt i lik alder og gjør akkurat de samme tingen. Akkurat som de er forhåndsprogrammerte alle sammen😅

Anonymkode: c53f7...9b4

Hvis du inkluderer en hund, som man kan se på og ha det gøy med å mate, så kommer det til og med litt før

Anonymkode: f1579...dcf

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er så fascinerende hvordan barn utvikler seg likt i lik alder og gjør akkurat de samme tingen. Akkurat som de er forhåndsprogrammerte alle sammen😅

Anonymkode: c53f7...9b4

Å kaste er visst en viktig del av utviklingen og å lære om ting rundt seg, hvordan tingene fungerer og reagerer på ting barnet gjør, hvordan bevege kroppen osv  (Og for mat så er det vel greit å få den maten unna når man ikke vil ha mer men ikke har ord for å si akkurat det, og det er jo en lettvint metode å kaste da 😄)

(Pga dette så har jeg alltid gitt flere sjanser til å fortsette å spise når min kastet for jeg vet at det kunne være bare utprøving av hva man kan gjøre med maten og ikke nødvendigvis at hun var mett, men merket jo etterhvert forskjellen)

Ser ikke eldre unger kaste maten i gulvet da så tenker at alle barn egentlig slutter av seg selv med dette litt uannsett hva man gjør

Anonymkode: 6f939...93c