Hvordan tørre spørre om hjelp?

[AnonymBruker]

Føler at jeg står i en slags krise nå. Jeg trenger hjelp. Har alvorlig depresjon, angst, PTSD og en spiseforstyrrelse. Nå fungerer jeg ikke mer, mor og far har hjulpet meg i mange år da jeg bor hos de, men de er gamle og må få slippe å ha meg som en byrde. Behøver noen ganger hjelp til husvask og innkjøp for eksempel. Har kjempet mot systemet og føler de ikke ser meg, dermed klarer jeg heller ikke spørre om hjelp. De sier flytt ut, finn deg en jobb, også lar de meg gå. Det er alt jeg ønsker, men tør ikke møte på jobbintervju eller møte opp på visning. Har prøvd flere ganger, det gjør meg veldig suicidal. Vet det mange ganger er typisk ved psykdom at man kan ha en mistillit til helsevesenet, de har sviktet mye helt fra jeg var i barnehagealder, og jeg har fått flere kroniske tilstander på grunn av dette og da med ekstrem utmattelse som følge. Vil gi det en siste sjans. Hva kan være hensiktsmessig? Har prøvd DPS, innleggelse og rask psykisk helsehjelp uten hell. Vet ikke om jeg klarer møte opp til psykolog med driftsavtale heller. Og hvem kan hjelpe meg å finne leilighet? NAV? Har 13.000 utbetalt i måneden, så det økonomiske aspektet gjør meg også stresset. Vet ikke hvor jeg vil med dette, vanskelig å vite hvor jeg skal starte. Fastlegen min er ikke støttende, men står på venteliste hos en ny.

Anonymkode: 917ce...899

[AnonymBruker]

Har du hatt et møte med nav om veien videre?

Anonymkode: ff411...335

[AnonymBruker]

Klem til deg❤️ Kanskje arbeidstrening gjennom nav hadde vært en mulighet? 

Anonymkode: 9c5ad...4ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du hatt et møte med nav om veien videre?

Anonymkode: ff411...335

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klem til deg❤️ Kanskje arbeidstrening gjennom nav hadde vært en mulighet? 

Anonymkode: 9c5ad...4ff

Er gjennom de nå, men har litt problemer med å møte opp. Har vært i tiltak i to år, men aldri kommet til det punktet der jeg faktisk kommer ut i noe. Klarte en dag

ts

Anonymkode: 917ce...899

[Grandidosa83]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Er gjennom de nå, men har litt problemer med å møte opp. Har vært i tiltak i to år, men aldri kommet til det punktet der jeg faktisk kommer ut i noe. Klarte en dag

ts

Anonymkode: 917ce...899

Så hvordan tenker du noen egentlig skal hjelpe deg? Nå mener jeg ikke å trivialisere dine problemer, men ut i fra det du skriver virker det som du skyver alt ansvaret over på andre.

Istedenfor å tenke i store skritt som å flytte eller å få jobb.. kan du heller sette deg enklere mål og så gradvis utvide målene? Personlig mener jeg tanken om å måle seg mot seg selv istedenfor alle andre har noe for seg. 

Poenget med en slik måte å tenke på er at hvis du har som mål å gjøre deg selv eller noe du selv gjør litt bedre for hver dag.. da vil du over tid få en eksponesiell utvikling.

Istedenfor å bekymre deg for alt med flytting som en stor sak, kan du eksempelvis starte med å gå å se på nærområde for potensielle leieobjekter.. dernest når du har landet et område du vil bo i og du har etablert den rutinen kan du tenke på innvendige visninger, deretter økonomien osv..

[AnonymBruker]

Grandidosa83 skrev (5 minutter siden):

Så hvordan tenker du noen egentlig skal hjelpe deg? Nå mener jeg ikke å trivialisere dine problemer, men ut i fra det du skriver virker det som du skyver alt ansvaret over på andre.

Istedenfor å tenke i store skritt som å flytte eller å få jobb.. kan du heller sette deg enklere mål og så gradvis utvide målene? Personlig mener jeg tanken om å måle seg mot seg selv istedenfor alle andre har noe for seg. 

