Bror som er rusavhengig og psykisk syk som terroriserer meg og min familie..

[AnonymBruker]

Har en eldre bror som er psykisk syk, og medisinerer seg selv med rusmidler. Dette har han gjort over flere år, men det siste året har det gått over styr..

Han bor for øyeblikket hos min mor, som også er psykisk syk, ca 5 minutter fra der jeg og familien min bor.

Problemene begynte for alvor i fjor jul, da ingen i familien inviterte han til julaften. Vi hadde møtt han på handletur i byen kun noen dager før jul, og han var tydelig ruset og sto å skrek til meg og min samboer, foran alle barna, at han var kastet ut fra leiligheten han bodde, da han hadde truet en han bodde i et slags kollektiv med, med kniv. 
På bakgrunn av dette, tok hele familien et valg om å ikke invitere han, da han virket veldig ustabil, og kom til å ødelegge julefeiringen. Vi ordnet deg slik at han kunne være hos mor, og at mor reiste til familie i Bergen for julen, da vi ikke ville at mor skulle være rundt han, men heller ikke at han måte sove på gaten i julen.

Han skrev en sms til meg ca 22.00 på kvelden på julaften, og sa han hadde sovet frem til da, og lurte på hvorfor ingen hadde kontaktet han/lurt på hvor han var. Jeg måtte bare være ærlig, å sa at vi har barn, og kan ikke ha han på besøk når han er i ruset tilstand, og at det samme gjaldt for resten av familien, da jeg har en gammel bestemor som vi ikke ønsker han skal være rundt heller når han er påvirket.

Han var sint og diskuterte masse med meg, og jeg sa til slutt at jeg måtte ta avstand fra han en periode både av hensyn til meg selv og ungene, men at jeg gjerne stilte opp å hjalp han med å søke hjelp til seg selv. Da fikk jeg bare svar at jeg var død for han..

Det var en kjip kveld, og hadde det ikke bra etter samtalen vår, og var selvfølgelig preget av det, og syntes jo også veldig synd på han. Gikk å la meg, og ble vekket opp ca kl 4 på natten av at noen kastet stein på vinduet til soverommet til meg og samboer. Så kom en stort brak, og vinduet var knust. Samboer spratt opp, og ser min bror utenfor som er på vei til å hive enda en stein, og er helt gal i blikket. Han hiver på seg klær og springer ut for å stoppe han. Samtidig våkner min mellomste da hun er redd og hører hva som skjer, og kommer opp til meg. Jeg ser ut stuevinduet for å se hva som skjer, og da ser jeg min bror stå å hamre løs med en diger stein på bilen, og at min samboer kommer løpende mot han. Han stikker av og sier «snitches get stitches» og at dette bare er begynnelsen.

Vi ringer politiet som kommer hit, ser på skadene og tar avhør av meg og jeg leverer inn anmeldelse og får besøksforbud mot han. Min samboer har ikke besøksforbud, så han går å snakker med han noen dager etter for å få klarhet i hva som har skjedd og da legger han seg flat å sier at han har hatt vrangforestillinger når han var ruset og trodd at vi har vært å tystet til politiet på han. Samboer forklarte til han at første gang vi har vært i kontakt med politiet var når han kom til oss å knuste vinduer og bilen vår.

Besøksforbudet varte i 3 mnd, og vi hørte ingenting fra han i denne tiden. På morgenen dagen det gikk ut, begynner det å tikke inn meldinger på mobilen fra han som er ganske ubehagelige, og jeg tar kontakt med politiet igjen. De sier at om jeg skal ha nytt besøksforbud, så må jeg anmelde han for trakassering, men at de ikke så noe hensikt med det, og at jeg burde heller bare unngå å svare han. Jeg fulgte rådet til politiet, og det var rolig lenge, helt til jeg tilfeldigvis gikk hjem dit en dag for å hjelpe min mor med å hente en TV som skulle på service. Da kommer jeg inn å ser at mor virker helt borte, men da hun går på medisiner, tenkte jeg at det kunne være disse som gjorde det, samt at hun sa hun ikke følte seg helt i form. Jeg hører min bror står å gjemmer seg på kjøkkenet, og jeg bare overser han og henter TV’en, og setter meg i bilen.
Jeg skulle hente min minste sønn på skolen, da han hadde en viktig legetime, så jeg sa til min mor at jeg skulle ta med han til legen, men at jeg kom tilbake om ca 1 time for å sjekke henne igjen. Jeg kommer tilbake og da er døren låst og ingen åpner når jeg banker og ringer på. Jeg hører at høy musikk blir satt på for å overdøve ringeklokken. Jeg kjører da hjem for å hente ekstranøkkelen jeg har, får samboer med meg, og vi låser oss inn. Da er musikken skrudd av og finner mor i sengen helt borte, og får såvidt kontakt med henne. Vi ringer ambulanse og prøver å få henne opp av sengen. Min bror begynner å bli aggressiv og viser at han girer seg opp til «kamp» med å ta armhevinger og bokser i luften, sikkert for å prøve å skremme oss. Jeg merker at til lenger vi er der, til mer aggressiv blir han, så vi må bare få mor ut så fort som mulig, og komme oss ut. Vi får til slutt mor i bilen, og hun virker helt bevisstløs, og vi må bare vente på ambulansen lenger borte i gaten. De tar henne med seg og rett på akutten. Jeg kjører samboer fort hjem, og så rett på sykehuset.

På sykehuset spør legene meg om mor ruser seg. Mor har aldri prøvd rus, og har heller ikke rørt en dråpe alkohol de siste 20 årene, da hun ikke kan blande medisinene hun går på med alkohol. De sier hun viser tegn på å ha tatt en overdose på opiater, noe jeg avviser at det kan være. De prøver til slutt å gi henne motgift mot opiater, og hun responderer med en gang. Legene prater med meg og hører igjen om hun kan ha tatt dette selv. Jeg sier blankt og bestemt nei, og vet at om hun har fått det i seg, så er det ikke av egen vilje. De sier at selve overdosen i seg selv ikke er dødelig, men da hun har kols og hjerteproblemer, så fikk hun for lite oksygen til hodet og hjertet, som kunne vært fatalt om hun ikke kom seg på sykehuset. De sa at hun var utenfor fare, og at hun skulle bare sove det av seg, så kunne jeg komme dagen etter.

På morgenen hører jeg plutselig voldsom musikk utenfor og kikker ut. Der er min bror som kjører på mor sin termobil, med boomblaster og paraply utenfor huset. Da løper igjen min samboer ut for å høre hva i all verden han drev med. Han sa da at han spilte musikk som gjorde at min mor ville skjønne at han hadde det bra. Samboer fortalte han da at mor var på sykehuset, og ikke hos oss, og at det var pga overdose. Han stilte seg uforstående til dette, og stakk avgårde etter samtalen. Jeg får så tlf fra skolen til barna at han har kommet dit, tatt seg inn på skolen og gått å ropt etter min mellomste på 12 år, da gan ville gi henne en gave. Da hadde han skrevet en lapp der det sto han var glad i henne og noen blomster. Jeg ba skolen kaste det, og forklarte situasjonen.

Jeg kommer meg etter dette til sykehuset, og får snakket med mor og prøver å forstå hva som har skjedd. Hun sa hun tidligere på dagen hadde vært på NAV, kommet hjem og tatt seg et glass eplejuice. Etter det ble hun så trøtt at hun måtte gå å legge seg og mer husket hun ikke. Så sa hun at hun trodde at min bror hadde hatt noe i drikken hennes. Jeg lurte på hvorfor hun trodde det.. Da sa hun at han hadde prøvd en uke tidligere også, men at hun da hadde merket det, og konfrontert han. Han hadde sagt da at det var stemmer i hodet hans som ba han om det, og at han var lei seg, og det skulle aldri skje igjen. Mor er syk selv, og veldig lite ressurssterk, og kan manipuleres til det meste, så hun har bare latt det gå.. 