Poenget med en slik måte å tenke på er at hvis du har som mål å gjøre deg selv eller noe du selv gjør litt bedre for hver dag.. da vil du over tid få en eksponesiell utvikling.

Istedenfor å bekymre deg for alt med flytting som en stor sak, kan du eksempelvis starte med å gå å se på nærområde for potensielle leieobjekter.. dernest når du har landet et område du vil bo i og du har etablert den rutinen kan du tenke på innvendige visninger, deretter økonomien osv..

Det er kun mitt ansvar. Skulle bare trengt noe hjelp til å håndtere det psykiske, har prøvd selv i 28 år. Det er vanskelig å ta det i små steg, når jeg har nok med å gå til kjøleskapet flere dager. Får ikke utvida den toleransen, da krasjer jeg og bruker flere uker på å komme ovenpå igjen. Alt virker så uoverkommelig. Bare det å finne en leilighet er nesten umulig uten jobb her i området. Orker ikke mer, jeg. Har prøvd lenge nok. Har ingen glede, tror ikke det blir bedre av å bo i en liten hybel med dårlig økonomi heller med ubetalt arbeid hos NAV. Vet jeg er negativ. Men, da kan jeg hvert fall få visne bort ifred, og slutte å spise, det er min eneste motivasjon nå for å være helt ærlig. Egentlig ønsker jeg kun hjelp til å bli bra nok til å kunne gjøre det, så kan noen andre få plassen i behandling. 
ts

Anonymkode: 917ce...899

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er kun mitt ansvar. Skulle bare trengt noe hjelp til å håndtere det psykiske, har prøvd selv i 28 år. Det er vanskelig å ta det i små steg, når jeg har nok med å gå til kjøleskapet flere dager. Får ikke utvida den toleransen, da krasjer jeg og bruker flere uker på å komme ovenpå igjen. Alt virker så uoverkommelig. Bare det å finne en leilighet er nesten umulig uten jobb her i området. Orker ikke mer, jeg. Har prøvd lenge nok. Har ingen glede, tror ikke det blir bedre av å bo i en liten hybel med dårlig økonomi heller med ubetalt arbeid hos NAV. Vet jeg er negativ. Men, da kan jeg hvert fall få visne bort ifred, og slutte å spise, det er min eneste motivasjon nå for å være helt ærlig. Egentlig ønsker jeg kun hjelp til å bli bra nok til å kunne gjøre det, så kan noen andre få plassen i behandling. 
ts

Anonymkode: 917ce...899

Nei, ts, du er ikke negativ. Du er utslitt, og forståelig nok. Men du snakker om "her i området". Kunne det være aktuelt for deg å flytte på deg? Har du noen utdanning eller arbeidserfaring å bygge videre på i en tilrettelagt stilling, noe du vet du kunne hatt godt av å drive med? Om du ser foreldrene dine mindre så hadde det kanskje vært verdt det om det betydde at du jobbet deg sakte, men sikkert tilbake til bedre livskvalitet? Og kanskje du finner et sted med bedre kommunalt psykisk team enn der du bor? Jeg har selv hatt god hjelp med mitt, og det uten å ytre ønsker om å visne bort i fred. Jeg synes det er skammelig at du ikke har fått den hjelpen du fortjener. Har du snakket med andre, f.eks hjelpelinjer som Mental Helse 116 123?

Anonymkode: a59a8...fe7

[AnonymBruker]

Har du forsøkt antidepressiva?

Jeg var ødelagt av angst, og depresjon pga at livet ble stoppet av angsten, burte meg inne i mange år.

Det var så ille at jeg omtrent sultet ihjel før jeg oppsøkte folk.

Årevis med terapi og alle mulige forsøk på å få det bedre. Ingenting hjalp.

Tilslutt fikk jeg en lege som skrev ut zoloft, og siden jeg hadde prøvd mye forskjellige antidepressiva så var jeg ikke forberedt på at livet skulle snu.

Men det snudde, og jeg har fått et godt liv.

Anonymkode: 46bc1...33f