Nå som det hadde skjedd igjen, ble mor redd for at han faktisk prøvde å ta livet av henne, og sa at hun ville ha han ut av leiligheten og få byttet lås på dørene, og at vi skulle ringe til politet å anmelde han. Jeg tenkte at vi må ringe legevakt å prøve å få han tvangsinnlagt. Jeg får ringt legevakt, og de får med seg bistand fra politiet og reiser til mors leilighet. Der snakker de litt med han, tar fra han noe hasj han hadde og reiser igjen, og sier de ikke har grunnlag for å ta han med.. Vi sitter igjen å er sjokkerte, og er bare overlatt til oss selv. Samboeren min kjører derfor ned for å snakke med min bror å sier at han må ut av leiligheten og at han må holde seg borte fra mor. Han skjønner det, og sier han trenger en time på å pakke litt med seg før mor kan komme hjem. Han går, og mor får komme seg hjem, og han har lagt igjen nøkkelen til leiligheten. Vi sa at nå må hun bare holde døren låst og at hun måtte ringe hvis han dukket opp.

Dagen etter blir vi igjen vekket opp av steiner på vinduet og min bror som står å skriker at jeg skal komme ut å gjøre opp for meg. Naboer roper til han at han må komme seg bort før de ringer politiet, og han svarer bare med stygge gloser tilbake. Han skriker at jeg skylder han 10.000 kr og at han skal ha de NÅ! Han mente jeg skyldte han de pga politiet tok hasjen fra han når de kom.

Igjen går min samboer ut etter han, men da har han stukket. Samboer kjører rundt å leter etter han og kjører til slutt opp til mor, bare for å sjekke at han ikke er kommet der. Da har min mor igjen sluppet han inn i varmen, akkurat som om ingenting har hendt, og har i tillegg sagt til min bror at det er vi som har presset på å ringe til politiet/legevakt, noe som fikk min bror til å gå løs på oss igjen. Samboer og broren min fikk snakket, og han sa at de 10.000 fikk bare være. Min samboer kom hjem å sa at nå måtte vi kutte kontakten helt med begge, og at hver gang vi prøver å hjelpe mor, så får vi et helvete etterpå med min bror, og at nå må mor ta ansvaret selv. Det er vanskelig, men jeg er enig, og vi har også 3 barn som blir veldig preget av alt dette.

Noen dager senere skal jeg ut med søppel, og ser da at det står en vedstubbe med en fyrstikkeske oppå rett utenfor døren, men en av fyrstikkene stikkende ut. Jeg skjønner at min bror har vært der, og lurer på om det er en trussel om å tenne på huset. Min samboer er så forbanna nå, og kjører rundt i en time for å lete etter han, og finner han til slutt, drita full kjørende på mor sin termobil, med musikken dundrene i sentrum av der vi bor. Min samboer har meg på høytaler slik at jeg kan høre samtalen. Da sier han at han var full, og at han og mor har snakket sammen og at de synes at jeg og samboer er så nedlatende mot dem begge, og at han ville vise at hvis noen ber han holde seg unna, så vil han gjøre stikk motsatt. De kom ikke frem til noe, da min bror var veldig full, og vi har egentlig bare gått rundt hele høstferien med høye skuldre ig ventet på at noe skal skje.. Vi sover nesten ikke, ligger å hører etter på lyder og er rett å slett bare utslitt..

Vi vet ikke hva vi skal gjøre.. Hele familien ellers har meldt seg helt ut, jeg har en samboer som vil flytte til en ny by, bort fra alt, så har jeg ungene jeg må ta hensyn til som har hele livet sitt her, både faren deres, venner, skole og idrett som de er veldig knyttet til.. Men det er heller ingen måte å leve på dette heller.. Jeg har selv fra før av en autoimmun sykdom som gjør at jeg er mye i dårlig form og fatigue, og holder nå på å utredes for enda en autoimmun sykdom. Felles for begge sykdommene er at man blir veldig fort sliten, og at det forverres med stress. Jeg orker ikke dagligdagse ting som å vaske klær, lage middag osv. og har ikke klart å være i jobb på lang tid. 
Hva hadde dere gjort i min situasjon? Jeg ser at slik vi har det nå, spiser opp både meg og min samboer både psykisk og fysisk, men ved å flytte så tar vi bort alt fra ungene som er deres trygghet og nettverk. Jeg kjenner også at jeg vil ikke la han gjøre dette mot oss og slippe unna med det, men vi får ikke hjelp av politi/leger, og hver gang vi prøver å få hjelp av de, så hjelper det ikke, men provoserer han… 

Har vært rolig nå i høstferien, og lurer meg selv til å tro at nå er det ferdig. Så tikker det inn en sms fra et ukjent nr, der det bare står masse svada om at jeg er en helgen og at jeg er fylt med kjærlighet siden jeg hjelper alle rundt meg osv og masse rare emojier. Han skriver også navnet mitt i meldingen. Søker opp nr på 1881, men ingen treff. Tenker det beste er å ikke svare, så ser vi hva som skjer. Tikker inn en ny mld rett før midnatt i går, igjen med svada om at jeg er en helgen og navnet mitt. Jeg søker da nr opp på Vipps, og får opp et navn. Sjekker på Facebook, og da ser jeg det er en raring som bor i nabolaget som jeg vet er i rusmiljøet, og tenker at her har nok min bror en finger med i spillet, da dette ikke er en person som kjenner meg, jeg vet hvem han er da mange snakker om han da han kontakter mindreårige ofte og ber de på fest osv. 

Føler jeg er i et mareritt som ikke vil ta slutt, og man går rundt i en boble.. Prøver å fungere for ungene sin skyld, men jeg sliter, og ser samboer også har det tøft. Han står opp flere ganger om natten, sjekker dørene, kikker ut vinduet, hopper til av hver minste lyd, og han har også klagd på at han har trykk i brystet, spesielt på kveldene, noe jeg tenker må være angst. Jeg har selv slitt med angst i mange år etter et voldelig forhold, så jeg har hatt det siden da, og merker det jo mer nå selvfølgelig, men at han også er så preget plager meg veldig. Han har alltid vært den sterke som får meg til å føle meg trygg, og roer meg ned, og er vondt å se han slik. 
Vi har nok gått inn i en depresjon begge to, og han har i tillegg et firma som er på randen av konkurs, men finner ikke motivasjon eller energi til å snu det synkende skipet. Han har heldigvis ingen ansatte, men vi er jo bekymret for fremtiden også, både mtp jobb, sykdom og broren min som ødelegger livet vårt som allerede er vanskelig.

Dette ble veldig langt og detaljert, men kjente det var veldig godt å få skrevet det ned, og kanskje har noen råd å komme med? 

Anonymkode: 0d70b...de3

[~white lady~]

Hei.

Først og fremst- det høres utrolig vanskelig ut for dere å stå i den situasjonen dere er i.  

Og jeg skjønner frustrasjonen rundt hvor lite hjelpeapparatet faktisk kan gjøre. Lovverket gjør at både helsepersonell og politi blir bundet på hender og føtter i tilfeller som dette. 

Broren din skulle vært på avrusning, men så lenge han ikke ønsker det selv er det lite hjelpeapparatet får gjort dessverre. 

Angående moren din, så skjønner jeg det er sårt og fortvilende at hun har valgt å støtte sønnen sin. Ta han inn i varmen igjen, og legge skylden over på dere. Det tenker jeg handler om en overlevelsesmekanisme for hennes del. Hun har ikke styrke eller ressurser til å stå i mot. "If you can't beat them, join them".  Men så lenge hun innehar samtykkekompetanse, så er det lite helsepersonell får gjort for å beskytte henne. Hun må selv anmelde sønnen sin og be om besøksforbud. Men risikoen er jo da stor for at hun selv vil bli trakassert slik dere blir nå.

Jeg holder mest med samboeren din i dette tilfellet. Så lenge dere blir boende så nær broren din, vil antagelig situasjonen dere er i, fortsette slik og drive dere fra vettet. Du har dårlig helse fra før av, og takler ikke stressede situasjoner særlig godt. Autoimmune sykdommer og stress går hånd i hånd, så her står du i en sårbar posisjon med tanke på forverring av egen helse. Samboeren din viser symptomer på angst, og har antagelig et forhøyet stressnivå store deler av tiden. Barna deres/dine er nok også preget av dette i ulik grad.

Å flytte virker som den beste løsningen her. Dere får ikke gjort noe i denne situasjonen foruten å ta vare på dere selv og barna. Dere har gjort deres beste med tanke på bror og mor, tilbudt hjelp, gitt praktisk bistand, vært forståelsesfull og gitt mye av dere selv. Både broren din og moren din er voksne mennesker, med ansvar for seg selv. Det er IKKE din feil om moren din fortsatt lar sønnen sin bo hos henne. Hun vet godt hva han er i stand til så langt. 

Jeg anbefaler at du og samboeren din sender en bekymringsmelding til Fylkesmannen angående situasjonen til din mor, og så bør dere vurdere å flytte et stykke unna. 

Du /dere kan også ta kontakt med Blå Kors for gratis terapi og veiledning: https://www.blakors.no/kompasset/  

og Pårørendesenteret, som gir bistand og veiledning til pårørende, uansett livssituasjon: https://www.parorendesenteret.no/hjem

Her er relevant informasjon rundt rus og tvang: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/tvang-overfor-personer-med-rusmiddelproblemer/Tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer – Veileder.pdf/_/attachment/inline/c399c1b7-d0ef-44a9-af9a-80c018385021:2e78c8bfe086d5bf644ee8fcc7e2990c048b6787/Tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer – Veileder.pdf

Masse lykke til 🍀

[AnonymBruker]

Mitt råd til deg er å ikke skrive så detaljerte innlegg når det er snakk om en uberegnelig person. Du burde ikke lagt dette ut på nett, men heller snakke med rette instanser. Får håpe han aldri leser dette eller blir tipset av andre. 

Anonymkode: 5fe2f...d4d

[AnonymBruker]

Uff for en vanskelig situasjon dere er i. 

Jeg ville kontaktet en av instansene for å få veiledning og terapi?

Og du, du må ikke anmelde han på ny for å få besøksforbud. 

Anonymkode: 32301...7e5

[malifika]

Utifra det du skriver så tror jeg det bare er et tidsspørsmål før du mister samboeren din. De færreste orker å leve i et slik kaos over tid, og nå begynner han i tilegg og bli syk av dette. Du har jo også mange hindringer pga egen helse, hvordan blir det for deg å bli alene med barna? Og i samme by hvor du blir plaget av din egen familie? Så lenge det ikke er felles barn involvert mellom deg og samboer så begynner veien hans for å flytte å bli kortere og kortere. Hva sier far til barna om flyttingen? Hvis han sier det er greit så bare dra, helst igår. Barna kommer mest sannsynlig til å tilpasse seg i nytt miljø hvis dere flytter. 

[AnonymBruker]

Dere må bryte all kontakt helt til han har fikset seg, bruk politiet om nødvendig og ikke gi dere. Det er nok det beste dere kan gjøre for han også.

 

Trist, men dere kan ikke ødelegge dere selv og dette klarer dere komme gjennom, aldri gi opp!

Forventer en oppdatering der dere senker skuldrene og har det bedre, for dere fremstår som skikkelig godtfolk som fortjener bedre.

Anonymkode: 8a6c2...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har en eldre bror som er psykisk syk, og medisinerer seg selv med rusmidler. Dette har han gjort over flere år, men det siste året har det gått over styr..

Han bor for øyeblikket hos min mor, som også er psykisk syk, ca 5 minutter fra der jeg og familien min bor.

Problemene begynte for alvor i fjor jul, da ingen i familien inviterte han til julaften. Vi hadde møtt han på handletur i byen kun noen dager før jul, og han var tydelig ruset og sto å skrek til meg og min samboer, foran alle barna, at han var kastet ut fra leiligheten han bodde, da han hadde truet en han bodde i et slags kollektiv med, med kniv. 
På bakgrunn av dette, tok hele familien et valg om å ikke invitere han, da han virket veldig ustabil, og kom til å ødelegge julefeiringen. Vi ordnet deg slik at han kunne være hos mor, og at mor reiste til familie i Bergen for julen, da vi ikke ville at mor skulle være rundt han, men heller ikke at han måte sove på gaten i julen.

Han skrev en sms til meg ca 22.00 på kvelden på julaften, og sa han hadde sovet frem til da, og lurte på hvorfor ingen hadde kontaktet han/lurt på hvor han var. Jeg måtte bare være ærlig, å sa at vi har barn, og kan ikke ha han på besøk når han er i ruset tilstand, og at det samme gjaldt for resten av familien, da jeg har en gammel bestemor som vi ikke ønsker han skal være rundt heller når han er påvirket.

Han var sint og diskuterte masse med meg, og jeg sa til slutt at jeg måtte ta avstand fra han en periode både av hensyn til meg selv og ungene, men at jeg gjerne stilte opp å hjalp han med å søke hjelp til seg selv. Da fikk jeg bare svar at jeg var død for han..

Det var en kjip kveld, og hadde det ikke bra etter samtalen vår, og var selvfølgelig preget av det, og syntes jo også veldig synd på han. Gikk å la meg, og ble vekket opp ca kl 4 på natten av at noen kastet stein på vinduet til soverommet til meg og samboer. Så kom en stort brak, og vinduet var knust. Samboer spratt opp, og ser min bror utenfor som er på vei til å hive enda en stein, og er helt gal i blikket. Han hiver på seg klær og springer ut for å stoppe han. Samtidig våkner min mellomste da hun er redd og hører hva som skjer, og kommer opp til meg. Jeg ser ut stuevinduet for å se hva som skjer, og da ser jeg min bror stå å hamre løs med en diger stein på bilen, og at min samboer kommer løpende mot han. Han stikker av og sier «snitches get stitches» og at dette bare er begynnelsen.

Vi ringer politiet som kommer hit, ser på skadene og tar avhør av meg og jeg leverer inn anmeldelse og får besøksforbud mot han. Min samboer har ikke besøksforbud, så han går å snakker med han noen dager etter for å få klarhet i hva som har skjedd og da legger han seg flat å sier at han har hatt vrangforestillinger når han var ruset og trodd at vi har vært å tystet til politiet på han. Samboer forklarte til han at første gang vi har vært i kontakt med politiet var når han kom til oss å knuste vinduer og bilen vår.

Besøksforbudet varte i 3 mnd, og vi hørte ingenting fra han i denne tiden. På morgenen dagen det gikk ut, begynner det å tikke inn meldinger på mobilen fra han som er ganske ubehagelige, og jeg tar kontakt med politiet igjen. De sier at om jeg skal ha nytt besøksforbud, så må jeg anmelde han for trakassering, men at de ikke så noe hensikt med det, og at jeg burde heller bare unngå å svare han. Jeg fulgte rådet til politiet, og det var rolig lenge, helt til jeg tilfeldigvis gikk hjem dit en dag for å hjelpe min mor med å hente en TV som skulle på service. Da kommer jeg inn å ser at mor virker helt borte, men da hun går på medisiner, tenkte jeg at det kunne være disse som gjorde det, samt at hun sa hun ikke følte seg helt i form. Jeg hører min bror står å gjemmer seg på kjøkkenet, og jeg bare overser han og henter TV’en, og setter meg i bilen.
Jeg skulle hente min minste sønn på skolen, da han hadde en viktig legetime, så jeg sa til min mor at jeg skulle ta med han til legen, men at jeg kom tilbake om ca 1 time for å sjekke henne igjen. Jeg kommer tilbake og da er døren låst og ingen åpner når jeg banker og ringer på. Jeg hører at høy musikk blir satt på for å overdøve ringeklokken. Jeg kjører da hjem for å hente ekstranøkkelen jeg har, får samboer med meg, og vi låser oss inn. Da er musikken skrudd av og finner mor i sengen helt borte, og får såvidt kontakt med henne. Vi ringer ambulanse og prøver å få henne opp av sengen. Min bror begynner å bli aggressiv og viser at han girer seg opp til «kamp» med å ta armhevinger og bokser i luften, sikkert for å prøve å skremme oss. Jeg merker at til lenger vi er der, til mer aggressiv blir han, så vi må bare få mor ut så fort som mulig, og komme oss ut. Vi får til slutt mor i bilen, og hun virker helt bevisstløs, og vi må bare vente på ambulansen lenger borte i gaten. De tar henne med seg og rett på akutten. Jeg kjører samboer fort hjem, og så rett på sykehuset.

På sykehuset spør legene meg om mor ruser seg. Mor har aldri prøvd rus, og har heller ikke rørt en dråpe alkohol de siste 20 årene, da hun ikke kan blande medisinene hun går på med alkohol. De sier hun viser tegn på å ha tatt en overdose på opiater, noe jeg avviser at det kan være. De prøver til slutt å gi henne motgift mot opiater, og hun responderer med en gang. Legene prater med meg og hører igjen om hun kan ha tatt dette selv. Jeg sier blankt og bestemt nei, og vet at om hun har fått det i seg, så er det ikke av egen vilje. De sier at selve overdosen i seg selv ikke er dødelig, men da hun har kols og hjerteproblemer, så fikk hun for lite oksygen til hodet og hjertet, som kunne vært fatalt om hun ikke kom seg på sykehuset. De sa at hun var utenfor fare, og at hun skulle bare sove det av seg, så kunne jeg komme dagen etter.

På morgenen hører jeg plutselig voldsom musikk utenfor og kikker ut. Der er min bror som kjører på mor sin termobil, med boomblaster og paraply utenfor huset. Da løper igjen min samboer ut for å høre hva i all verden han drev med. Han sa da at han spilte musikk som gjorde at min mor ville skjønne at han hadde det bra. Samboer fortalte han da at mor var på sykehuset, og ikke hos oss, og at det var pga overdose. Han stilte seg uforstående til dette, og stakk avgårde etter samtalen. Jeg får så tlf fra skolen til barna at han har kommet dit, tatt seg inn på skolen og gått å ropt etter min mellomste på 12 år, da gan ville gi henne en gave. Da hadde han skrevet en lapp der det sto han var glad i henne og noen blomster. Jeg ba skolen kaste det, og forklarte situasjonen.

Jeg kommer meg etter dette til sykehuset, og får snakket med mor og prøver å forstå hva som har skjedd. Hun sa hun tidligere på dagen hadde vært på NAV, kommet hjem og tatt seg et glass eplejuice. Etter det ble hun så trøtt at hun måtte gå å legge seg og mer husket hun ikke. Så sa hun at hun trodde at min bror hadde hatt noe i drikken hennes. Jeg lurte på hvorfor hun trodde det.. Da sa hun at han hadde prøvd en uke tidligere også, men at hun da hadde merket det, og konfrontert han. Han hadde sagt da at det var stemmer i hodet hans som ba han om det, og at han var lei seg, og det skulle aldri skje igjen. Mor er syk selv, og veldig lite ressurssterk, og kan manipuleres til det meste, så hun har bare latt det gå.. 

Nå som det hadde skjedd igjen, ble mor redd for at han faktisk prøvde å ta livet av henne, og sa at hun ville ha han ut av leiligheten og få byttet lås på dørene, og at vi skulle ringe til politet å anmelde han. Jeg tenkte at vi må ringe legevakt å prøve å få han tvangsinnlagt. Jeg får ringt legevakt, og de får med seg bistand fra politiet og reiser til mors leilighet. Der snakker de litt med han, tar fra han noe hasj han hadde og reiser igjen, og sier de ikke har grunnlag for å ta han med.. Vi sitter igjen å er sjokkerte, og er bare overlatt til oss selv. Samboeren min kjører derfor ned for å snakke med min bror å sier at han må ut av leiligheten og at han må holde seg borte fra mor. Han skjønner det, og sier han trenger en time på å pakke litt med seg før mor kan komme hjem. Han går, og mor får komme seg hjem, og han har lagt igjen nøkkelen til leiligheten. Vi sa at nå må hun bare holde døren låst og at hun måtte ringe hvis han dukket opp.

Dagen etter blir vi igjen vekket opp av steiner på vinduet og min bror som står å skriker at jeg skal komme ut å gjøre opp for meg. Naboer roper til han at han må komme seg bort før de ringer politiet, og han svarer bare med stygge gloser tilbake. Han skriker at jeg skylder han 10.000 kr og at han skal ha de NÅ! Han mente jeg skyldte han de pga politiet tok hasjen fra han når de kom.

Igjen går min samboer ut etter han, men da har han stukket. Samboer kjører rundt å leter etter han og kjører til slutt opp til mor, bare for å sjekke at han ikke er kommet der. Da har min mor igjen sluppet han inn i varmen, akkurat som om ingenting har hendt, og har i tillegg sagt til min bror at det er vi som har presset på å ringe til politiet/legevakt, noe som fikk min bror til å gå løs på oss igjen. Samboer og broren min fikk snakket, og han sa at de 10.000 fikk bare være. Min samboer kom hjem å sa at nå måtte vi kutte kontakten helt med begge, og at hver gang vi prøver å hjelpe mor, så får vi et helvete etterpå med min bror, og at nå må mor ta ansvaret selv. Det er vanskelig, men jeg er enig, og vi har også 3 barn som blir veldig preget av alt dette.

Noen dager senere skal jeg ut med søppel, og ser da at det står en vedstubbe med en fyrstikkeske oppå rett utenfor døren, men en av fyrstikkene stikkende ut. Jeg skjønner at min bror har vært der, og lurer på om det er en trussel om å tenne på huset. Min samboer er så forbanna nå, og kjører rundt i en time for å lete etter han, og finner han til slutt, drita full kjørende på mor sin termobil, med musikken dundrene i sentrum av der vi bor. Min samboer har meg på høytaler slik at jeg kan høre samtalen. Da sier han at han var full, og at han og mor har snakket sammen og at de synes at jeg og samboer er så nedlatende mot dem begge, og at han ville vise at hvis noen ber han holde seg unna, så vil han gjøre stikk motsatt. De kom ikke frem til noe, da min bror var veldig full, og vi har egentlig bare gått rundt hele høstferien med høye skuldre ig ventet på at noe skal skje.. Vi sover nesten ikke, ligger å hører etter på lyder og er rett å slett bare utslitt..

Vi vet ikke hva vi skal gjøre.. Hele familien ellers har meldt seg helt ut, jeg har en samboer som vil flytte til en ny by, bort fra alt, så har jeg ungene jeg må ta hensyn til som har hele livet sitt her, både faren deres, venner, skole og idrett som de er veldig knyttet til.. Men det er heller ingen måte å leve på dette heller.. Jeg har selv fra før av en autoimmun sykdom som gjør at jeg er mye i dårlig form og fatigue, og holder nå på å utredes for enda en autoimmun sykdom. Felles for begge sykdommene er at man blir veldig fort sliten, og at det forverres med stress. Jeg orker ikke dagligdagse ting som å vaske klær, lage middag osv. og har ikke klart å være i jobb på lang tid. 
Hva hadde dere gjort i min situasjon? Jeg ser at slik vi har det nå, spiser opp både meg og min samboer både psykisk og fysisk, men ved å flytte så tar vi bort alt fra ungene som er deres trygghet og nettverk. Jeg kjenner også at jeg vil ikke la han gjøre dette mot oss og slippe unna med det, men vi får ikke hjelp av politi/leger, og hver gang vi prøver å få hjelp av de, så hjelper det ikke, men provoserer han… 

Har vært rolig nå i høstferien, og lurer meg selv til å tro at nå er det ferdig. Så tikker det inn en sms fra et ukjent nr, der det bare står masse svada om at jeg er en helgen og at jeg er fylt med kjærlighet siden jeg hjelper alle rundt meg osv og masse rare emojier. Han skriver også navnet mitt i meldingen. Søker opp nr på 1881, men ingen treff. Tenker det beste er å ikke svare, så ser vi hva som skjer. Tikker inn en ny mld rett før midnatt i går, igjen med svada om at jeg er en helgen og navnet mitt. Jeg søker da nr opp på Vipps, og får opp et navn. Sjekker på Facebook, og da ser jeg det er en raring som bor i nabolaget som jeg vet er i rusmiljøet, og tenker at her har nok min bror en finger med i spillet, da dette ikke er en person som kjenner meg, jeg vet hvem han er da mange snakker om han da han kontakter mindreårige ofte og ber de på fest osv. 

Føler jeg er i et mareritt som ikke vil ta slutt, og man går rundt i en boble.. Prøver å fungere for ungene sin skyld, men jeg sliter, og ser samboer også har det tøft. Han står opp flere ganger om natten, sjekker dørene, kikker ut vinduet, hopper til av hver minste lyd, og han har også klagd på at han har trykk i brystet, spesielt på kveldene, noe jeg tenker må være angst. Jeg har selv slitt med angst i mange år etter et voldelig forhold, så jeg har hatt det siden da, og merker det jo mer nå selvfølgelig, men at han også er så preget plager meg veldig. Han har alltid vært den sterke som får meg til å føle meg trygg, og roer meg ned, og er vondt å se han slik. 
Vi har nok gått inn i en depresjon begge to, og han har i tillegg et firma som er på randen av konkurs, men finner ikke motivasjon eller energi til å snu det synkende skipet. Han har heldigvis ingen ansatte, men vi er jo bekymret for fremtiden også, både mtp jobb, sykdom og broren min som ødelegger livet vårt som allerede er vanskelig.

Dette ble veldig langt og detaljert, men kjente det var veldig godt å få skrevet det ned, og kanskje har noen råd å komme med? 

Anonymkode: 0d70b...de3

Helt håpløst når det ikke er noe å gjøre. Så støtter mannen din i flytting her faktisk. Jeg skjønner a4 barna har sitt nettverk der dere bor osv. Men han kommer til å gå etter dem også jo større de blir. 

Samt jeg hadde ikke risikert å brenne inne, med den trusselen hengende over hodet .

Her ville jeg ha sagt til mor at beklager når du ikke anmelder han, så blir han ikke stoppet.  Vi kan ikke ha det sånn her lengre. Vi kan ikke beskytte deg eller vår egen famile lengre, så vi har bestemt oss for å flytte 

De har jo rett din mor må enten være med å være streng, eller så ee hun med han. Hvis hun kaster han ut og ikke ringer politiet når han dukker opp, så kan dere ikke redde henne. 

Det er tøffe valg, men riktig valg. Slik det er nå, lever dere og barna i konstant frykt. Ikke sikkert du trenger utredning fordi alt det du beskriver av din helse, er tegn på at du er svært traumatisert. Så godt mulig at psykolog kan hjelpe deg godt på vei

Anonymkode: 7cea3...3fa

[Meepmeep99]

Jeg har vært borti det der før, jeg hadde bare flyttet.. slike ting har en tendens til å blø ut i alt og forgifte hele hverdagen. Rusavhengighet skader mange, ikke bare den som ruser seg.

Broren din må ville ha hjelp, og det virker det ikke som han vil. For samboeren og barna dine sin skyld, og ikke minst din egen skyld: flytt!

[AnonymBruker]

Skal du vente med å flytte til han klarerå tenne på huset eller mannen din tar med seg barna og flytter alikevel.  Ikke sikkert du får beholde barna under slike boforhold.  Det bør du egentlig ikke heller. 

Da står du helt alene mot galskapen. Her er det en situasjon ikke alle kan vinne, selv om det er det du ønsker. Men det er ikke mulig. Du kan redde egen famile ved å flytte. Så du kan iallefall sørge for at ikke alle taper.

Anonymkode: 7cea3...3fa

[AnonymBruker]

Bedre å flytte enn å brenne inne?

Du burde være meget bekymret over at han oppsøkte skolen.

Flytt!

Anonymkode: 10614...6ac

[AnonymBruker]

Dere må faktisk flytte. Dette er uholdbart. Det er ingen lover som verner dere i en slik situasjon, og det er ditt ansvar å ta vare på familien din. Ingen kan leve trygt midt oppe i dette.

Anonymkode: 3f385...bdb

[BobbySocks]

Politianmeld. Hver gang. Få besøksforbud. Hver gang. Be moren din kaste ut sønnen. 

[AnonymBruker]

For et bedritent rettssystem vi har i Norge. I USA hadde han vært fengslet allerede

Anonymkode: 4b926...83e

[AnonymBruker]

Du dropper selvsagt kontakten med han. At han er rusmisbruker unnskylder han ikke. Blokker han overalt.

Få gjerne besøksforbud også.

Anonymkode: a5ba5...926

[AnonymBruker]

Du skriver et par ganger at du føler du vil ta fra barna all trygghet og nettverk hvis dere flytter.

Ja, nettverket blir borte, men barn går på skole og fritidsaktiviteter, så barn skaffer seg nye nettverk.

Da står du igjen med trygghet... hvor mye trygghet tror du ungene dine føler nå, når de har en onkel som terroriserer hjemmet deres, foreldrene deres, mormoren deres, truer dem på nattetid, truer med å brennened huset, begår hærverk mot huset på nattetider, gjør foreldrene deres (naturlig nok) til nervevrak og deprimerte, gjør deres mor sykere fysisk også?

Hvor mye trygghet tror du barna dine føler når de ikke lenger er trygge på skolen for sin onkel? Hvor trygge tror du barna dine føler seg når de skal gå  fra/til skolen, når de egentlig aldri kan vite om onkel en dag kommer etter dem? Hvor trygge tror du de føler seg når de vet at deres venner vil bli mer og mer oppmerksomme på at de ikke bare har en "gal" onkel, men også en onkel som er rusmisbruker og farlig?

Hvor mye trygghet tror du ungene dine føler når de ser at ingenting dere gjør hjelper, at onkel bare fortsetter og fortsetter og fortsetter?

Din bror, ts, han har to ganger forsøkt å ta livet av din mor. Hva om stemmene i hodet hans, eller paranoiaen hans, en dag forteller at det er du, din samboer eller barna han må ta livet av? Akkurat det kan være allerede har startet mtp. den trusselen om å brenne ned huset med dere inni...

 

Jeg har stor sympati med deg, det dere står i nå er umenneskelig. Men det er dessverre ikke noe dere kan gjøre mer der dere bor for å ha det godt og trygt. Du har gjort alt du kan og mer til, det samme har din fantastiske samboer. Dere har gjort alt nå. Du kan ikke redde din mor når hun selv ikke vil reddes.

Du og din samboer må nå redde dere selv og barna deres! For å fortsette å bo der dere nå bor, det setter dere alle i fare, alvorlig fare - for ikke bare er det trusselen fra din bror, men det er også det at dere blir psykisk og fysisk syke alle sammen av å bo der!

 

Du har forsøkt nok nå, Ts!

Nå må du og din samboer redde deg selv! Og for å gjøre det må dere flytte!

På den måten kan dere etterhvert greie å skape et harmonisk og trygt hjem og oppvekst for barna. Dere vil kunne bli friske igjen, psykisk og fysisk. Dere kan leve et normalt liv, et liv uten konstant å gå på nåler, uten å være fulle av skadelige stresshormoner, et liv i trygghet, et liv med et nytt nettverk ❤️

Dere bør imidlertid passe på at dere flytter så langt unna at det er dyrt og/eller tar lang tid for din bror å ev. komme seg dit. Flytt noen timer unna!

Og du - slik du har det nå, så forstår jeg at det sikkert føles uoverkommelig å skulle pakke sammen alt og flytte til et nytt sted og etablere dere der. Men gevinsten i andre enden er at dere etterhvert vil få det langt bedre enn dere har det i dag. For i dag er hele familien din, du, din samboer og dine barn i ferd med å bukke helt under. En ny start på et sted dere er trygge, det er det dere må ha nå!

Har dere venner et annet sted i landet - snakk med dem om mulighet til å flytte dit. Ellers, vurder nytt bostad ut fra hva som er viktig for dere i livet, og kanskje spesielt trygghet for barna. Når dere flytter, ikke varsle hverken din mor eller bror før dere faktisk flytter, for din bror kan bli farlig om han vet dere flytter! Jeg ville vurdert hemmelig adresse også en stund, i det minste diskutert det med politiet (om ikke annet, bruk en postboks, ikke ha boligadresse nevnt noe sted).

Når dere har flyttet, søk hjelp for det dere har opplevd, få behandling for traumer, gå til kommunens tilbud til pårørende til rusavhengige, slik at dere får bearbeidet ting slik at dere kan frigjøre dere fra alt dere har opplevd.

Og mer enn annet - begynn å bygge dere selv opp igjen, ta vare på hverandre, skap glede og trygghet og harmoni og opplevelser i livene deres ❤️

Anonymkode: 17474...654

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har en eldre bror som er psykisk syk, og medisinerer seg selv med rusmidler. Dette har han gjort over flere år, men det siste året har det gått over styr..

Han bor for øyeblikket hos min mor, som også er psykisk syk, ca 5 minutter fra der jeg og familien min bor.

Problemene begynte for alvor i fjor jul, da ingen i familien inviterte han til julaften. Vi hadde møtt han på handletur i byen kun noen dager før jul, og han var tydelig ruset og sto å skrek til meg og min samboer, foran alle barna, at han var kastet ut fra leiligheten han bodde, da han hadde truet en han bodde i et slags kollektiv med, med kniv. 
På bakgrunn av dette, tok hele familien et valg om å ikke invitere han, da han virket veldig ustabil, og kom til å ødelegge julefeiringen. Vi ordnet deg slik at han kunne være hos mor, og at mor reiste til familie i Bergen for julen, da vi ikke ville at mor skulle være rundt han, men heller ikke at han måte sove på gaten i julen.

Han skrev en sms til meg ca 22.00 på kvelden på julaften, og sa han hadde sovet frem til da, og lurte på hvorfor ingen hadde kontaktet han/lurt på hvor han var. Jeg måtte bare være ærlig, å sa at vi har barn, og kan ikke ha han på besøk når han er i ruset tilstand, og at det samme gjaldt for resten av familien, da jeg har en gammel bestemor som vi ikke ønsker han skal være rundt heller når han er påvirket.

Han var sint og diskuterte masse med meg, og jeg sa til slutt at jeg måtte ta avstand fra han en periode både av hensyn til meg selv og ungene, men at jeg gjerne stilte opp å hjalp han med å søke hjelp til seg selv. Da fikk jeg bare svar at jeg var død for han..

Det var en kjip kveld, og hadde det ikke bra etter samtalen vår, og var selvfølgelig preget av det, og syntes jo også veldig synd på han. Gikk å la meg, og ble vekket opp ca kl 4 på natten av at noen kastet stein på vinduet til soverommet til meg og samboer. Så kom en stort brak, og vinduet var knust. Samboer spratt opp, og ser min bror utenfor som er på vei til å hive enda en stein, og er helt gal i blikket. Han hiver på seg klær og springer ut for å stoppe han. Samtidig våkner min mellomste da hun er redd og hører hva som skjer, og kommer opp til meg. Jeg ser ut stuevinduet for å se hva som skjer, og da ser jeg min bror stå å hamre løs med en diger stein på bilen, og at min samboer kommer løpende mot han. Han stikker av og sier «snitches get stitches» og at dette bare er begynnelsen.

Vi ringer politiet som kommer hit, ser på skadene og tar avhør av meg og jeg leverer inn anmeldelse og får besøksforbud mot han. Min samboer har ikke besøksforbud, så han går å snakker med han noen dager etter for å få klarhet i hva som har skjedd og da legger han seg flat å sier at han har hatt vrangforestillinger når han var ruset og trodd at vi har vært å tystet til politiet på han. Samboer forklarte til han at første gang vi har vært i kontakt med politiet var når han kom til oss å knuste vinduer og bilen vår.

Besøksforbudet varte i 3 mnd, og vi hørte ingenting fra han i denne tiden. På morgenen dagen det gikk ut, begynner det å tikke inn meldinger på mobilen fra han som er ganske ubehagelige, og jeg tar kontakt med politiet igjen. De sier at om jeg skal ha nytt besøksforbud, så må jeg anmelde han for trakassering, men at de ikke så noe hensikt med det, og at jeg burde heller bare unngå å svare han. Jeg fulgte rådet til politiet, og det var rolig lenge, helt til jeg tilfeldigvis gikk hjem dit en dag for å hjelpe min mor med å hente en TV som skulle på service. Da kommer jeg inn å ser at mor virker helt borte, men da hun går på medisiner, tenkte jeg at det kunne være disse som gjorde det, samt at hun sa hun ikke følte seg helt i form. Jeg hører min bror står å gjemmer seg på kjøkkenet, og jeg bare overser han og henter TV’en, og setter meg i bilen.
Jeg skulle hente min minste sønn på skolen, da han hadde en viktig legetime, så jeg sa til min mor at jeg skulle ta med han til legen, men at jeg kom tilbake om ca 1 time for å sjekke henne igjen. Jeg kommer tilbake og da er døren låst og ingen åpner når jeg banker og ringer på. Jeg hører at høy musikk blir satt på for å overdøve ringeklokken. Jeg kjører da hjem for å hente ekstranøkkelen jeg har, får samboer med meg, og vi låser oss inn. Da er musikken skrudd av og finner mor i sengen helt borte, og får såvidt kontakt med henne. Vi ringer ambulanse og prøver å få henne opp av sengen. Min bror begynner å bli aggressiv og viser at han girer seg opp til «kamp» med å ta armhevinger og bokser i luften, sikkert for å prøve å skremme oss. Jeg merker at til lenger vi er der, til mer aggressiv blir han, så vi må bare få mor ut så fort som mulig, og komme oss ut. Vi får til slutt mor i bilen, og hun virker helt bevisstløs, og vi må bare vente på ambulansen lenger borte i gaten. De tar henne med seg og rett på akutten. Jeg kjører samboer fort hjem, og så rett på sykehuset.

På sykehuset spør legene meg om mor ruser seg. Mor har aldri prøvd rus, og har heller ikke rørt en dråpe alkohol de siste 20 årene, da hun ikke kan blande medisinene hun går på med alkohol. De sier hun viser tegn på å ha tatt en overdose på opiater, noe jeg avviser at det kan være. De prøver til slutt å gi henne motgift mot opiater, og hun responderer med en gang. Legene prater med meg og hører igjen om hun kan ha tatt dette selv. Jeg sier blankt og bestemt nei, og vet at om hun har fått det i seg, så er det ikke av egen vilje. De sier at selve overdosen i seg selv ikke er dødelig, men da hun har kols og hjerteproblemer, så fikk hun for lite oksygen til hodet og hjertet, som kunne vært fatalt om hun ikke kom seg på sykehuset. De sa at hun var utenfor fare, og at hun skulle bare sove det av seg, så kunne jeg komme dagen etter.

På morgenen hører jeg plutselig voldsom musikk utenfor og kikker ut. Der er min bror som kjører på mor sin termobil, med boomblaster og paraply utenfor huset. Da løper igjen min samboer ut for å høre hva i all verden han drev med. Han sa da at han spilte musikk som gjorde at min mor ville skjønne at han hadde det bra. Samboer fortalte han da at mor var på sykehuset, og ikke hos oss, og at det var pga overdose. Han stilte seg uforstående til dette, og stakk avgårde etter samtalen. Jeg får så tlf fra skolen til barna at han har kommet dit, tatt seg inn på skolen og gått å ropt etter min mellomste på 12 år, da gan ville gi henne en gave. Da hadde han skrevet en lapp der det sto han var glad i henne og noen blomster. Jeg ba skolen kaste det, og forklarte situasjonen.

Jeg kommer meg etter dette til sykehuset, og får snakket med mor og prøver å forstå hva som har skjedd. Hun sa hun tidligere på dagen hadde vært på NAV, kommet hjem og tatt seg et glass eplejuice. Etter det ble hun så trøtt at hun måtte gå å legge seg og mer husket hun ikke. Så sa hun at hun trodde at min bror hadde hatt noe i drikken hennes. Jeg lurte på hvorfor hun trodde det.. Da sa hun at han hadde prøvd en uke tidligere også, men at hun da hadde merket det, og konfrontert han. Han hadde sagt da at det var stemmer i hodet hans som ba han om det, og at han var lei seg, og det skulle aldri skje igjen. Mor er syk selv, og veldig lite ressurssterk, og kan manipuleres til det meste, så hun har bare latt det gå.. 

Nå som det hadde skjedd igjen, ble mor redd for at han faktisk prøvde å ta livet av henne, og sa at hun ville ha han ut av leiligheten og få byttet lås på dørene, og at vi skulle ringe til politet å anmelde han. Jeg tenkte at vi må ringe legevakt å prøve å få han tvangsinnlagt. Jeg får ringt legevakt, og de får med seg bistand fra politiet og reiser til mors leilighet. Der snakker de litt med han, tar fra han noe hasj han hadde og reiser igjen, og sier de ikke har grunnlag for å ta han med.. Vi sitter igjen å er sjokkerte, og er bare overlatt til oss selv. Samboeren min kjører derfor ned for å snakke med min bror å sier at han må ut av leiligheten og at han må holde seg borte fra mor. Han skjønner det, og sier han trenger en time på å pakke litt med seg før mor kan komme hjem. Han går, og mor får komme seg hjem, og han har lagt igjen nøkkelen til leiligheten. Vi sa at nå må hun bare holde døren låst og at hun måtte ringe hvis han dukket opp.

Dagen etter blir vi igjen vekket opp av steiner på vinduet og min bror som står å skriker at jeg skal komme ut å gjøre opp for meg. Naboer roper til han at han må komme seg bort før de ringer politiet, og han svarer bare med stygge gloser tilbake. Han skriker at jeg skylder han 10.000 kr og at han skal ha de NÅ! Han mente jeg skyldte han de pga politiet tok hasjen fra han når de kom.

Igjen går min samboer ut etter han, men da har han stukket. Samboer kjører rundt å leter etter han og kjører til slutt opp til mor, bare for å sjekke at han ikke er kommet der. Da har min mor igjen sluppet han inn i varmen, akkurat som om ingenting har hendt, og har i tillegg sagt til min bror at det er vi som har presset på å ringe til politiet/legevakt, noe som fikk min bror til å gå løs på oss igjen. Samboer og broren min fikk snakket, og han sa at de 10.000 fikk bare være. Min samboer kom hjem å sa at nå måtte vi kutte kontakten helt med begge, og at hver gang vi prøver å hjelpe mor, så får vi et helvete etterpå med min bror, og at nå må mor ta ansvaret selv. Det er vanskelig, men jeg er enig, og vi har også 3 barn som blir veldig preget av alt dette.

Noen dager senere skal jeg ut med søppel, og ser da at det står en vedstubbe med en fyrstikkeske oppå rett utenfor døren, men en av fyrstikkene stikkende ut. Jeg skjønner at min bror har vært der, og lurer på om det er en trussel om å tenne på huset. Min samboer er så forbanna nå, og kjører rundt i en time for å lete etter han, og finner han til slutt, drita full kjørende på mor sin termobil, med musikken dundrene i sentrum av der vi bor. Min samboer har meg på høytaler slik at jeg kan høre samtalen. Da sier han at han var full, og at han og mor har snakket sammen og at de synes at jeg og samboer er så nedlatende mot dem begge, og at han ville vise at hvis noen ber han holde seg unna, så vil han gjøre stikk motsatt. De kom ikke frem til noe, da min bror var veldig full, og vi har egentlig bare gått rundt hele høstferien med høye skuldre ig ventet på at noe skal skje.. Vi sover nesten ikke, ligger å hører etter på lyder og er rett å slett bare utslitt..

Vi vet ikke hva vi skal gjøre.. Hele familien ellers har meldt seg helt ut, jeg har en samboer som vil flytte til en ny by, bort fra alt, så har jeg ungene jeg må ta hensyn til som har hele livet sitt her, både faren deres, venner, skole og idrett som de er veldig knyttet til.. Men det er heller ingen måte å leve på dette heller.. Jeg har selv fra før av en autoimmun sykdom som gjør at jeg er mye i dårlig form og fatigue, og holder nå på å utredes for enda en autoimmun sykdom. Felles for begge sykdommene er at man blir veldig fort sliten, og at det forverres med stress. Jeg orker ikke dagligdagse ting som å vaske klær, lage middag osv. og har ikke klart å være i jobb på lang tid. 
Hva hadde dere gjort i min situasjon? Jeg ser at slik vi har det nå, spiser opp både meg og min samboer både psykisk og fysisk, men ved å flytte så tar vi bort alt fra ungene som er deres trygghet og nettverk. Jeg kjenner også at jeg vil ikke la han gjøre dette mot oss og slippe unna med det, men vi får ikke hjelp av politi/leger, og hver gang vi prøver å få hjelp av de, så hjelper det ikke, men provoserer han… 

Har vært rolig nå i høstferien, og lurer meg selv til å tro at nå er det ferdig. Så tikker det inn en sms fra et ukjent nr, der det bare står masse svada om at jeg er en helgen og at jeg er fylt med kjærlighet siden jeg hjelper alle rundt meg osv og masse rare emojier. Han skriver også navnet mitt i meldingen. Søker opp nr på 1881, men ingen treff. Tenker det beste er å ikke svare, så ser vi hva som skjer. Tikker inn en ny mld rett før midnatt i går, igjen med svada om at jeg er en helgen og navnet mitt. Jeg søker da nr opp på Vipps, og får opp et navn. Sjekker på Facebook, og da ser jeg det er en raring som bor i nabolaget som jeg vet er i rusmiljøet, og tenker at her har nok min bror en finger med i spillet, da dette ikke er en person som kjenner meg, jeg vet hvem han er da mange snakker om han da han kontakter mindreårige ofte og ber de på fest osv. 

Føler jeg er i et mareritt som ikke vil ta slutt, og man går rundt i en boble.. Prøver å fungere for ungene sin skyld, men jeg sliter, og ser samboer også har det tøft. Han står opp flere ganger om natten, sjekker dørene, kikker ut vinduet, hopper til av hver minste lyd, og han har også klagd på at han har trykk i brystet, spesielt på kveldene, noe jeg tenker må være angst. Jeg har selv slitt med angst i mange år etter et voldelig forhold, så jeg har hatt det siden da, og merker det jo mer nå selvfølgelig, men at han også er så preget plager meg veldig. Han har alltid vært den sterke som får meg til å føle meg trygg, og roer meg ned, og er vondt å se han slik. 
Vi har nok gått inn i en depresjon begge to, og han har i tillegg et firma som er på randen av konkurs, men finner ikke motivasjon eller energi til å snu det synkende skipet. Han har heldigvis ingen ansatte, men vi er jo bekymret for fremtiden også, både mtp jobb, sykdom og broren min som ødelegger livet vårt som allerede er vanskelig.

Dette ble veldig langt og detaljert, men kjente det var veldig godt å få skrevet det ned, og kanskje har noen råd å komme med? 

Anonymkode: 0d70b...de3

Å hjelpe meg så forferdelig. Broren din må jo være splitte pine gal og ødelagt av dop som ikke ser skaden han påfører deg og resten av sin familie. Tenker spesielt på barna deres som vil vokse opp nært dette miljøet som din bror er i, eller at din bror vil begynne å plage ungene etterhvert som de blir større, og skremme dem med trusler av ren galskap, feks.

Hva om dere flytter da? 

Det er mange som flytter i løpet av livet og begynner et nytt sted. Hva med feks der din mann er ifra, feks? Tror jeg hadde snakket med din mor, solgt deres og hennes bolig og kjøpt en generasjonsbolig der hun kan bo nær dere.

Anonymkode: 4e3f8...162

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Prøver å fungere for ungene sin skyld, men jeg sliter, og ser samboer også har det tøft. Han står opp flere ganger om natten, sjekker dørene, kikker ut vinduet, hopper til av hver minste lyd, og han har også klagd på at han har trykk i brystet, spesielt på kveldene, noe jeg tenker må være angst. Jeg har selv slitt med angst i mange år etter et voldelig forhold, så jeg har hatt det siden da, og merker det jo mer nå selvfølgelig, men at han også er så preget plager meg veldig. Han har alltid vært den sterke som får meg til å føle meg trygg, og roer meg ned, og er vondt å se han slik. 
Vi har nok gått inn i en depresjon begge to, og han har i tillegg et firma som er på randen av konkurs, men finner ikke motivasjon eller energi til å snu det synkende skipet. Han har heldigvis ingen ansatte, men vi er jo bekymret for fremtiden også, både mtp jobb, sykdom og broren min som ødelegger livet vårt som allerede er vanskelig.

Dere må jo bare starte et nytt sted. kjære vene. Hva skal dere gjøre da, fortsette med angst og drit og se selskapet hans gå konkurs? Nei nei.. Begynn et annet sted- Han kan søke jobb. Forresten ikke rart han går konkurs når han har en tulling som knuser vinduer og biler og truer med brann og doper sin egen familie pga tvangstanker. Hvem greier å JOBBE med eller i det hele tatt fokusere når man psykisk lider og blir trakkasert da? Dette er det sykeste jeg har lest på årevis. Og du er redd for å lage utrygghet for ungene? Det er jo det du gjør ved å velge å leve sånn!

[lillevill]

Stakkars samboeren din TS. Stakkars ungene dine. Nå MÅ du høre på mannen din og hva han tenker er lurt.

[AnonymBruker]

Du har ikke valgt den familien du har fått utdelt, og du kan fritt velge dem bort. Det sa psykologen min til meg. 

Jeg har selv en bror som er det jeg kaller for hobbyrusmisbruker. For han er ikke typ heroin misbruker som bor på gaten, han ser normal ut og bruker "bare" hasj og piller. Han bor hjemme hos mamma. Pappa flyttet ut fordi han maktet ikke mer, mamma og pappa er fortsatt gift men særboere på grunn av han. Han har ødelagt familien vår. Han har terrorisert oss i 20 år. Han har blant annet oppsøkt mine tantebarn på barnehagen med kniv og en intensjon om å drepe dem. Var det som var dråpen for meg (pluss mer som skjedde med den hendelsen) Han er grunnen til at min søster hadde et selvmordsforsøk. Han har ødelagt livet til mamma, har satt hun i gjeld på grunn av tyveri og svindel, og har ødelagt henne psykisk. Jeg har tusen grunner til å hate han og å kutte han utav livet mitt.. men har 0 grunner til å beholde han i livet mitt og jeg har ikke ett godt ord å si om han. 

Jeg har kuttet kontakten helt med min bror. Han er som dø for meg. Jeg får dessverre høre om noe av det han gjør mot mamma og min søster, men jeg vil helst ikke høre noe som helst om han før den dagen han endelig tar en overdose. For ja, det er så ille at jeg ønsker han dø. Jeg er sliten av å ligge søvnløs og venter på telefonen om at han har drept mamma i en rusutløst psykose. Skulle ønske de aldri nevnte han rundt meg igjen, for det er så slitsomt å gå rundt å være så redd hele tiden. Jeg har ikke helse til å forholde meg til det lengre. Jeg sliter psykisk selv og har nok fra før av. 
Hadde jeg fått telefonen om at han er dø nå, så hadde jeg grått gledestårer. For det er eneste måten vi vil bli fri fra dette helvete.

Får jeg spørsmål om antall søsken så nevner jeg aldri han. For jeg vil ikke forholde meg til han, jeg har ikke en bror og jeg vil ikke at folk skal vite hvem og hva han er. 

Så mitt råd er; ta avstand og ta vare på deg selv og dine. Du kan ikke tvinge noen til endring eller til å ta imot hjelp. Det offentlige er til 0 hjelp. De bruker sjeldent tvang og når de gjør det så er det bare et patetisk halvhjertet forsøk, som funker maks i en uke hvis du er heldig. Loven tar mer vare på rusmisbrukernes følelser, rettigheter og trygghet enn for samfunnet og de rundt dem. Rusmisbrukere er noen av de mest egoistiske menneskene på jord, som ødelegger for seg selv og alle rundt seg. Uten et snev av anger, empati, sympati og medfølelse. De er ikke verdt en tanke eller tåre. Så kutt kontakten og ikke se deg tilbake. Du kan velge å beholde moren din, men sett tydelige grenser med tanke på din bror. 

Anonymkode: a921d...504

[Sirah]

Flytt TS. Gå inn på Finn og finn dere en leiebolig dere kan leie til dere får solgt/finner noe å kjøpe. Snakk med banken om å bare betale renter på lånet en periode. Dette løser seg.

Du snakker om å frata barna tryggheten osv, men det er overhodet ikke trygt for dem sånn som de bor nå. Barn er ekstremt tilpassingsdyktige og de kommer til å takke deg siden. Faren til barna vil garantert støtte deg i avgjørelsen, han har jo også garantert et ønske om at ungene skal være trygge? (Jeg forsto det som at samboer ikke er faren, men kanskje jeg blingset her?)

Kom deg i gang NÅ TS! Du kan ikke redde broren din. Klem til deg